søndag 18. august 2019

Eksempel på oppsett av en virtuell datamaskin på hjemme-PC-en


De fleste som har en hjemme-PC benytter seg av operativsystemet Windows10. Noen (men sannsynligvis ikke så mange) funderer nok av og til på hvordan det ville være å benytte et annet operativsystem, eksempelvis Linux. Da er det mulig å bruke hjemme-PC-en for å teste dette - uten å måtte avinstallere Windows. 

Løsningen er å installere programvare for å sette opp en virtuell maskin. Det finnes flere slike varianter, men i dette eksemplet skal vi benytte Oracles Virtualbox, (ikke minst fordi den er gratis). Man finner den på nettet her: 

https://www.virtualbox.org/ 

Gjeldende versjon er for tiden nr. 6.0.10. Skal programvaren benyttes på en Windows-maskin, skal man naturlig nok laste ned programvaren for "Windows host". I tillegg bør man også laste ned "Virtualbox Extension Pack". Begge programvarene installeres.


Så må man finne seg en versjon av Linux som skal benyttes. Den Linux-varianten som minner mest om Windows menymessig, er etter min vurdering Linux Mint med Cinnamon desktop. Dette er også gratis programvare. Den finnes her: 

https://www.linuxmint.com/download.php

Velg 64-bits versjonen.

Med Virtualbox og Extension Pack installert, er det ei lita "snublefelle" som kan hindre oppsett av 64-bits-Linuxen (jeg forutsetter at hjemme-PC-en kjører 64-bits Windows) i Virtualbox. Det er ei innstilling i BIOS som må være satt slik (eller noe lignende - avhengig av hvilken BIOS man har): 





Når man så kommer i gang og starter Virtualbox-programmet, er det bare å velge i rullegardinsmenyen "Machine" --> "New" 

Da kommer dette bildet opp, der man må gjøre en del valg før man går videre:


Navnet velger man selv i navnefeltet. Machine Folder er satt automatisk i og med installasjonen av Virtualbox. I "Type"-feltet velger man Linux. Linux Mint er en variant av Ubuntu, derfor velger man dette.

Det neste man må hanskes med, er å velge hukommelses-størrelse på den virtuelle maskinen. Jeg tror man bør øke denne størrelsen til i forhold til forslaget på 2014 MB som kommer opp. Eksempelvis slik:


Neste skjermbilde ser slik ut:


Her er det bare å velge at man skal lage en slik diskplass, gjerne med VDI:


Om man så velger "Dynamically allocated" vil disk-størrelsen utvides automatisk etter behov (så lenge det fysisk er plass på PC-ens harddisk).


Etter dette får man opp et sørsmål om startstørrelse på  disken. Deretter er det bare å trykke på "Create", så har man et område som den virtuelle maskinen skal benytte som "privat" hard-disk.

Trykker man så på den grønne Start-pila, får man denne meldingen:


Her må man lete opp den nedlastede ISO-fila (Linux-fila). Når den er funnet, ser meldingen slik ut:


Da er det bare å trykke på start. Dette vil ta litt tid, så man blir nok sittende å betrakte dette skjermbildet en stund:


Etter hvert får man frem et Linux skrivebord. Fremdeles er ikke Linux installert på den virtuelle maskinen, den er bare startet opp uten å være installert. For å gå videre må man derfor benytte det ikonet som heter "Install Linux Mint". 





Når installasjonsprosessen starter, kommer disse valgene frem etter tur:


Her velger jeg norsk språk








Disse feltene fylles ut etter beste evne:









Så starter man på nytt:


Her må man fjerne installasjonsmediet (Linux ISO-fila)



Ved oppstart logger man på med det passordet man satte.



En slik driverinstallasjon vil ganske trolig mislykkes, som i eksemplet her. Dette er ikke farlig, systemet vil virke likevel.






Man kan tilpasse størrelsen på skjermbildet. Her må man prøve seg frem:



Da er den virtuelle Linux-maskinen oppe og går. Litt om hvordan man finner frem er delvis forklart i en tidligere artikkel (man hopper bare forbi installasjonsdelen):  

https://stjakobs.blogspot.com/2015/02/linux-noe-for-meg.html

















tirsdag 6. august 2019

Klimaaktivist-reiret NRK

Massebalansen av is på Grønland siden 1971 Foto: 

NRKs beskrivelse av klimautviklingen – er det fremdeles noen som tror på denne propagandaen? Ikke uvant svinger NRK seg opp i de store høyder ved å vise oss at deler av Grønlandsisen smelter slik at smeltevannet strømmer ut i elvene der. Dette skjer faktisk hver sommer. Sist onsdag (31.07.2019) smeltet over ti milliarder tonn is, kunne NRK berette, dette skulle være nok til å fylle 400 000 svømmebasseng. Nå høres det jo ut som om det er veldig mye is som smelter, men hvor mye er det i forhold til den totale ismengden på Grønland?
Nå bør vi ha klart for oss at selv om isen smelter på sommeren, bygger den seg også opp om vinteren. I tillegg til smelting sublimerer den (fordamper uten å gå over til flytende vann) og brekkes av som isfjell i sjøen om sommeren. Så en endags sommersmelting sier oss veldig lite om massebalansen over året.
For å finne ut av langtidseffekten kan man sjekke den danske Polarportalen (som finansieres av det som på engelsk kalles "Danish Ministry for Energy, Utilities and Climate".
Målinger viser at det har vært et massetap på 103 milliarder tonn is pr. år siden 1981. Dette er også et stort tall, men hvor bekymringsverdig er det? Om det skulle fortsette å forsvinne 103 milliarder tonn is i året, hva tilsvarer det i forhold til all isen på Grønland? Anslaget over den totale ismengden er omkring 2 600 000 000 000 000 tonn vann i form av snø og is. Et enkelt regnestykke gir oss et svar på over 25 000 år.
Når vi i tillegg betenker at massetapet i følge modellene har minket siden 2004, er det derfor rimelig å anta at Grønlansisen vil ligge trygt i veldig mange titusen år fremover.
NRK avslører seg atter en gang som et klimaaktivist-reir som prøver å skremme opp folk.


Lenke:
Polar Portal: http://polarportal.dk