torsdag 9. januar 2025

Klimajukserne og det økende sammenbruddet av det grønne skiftet.

Forfatter, dr.philos og nå pensjonert biolog Jon Gulbrandsen har levert et solid treff på spikeren når han klinker til med en ny artikkel om norsk klimaselvskading:

«Norske politikere insisterer på å begå nasjonalt selvmord
Jon Gulbrandsen 

Den selvdestruktive politikken i Norge fortsetter ufortrødent. Hundrevis av milliarder sløses bort årlig, ikke minst på «det grønne skiftet» med sin elektrifisering, avkarbonisering, CO2-fangst, klimakvotekompensasjon, grønne sertifikater, batterifabrikker og vindmøller – uten vitenskapelig grunnlag. Andre steder i Vesten våkner fornuften opp igjen, men ikke hos oss. Hvordan kan vi frigjøre oss fra middelmådighetene som ødelegger landet?»

De hiver med andre ord hundrevis av milliarder rett ut av vinduet hvert år. Penger vi kunne ha bygd landet med, men i stedet har de bygd opp et vedlikeholds­etterslep på godt over 4000 milliarder.

 

Europeiske politikere står nesten helt alene om denne selv­destruktive politikken, i kontrast til nasjoner som Kina, India, Russland, USA og om lag 130 andre land som ikke ønsker å være med på galskapen. Derfor ikke bare uteblir effekten, den er også negativ. Som betyr at selv om man tror på CO2-hypotesen, så fungerer ikke «grønn» politikk, fordi verdens CO2-utslipp har økt med 14 prosent.

Vitenskapen rundt "klima" har som kjent aldri eksistert som primærreferanse for de store lobbygruppene. Det har vært en politisk maktjippo med mål om kontroll med all kapitalen som virvles opp rundt alarmismen som produseres i alle retninger. Men kapitalen strømmer ikke lenger til klimajukserne som planlagt. I takt med at omtrent alt som sorterer under "grønn omstilling" fallerer og går konkurs, forsvinner de økonomiske støttetroppene nå diskret ut bakdøren. 2. januar meldte Finansavisen dette:

«Idag melder avisen at JP Morgan, USAs største bank målt etter eiendeler, har nå blitt den siste av Wall Streets største banker til å forlate Net-Zero Banking Alliance (NZBA).»

I løpet av desember trakk tungvektere som Citigroup, Bank of America, Goldman Sachs og Wells Fargo seg fra gruppen. Hele greia ble opprinnelig kokt opp og planlagt i regi av FN.

I en uttalelse forklarte JPMorgan at banken vil «fortsette å jobbe uavhengig for å fremme interessene» til sine aksjonærer og kunder. Banken understreket at dens fokus vil være på «pragmatiske løsninger for å fremme lavkarbonteknologier samtidig som energisikkerheten styrkes».


«Woke kapitalisme»
Bak utmeldingene ligger økt politisk press fra republikanske politikere, som har kritisert klimaalliansen og andre lignende initiativer som «woke kapitalisme.» Initiativene har blitt anklaget for å undergrave tradisjonelle energisektorer.

Trusler om søksmål og etterforskning har skapt en forsiktig tilnærming blant amerikanske banker og finansinstitusjoner. Ifølge kilder Bloomberg har snakket med, handler utmeldingene i stor grad om å beskytte seg mot ytterligere angrep, spesielt med Donald Trumps retur til Det hvite hus.



Lenker: 

søndag 5. januar 2025

Når det gjelder vindkraft, er fiasko blitt en vare...

  


Beskrivelsen i artikkelen gjelder Storbritannia, men hovedprinsippet gjelder også for Norge.

Tenk et øyeblikk på hvor uegnet, mistilpasset og verdiløse vindturbiner er for et strømnett. Fiaskoen er så omfattende, mangefasettert og uunngåelig at et helt nytt og bisarrt marked er oppfunnet for å belønne slike feil. Selv når de genererer strøm, og tidspunktet er feil, etterspørselen er lav, eller nettverket ikke kan håndtere det, vil de fortsatt bli betalt. De som er tilkoblet til nettet kan ikke bruke strømmen, men kundene blir fortsatt tvunget til å betale for noe de ikke bruker, eller de ikke kunne få. I Storbritannia vokste kostnadene for denne ubrukelige kraften til nesten 400 millioner pund (7 milliarder NOK) i fjor.

Den største leverandøren av ubrukelig kraft var SeaGreen vindkraftverk som tjente nesten dobbelt så mye på å være "begrenset" enn på å være til tjeneste. The Renewable Energy Foundation (REF) rapporterer at SeaGreen tjente 100 millioner pund for å lage elektrisitet, og 200 millioner pund for å være "begrenset". Effektivt sett koster den nyttige elektrisiteten den laget sjokkerende £2,70 (38 NOK) per kilowattime, etter at de andre betalingene er inkludert.

Åpenbart, når myndighetene belønner fiasko, reagerer markedet med å planlegge å mislykkes. Det følger da at utviklere av industrielle vindkraftverk ville være gale hvis de ikke var på utkikk etter steder hvor produksjonen deres ville komme på verst mulig tid, eller gjennom det mest avsidesliggende og overbelastede hjørnet av nettverket.

Når vindkraftverk må slås av, trenger kundene fortsatt strøm, så det er nødvendig å betale et gasskraftverk for å slå seg på for å møte etterspørselen.

SeaGreen vindkraftverk har rundt 114 tårn i havet øst for Skottland. Den kunne gi omtrent 1 gigawatt i teoretisk kapasitet hvis alle turbinene fungerte, men den faktiske belastningsfaktoren var patetiske 14 %. Som en tilskudds-farm var selvfølgelig belastningsgraden 200 %.

Tenk deg et kullverk som tjente penger hver gang det måtte bremse fordi kundene ikke brukte så mye strøm som kraftverket kunne ha laget?