fredag 7. september 2018

Ikke alle "klimaforskere" forsker på klima.



Det hevdes av politikere, media (der NRK er blant de verste), klimakriseindustrien og en mengde oppskremte innbyggere i landet at titusenvis av klimaforskere står bak katastrofescenariene som forteller oss at jorda "kommer til å koke" grunnet våre klimagassutslipp. Dette er oppspinn.

Forskere er så mangt. Klimavitenskap omfatter en mengde fagdisipliner innenfor realfag. Det finnes A-forskere, B- og C-forskere. Dette gjelder ikke minst klimaforskningsinstituttet CICERO, som NRK og andre media til stadighet henter sin "ekspertise" fra. CICERO ble i sin tid opprettet som "Institutt for klimapolitikk", mot protester fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Prioriterer man politikk prioriterer man ikke vitenskap. Det virker som de ansatte ved CICERO fikk som politisk pålagt arbeidsoppgave å finne bevis på at menneskeheten står bak en alarmerende påvirkning av klimaet i verden – da med hovedfokus menneskepåvirkede utslipp av klimagasser (les: CO2).  Klimapanelet (IPCC) ser ut til å ha tilsvarende arbeidsbetingelser, noe som på norsk kalles "bundet mandat".  
Ansettelsespolitikken til CICERO gjenspeiler i stor grad at de egentlig driver med forsøk på å påvirke Norges befolkning - ikke minst gjennom media - til å sluke CO2-dogmet. Blant de ansatte finnes statsvitere, sosiolog(er?), sosialantropolog(er?), minst 16 økonomer og noen journalister. Lederen er politiker (Kristin Halvorsen – sosialpedagogikk og kriminologi) uten bakgrunn innenfor relevante fagområder i forhold til forståelse av klimapåvirkninger.

Jeg tror mange oppegående personer kan gjøre seg tanker selv om dette.

Forfatteren Laurence J. Peter, mannen bak "Peterprinsippet"
 ( https://en.wikipedia.org/wiki/Peter_principle ), har også uttalt: "Et hvert byråkrati  vil forsvare status quo lenge etter at quo har mistet sin status".  






-------------------------------------------------------




torsdag 6. september 2018

Trump har ansatt en ny vitenskapsrådgiver - William Happer


4. september kunne CNN opplyse følgende (Lenke til artikkelen I CNN) :
"William Happer, a Princeton atomic physicist and prominent skeptic questioning whether humans are causing rapid climate change, is joining the National Security Council as senior director for emerging technologies, according to NSC officials.
Happer, 79, is an emeritus professor of physics at Princeton who served in the Department of Energy under President George H.W. Bush in the early 1990s. He did not respond to CNN's requests for comment.
His public stance on climate change is in opposition to near universally accepted science."

Arikkelen i CNN er til en viss grad informativ om man kan se bort fra de fordomsfulle og følelsesmessige beskrivelsene som "his public stance on climate change is in opposition to near universally accepted science".  I følge CNN er det slik at hvis du er ekspert på klimahysteri som er godkjent av andre eksperter på klimahysteri, så er pr. definisjon klimahysterien rasjonell. Ellers ville du ikke være ekspert på klimahysteri. Det virkelige spørsmålet burde vel være om et rasjonelt samfunn bør pleie og betale "eksperter" i klimahysteri. Dette er "eksperter" i en disiplin der det store svaret er bestemt fra begynnelsen, og det er helt vitenskapelig latterlig.

CNN fortsetter med "Happer, som ikke er en klimaekspert, har spesialisert seg i atomfysikk og optikk ved Princeton."

Så, han er ikke klimaekspert? Dette negative, journalistiske grepet er nok ikke særlig godt gjennomtenkt. Siden global oppvarming påstås å være forårsaket av drivhuseffekten som fysisk skal komme av absorbsjon av infrarød stråling i luft, kan man prøve dette søket i Google Scholar: "w happer" infrared
Det viser seg at Happer har skrevet utallige artikler, hovedsakelig om infrarøde absorbsjonsband. Google Scholar finner over 1200 artikler som inneholder Happers navn i kombinasjon med "infrared". Så når det dreier seg om den fysiske effekten som antas å drive "klimaendringene" er han ikke bare en klimaekspert. Nei, han er en av verdens ledende eksperter. CNN og de andre dommedagsprofetene kan nok synes dette er et ubehagelig faktum, men det er ikke mindre sant likevel.

Han sa selv dette i et lengre intervju: "I often hear that since I am not a card-carrying climate scientist — that I, and many other scientists with views similar to mine, have no right to criticize the climate establishment. But as I have outlined above, few have a deeper understanding of the basic science of climate than I. Almost all big modern telescopes use my sodium guidestar to correct for atmospheric turbulence. It works. As we will see below, most climate models do not work. The history of science shows many examples of fields that needed outside criticism. A famous example is Andrei Sakharov’s leadership of opposition to Trofim Lysenko’s politicized biology in the Soviet Union. We will have more to say about Lysenko (right) later in the interview, but one of Lysenko’s main defenses was that Sakharov, a physicist who invented the Soviet hydrogen bomb, was not a 'Michurinian' biologist."


Happer er kjent og sitert tusenvis av ganger innenfor sitt arbeid i optikk og optisk pumping. I klimadebatten har han i hovedsak pekt på den fordelaktige rollen CO2 spiller for livet på jorda. Han kjenner selvsagt til fotosyntesen, men har et godt grep om alle viktige aspekter ved klimadebatten.


Når det gjelder klimapolitikk ønsker han – på samme vis som den nå avgåtte miljøvernministeren i USA (Pruitt) – å etablere et "red team" som skal analysere de vurderingene som gjøres i klimasammenheng. Tilsvarende er helt vanlig å gjennomføre i militær sammenheng, for eksempel når man skal vurdere problemstillingene ved konstruksjon og produksjon av nye jagerfly.

Happer har vært rådgiver for Bush Sr. I CNN-artikkelen beskriver han sin styrke slik: "Jeg er forsker. Jeg kan mye om noen fagområder og jeg vet hvordan jeg skal finne ut av andre. Jeg vet hvor jeg skal finne folk som virkelig vet."

Happer er forøvrig kjent for å ha uttalt følgende til The Guardian: “There’s a whole area of climate so-called science that is really more like a cult. It’s like Hare Krishna or something like that. They’re glassy-eyed and they chant. It will potentially harm the image of all science.”

"Klimahysterivitenskapen" er en pseudovitenskap. Den har est ut til dagens enorme proporsjoner som en gren av venstresidens politikk (i Norge har også høyresiden omfavnet denne pseudovitenskapen). I USA har venstresidens politikere ansatt "tonnevis" med pseudovitenskapsforskere som får lov å kalle seg "forskere" så lenge de produserer påstander som er gunstige for de samme politikerne. Dette vil forandres nå, men det tar sin tid å "tømme sumpen".

De første 40 minuttene av dette intervjuet med William Happer viser ganske godt hva denne mannen står for: 







mandag 3. september 2018

Isen i Arktis nekter fortsatt å forsvinne.


Bellot Strait © Wikimedia Commons












 





I fjor var det klimaindoktrinerte folk som trodde på massemedia i den grad at de både prøvde å ro og seile til Nordpolen. Dette ble selvsagt ikke noen dundrende suksess.

Det er triste tider for klimahysterikerne. CO2-religionens profeter – statsfinansierte oppdragsforskere – forteller oss at alt blir varmere, og vi har skylden på grunn av våre "syndige" utslipp. Særdeles rettroende disipler har også i år tatt skriftens ord (massemedias videreformidling av disse klimapåstandene) helt bokstavelig. Isen som skulle være forsvunnet i nord har medført at flere ekspedisjoner i disse dager har lagt i vei for å krysse Nordvestpassasjen (nord for Canada og Alaska). "University of Rhode Island" sto bak den ene ekspedisjonen som også skulle legge ut filmer på internett fra reisen. Her skulle man virkelig dokumentere klimapåvirkningen. For oss ikke-(klima­)religiøse var det ingen stor overraskelse at båten havarerte i den vestre del av Boothia-Gulfen (ved Nunavut, Canada) før den var kommet ordentlig utpå havet.



Den canadiske kystvakten kom med denne meldingen:

"Due to heavier than normal ice concentrations in the Canadian arctic waters north of 70 degrees, the Canadian Coast Guard, recommends that pleasure craft do not navigate in the Beaufort Sea, Barrow, Peel Sound, Franklin Strait and Prince Regent. CCG icebreakers cannot safely escort pleasure craft. Operators of pleasure craft considering a northwest passage should also consider the risk of having to winter in a safe haven in the Arctic, or in the case of an emergency, be evacuated from beset vessels. Safety of mariners is our primary concern."

Flere seilbåter har prøvd seg på tilsvarende stunt. De trosser advarsler og legger i vei, sterke i troen. Seilbåten "Anahita" gikk fra Nuuk på Grønland og skulle prøve seg Nordvestpassasjen. At den kom inn i is som presset på fra alle kanter ser ut som å ha kommet som en stor overraskelse. Ispresset gjorde at båten begynte å lekke og sank ganske umiddelbart i Bellot-stredet. Mannskapet på 2 rakk imidlertid å sende nødsignal og berge seg ut på isen. De andre seilbåtene må nok gjøre vendereis.

Slutten av smeltesesongen for den arktiske isen pleier å falle i midten av september. Derfor er dette tiden for å prøve seg på slike farefulle kryssinger i nord. Problemet er imidlertid at isen har vært ekstra tykk omkring Canada både i fjor og i år. I tillegg ser det ut som om tilfrysingen av isen i år allerede har startet.

Her hjelper det ikke å være sterk i troen – det lønner seg å sjekke data!





Det er DMI (Danmarks Meteorologiske Institutt) og NSIDC (det amerikanske National Snow & Ice Data Center) som leverer observasjoner av isens utbredelse og tykkelse.




torsdag 16. august 2018

Turister som ikke tar hensyn til advarsler svever ofte i fare.













Dette er en overskrift fra Aftenposten 12. august 2018. I utgangspunktet gis ikke mer detaljert informasjon om hvorfor/hvordan dette skjedde. Men følgende sto i artikkelen: 
"Den kinesiske turisten sto ved utkanten av Lake Naivasha og tok bilder da han ble angrepet av en flodhest natt til søndag".

Om man har frekventert området, ser man straks hvilken tabbe kineseren gjorde. I prinsippet har vi tilsvarende hendelser i Norge også, der turister går utenfor sperringene ved fossefall eller isbreer med fatale utfall.

Naivasha-sjøen er en ferskvanns-sjø som ligger 1884 meter over havet i Rift Valley i Kenya. Det spesielle med sjøen er at den tilsynelatende ikke har noe utløp - det betyr i praksis at det finnes et underjordisk utløp. Området ligger imidlertid i et geologisk ustabilt område. Dette har i den senere tid endret utløpet på en slik måte at vannet har steget i sjøen. Området er preget av et yrende dyreliv, både på bredden, i lufta og i vannet. Eksempler:























































































Flodhestene ligger som regel i ro i vannet om dagen. Når mørket faller på trekker de opp på land for å beite, da de er planteetere. Da bør man helst ikke befinne seg i nærheten, da de, i følge de lokale guidene, er svært irritable. Flodhestene trenger ikke noen særlig provokasjon for å gå løs på folk. De som har studert statistikken vet at flodhester er den dyrearten som forårsaket flest dødsfall blant folk i Afrika. 

Kineseren som forulykket dro (sammen med en kamerat) ut etter det var blitt mørkt, og uten noen lokal guide/beskyttelse. De skulle fotografere flodhestene som hadde krabbet opp på land. Dette var å be om å bli drept.

Det ble også meldt om en lokal fisker som var blitt drept. Dette var nok mer et hendelig uhell. Fiskingen foregår ofte på denne måten:


















Her hadde nok flodhesten kommet for nær uten at fiskeren oppdaget det i tide.




----------------------------------------------------------------








Lenke til artikkelen i Aftenposten

fredag 10. august 2018

Klimahysteriske journalister har hatt det travelt i sommer

Selv med ekstra kald vinter på den sydlige halvkule - ikke minst i Australia og med en kjølig vår i Nord-Norge, herjer sensasjonskåte agurkjournalister i media med den ene klimakatastrofehistorien etter den andre. Da kan det være dags å minne om at tilsvarende tildragelser når det gjelder været har skjedd tidligere. Intet er nytt under solen.


fredag 22. juni 2018

Klimahysteriet fyller 30 år
























Den 23. juni i år er det akkurat 30 år siden aktivistforskeren James Hansen i en høring i det amerikanske Senatet forklarte at global oppvarming kom til å drepe oss alle om vi ikke forandret samfunnet og industriene på dramatisk vis. Han hadde valgt å legge høringen til en av de – statistisk sett - varmeste dagene i hovedstaden. I tillegg hadde han på forhånd åpnet vinduene og fått slått av alle aircondition-enhetene i lokalet. Dette for å øke effekten av de dramatiske påstandene han kom med. Det skjedde ikke noe spesielt med klimaet i 1988 eller noen av årene som fulgte. Men det var dette året at vestlige politikere og journalister begynte å bli global-oppvarmings-hysterikere.
1988 var fødselsåret for den pseudovitenskapelige bevegelsen som med alle midler – i strid med den vitenskapelige metode – prøvde å gi våre klimagassutslipp skylden for at jorda ville "brenne opp" en eller annen gang i en ubestemt fremtid. Aktivistene klarte på en vellykket måte å spre panikken globalt slik at de fikk startet IPCC (Klimapanelet) i 1988.
Den globale temperaturen har gått litt opp og litt ned i løpet av disse 30 årene. For øyeblikket er den på nivå med hva den var i 1988. Fornuftige mennesker bør derfor kunne innse at grunnlaget for panikken ikke er til stede. Klimaet styrer seg selv, uavhengig av våre klimagassutslipp. Klimaet i år er på ingen måte verre enn det var i 1988, selv om våre CO2-utslipp har økt betraktelig i denne perioden. Men vegetasjonen og økosystemene har hatt godt av økningen av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

Hvorfor i all verden fortsetter politikerne våre å støtte denne pseudovitenskapen?




Lenker:


Temperaturutviklingen (satellittdata): http://www.woodfortrees.org/plot/uah6/from:1988/to:2019






søndag 3. juni 2018

Når embetsverket får administrere overtro går det meste galt



Den første tiden etter siste istid var klimaet fortsatt kjølig i Norge, men det var likevel varmt nok til at isen smeltet, og mer av landet ble bart. I perioden mellom 7000 og 6 000 f.Kr. skjedde det store klimaendringer. Temperaturen steg kraftig, og gjennom eldre steinalder var den gjennomsnittlige sommertemperaturen hele 17–18 °C, mot dagens 15.

Midt i yngre steinalder falt temperaturene noe, men klimaet var fortsatt gunstigere enn i dag. I den første tiden etter den kalde perioden kalt yngre dryas [12 800-11 700 år før nåtid] som markerer avslutningen på siste istid, var det så varme somre at innlandsisen smeltet tilbake i fjordene, og mer av landet ble isfritt. I perioden mellom 11 000 og 7000 år før nåtid [9000-5000 f.Kr.] skjedde det store klimaforandringer. Gjennomsnittstemperaturen om sommeren steg noen grader, bare avbrutt av kaldere perioder for om lag 10 100, 9700 og 8200 år før nåtid [8100, 7700 og 6200 f.Kr.].

Gjennom eldre steinalder [jegersteinalderen] var den gjennomsnittlige sommertemperaturen 1,5 - 2 grader varmere enn i normalperioden 1961-1990. I eldre steinalder var de fleste breene i Norge helt bortsmeltet og skoggrensen var 200-300 meter høyere enn i dag. Fra omtrent 6000 år siden, midt i yngre steinalder, falt den gjennomsnittlige sommertemperaturen noe, men det var fremdeles varmere enn i dag.

År 1000 etter Kristi fødsel var Europa en fattig verdensdel. Hundrevis av føydale riker – vanligvis fordelt omkring en borg og en landsby. Befolkningen var omkring 36 millioner mennesker (I dag er det omtrent 730 millioner dvs. 20 ganger mer). Gjennomsnittlig levealder lå omkring 30 – 35 år, og 1/3 av hvert årskull døde før de fylte 20.

Etter hvert som man fikk mer stabile samfunnsforhold – varmere klima og dermed bedre avlinger – begynte folketallet å øke raskt (perioden 1000 – 1300). Det var mulig å drive jordbruk 100 – 200 meter høyere enn før. Under Håkon Håkonsson i 1217 modnet frukten 2 ganger i Norge og fuglene fikk to ungekull i løpet av året.
I England grunnla man vinmarker så langt nord som 53oN.



























Så snudde utviklingen.  Klimaet ble raskt kaldere.  Den lille istiden startet omkring år 1300. Vi fikk stadige perioder med streng kulde og flom, og dette gikk kraftig ut over avlingene. Mye av det tidligere landbruksarealet i høyden i Norge, måtte oppgis.
Kraftige uvær herjet også i resten av Europa. Spesielt i området omkring Nordsjøen økte antall uvær og kraftige stormer. Minst fire tilfeller av at havet flommet inn over land i Nederland og Tyskland gav dødstall i størrelsesorden 100000 eller mer (verste estimat var 306000). I sørvestre del av Danmark var de 60 bygder som ble rapportert 'svelget av det salte hav'. Disse bygdene sto for om lag halvparten av maten som ble dyrket i Slesvig (det var dansk på den tiden). Øya Helgoland, som hadde målt 60 km tvers over, ble redusert til bare 25 km. Den følgende Lille Istid kom med ytterligere uvær med dertil hørende erosjon. Nå måler Helgoland bare 1,5 km tvers over.

Mange tillegger redusert solaktivitet hovedårsaken til at klimaet begynte å gi ekstreme utslag. Den 'Store Hungersnøden', 1315 – 1317, var den første i serien store kriser som rammet Europa på denne tiden. Reduserte avlinger og mindre tilgang til mat gjorde at motstandskraften mot sykdommer ble kraftig redusert i befolkningen.

Kulde og for mye regn ga uår i jordbruket i store deler av Europa, mens kulda i Asia førte til redusert monsunregn. Begge steder inntrådte sult, og store sosiale problemer. I Europa ble dette tider med alvorlige kriger, og nesten hele Asia, Midt-Østen og Europa ble rammet av pest. Nord i Atlanteren ble det mye kaldere, betraktelig mer storm, og langt mer is. Inuittene måtte flytte sørover.

Sulten bidro til store politiske omveltninger i både Kina og India. På Sri slanka kollapset Rajarata-kulturen. På midten av 1300-tallet inntraff en kraftig redusert sommermonsun i Cambodia, og den gjentok seg på begynnelsen av 1400-tallet. Matvareproduksjonen brøt sammen. Det imponerende Khmer-riket, med hovedstaden Angkor, kollapset.

Svartedauden, en byllepest, rammet Europa i perioden 1347 til 1351. Omkring 50 til 80 millioner mennesker strøk med. Man regner med at minst halvparten av Norges befolkning døde av denne sykdommen.





























Loehle, C. 2007. A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. Energy and Environment, 18, 1049-1058.
Loehle, C. and J.H. McCulloch. 2008. Correction to: A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. Energy and Environment, 19, 93-100.


I årene som fulgte kom en rekke uværsrelaterte katastrofer. Dette var starten på 'Den Lille Istiden'.






























Her er noen eksempler:


Den 1. St. Elisabethoversvømmelsen i nordvest-Europa i 1404
Den 2. St. Elisabethoversvømmelsen i nordvest-Europa i 1421.  Link her.

All Saints' Flood i 1570 – anslått opp til 400000 omkommet, 20000 bekreftet omkommet.

Den Spanske Armada ble ødelagt i en storm i 1588.

Culbin Sands-katastrofen i nordøst-Skottland i 1694.

Uvær under den franske invasjonen i Irland, 1796 og 1798.

Uværet i samband med slaget ved Trafalgar, i 1805.



Den Lille Istiden var ikke bare kald. Det var varmere perioder inn i mellom, men de varte ikke. Dermed var det store problemer med å tilpasse seg. Dette varierende klimaet varte i nesten 600 år – ja, slutten var kanskje da Norge ble en selvstendig nasjon i 1905.


Klimaet har bestandig variert i verden. Men når man får så mange ekstreme hendelser på relativt kort tid (i historisk perspektiv) er det naturlig å lete etter årsaken. Etter hvert ble den fremherskende hypotesen at det var menneskenes synder, satandyrkelse og ugudelige trolldomskunster som sto bak. Liksom i dag mente man at det var menneskene som sto bak klimaendringene. Men det gjaldt ikke alle, det var ateister og de ugudelige som sto i ledetog med satan (og muligens også jødene) som hadde skylden. 

Takket være boktrykkerkunsten som kom i Europa på 1400-tallet, ble skriftet 'Malleus Maleficarum' (Heksehammeren) utgitt ved Universitetet i Köln i 1486/1487. Dette var en bloddryppende skildring på 260 sider om heksekriminalitet – hvordan hekser skulle oppdages, avhøres og behandles (henrettes). Pave Innocent VIII gikk god for denne boken. Boken ble den mest solgte etter Bibelen på denne tiden.

Heksehammerens 'vitenskapelige' legitimitet gjorde at den satte standarden for rettsnormene i europeiske trolldomssaker, og er tillagt hovedansvaret for at titusenvis av mennesker (det meste kvinner) havnet på bålet i løpet av 1500- og 1600-tallet. Kirken og embetsverket benyttet denne håndboken som oppskrift på å lete opp, anklage, torturere og henrette uskyldige mennesker på grunnlag av en hypotese som ikke tilfredsstilte noen naturvitenskapelige krav til etterprøvbarhet.






Wikimedia Commons – tresnitt av Hans Baldung fra 1508 'Heksene'




I følge Store Norske Leksikon var kjernetiden for hekseprosessene perioden fra 1570 til 1680 – godt over 100 år. Ikke alle heksene ble henrettet på grunn av værrelaterte anklager. Men i Norge, spesielt i Nord-Norge, var det en mengde dommer fordi den 'skyldige' hadde 'fremtrollet' dårlig vær på sjøen eller ødelagt avlingene med flom eller for kaldt vær. Det å få disse heksene fremstilt for retten, dømt og henrettet er å betrakte som et godt føre-var prinsipp.


Her hadde man laget seg en hypotese som sa at hekser, både hannkjønn og hunnkjønn, var hovedårsaken til at vær og klima kom i ulage. Det fantes ikke noe egentlig bevis, men man klarte ikke å tenke seg noen andre muligheter. Derfor kjørte man på med rettsaker og henrettelser. Man bygde opp et byråkrati som sto for gjennomføringen. Som ved de fleste andre byråkrati stilte man ikke spørsmål med berettigelsen av det man holdt på med.

I dagens situasjon ser man klare paralleller. Vi har fått en tilsvarende oppskrift utstedt av Klimapanelet (IPCC) som forteller oss hvordan vi må oppføre oss for at været ikke skal komme i ulage. Dette er et så stort og vanskelig tilgjengelig skriv at man har laget en kortversjon til bruk for politikere og byråkrater. Denne kortversjonen blir lest og tolket på en slik måte at våre CO2-utslipp tillegges skylden for en spådd, kommende, farlig stigende  temperatur her i verden. Hvorfor nettopp CO2? Jo, for man klarer ikke å tenke seg noen andre muligheter. Noe bevis har man ikke, men for sikkerhet skyld må man gjøre 'noe'. Man hevder å følge noe man kaller føre-var prinsippet. Derfor har man bygd opp et enormt byråkrati som kaster ut milliarder av NOK/€/$/£ på en mengde prosjekter som stort sett er ødeleggende både for miljø, natur og lommebok samtidig som dette er en direkte hån mot de naturvitenskapelige prinsipper man kom frem til under opplysningstiden. 

Nå kan man hevde at det man gjør i dag på ingen måte er å sammenligne med henrettelser av hekser. Men det stemmer ikke helt. Riktig nok avholdes det ikke rettssaker som ender med henrettelser.  Like fullt gjør mange av disse tiltakene sitt til at hundre tusener, ja, kanskje millioner av mennesker får en alt for tidlig død. Miljøaktivistenes hang til å avkarbonisere verden for å forhindre den tenkte, globale oppvarmingen går sterkt ut over de svakeste her i verden. Den finske epidemologen, Mikko Paunio, sier at internasjonale organisasjoner og NGOer gjør sitt ytterste for å legge kjepper i hjulene for at de fattigste landene skal benytte konvensjonelle kraftkilder. Dette har store negative konsekvenser. Dr. Paunio forklarer: "Innendørs luftforurensning fra åpen innendørs ild dreper millioner hvert år. Men i stedet for å hjelpe disse fattige folkene å klatre opp energistigen og rense luften i disse samfunnene, lar man dem få små ovner (cookstoves) som ikke gjør noen forskjell hva angår luftkvalitet. Det deles også ut solcellepanel som ikke er å betrakte som noe annet enn en dårlig spøk."

Her er et sitat fra WHO (Verdens helseorganisasjon): "Some 3 million deaths a year are linked to exposure to outdoor air pollution. Indoor air pollution can be just as deadly. In 2012, an estimated 6.5 million deaths (11.6% of all global deaths) were associated with indoor and outdoor air pollution together.
Nearly 90% of air-pollution-related deaths occur in low- and middle-income countries, with nearly 2 out of 3 occurring in WHO’s South-East Asia and Western Pacific regions."


Avgiftsleggingen av energi samt subsidieringen av såkalt "grønn" energi har gitt oss økende priser på oppvarming og transport. Dette merkes veldig godt i Tyskland, Storbritannia, Australia og Danmark, da disse landene har satset spesielt tungt på utbygging av vind- og sol-kraft. Dette går ut over næringsvirksomhet og industri. I tillegg er de fattigste kommet inn i en ond sirkel. I Tyskland er det snakk om hundretusenvis av familier som ikke har råd til å betale strømregningene sine. I England påstås det at de høye energiprisene gjør at pensjonister må velge mellom mat og oppvarming om vinteren. Anslag viser at det dør 10000 til 15000 flere personer enn normalt fordi de ikke har råd til å fyre tilstrekkelig.

De høye energiprisene grunnet "de grønne skiftet" rammer U-land ekstra hardt. Når energiprisene øker går også prisen på mat opp. Det gjør at stadig flere  fattige i den tredje verden rett og slett ikke kan unne seg et sunt og næringsrikt kosthold.

Embetsverket både her hjemme, i EU og Australia har sin oppskrift og tenker ut stadig nye vinklinger for å ta knekken på CO2-spøkelset.

Månelandingen på Mongstad er ett eksempel. Det man ikke skjønner er at CO2-fangst fra anlegg som kraftstasjoner krever tilførsel av omtrent 25% mer energi enn uten slik CO2-fangst. Dette gjør selvsagt ikke slike kraftverk særlig kostnadseffektive i forhold til dagens varmekraftverk.

Ensidig fokus på CO2-utslipp ga oss også diesel-fadesen. Her stirret man seg blind på den ufarlige, ugiftige plantenæringen CO2 og tenkte ikke på andre konsekvenser. Begrepet nitrogenoksid virket helt fraværende i den byråkratiske verdenen.

Bevaring av regnskogen er også et tema som helt har feilet. Her har man delt ut milliard på milliard til bevaring av regnskog uten å ha kontroll på om pengene virkelig blir brukt til dette formålet. For å toppe det hele har man samtidig delt ut vanvittige summer for at det skal dyrkes biodrivstoff i CO2-kampens navn. I mange sammenhenger er det regnskogen som har blitt ryddet vekk for å gi plass til planter som skal gi palmeolje. Det virker ikke som faget logikk undervises ved universitetene slik som tidligere.

Svindelopplegget med å gi strømkundene mulighet til å kjøpe "grønn strøm" er et EU-påfunn som e-verkene har grepet begjærlig. Her får strømkundene kjøpe opphavsgarantier som viser at levert strøm bare er "grønn". Dette er det mange strømkunder på kontinentet som benytter seg av. De får papir på at de kjøper norske vannkraft. Dette salget har tatt slik av at nå får norske strømbrukere nesten bare "skitten" kraft. Dette er selvsagt bare løgn og forbannet dikt. Strømmen tar kortest mulig vei fra kraftstasjon til forbruker. Private næringsdrivende som prøver seg på slike opplegg ville ha havnet i fengsel.

Opplegget med "grønne sertifikater" har lurt norske strømbrukere - de fleste uten at de er klar over det - til å finansiere utbygging av det meste av vindmølleparken i Sverige. Takket være subsidier og offentlige lånegarantier blir slik utbygging som regel svært lønnsom, men driften ender ofte med økonomisk katastrofe.

Elektriske rutefly, avgiftsfritak for elbiler, elektriske bilferger (hybrid-båter og hybrid-ferger kan kanskje forsvares), forslag om å flytte hele Norges befolkning til tettsteder med offentlig transporttilbud er flere slike hjernetomme ufornuftige forslag.
Stadig nye tilsvarende håpløse forslag blir iverksatt bare noen sier “vi må redde klimaet”. Da trenges ingen ytterligere argumentasjon – politikere og byråkrati er fullstendig hjernevasket når det gjelder kampen mot CO2. “Vi må redde klimaet” var hovedargumentasjonen for å få politikerne til å stemme for ACER. Det betyr at EU skal bestemme retningslinjene for energimarkedet i EU og Norge.
Det tok godt over 100 år før man fikk stoppet frykten for hekser. Vil det ta like lang tid før frykten for den livsnødvendige plantematen CO2 gir seg?









Lenker:

Om klimaet i steinalderen

Mikki Paunio: Kicking away the energy ladder

The Independent (30.04.2015): Fuel powerty killed 15000 last winter

Spiegel Online (04.09.2013): How electricity became a luxury good

Om vindkraft – To tredeler er subsidier
Dr. Ole Humlum: Climate4You
Anne Lene Lie: Boka “Gudinner Hekser Urter Magi”




søndag 27. mai 2018

Sett fra Nord-Norge kan sydentur bety Danmarks- eller Tysklands-tur


Vi har mye fin natur i Norge. Vi lever i et fint land. Men man må dra utenlands for å få et sammenligningsgrunnlag. Her er noen bilder fra mine hjemtrakter i NordNorge.




































Kystriksveien fra Bodø og sørover gir også en god del muligheter for fotografering, for eksempel Engabreen:

Slike turister var uvanlige for noen år siden:

























Man kan fortsette langs kysten, eller dra innenlands. Her går turen via Mo i Rana til Umbukta









                                           












Lits Camping








   Frösö kirke (Østersund):


Ytterhogdal kyrka - en pause under veis.
Det finnes flere pausesteder, f.eks. denne herregården (ridesenter og kafé):
En av de største fordelene ved å benytte Sverige til transportetappe er alle nye bompengestasjonene som har vokst opp i Norge de siste årene. Disse slipper man i Sverige.
Mora - byen med de rare trehestene:
 



































Her har kunstneren Anders Zorn holdt til. For de som har sans for kultur.























I dag finnes det 18 kommersielle vingårder i Sverige. Ästad vingård er en av disse:




Her er det den reneste botaniske hage:



Her er også avsatt områder for rekreasjon og stille kontemplasjon:





Nærmeste tettsted til vingården er Sibbarp. Området har vært dansk tidligere. Kirken i Sibbarp:

Bombrikken i bilen fungerte da vi kjørte over brua fra Sverige til Danmark. Camper man ved Humlebæk kan dette benyttes som utgangspunkt til et par kulturelle utskeielser. 
En tur til Rungsted, eller Rungstedlund gjør deg i stand til å frekventere hjemstedet til Karen Blixen. Det var her hun døde og ble gravlagt. 











Louisiana i Humlebæk er et kunst- og utstillings-senter med alt for få parkeringsplasser i forhold til alle som ville besøke stedet. Man risikerer derfor å måtte kjøre noen runder før man skjønner at problemet kan løses på en enkelt måte (merk: her er mange enveiskjørte veier).

















Stolrygg


De mest frilmodige av tilskuerne kan bryte seg mellom disse 2 personene.







Beveger man seg så sydover mot Tyskland, ligger det et sted som heter Bredebro på veien.































De som har sansen for røverkjøp kan her nytte høvet til å stikke innom et Ecco Outlet.










Utvalget hos Rema1000 er litt annerledes i Danmark enn det er hjemme:



Området øst i Tyskland er det ikke så mange nordmenn som har oppdaget. Dette er gammelt Hanseat-land.


I Tyskland treffer man nå på egne Frauen-parkplätze. Dette er parkeringsplasser som har kortest mulig vei til butikken/bensinstasjonen/kaféen slik at man skal minimere sjansen for å bli antastet. Kan dette ha sammenheng med innvandrerbølgen som har flommet over landet?

Tyske politikere er livredde for atomkraftverk og global oppvarming. Derfor drukner tyskerne
i "grønne" avgifter som skal skaffe dem "bærekraftig" energi. Dette var utsikten fra landsbyen Wusterhusen:


Stralsund er en Hansa-by i området:
















Arkona er et sted med et stort fyrtårn og en "Marine Bunkeranlage mit Ausstellung der ehemaligen Volksmarine der DDR und der 6. Flottille".
Parkeringsplassen på området ligger mange hundre meter fra attraksjonen. Det er derfor mulighet for å velge transport - noe som kan lønne seg om det er uvær:











Ikke langt unna ligger Peenemünde - rakettbasen som skjøt ut V1- og V2-raketter mot England under andre verdenskrig.



Hovedkontrollrommet er gjort om til suvenir-kiosk.



























V1:




  
               





  
  
  
  





  
  
  
  

V2 - i bakgrunnen er toget som transporterte slavenearbeiderne.










 





    
     



  


På området var det et stort kraftverk, en havn og brakker til arbeiderne,mange av disse ble hentet i Polen. I dag er det campingplass ved brakkene. 



 Ikke langt fra Peenemünde er det en lekepark, hotellområde og en stor bygning som rommer en sommerfuglfarm.





























Inne på anlegget er det tropetemperatur.




Kysten er et våtmarksområde. Flere steder er det ordnet med utkikksposter for ornitologer (og andre som er interessert i fugler). Dette er til dels beskyttede områder, som f.eksempel nasjonalparken ved Barhöf. Et problem med denne formen for landskap er at mygga trives her.








Utsikten fra tårnet:


Noen bilder fra en annen Hansa-by, Greifswald:































Mange hevder at humler og bier strever med å overleve fordi blomstene i veikantene fjernes. I østre del av Tyskland er det imidlertid ganske fargerikt med blomster:



































Sommeren her er ikke like varm som i Spania og Hellas. Det kan gå regnbyger og blåse hardt. Autobahn har til dels strekninger med fri fart. På vår Honda Jazz viste speedometret 160 km/t, men GPS-en sa 153 km/t.
































Også på den lokale badestranda i Wusterhusen kan det være friskt, men det er badetemperatur i vannet.





























Badebrygge hører med:
























Når man drar nordover igjen kan det være verd å ta turen innom Rømø i Danmark.








 

Øya Rømø ser i stor grad ut til å bestå av sand, sand og atter sand. Stranda på vestsida er stor og bred. Der er det mulig å bile ned til sjøkanten. Men det blåser godt.

En advarsel. Ikke kjør bil i mørkret! Det er folk som har kjørt seg fast. Gjør man det på fjære sjø kan bilen lett bli vasket i saltvann.







































Vesterhavet ved Thorsminde:































For å komme inn på bomveiene i Norge er det mulig å gjennomføre en slik plan ved å ta ferja fra Hirtshals.


































Tilskuere på ferja:


























Om man skal tilbringe deler av ferjeturen på dekk bør man tolerere påtvunget underholdning. Det kan være sånn ymse:




Noen betraktninger:

I tidligere Øst-Tyskland (og til dels i Danmark) er det flere steder vanskelig å få betalt med kort. Derfor er det en fordel å ha tilgjengelig fysiske penger om man skal være trygg.

Akkurat denne turen baserte seg på en ukes leie av leilighet i Wusterhusen, tidligere Øst-Tyskland. Man bør være klar over at mange personer over 45 - 50 år ikke har lært engelsk der, noe som også gjaldt vertsfolket. Kjennskap til tysk språk er derfor en klar fordel.

Når det gjelder passering over Østersundbroen og Storebæltbroen går det helt greitt om man har en elektronisk bombrikke fra et norsk selskap.