Paradigmeskifter

I følge Wikipedia har vi denne definisjonen på et paradigmeskifte:

«Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Begrepet ble første gang introdusert av vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn i boken The Structure of Scientific Revolutions i 1962.

Innenfor naturvitenskapen er det utviklet et veldig antall av teorier og nye ideer. Bare et ytterst lite fåtall av disse har hatt tilstrekkelig omfang og rekkevidde når det gjelder å endre vitenskapens og hele kulturens syn på viktige sider av virkeligheten. Og bare dette lille fåtallet av nye ideer fortjener betegnelsen paradigmeskifte».

Man kan alltids diskutere om oppfinnelsen av hjulet representerte et paradigmeskifte. Tilsvarende innvirkning kan man se for seg med oppfinnelsen av dampmaskinen, eksplosjonsmotoren, dynamitten og flygemaskinen.

Innenfor vitenskap regner man har man flere tilfeller som eksemplifiserer dette begrepet:

       

• Det heliosentriske verdensbildet (Kopernikus/Galilei). Før denne teorien ble formulert, var det vanlige syn at jorda var universets sentrum. Nå kom sola plutselig i sentrum.

• Utviklingslæren til Darwin ga oss den moderne evolusjonsteorien.

• Ignáz Fülöp Semmelweis, ungarsk lege, f. 1818,  fant ut at man ville minke dødeligheten ved sykehusene om legene desinfiserte hendene mellom operasjonene. Hele legestanden "visste" at dette var bare tull. Semmelweis ble presset til å forlate stillingen sin fordi han ikke var enig i gjeldende konsensus.

• Relativitetsteorien til Einstein og kvanteteorien til Planck er også gode eksempler.

• Alfred Wegener kom på 1920-tallet med teorien om jetstrømmer  og kontinentaldrift. Begge teoriene møtte sterk motstand blant de etablerte forskerne, men er i dag fullstendig godtatt.

• Barry Marshall og Robin Warren mottok i 2005 nobelprisen i medisin fordi de fant den bakterien som forårsaker magesår. Flertallet innenfor legevitenskapen hadde tidligere "visst" at det var røyking og stress som var årsaken til lidelsen.

•  I 2011 mottok Daniel Shechtman Nobelprisen i kjemi for sin oppdagelse av kvasikrystaller, en kjemisk struktur som forskere tidligere trodde var umulig. Oppdagelsen til Shechtman var i sin tid svært kontroversiell. Han ble på ett tidspunkt bedt om å forlate forskningsgruppa han var del av.  Det tok tid før funnene hans ble akseptert av andre forskere, men oppdagelsen har vist seg svært viktig.  Hans kamp tvang med tiden andre forskere til å endre sin oppfattelse av selve materiens natur.

                                                                              *

I flere tiår har vi nå blitt fortalt at flertallet av klimaforskerne har entydige bevis for at menneske­utsluppede klimagasser (les: CO₂)  vil forårsake thermageddon på jord. Selvsagt mener ikke flertallet av klimaforskerne noe så dumt. Dessverre har vi noen sentralt plasserte aktivistforskere som sammen med politikere og andre med økonomiske interesser i «grønne løsninger», som har fått alt for stor dekning i massemedia. Propagandaen har medført at det etterhvert har festet seg et bilde av at flertallet av forskerne støtter CO₂-dogmet.  

Observasjoner  har forlengst vist at CO₂-dogmet er dødt. Nå presses aktivistforskerne fra skanse til skanse. Det gjelder også forskerne ved CICERO klimaforskningsinstitutt og Bjerknessentret her i Norge. I England har UK Met Office vært hoved-drivkraften bak CO₂-propagandaen. Etter stadig mer intense spørsmål i parlamentet har de imidlertid måttet gi seg. De innrømmer nå at deres påstand om at temperaturøkningen i verden siden 1850 svært godt kan forklares ved naturlige variasjoner i klimaet.  

CO₂-dogmet er avslørt for det det er: et dogme. Vi står altså ovenfor et paradigmeskifte i klimavitenskapen. Endelig kan det gis mulighet for å finne de virkelige faktorene som påvirker klimaet.