tirsdag 28. januar 2014

Hva med våre CO2-utslipp? Har de noe å si?


Det er mange indikasjoner på at den overdrevne troen på at våre CO2-utslipp vil gi oss «Thermageddon» på jord kun er basert på tro, ikke på målinger. Her er ett eksempel som burde mane til ettertanke.

Her er en oversikt over våre CO2-utslipp i følge EDGAR (Emission Database for Global Atmospheric Research – hjemmeside: http://edgar.jrc.ec.europa.eu/index.php ).

Den høyeste produksjonen er i rødt og blått.

Samtidig er konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fordelt slik:


                    Data hentet fra SCIAMACHY (SCanning Imaging Absorption spectroMeter for Atmospheric CHartographY )




Vi ser her at den laveste CO2-konsentrasjon i atmosfæren befinner seg der de største utslippene er. Den høyeste konsentrasjonen befinner seg ved ekvator. Der er det vel bare ett land, Nigeria, som står for noe CO2-utslipp, men der er også CO2-konsentrasjonen lav. Dersom vi skulle snakke om noe menneskelig «fingeravtrykk» må det vel være at menneskene minker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ved å øke utslippene. Er ikke dette snodig?

En mer rimelig forklaring må vel være at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ikke har noen sammenheng med de relativt små, menneskelige utslippene å gjøre.

Nå vet vi fra iskjerne-boreprøver at temperaturen forandrer seg først, så følger de sentrale klimagassene CO2  og metan i etterkant. Dette er et tydelig tegn på at CO2-dogmatikerne blander sammen årsak og virkning. Her har vi både kortsiktige og langsiktige virkninger. Det er i denne sammenheng sannsynlig at havet samt fuktighet på land spiller en avgjørende rolle. Havet inneholder mange ganger mer CO2 enn lufta. Vi en kjemisk likevektssituasjon mellom CO2 i luft og vann, men den forandrer seg med temperaturen. Kaldt vann holder på mer CO2 enn varmt. Havet regulerer hele tilstanden ved at saltene som er oppløst der regulerer hele prosessen. Tilsvarende likevekt gjelder ved vann/fuktig overflate på land. Dette manifesterer seg på en utmerket måte ved den CO2-konsentrasjonen vist i den andre figuren.

Vindsystemene på kloden er selvsagt med å spre CO2-fordelingen, men bildet er likevel helt klart: det er havet/fuktighet på land og temperaturen som regulerer CO2-konsentrasjonen.

Klima-alarmistene fornekter seg ikke, de har stoppet forsøk på å måle hvor fort og hvordan CO2 oppløses i havvann. Resultatet kunne bli pinlig for dem.

Nei – da ville de heller ha milliardsluket Mongstad som ikke sier oss noe som helst.

Studier av iskjerneprøver viser en stor grad av korrelasjon mellom konsentrasjonen av CO2, metangass og temperatur.

Grafen er utarbeidet av Thomas Stocker,  University of Bern, Sveits.
Konsentrasjonen av CO2 og CH4 er målt ved hvelp av kjemisk analyse i gassbobler - hentet fra isprøver. Temperaturen er rekonstruert fra konsentrasjonen av frosset tungtvann - deuterium.

Hva er årsak og hva er virkning?
Nøyere undersøkelser viser at det er temperaturen som forandrer seg først, så følger endringen i gasskonsentrasjonen i ettertid.