onsdag 6. januar 2016

Vi må prioritere annerledes om ikke alt liv på jorda skal utslettes.

En mengde politikere later til å tro at våre CO2-utslipp vil få "kloden til å koke".  De fleste med naturvitenskapelig bakgrunn som virkelig har undersøkt hva som skjer, har for lengst innsett at det ikke er hold i "global-oppvarmingshypotesen". Selv om vi har økt våre klimagass-utslipp kraftig de siste 40 – 50 år, er disse utslippene mikroskopiske i den store sammenhengen. Da den globale temperaturen stått på stedet hvil hele dette årtusen er det innlysende at det er andre faktorer som virker kraftigere inn på klimaet enn klimagassutslippene våre.  Enkelte prøver å rettferdiggjøre den politikerstyrte pengesløsingen ved å trekke frem "føre-var-prinsippet". Det betyr at de mener vi må forsikre oss i tilfelle….. Dette er tullprat! Når forsikringssummen pr. år (for tiden hundrevis av milliarder dollar pr. år) er langt større enn hva det vil koste verdenssamfunnet å tilpasse seg en temperaturstigning på 0 eller 2 grader C over hundrevis av år, ser vi galskapen. Det finnes overhode intet historisk eller teoretisk grunnlag for at temperaturen vil kunne stige katastrofalt de første milliarder år. Vi kunne like godt brenne disse milliardene av dollar/kroner/euro.
Imidlertid har vi en god mulighet til å benytte "føre-var"-prinsippet på en reell trussel.  Vi vet av erfaring at meteorer og asteroider har en lei tendens til å komme overraskende på oss. Dette er ikke noen ubekreftet hypotese – som CO2-hypotesen. Jorda har blitt truffet en mengde ganger av slike omstreifende himmellegemer. Noen ganger går det relativt bra – menneskeliv har ikke gått tapt. Andre ganger er det ren flaks at det ikke har gått verre. Dinosaurene forsvant i det som kalles "Cretaceos-Paleogen-hendelsen" for 66 millioner år siden. Da var det ikke bare dinosaurene som forsvant, men 3/4 av plante- og dyre-livet for øvrig. Man antar at det var nedslag av en komet eller asteroide av anseelig størrelse som var årsaken. Nedslag fra slike himmellegemer tilsvarer ofte sterke atombombeeksplosjoner. En nylig påminnelse hadde vi i 2013 over den russiske byen Chelyabinsk, der minst 1600 personer ble skadet, og ødeleggelsene var i verdi langt over 200 millioner kroner.
Forfatterne Larry Niven og Jerry Pournelle har i boken "Lucifer's Hammer" (Hugo Award i 1978) beskrevet hva som kan skje om et tilstrekkelig stort himmellegeme faller ned på jorda. Tsunamier, vulkaner og jordskjelv vil kunne ødelegge vår sivilisasjon fullstendig. I etterkant av selve katastrofen vil det nesten umiddelbart oppstå en ny istid.

Nylig gjennomførte amerikanske forskere ved "Institute of Planetary Sciences" i Arizona en datasimulering av virkningen av en kollisjon mellom jorda og en asteroide med diameter på en kilometer. Simuleringen antok (en rimelig antakelse) at asteroiden kom inn i atmosfæren med en fart på 18 kilometer i sekundet og stupte mot havet med en vinkel på 45 grader. Dette ville gi en vannfontene med en diameter på tusen kilometer og en høyde på over 100 kilometer. Sprut og damp ville umiddelbart fjerne 42 milliarder tonn vann. Hva ville da skje med menneskeheten?

Denne reelle trusselen burde politikerne rundt om i verden ta på alvor.  Her burde både NASA og ESA (Den europeiske romfartsorganisasjonen) gis bevilgninger og pålegges å gjøre noe for å hindre slike katastrofer. For nedslagene vil komme, vi vet bare ikke når. Det kan ta en måned – det kan ta 40 millioner år. For tiden har vi ingen organisert metodikk eller teknologi på trappene for å oppdage slike himmellegemer. Og vi har absolutt ikke noen ting på gang som kan hindre nedslag av disse himmellegemene om vi, mot formodning, skulle oppdage dem i god tid før vi rammes.
I 2010 gjennomførte NASA i oppdrag av den amerikanske kongressen en kartlegging av over 90% av alle slike objekter med diameter på en kilometer eller mer, store nok til å forårsake en global katastrofe. Men selv mindre objekt kan være farlige. Eksplosjonen ved Chelyabinsk var forårsaket av en stein med diameter på ca. 18 meter. NASA fikk derfor i oppdrag å lage en oversikt over slike legemer med diameter på 140 meter og mer, men det fulgte ingen bevilgninger med dette oppdraget.
Både Europa og USA burde finansiere program for å oppdage, kartlegge samt utvikle metoder for å hindre at slike fatale kollisjoner skal kunne finne sted.  

Vi har ingen klimatrussel, men i verdensrommet venter den virkelige trusselen, den som de fleste politikere ikke engang er klar over.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar