tirsdag 31. oktober 2023

Hvordan operere med flere (virtuelle) skrivebord

Virtuelle skrivebord i Windows


Som i Linux kan også Windows (10 og 11) operere med flere, forskjellige skrivebord. Dersom "oppgavevisning" ikke er aktivert, kan du gjøre det ved å høyreklikke på en ledig plass på oppgavelinjen og hak av for "Vis Oppgavevisning-knappen"


Da vil denne figuren vises (se rød pil!)


Trykker du på dette ikonet, dukker det opp ei rute øverst til venstre i skjermbildet ditt med teksten "+ Nytt skrivebord". 



For hver gang du trykker på denne ruta, lages det et nytt skrivebord. Da er det bare å velge det skrivebordet du vil benytte ved å trykke på det. 



Fjerning av overflødige skrivebord får du til ved i tilsvarende bilde bevege pila (skjermpekeren) over det aktuelle skrivebordet slik at det dukker opp et kryss oppe til høyre. Trykker du på krysset, fjernes dette skrivebordet.

Du kan også hurtig-"bla" mellom de forskjellige skrivebordene ved å holde nede CTRL og Windowstasten mens du bruker høyre eller venstre piltast for blaingen. 

Det finnes muligheter for å utføre alle disse funksjonene ved hjelp av tastetrykk - slik:

  • WIN + CTRL + D: Lag et nytt skrivebord
  • WIN + CTRL + F4: Avslutt aktuelt skrivebord
  • WIN + TAB: Start oppgavevisning

Når man lukker et slikt vindu vil eventuelle åpne program flytte seg til nærmeste åpne vindu.




                                                                      




Virtuelle skrivebord i Linux 

En nyinstellert Linux Mint (ver. 21.2 med Cinnamon menysystem) kommer med 4 virtuelle skrivebord i standardoppsettet. I tidligere utgaver av dette operativsystemet var det ganske lett å se hvordan disse skrivebordene skulle benyttes, da dette oppsettet vistes i oppgavelinjen. Slik er det ikke lenger. 

Men ved å benytte tastetrykkene Ctrl + Alt + Opp-pil eller Alt+F1, får man opp et skjermbilde slik:


Lar man piltasten (skjermpekeren) hvile over ett av disse vinduene, dukker et rødt kryss opp. Trykker man på dette krysset, lukkes dette virtuelle vinduet.


og vi får -->


Trykker man på plusstegnet helt til høyre, får man generert et nytt virtuelt vindu. 

Som i Windows kan man foreta hurtigblaing mellom disse vinduene ved å benytte 

Ctrl + Alt + Høyre/Venstre-pil


Man kan også aktivere visning av virtuelle vindu på oppgavelinjen. Det gjør man ved å høyreklikke på oppgavelinjen og velge "Miniprogrammer".



Uthev  "Workspace switcher" og trykk på plusstegnet under. 




Da vil de virtuelle skrivebordene vises nede til høyre på oppgavelinjen. Da er det bare å trykke på det skrivebordet/arbeidsområdet man vil benytte.







søndag 29. oktober 2023

Ekstrem tørke herjer Amazonas

 Sitat NRK:

«Ekstrem tørke herjer Amazonas
Vannstanden i verdens største elv er mange meter lavere enn normalt. Selv om de bor i en regnskog, er befolkningen truet av vannmangel og tørke. – Nok et tegn på at Amazonas er i ferd med å kollapse, sier Regnskogfondet


Det stemmer at det for tiden er tørke i Amazonas, men hva er egentlig årsaken? Tilstanden i Brasil ligner mistenkelig på det som også har skjedd i Øst-Afrika i år, og har åpenbart sammenheng med sterkt synkende havtemperaturer. I løpet av sommeren 2023 kunngjorde FN "Global Boiling"-påstandene, noe som åpenbart er tull og klimapropaganda. Om man sjekket Sea Surface Temperature Maps (fra NOAA), kunne man se at Atlanterhavet faktisk var omkring 2 grader C kaldere, eller mer, enn vanlig. Nå er dette ikke historisk uvanlig, bare avvikende fra de fleste årene. Utenfor Afrika var disse tallene enkelte steder så mye som 10 grader C kaldere enn vanlig.

Nå har dette blitt observert i over 140 år. Hver gang havet blir kaldt stenges den tropiske passatvinden av. Når det skjer, drives ikke fuktig luft og vann inn i Amazonasbassenget, og heller ikke inn inn over Øst-Afrika. En annen ting som man ser ved dette, er at skogene i Afrikas Kongo-basseng og det søramerikanske Amazonas-bassenget kanskje ikke burde kalles «regnskoger». Regionene er passatvind-vannete skoger.

Dette værmønsteret har vært kjent i over 100 år nå. Det er ingen overraskelse og det er syklisk. Ikke les noen menneskeskapte "klimaendringer" i dette. Det er det ikke.

FNs agenda er å skremme skatter og avgifter fra oss, men påstandene om «Global Boiling» er rett og slett usann. Det motsatte har faktisk skjedd.

Noen av Sør-Statene i USA lider også av tørke! Dette er produktet av det samme værfenomen, og det er også grunnen til at det ikke ble særlig med  orkaner der i år. Det ble faktisk bare en beskjeden en i Mexicogolfen hele året. 

                                           
              
 

lørdag 28. oktober 2023

Et nytt fall i aksjekursen (37%) til Siemens Energi

Det er forferdelig. Etter å ha lidd et fall på 36 % i juni på grunn av uventet store vedlikeholdsregninger, har Siemens Energy tapt ytterligere 37 % på torsdag (26.10.2023) da det avslørte ordrer og inntekter ville være enda lavere enn de nåværende dempede forventningene. Aksjen som ble solgt for 24 euro i mai, selges nå for 7.



Det går så dårlig at Olaf Scholz, Tysklands kansler, har til og med sagt at Siemens Energy er "veldig viktig". Tilsynelatende er samtalene "intensive", noe som antagelig betyr at selskapet er på dødens rand og den tyske regjeringen blir bedt om å hjelpe til med å redde det.

Og så kommer vi til et punkt der et selskap som selger produkter som er avhengig av statlige subsidier, nå ber om selv å bli subsidiert. Og hele den grønne industrien var avhengig av statlig pumpet "vitenskap" og kunstig lave renter for å eksistere i utgangspunktet. Som et pyramidespill må den før eller siden kollapse.

Tyler Durden, ZeroHedge

Siemens Energy-andeler krasjer 37 % da fornybart sammenbrudd gnister «grønn panikk»

Siemens Energy-aksjer i Tyskland krasjet torsdag (26.10) etter at selskapet advarte om at vindturbinvirksomheten dens sliter med kvalitetsproblemer og offshore-utfordringer. Selskapet sa at det evaluerer ulike tiltak for å styrke balansen og diskuterer statsgarantier med den tyske regjeringen. Dette kommer ettersom det brygger opp til en finanskrise innen offshore vindenergi.

Det hevdes at Siemens ber om opptil 15 milliarder euro (176 milliarder NOK) i garantier.

Hele vindindustrien ligger nede

Selv The Guardian spør om noe er galt i hele vindindustrien, om enn bare som et middel til å bane vei for å be om større subsidier.

Vindturbinvirksomheten har ikke kommet seg etter Siemens sjokk i juni som viste at større turbiner ikke alltid var bedre, og noe illevarslende galt var det som ville koste et uanstendig beløp å fikse. Det lovet ikke godt at problemet ble "funnet" å være enten rotoren, lagrene "eller designet" - som dekket stort sett alt. I august kunngjorde Siemens Energy et årlig tap på 4,5 milliarder euro (53 milliarder NOK).

Selvtilliten er borte. I juli stanset den svenske energigiganten Vattenfall arbeidet med planene for havvindpark utenfor Norfolk. I august tapte det danske vindselskapet Ørsted 25 % etter at det avslørte at det kan bli nødt til å avskrive «verdien av sin amerikanske portefølje med nesten 2 milliarder pund» (27 milliarder NOK). Aksjemarkedet var så skremmende at det tappet nesten 7 milliarder pund i verdi den uken. Totalt sett har Ørsted-aksjen falt med to tredjedeler fra toppen tidlig i 2021.

De siste overskriftene om Ørsted sier alt:

Orsted: Sunrise Wind-prosjektet vil sannsynligvis bli avviklet etter at det ikke er mulig å få ekstra subsidier.

For en uke siden reduserte Deutsche Bank sin 12-måneders aksjekursprognose for den danske energigiganten Ørsted med 36 %, med henvisning til forsinkelser fra leverandører, lavere skattefradrag og stigende priser. – CNBC

Ting har ikke akkurat vært bra for Vestas heller:

Vestas er også ned 30 % i år.


Til tross for massive subsidier, rikelige gode intensjoner og drakoniske forskrifter for fossile brenselkonkurrenter fungerer ikke grønn energi, og Net Zero er ren fantasi.














Kilde --> JoNova

onsdag 25. oktober 2023

Slik sprer den tyske strømkrisen seg til nabolandene: «Danmark roper på hjelp»

 



Tyskland og Danmarks storslåtte ambisjoner om å presse inn store mengder sol- og vindkraft kan få andre lands strømsystemer ned. «Danmarks systemoperatør roper etter hjelp», sier dansk ekspert Paul-Frederik Bach til TN. Sverige er også i faresonen.

De fleste som har fulgt med på energidebatten har nok hørt om «Energiewende», energiomlegging. Prosjektet, som drives i Tyskland, går ut på å fase ut den tidligere store kilden til elektrisitetsproduksjon, kjernekraft samt kullkraft og gass, og erstatte den med intermitterende kraft som sol og vind samt ulike former for energi oppbevaring.

Som Tidningen Näringslivet fortalte om i flere artikler, går prosjektet dårlig så langt. Siden 15. april i år har den fossilfrie kjernekraften riktignok vært nedlagt, men ikke på bekostning av de fossile krafttypene. Størstedelen av elektrisitetssystemet er fortsatt fossil og brunkull, som er den skitneste og mest miljøskadelige krafttypen i verden, økte i fjor med 6,9 terawattimer i Tyskland. Samtidig oppgir nå hvert tredje tyske selskap at de vurderer å forlate landet på grunn av energipolitikken.

Utviklingen av intermitterende kilder vokser sikkert raskt men ikke i nærheten av raskt nok og spesielt ikke lagringsmetoder og andre ting som skal balansere kraften. Ikke minst med tanke på Tysklands geografiske forhold ser så godt som alle energieksperter som Tidningen Näringslivet har snakket med prosjektet som en umulighet dersom man samtidig ønsker å beholde industrien. Fortsetter Tyskland på allfarvei, vil overgangen fra fossile kilder ta lang tid og bli svært kostbar. Skattebetalerne vil bli tvunget til å ta støtet når prisen på karbondioksid stiger og fortsatt kraftige subsidier på strømprisen til bedriftene vil være eneste utvei, spår de. Ellers flytter bransjen, noe som kan sees på som et ikke-alternativ i et tysk næringspolitisk perspektiv.

– Politisk i Tyskland snakker man nå om «Brückenstrompreis» (brostrømpris) som en måte å betale deler av tyske selskapers strømregninger for å beholde dem i landet. Det er snakk om subsidier på 6 cent (70 öre) per kilowattime. Politikerne i Tyskland som la ned kjernekraften ønsker rett og slett å betale selskapene mer enn kjernekraftens produksjonskostnad i strømsubsidier. Det er helt absurd, sier den tyske energieksperten Staffan Reveman til TN.

Til sammenligning har driftskostnadene for svenske atomkraftverk ligget på mellom 22 og 35 öre per kilowattime de siste to årene.


«Solenergi i Tyskland maksimalt av hva landet kan håndtere»

I tillegg står systembalanseaktørene i Tyskland så vel som andre land overfor store utfordringer knyttet til denne overgangen. En som følger denne utviklingen med bekymring er Paul-Frederik Bach, tidligere visedirektør for overføringssystemer i Eltra, som eide strømnettet i Vest-Danmark og nå er konsulent i elsystemspørsmål og elsystemblogger.

– Jeg er veldig interessert i systemdriften, som vanlige folk sjelden bekymrer seg for. For så lenge det er strøm i stikkontakten, er det vanskelig å forklare folk at det kan være problemer i systemet, sier han til Tidningen Näringslivet.



Til tross for at tysk solenergi bare vokste med 2,1 prosentpoeng til 10,9 prosent mellom 2021 og 2022, er den nå stort sett på maksimum for hva landet kan håndtere, sier Paul-Frederik Bach.

– Det er helt tydelig at kostnadene ved å balansere det tyske strømsystemet øker kraftig. Jeg ser at solkraft i Tyskland ikke kan bygges ut lenger, sier han.

For å fortsette å få inn mer intermitterende kraft i forhold til basiskraft, må det bygges store nye overføringssystemer i Tyskland. Dette er delvis allerede i gang, ikke minst mellom nord og sør. Men det går ikke fort nok, og det er også dyrt og vanskelig. En ting som gjør saken enda verre er at Tyskland, i motsetning til Sverige, kun har ett strømområde. Det betyr at markedet ikke selv sender egne prissignaler, men dette ender opp med å løses av systemoperatørene.

– Tyskland har ikke overføringslinjer som kan håndtere store mengder ekstra intermitterende elektrisitet. Det tar 10-20 år å bygge nye og det er spesielt vanskelig fordi Tyskland har en stor befolkning.


23 milliarder SEK i balansekostnad 

Annen infrastruktur kommer i veien og grunneiere har også mye å si i Tyskland. I stedet er de i dag tvunget til å jobbe innenfor det eksisterende nettverket, sier Paul-Frederik Bach. Dette dreier seg for eksempel om mothandel, som Svenska kraftnät også har begynt å gjøre som en konsekvens av utrangert planlagt kraft i kombinasjon med økt intermitterende kraft. 

– Kraftprodusenter på den ene siden av landet får beskjed om å produsere mer eller på den andre siden å produsere mindre og systemoperatørene betaler. Men det koster selvfølgelig mye penger og derfor øker Tysklands balanseutgifter jo mer intermitterende strøm kobles inn. I 2021 betalte Tyskland 2 milliarder euro (23 milliarder kroner) i balansekostnader og den posten øker kraftig. Det er uholdbart i lengden, sier Paul-Frederik Bach.

Sammenligner man det med de nye store AP1000-reaktorene som nabolandet Polen nå investerer i, er det altså en kostnad tilsvarende en tredjedel av reaktoren – på ett år. 

Problemene i Tyskland sprer seg også til andre land, konstaterer han. Innklemt mellom Sverige og Tyskland ligger Danmark, som gjennom det europeiske overføringsnettet lenge har utnyttet rotasjonsenergi og andre strømsystemforsterkende egenskaper fra både Sverige og Tyskland. Situasjonen blir neppe lettere av at Danmark også har satset stort på intermitterende kraft.

 

Nær roterende avstengning

De siste 12 månedene, ifølge Electricitymap, har vindkraft i Danmark produsert rundt 54 prosent av elektrisiteten, mens solenergi utgjorde 16 prosent. Kullkraft og biomasse har balansert systemet med henholdsvis 13 og 12 prosent, samt en mindre mengde gass og olje. 

Nå tolker Paul-Frederik Bach det imidlertid som at den danske ekvivalenten til Svenska kraftnät, Energinet, roper etter hjelp. Tysklands og Danmarks store fokus på intermitterende kraft er i ferd med å bli uholdbar, mener han. 

– Som statlig nettoperatør har ikke Energinet for vane å melde alvorlige hendelser offentlig, men i løpet av våren har det vært to hendelser knyttet til sol- og vindkraft der de valgte å gjøre det, og begge situasjonene er svært alvorlige. De anledningene hvor det danske elsystemet var nær ved å falle, sier han. 

En av disse hendelsene kan knyttes til Tyskland og den andre har sin opprinnelse innenlands. Effekten av hendelsene var ekstremt høye priser på regulerkraftmarkedet i Danmark, som er systemets siste verktøy før direkte inngrep mot produsenter eller forbrukere, for eksempel roterende stans.


Ble tvunget til å nedregulere til 26 kroner per kilowattime

Det første scenariet, 10. april, oppsto fra svært gunstige forhold med sol og vind i Tyskland på samme tid. Prisene på day-ahead-markedet var negative som en konsekvens av dette, men de praktiske problemene var større enn forventet og de negative prisene burde trolig vært høyere, begrunner Paul-Frederik Bach.

– Både vind og sol produserte mye samtidig, fastslår han.

Etterspørselen etter strøm i Tyskland på dagtid var lav, mellom 45 og 50 gigawatt, men mellom klokken 14.00 og 15.00 produserte solenergi hele 35 gigawatt, vindkraft 14 gigawatt og andre rundt 20 gigawatt. Totalt 69 gigawatt til sammen.

 


Dette resulterte i en meget sterk eksport fra Tyskland som la stort press på det danske overføringsnettet og også videre til andre land, som Sverige. Med tilsvarende værforhold var Danmarks egen produksjon høy og dette førte til at danske Energinet ble tvunget til å nedregulere markedet.

– Samtidig skal man huske på at verken vindkraft eller solkraft i Danmark var på sitt maksimale i denne perioden. Så det kunne vært enda verre.

Kostnaden på reguleringskraftmarkedet var så høy som 26 SEK per kilowattime med dagens valutakurs. I klartekst betyr det at de ble tvunget til å betale eksisterende kraftverk for å stenge produksjonen slik at strømsystemet ikke ble skadet. Hvis du ikke handler på noen måte, skjer det samme som når sikringen går i boligen hvis du slår på for mange elektriske maskiner samtidig. 

Hvis utviklingen fortsetter og balansesikkerheten avtar i Danmark, kan det også bety mindre sikkerhet i andre land også, påpeker han.

I et hypotetisk fremtidsscenario vil selvsagt energilagring kunne løse denne bekymringen fordi markedsmekanismene da slår inn og industrier og privatpersoner justerer sin produksjon. For eksempel er det snakk om å produsere hydrogen med overflod av intermitterende kraft. Problemet er at den infrastrukturen ikke finnes og at den både tar tid å bygge og har en prislapp.

– I dagens situasjon må man forholde seg til problemene med eksisterende infrastruktur og da er det ikke mulig å bare fortsette å presse inn mer intermitterende kraft. 

Foreløpig er det heller brukerfleksibilitet hos forbrukere og bedrifter som kan hjelpe, men det er uklart hvor mye lavthengende frukt det er å hente og til hvilken pris.


Ble tvunget til å oppregulere for 56 kroner per kilowattime

Det andre eksemplet, nøyaktig en måned senere, 10. mai, var av motsatt karakter. Onsdag ventet Danmark et kraftig fall i vindkraftproduksjonen senere på dagen, men fallet kom fire timer tidligere enn forventet. Siden Danmark da hadde et veldig stort underskudd på elektrisitet i produksjonen, ble Energinet da tvunget til å aktivere alle de 81 budene på oppregulering som var tilgjengelig til en forbløffende strømpris på 56 SEK per kilowattime, og selvfølgelig med tilsvarende karbondioksidutslipp. 

– Nå var dette omtrent nok, men neste alternativ kunne vært roterende utkobling av strømforbrukere, forklarer Paul-Frederik Bach




I den beste av alle verdener kan selvfølgelig Danmark importere strøm fra sine naboland når etterspørselen er stor og produksjonen lav, men problemet er at lignende værforhold ofte oppstår i flere land samtidig, og den trenden er ventet. å bli tydeligere i løpet av de neste årene. Sverige har som kjent lagt ned planlagt atomkraft og kraftvarme i Sør- og Midt-Sverige, noe som har skapt et mer sårbart system hovedsakelig i Sør-Sverige. 

For eksempel beregner Svenska kraftnät i sin 2027-prognose at Sverige klart vil redusere elektrisitetseksporten fra 28 til 6 terawattimer og i tillegg øker risikoen for strømmangel. I følge rapporten forventes landet å klart overgå pålitelighetsstandarden som er bestemt av myndighetene på hvor lang tid vi maksimalt skal være avhengig av import. Grensen er satt til én time per år, men beregningene peker mot en effektmangel på 9,6 timer i 2027. Som svar ser Svenska kraftnät blant annet på å utvide kraftreserven.


Barsebäcks atomkraft kunne ha hjulpet Danmark

Samtidig stengte Tyskland sine tre siste atomkraftverk 15. april og har til hensikt å prøve å fase ut den planlagte kullkraften så raskt som mulig. Dette forsøket vil sannsynligvis legge ytterligere press på den danske elektrisitetssituasjonen 

– Man ser at leveransene fra både Sverige og Tyskland har vært mer usikre de siste årene og den danske balansesjefen prøver så godt de kan å dempe situasjonen med nye forbindelser. Blant annet er en ny 700 megawatt kabel til Nederland tatt i bruk og en 1400 megawatt forbindelse med England er under utarbeidelse. Men de har en tøff utfordring foran seg, forklarer Paul-Frederik Bach.

Alle som kjenner deres atomhistorie vet at Danmark var hovedbidragsyteren til den politiske stengingen av Barsebäcks to reaktorer, som senere også førte til at Sverige ble delt i fire elektrisitetsregioner. Reaktorene kunne vært reelle bærebjelker for den danske strømsituasjonen i dag, mener han. 

– Danmark skjøt seg selv i foten der. Reaktorene hadde virkelig den perfekte plasseringen, sier han.

 

Tror du at det på sikt er noen sjanse for å få nye reaktorer opp dit? 

– Kanskje, ungdommene i Danmark er veldig for atomkraft og den generelle opinionen går i den retningen, så fra dansk side er det ikke sikkert det blir de samme protestene i alle fall. 

Bare noen uker etter parlamentsvalget i 2022 kom Åsa Carlson, administrerende direktør i Barsebäck Kraft, som eier stedet, ut og fortalte at de ønsket å bygge nye reaktorer i Barsebäck i løpet av første halvdel av 30-tallet i et prosjekt kalt "Rent". Energy Park" som skulle bestå av vindkraft, kjernekraft, solkraft og hydrogenproduksjon. Atomkraft ville stå for grunnkraften. Situasjonen ble imidlertid raskt pinlig ettersom morselskapet Uniper, som nettopp var kjøpt av den tyske staten, med sitt kjente standpunkt i atomspørsmålet, raskt tilbakeviste informasjonen fra hovedkontoret og hevdet at det hele var basert på en misforståelse. 


Svensk politikk på rett vei

Paul-Frederik Bach på sin side ville ønske nye reaktorer velkommen og han mener svensk politikk er på rett vei.

– I min tid så vi alltid opp til våre svenske kolleger som hadde et av de beste elektriske systemene i verden fra 80-tallet. Det er ganske komplisert å transportere strøm fra nord til sør i et så langt land som Sverige. Det har vært veldig trist å se hvordan svenske politikere har demontert dette systemet og at vi i Danmark har bidratt til det. Men jeg tror du er på rett vei nå. Jeg mener at dagens politikk har alle muligheter til å løse problemene.

– Jeg tror det ville blitt mye dyrere og tatt betydelig lengre tid å bygge om selve systemet enn å bygge nye reaktorer, og til syvende og sist er det alltid forbrukeren som betaler for de politiske valgene.

For Danmark ser det imidlertid verre ut, sier han. Både Danmark og Tyskland har ligget stabilt i toppen når det gjelder høye strømpriser.

– Derfor har vi heller ingen elektrisitetstung industri å snakke om i Danmark. Det blir rett og slett for dyrt.

Mens det svenske elsystemet er basert på store, tunge generatorer som skaper et mottrykk fra sør og muliggjør forflytning av store mengder strøm fra nord, har Danmark såkalte synkronkompensatorer, eller svinghjul. Generatorer uten turbiner som følger systemfrekvensen og dermed stabiliserer nettet.

– Det har vært nevnt som en eller annen form for ny teknologi, men det er det slett ikke. Vi satte den første i drift i 1965 og de ble produsert av svenske Asea. Danmark fortsetter å installere dem.

 

Paul-Frederik advarte om gasskrisen i 2009

At Danmark er et lite land omgitt av andre land med tung grunnkraft har også bidratt til å stabilisere systemet, det samme har gass- og kullkraft. Men med den økende intermitterende kraften i Danmark så vel som i nabolandene, samtidig som ytterligere planlagt strøm skal fases ut i Tyskland, ser Paul-Frederik Bach neppe at situasjonen vil bedre seg i nær fremtid.

Han mener at atomkraft vil være bra, men Paul-Frederik Bach tror den kortsiktige løsningen for Danmark vil være ulike former for nedskjæringer på forbrukersiden, og han bekymrer seg for situasjonen når det gjelder beredskap. 

Faktisk advarte han allerede i 2009 om en europeisk gasskrise som så kom tolv år senere. 

– Men så var det ingen som lyttet. Det er typisk dansk å ikke ha noen bekymringer når det går bra, problemet er at det aldri varer i det lange løp, sier han. 

– Jeg lurer noen ganger på hva som ville skje i Danmark hvis det ble en reell krise eller krig. Jeg ble født under krigen og det var annerledes da. Hvis en lignende krig hadde skjedd i dag, vet jeg ikke hvordan samfunnet ville taklet det.

Etter intervjuet har danske Energinet publisert en rapport om strømforsyningssikkerhet som bekrefter de nye utfordringene, inkludert følgende ordlyd: 

"Årets rapport viser at det i Danmark over tid er en økende risiko for at det ikke er nok strøm til å dekke strømforbruket".

 

 





Kilde à https://www.tn.se/naringsliv/32092/sa-sprider-sig-tysk-elkris-till-grannlanderna-danmark-ropar-pa-hjalp/



 




lørdag 21. oktober 2023

Litt info til de som tror innenlandsisen på Grønland smelter

Er det noen som har lurt på hvorfor DMI ikke oppdaterte grafene sine for Grønlandsmassivet (Surface Mass Balance; SMB) på flere dager (i dag er det 21. oktober 2023). Nå vet vi svaret: Veksten i SMB har sprengt standardformatet for chartet deres! For nå ser vi tilvekstgrafen fortsette ut av chartet! 

Electroverse kommenterer disse forholdene slik:


HISTORIC SNOW/ICE GAINS ON GREENLAND


The Danish Meteorological Institute's daily Surface Mass Balance (SMB) dataset failed to update late last week. I think I now know why. The DMI was probably seeking to validate this monstrous gain before going public with it:




They were probably working out if they needed a bigger chart, and they likely did, but what a PR nightmare that would have been.
On Wednesday, October 18, a recording-smashing 12+ gigaton gain was posted by the ice sheet, the highest daily total ever recorded in DMI record books dating back to 1981.


Another 9Gts was picked up Thursday.

Then 8Gts Friday.

These are astonishing gains of early-season snow, which practically buried the southeast section of the island; gains that have pushed the season's accumulated SMB well-above the 1981-2010 mean (bottom panel below) to rival last year's record readings.


Det skal bli interessant å følge denne utviklingen videre. Men denne voldsomme veksten over noen få dager vil neppe kunne vedvare så lenge, man må ut fra lange historiske data anta at en slik ekstrem anomali vil roe seg litt ved nye vær- og nedbørforhold, som i tidligere år. Uansett vil det bli spennende om Grønlandsmassivet også det neste året fortsetter den stigende trenden siden 2012.




Kilde --> https://klimadebatt.com/forum/index.php?msg=16482


mandag 16. oktober 2023

Varmeste september i Europa noensinne?

Dette er den "varmeste BS" noensinne. Myndighetene praktiserer øko-terrorisme. Dette er rett og slett ikke tilfelle. Værmyndighetene i EU føyer seg direkte inn i løgnene til UN-IPCC og FNs erklæringer om "Global Boiling" når ingenting av den slags skjer

Faktisk var det en ganske kjølig september. Årsaken er at varmen som ville varme opp området ble redusert på grunn av at Golfstrømmen er kjøligere enn vanlig. Dette skyldes at Mexicogolfen er kjøligere enn vanlig. Beklager, men du kan ikke få varmen inn i Europa hvis varmen ikke kommer fra Mexicogulfen først! Game over folkens, men jeg skal vise og fortelle dere hvordan disse løgnene blir utformet.

Første løgn: De sammenligner ikke engang temperatur med temperatur. De sammenligner "Føles som" eller Heat Index med temperatur, og det er en ugyldig sammenligning.

Andre løgn: De bruker bare en kort periode på mindre enn 30 år for å sammenligne og i dette tilfellet sannsynligvis mer som 10 år. Det er enkelt å få rekordvarme når du ikke har noen å begynne med.

Tredje løgn: De endrer fargene på fargeskalaen i værkartene i området for å skape et falskt inntrykk. De skifter presentasjoner med en "gummilinjal" for å vise deg et bilde av noe med mange farger du vil lese som "rekordvarme" når det faktisk ikke er tilfelle.

Jeg vil demonstrere den siste typen løgn med et sett med grafikk tatt 1.10.2023 fra NOAA av Sea Surface Temperature i Mexico-gulfen. Denne grafikken rett fra NOAA-nettstedet ser ut til å være rekordvarme med alvorlig fare for orkaner.



Dette er den typen løgnekart som NOAA produserer. Problemet er at de tilpasser forklaringen til dataene, slik at den alltid vil ha rødt! Det kan være is og det vil fortsatt være rødt! Så jeg har tatt programvare og endret fargene til å være mellom 25 C og 35 C. Dette er fordi orkaner i hovedsak ikke er noen sjanse for dannelse eller vedvarende styrke under ca. 32 C, og her kommer vi bare opp i ca. 30 C. Her er resultatet.



Alt som ikke er helt gult er ikke engang i stand til å lage en orkan. Nå tilbake til spørsmålet vårt om hvor varme EU-landene var. Her avsløres 100 % BS. Hvordan kan jeg si dette? Enkelt.



Her er kartet for 2.10.2023 rett utenfor NOAA SST-nettstedet. Sjøvannet utenfor EU blir fort kaldt! Dette er ikke rekordvarme i Europa, det går raskt mot rekordkulde.

Disse løgnerne har de holdt på med hele sommeren. EU-lederne presser frem en globalistisk agenda, og de må få vedtatt klimaavtalene sine slik at folk og politikere får panikk slik at de kan kreve at nasjonene gir fra seg sine politiske rettigheter til EU og FN. Det er 100% svindel.

Memory lane! Denne grafikken, som viste at Atlanterjhavet var kaldt, nektet folk å tro på  siden pressen og FN ropte "Global Boiling".



Det ga oss ikke en orkan før 28.8.2023! Legg merke til at skalaen er 26,8C til 33C


Det er bare en hyggelig høsttid i Europa og i ferd med å bli kaldt snart. Vanlig oktober! Det er på tide at man slutter å bry seg om elendige pressereportasjer som selger politiske agendaer.


I samme slengen: 

Mens miljøvernerne ropte ut om FNs «Global Boiling», avtok passatvinden på grunn av kulde. Dette påvirket hele det tropiske og subtropiske sirkulasjonssystemet. Du ble løyet til om "varmen" som faktisk var kald. Dette er ikke en global klimakrise, det er normale hendelser.

Derfor ble det tørke i Kenya i år. Men det skyldes ikke menneskeskapt klimaforandring. Beklager, men slike værhendelser kommer og de går. Årsaken til denne tørken er at Det indiske hav var kaldere enn vanlig i år. Derfor ble det lite regn over Kenya.






Kilde: Paul Noel, Quora





søndag 1. oktober 2023

Om istapet av innenlandsisen

Cherry-picket statistikk og overskalerte grafer (som visker ut de relative faktorer) er et velbrukt våpen i klimaindustrien når smeltenarrativet skal presenteres: Data fra både Arktis og Antarktis misbrukes på det skammeligste for at offentligheten skal tro det er en "akselererende krise" på gang. 

Da får vi disse typiske figurene (der man bevisst bruker små referansetall) som får folk flest til å tro at det er en dramatisk smelting på gang (men se lenger nede i innlegget, der settes de faktiske smeltetall i perspektiv):


Men hvor raskt smelter egentlig Arktis og Antarktis?

Her har det vært løyet så lenge og systematisk at selv "klimaskeptikere" nekter å tro sine egne øyne og ører når de faktiske forhold legges ut i forståelige former:

1. Den langvarige trenden for Grønland er at ca. 0.1% av samlet ismasse smelter pr tiår (1% pr. hundreår)

2. For Antarktis er det nesten ikke registrerbart; ca. 0.0045% pr tiår (1% på 2,200 år). Noen studier viser forøvrig vekst.

3. Kombinert bidrar Arktis + Antarktis slik til en havstigning på ca. 1 mm pr. år (10 cm pr. hundreår)

Her ser vi de store tall for dette de siste 120 år:



For de siste tiårene er der ingen forandring i den lange trenden, et eks. kan ses her:



Smeltevann fra Arktis + Antarktis er ikke den eneste faktoren som påvirker havnivået

Faktisk bare ca. en tredel av de ca +/-30 cm/hundreår som de fleste studier hevder (vi kan da raust se bort fra at flere forskere mener tallet er lavere; 10-20 cm/år).
Termalekspansjon, geologiske endringer (den dynamiske landheving/-senking som henger igjen fra tidligere geologiske perioder), osv. utgjør resten. 

Likevel ser vi stadig de gjentatte skremslene om at havet "snarlig" kan stige 70 m pga. "akselererende smelting" ved polene. Men når vi ser på de faktisk tallene, hvor lenge vil det ta å nå en havstigning på 70m på denne måten?

Riktig: Nærmere 22.000 år.... 

Men hvor mange trauste og ærlige borgere ville funnet seg i skatteøkningene og avgiftsgaloppen drevet fram av dagens klimaindustri om de kjente til de faktiske forhold rundt den påstått "akselererende smelting" ved polene?