Bloggen er i hovedsak ment som en motvekt til alle forvrengte nyheter og propaganda og som MSM slenger i oss nesten daglig. I tillegg tar jeg opp en del andre tema, fortrinnsvis av teknisk art.
I mars droppet de konservative i Storbritannia den umulige NetZero-planen. Nå sier de at hvis de (noensinne) blir valgt igjen, vil de «maksimere utvinningen» av olje og gass fra Nordsjøen, noe som høres ut som den britiske måten å si «Drill Baby Drill» på. Kemi Badenoch (lederen for de konservative i Storbritannia) har sagt at partiet hennes vil fjerne alle krav til netto nullutslipp for olje- og gasselskaper som borer i Nordsjøen hvis de blir valgt. Kemi Badenoch lover å gjøre olje og gass til «hjørnesteinen» i den britiske økonomien. For bare et par år siden ville dette ha forårsaket apopleksi.
«893 selskaper har trukket seg fra det globale klimainitiativet»
Mange har nylig notert seg - herunder til klimaopportunistenes store sjokk - at Bill Gates har vært ute og uttrykt bekymring for at klimaalarmismen har gått for langt, og er i ferd med å undergrave Vestens eksistensgrunnlag. Historien er at nesten 900 selskaper – inkludert flere store internasjonale selskaper – meldes å ha trukket seg fra Science Based Targets Initiative (SBTi). Dette initiativet krever at medlemmene setter vitenskapelig validerte klimamål for å tilpasse sine utslippsmål til internasjonale standarder. Imidlertid stiller flere og flere selskaper spørsmål ved gjennomførbarheten av disse kravene. Uttrekningen berører omtrent syv prosent av alle deltakende selskaper.
Selskapenes utmeldinger må ses som et sterkt signal til beslutningstakere F.eks. i Sveits har omtrent 280 selskaper vært registrert i SBTi (Science Based Targets-initiativet), men tolv har avsluttet sine forpliktelser, og en videre utmeldingsflom er ventet. En økende andel av energipolitisk sårbart næringsliv opplever nemlig at klimaindustriens overstyring med overdreven regulering fører til høyere kostnader, stagnerende investeringer og synkende konkurranseevne. Utmeldingene blir derfor sett på som en strategisk beslutning – en bevegelse bort fra symbolpolitikk og mot markedsorientert handling.
Globalt utmeldingsbilde og konsekvenser Japan leder med over 2,000 store selskaper involvert, etterfulgt av Storbritannia, USA og Kina. Antallet selskaper som trekker seg ut, vokser spesielt i disse landene: 151 britiske, 129 amerikanske og 61 kinesiske selskaper har avsluttet sin deltakelse. Tyske selskaper har ennå ikke dukket opp på utmeldingslistene. Men når selv ledende industrinasjoner trekker seg ut, sender det et klart signal: De som forblir i restriktive klimaallianser ødelegger sin konkurranseevne. Uten å tilpasse seg økonomiske realiteter står europeiske selskaper overfor en strukturell ulempe sammenlignet med mer fleksible markeder.
Bare noen få land prøver fortsatt å oppdatere 5-årsplanen
etter Parisavtalen.
For ti år siden signerte 196 land juridisk bindende løfter
om å fikse været. Hvert femte år ble de enige om å oppdatere planene sine, og
planene kunne bare gå oppover, og aldri trekke seg tilbake.
Så her er vi, med en uke igjen til COP30-festen starter igjen,
men denne gangen har bare 64 land giddet å oppdatere planen sin. Det beste
gjetningen er at FN er i rute til å nå kutt på 10 % i stedet for de 57 %
kuttene de sa verden trengte for å stoppe en økning på 1,5 °C innen 2035.
For å holde det målet i live vil det kreves bratte kutt i
klimagassutslippene, opptil 57 % innen 2035, ifølge FN i fjor.
Disse inkluderer rundt 30 % av de globale utslippene, noe
som utrolig nok inkluderer USA, fordi Joe Biden, eller en av hans
støttespillere, la inn en oppdatering tidlig. Gitt at USA slipper ut 14 % av de
globale utslippene og ikke kommer til å oppfylle noen avtale, bortsett fra ved
et uhell, dekker den nåværende Parisavtalen det som er igjen, som er 17 % av de
globale utslippene.
De fleste land prøver ikke en gang å sette falske mål som de
ikke har noe håp om å oppfylle. Så lite bryr de seg. Selv om EU, splittet av
politisk strid, fortsatt krangler om hvor ambisiøse de skal oppfylle
forpliktelsen sin. Når USA offisielt er ute, er det også et spørsmål om EU er
inne.
På dette tidspunktet innrømmer selv FN effektivt nederlag på
1,5 °C-målet.
«Én ting er allerede klart:
Vi vil ikke klare å holde den globale oppvarmingen under 1,5 °C de neste årene.
Overskridelse er nå uunngåelig. Det betyr at vi kommer til å ha en periode,
større eller mindre, med høyere eller lavere intensitet, over 1,5 °C i årene
som kommer.»
— António Guterres, tale
til Verdens meteorologiske organisasjons møte i Genève, sent i oktober 2025
Viktige land som ikke har levert nye planer (per
31. oktober 2025):
Fokus på
største utslippere (topp 10 globalt står for ~70 % av utslipp), som
utgjør kjernen i problemet:
Men Norge, som gjennomførte det grønne skiftet for 100 år siden i og med vannkraftutbygginger, lar seg fortsatt henge med som gissel i dette tulleprosjektet
Europeiske heksejakter fra det 15. til det 17. århundre var
rettet mot hekser som ble antatt å være ansvarlige for epidemier og
avlingssvikt relatert til synkende temperaturer under den lille istiden.
En oppfatning om at onde mennesker påvirket klimaet og
værmønstrene negativt var den «konsensus»-oppfatningen på den tiden. Hvor
uhyggelig lik er denne forestillingen det nåværende ofte gjentatte mantraet om
at menneskets handlinger kontrollerer klimaet og fører til katastrofale
konsekvenser?
De første omfattende europeiske heksejaktene falt sammen med
stupende temperaturer da kontinentet gikk bort fra den gunstige varmen fra
middelalderens varme periode (850 til 1250 e.Kr.). Økende kulde som begynte på
1200-tallet innledet nesten fem århundrer med fremrykkende fjellbreer og lange
perioder med regn eller kjølig vær. Denne tiden med naturlig drevne
klimaendringer ble ledsaget av avlingssvikt, sult, stigende priser, epidemier
og masseavfolking.
Store systematiske heksejakter startet på 1430-tallet og ble
fremmet senere på århundret av en alsacisk dominikanermunk og pavelig
inkvisitor ved navn Heinrich Kramer. Historien vil ha det til at pave
Innocens VIII, på Kramers oppfordring, utstedte en encyklika som nedfelte forfølgelsen og utryddelsen av
værforandrende hekser gjennom dette pavelige ediktet. De verste av
inkvisisjonens overgrep og senere systematiske heksejakter ble delvis
forsterket av dette dekretet.
Denne innledende perioden med kjøligere temperaturer og
sviktende avlinger fortsatte gjennom de første par tiårene av 1500-tallet, da
en liten oppvarming ble ledsaget av forbedringer i avlingene. Pogromen mot de
værforandrende heksene hadde tydeligvis vært vellykket!
Uheldigvis for folket i senmiddelalderen ga de rundt 40
årene med liten oppvarming grunnlag for en mer alvorlig periode med avkjøling.
Sommeren 1560 brakte en tilbakekomst av kulde og fuktighet
som førte til alvorlig avlingssvikt, økning i
spedbarnsdødelighet og epidemier. Husk at dette var en jordbruksbasert
selvbergingskultur, nesten helt avhengig av den årlige avlingen for å overleve.
Én dårlig avling kunne tolereres, men toleranse for to feil ville føre til
forferdelige konsekvenser, og det gjorde de faktisk.
Folkets ulykker ble selvfølgelig tilskrevet værforandrende
hekser som hadde utløst det dødbringende været, oftest i form av kulde, regn,
frost og ødeleggende haglstormer. Heksene ble påstått å ha blitt begått
forferdelige grusomheter, inkludert frankiske hekser som «tilsto» å ha fløyet
gjennom luften for å smøre en salve laget av barnefett for å forårsake en
drepende frost.
Fra det 15. til det 17. århundre ble det sannsynligvis brent
titusenvis av antatte hekser på bålet over hele det europeiske kontinentet, og
mange av disse gamle kvinnene levde uten ektemenn i utkanten av samfunnet.
Den verste av heksejaktene skjedde under den bitende kulden
fra 1560 til rundt 1680. Drapsraset kulminerte i drapet på 63 hekser på det
tyske territoriet Wiesensteig bare i år 1563. Over hele Europa fortsatte imidlertid
antallet hekser å øke og nådde en topp på mer enn 500 per år på midten av
1600-tallet. De fleste ble brent på bålet; andre ble hengt.
Slutten på heksejaktene og drapene er tett knyttet til
begynnelsen av vår nåværende oppvarmingstrend på slutten av 1600-tallet. Denne
oppvarmingstrenden startet for mer enn 300 år siden og fortsetter i rykk og
napp den dag i dag.
På samme måte som i dag, der Norge er flinkest i "klassen" til å ødelegge samfunnet med tiltak mot CO2-"heksa", var Norge også "flinkest" til hekseforfølgelse. Sett i forhold til et folketall i 1665 på rundt 440 000, hadde Norge relativt mange trolldomsprosesser i europeisk sammenheng. I løpet av perioden 1560–1700 finnes det kildebelegg for at om lag 900 mennesker ble formelt anklaget for en eller annen type trolldom ved norske rettsinstanser.
Blant de som fikk sine saker pådømt er det registrert 50 dødsdommer over menn, mens litt i overkant av 280 kvinner fikk dødsstraff.
I Vest-Finnmark var det flere menn enn kvinner blant de dømte, noe som har sammenheng med det sterke samiske innslaget i befolkningen. I hele Nord-Norge utgjorde samene om lag en femtedel av prosessomfanget.
Kilder:
A Very Convenient Warming: How modest warming and more CO2 are benefiting
humanity, av Gregory Wrightstone, administrerende direktør i CO2 Coalition.
Norsk Klimaservicesenter har produsert en ny "Klima i Norge"-rapport, og har også denne gangen fått maks ukritisk dekning fra NTB, Forskning.no, NRK, VG, osv. Og intet er nytt under klimasolen:
Samme alarmismemønster som før: Siden man foreløpig ikke har noe skrekkelig å rapportere om som ikke ekte forskere ville avslørt med et gjesp - selv hvor mye man prøver å true noen grafer i sin retning - er fokuset for den kommende klimakatastrofe satt til 2100. Ikke så rart, på 1990-tallet skulle jo Arktis være isfritt og verden generelt gå under innen 2013, og det er jo litt pinlig å bli minnet på. Så nå har man funnet å gi seg selv litt mer tid.
Alle de tidligere klimaspådommene fra samme miljø (Meteorologisk institutt, Kartverket, NVE, NORCE og Bjerknessenteret) har som kjent overdrevet og spådd klimaproblemer som fremdeles glimrer med sitt fravær.
Men viljen til alarmisme og håpet om verdensfrelserkarriere er like sterk, og idag kl 1100 (27. oktober) la man fram denne siste rapporten for klimaministeren, selvsagt perfekt i forkant av COP30.
Som alltid, også denne rapporten er full av fargerike grafer og påstander i kaldsvettende konflikt med ekte forskning, og de som ønsker å gå inn og se nærmere på dette finner hele rapporten her: https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/kin-2025
De to
fysikktungvekterne Richard Lindzen og William Happer har sluppet en viktig rapport
datert 7. juni 2025 som trengs å bli informert om.
Rapporten er klokkeklar på at den rådende
"klimapolitikk" mangler vitenskapelig evidens. Den sier i klartekst:
«PHYSICS DEMONSTRATES THAT
INCREASING GREENHOUSE GASES CANNOT CAUSE DANGEROUS WARMING, EXTREME WEATHER OR ANY HARM» («Fysikk demonstrerer at økende
drivhusgasser ikke er i stand til å forårsake farlig oppvarming, ekstremt vær
eller noen skade»)
De viser med en rekke fysisk/empiriske eksempler
at å fortsette å insistere på Net Zero-politikken også vil medføre en alvorlig
trussel mot verdens matsikkerhet:
1) «Mer karbondioksid vil skape mer mat» Og motsatt: Den målsatte reduksjonen av
CO2-innholdet i atmosfæren vil gi alvorlig avlingssvikt og global matmangel,
derav:
2. «Å redusere klimagassutslippene til netto null
og eliminere fossilt brensel vil være katastrofalt for mennesker over hele
verden.»
Rapporten
starter med å beskrive "the Net Zero Theory" basert på den rådende
CO2/drivhushypotesen:
«Når det gjelder
karbondioksid som drivhusgass, jobber USA og land over hele verden energisk for
regler og subsidier under nullutslippsteorien om at karbondioksid og andre
drivhusgassutslipp må reduseres til nullutslipp og bruken av fossilt brensel må
elimineres innen 2050 for å unngå katastrofal global oppvarming og mer
ekstremvær.»
Til dette svarer Lindzen/Happer:
«Vi er karrierefysikere med
spesialkompetanse innen strålingsfysikk, som beskriver hvordan CO2 og
klimagasser påvirker varmestrømmen i jordens atmosfære. Etter vår
vitenskapelige mening, i motsetning til hva de fleste medier rapporterer og
mange menneskers forståelse, er de «vitenskapelige premissene som ligger til
grunn for» nullpunktsteorien, alle Bidens regler for nullpunktsteori og
kongressubsidier vitenskapelig falske og «feil», og bryter med disse to
mandatene fra State Farm (*).»
For det
første er vitenskapelige bevis ignorert.
Alle
byråregler, publikasjoner og studier vi har sett som støtter Endangerment
Finding og andre Bidens Net Zero Theory-regler ignorerte, som om det ikke eksisterer,
de robuste og pålitelige vitenskapelige bevisene for at:
(a)
karbondioksid, klimagasser og fossilt brensel ikke vil forårsake katastrofal
global oppvarming og
mer ekstremvær, beskrevet i del III.
(b) det vil bli
katastrofale konsekvenser for de fattige, mennesker over hele verden,
fremtidige generasjoner,
amerikanere, Amerika og andre land hvis CO2 og andre klimagasser reduseres til
Net Zero og fossilt brensel elimineres, noe som vil sette folkehelsen og velferden i
fare, beskrevet i del IV.
For det andre, uvitenskapelige bevis.
Uvitenskapelige bevis er alt vi har sett som ligger til
grunn for trusselfunnet (Bidens Endangerment Finding) og alle de andre
Bidens nullutslippsregler, beskrevet i del V.
Kap. II oppsummerer vitenskapsvikten rundt CO2-hypotesen og
nullutslippspolitikken:
Vitenskapelig kunnskap bestemmes av den vitenskapelige
metoden, validering av teoretiske forutsigelser med observasjoner, ikke av
myndighetens meninger, konsensus, 97 % av forskpersonernes meninger,
fagfallevurdering, modeller som ikke fungerer, eller utplukkede, fabrikerte,
forfalskede eller utelatt motstridende data.
Kap. III er
klart på hvor mye man overdriver drivhuseffekten i klimamodellene:
Ignorert
vitenskap #1:
CO2,
andre klimagasser og fossil drivstoff vil ikke forårsake katastrofisk global
oppvarming og mer ekstremt vær.
Karbondioksid
nå og på høyere nivåer er en svak drivhusgass, så å redusere den og de andre
drivhusgassene til null vil ha en ubetydelig effekt på temperaturen
Kap. IV går
over til å vise skadevirkningene ved å fortsette Net Zero-politikken:
Ignorert
vitenskap #2:
Det vil gi
katastrofale konsekvenser for de fattige, mennesker over hele verden, fremtidige
generasjoner, amerikanere, Amerika og Vesten hvis CO2, andre
drivgasser og fossil brensel reduseres til netto null og vil sette folkehelse
og velferd i fare.
Kap. V avdekker videre hvor lite klimapolitikken er tuftet
på reell vitenskap: Uvitenskapelige bevis er grunnlaget for EPAs funn
om truet miljø, alle kjente netto nullregler og subsidierA.
IPCC er myndighetskontrollert og publiserer dermed kun
myndighetenes meninger, ikke vitenskap
Rapporten har en bred vitenskapelig demonstrasjon av hvor
ille det har båret av sted med dagens "klimavitenskap", og bør leses
av alle som vil forstå mer av hva som driver disse utglidningene.
«Richard Lindzen og William Happer er to fremtredende
fysikere som begge har forsket på strålingsfysikk og dynamisk varmeoverføring.
De er kjent for å ha et annet syn på klimaendringer enn det som er vanlig i
klimaforskningen. Begge er kritikere av den rådende oppfatningen om at
menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til global oppvarming.
Lindzen er professor emeritus i meteorologi ved Massachusetts Institute of
Technology (MIT), mens Happer er professor emeritus i fysikk ved Princeton
University. De har sammen utgitt forskning og gitt uttrykk for sine synspunkter
på klimaendringer, ofte i opposisjon til den etablerte klimavitenskapen. De
mener blant annet at klimamodeller overdriver effekten av karbondioksid og at
naturlige variasjoner i klimaet spiller en større rolle enn det som vanligvis
antas.»
De to
mandatene (eller hovedmålene) til State Farm, basert på selskapets offisielle
misjon, er:
Hjelpe folk med å håndtere
risikoene i hverdagslivet – Dette handler om å tilby
forsikringsløsninger som beskytter mot vanlige risikoer som bilulykker,
boligskader og lignende.
Hjelpe folk med å komme seg
etter det uventede og realisere drømmene sine – Dette fokuserer på
støtte ved kriser (som katastrofer) og langsiktig finansiell planlegging,
som livsforsikring og sparing.
State
Farms fullstendige misjonserklæring lyder: «Å hjelpe folk med å håndtere
risikoene i hverdagslivet, komme seg etter det uventede og realisere drømmene
sine.» Dette gjenspeiler deres rolle som en "god nabo" i
forsikringsbransjen.
Her er i korte
trekk noen av hovedgrunnene til at Trump vant valget.
1)TDS (Trump derangement syndrome)
Siden Donald
Trump bestemte seg for å stille som presidentkandidat, har gammel-mediene lidd av TDS (også
her på berget). Men disse mediene merker nå loven om minkende avkastning, og
seerne i USA begynte å legge merke til dissonansen mellom virkeligheten og
MSM-dekningen av Trump. På et tidspunkt koblet amerikanere – omtrent som
mennesker i Matrix – seg rett og slett fra medievirkeligheten.
Da gammel-mediene
ikke klarte å dekke Trump på en ærlig måte, byttet mange amerikanere til nye medier
som Elon Musks X eller podkaster som den som drives av Joe Rogan. Da de så
Trump på disse kanalene, så de ikke egentlig en fascist, men snarere som en litt
sprø onkel, noe som er tilstede i mange familier. Elon Musks X spilte også en avgjørende rolle,
og ble en kanal for MAGA-tilhengere for å påpeke gammel-medienes løgnaktige
holdning i sanntid.
3) Trump snudde swingstater
I Amerika
avgjøres valg praktisk talt av syv svingstater, hvorav noen er en del av den
såkalte Blå Veggen (Demokratvelgerstater). Trumps budskap fungerte for
forskjellige velgere. I 2020 hadde Joe Biden vunnet seks av de syv
vippestatene, men Trump klarte å snu alle med budskap basert på sunn fornuft om
innvandring, krig, økonomi, skatter og å være tøff mot kriminalitet. Budskapet
hans nådde til og med minoritetsvelgere som arabisk-amerikanere,
indisk-amerikanere, latinamerikanere og svarte, tradisjonelle demokratiske velgere
som nå støttet Trump.
4) Realitystjerne
Til tross for
at han er født med en sølvskje, er Donald Trump usedvanlig god til å se ut som
en vanlig person. Hans påfunn – enten det er å lage pommes frites på
McDonald's, kjøre søppelbil eller vinke til YMCA – får ham til å se ut som en
vanlig person i motsetning til en politiker som prøver for hardt å få frem et
poeng.
5) Demokratisk desillusjon
Demokratene
sluttet å være et parti for sunn fornuft. Det er en selvfølge for vanlige folk
at voksne menn – uavhengig av hvordan de identifiserer seg – ikke skal dele bad
med små jenter. At menn ikke skal delta i kvinnesport. At illegale innvandrere
ikke burde få et forsprang på lovlige innvandrere som har ventet i kø i flere
tiår på amerikansk statsborgerskap. Republikanerne ble partiet for sunn
fornuft.
6) Team Trump
Mange stemte
ikke bare på Trump, men også på teamet han samlet. RFK tilhører Kennedy-«adelen».
JD Vance er en eksepsjonell debattant som kan målbinde de liberale mediene og
få dem til å spise sine egne ord. Vivek Ramaswamy er en svigermors drøm som kan
formulere MAGA-visjonen på en enkel måte. Tulsi Gabbard, en tidligere demokrat,
er en usedvanlig begavet taler. Og Musk er en av de skarpeste menneskene i
live, som har forandret en rekke teknologibransjer.
Sammen lovet de
en visjon for Amerika som er mer håpefull enn undergang og dysterhet.
7) Det gjelder ikke minst
økonomien
I 1992 brukte
Bill Clintons strateg begrepet for å forklare hvorfor folk flest stemmer slik de gjør: «It’s
the economy, stupid.» Harris gjorde det usedvanlig bra blant velstående
velgere – folk som tjener mer enn 100 000 dollar per år – men for alle andre var Trump
det suverent bedre valget, da vanlige amerikanere følte seg tiltrukket av hans økonomiske visjon.
8) Elon Musk-effekten
Musk veddet
hele «huset sitt» på Donald Trump og vant. Hans svært dyre kjøp av X, der han
avslørte og fjernet Demokratenes statsdrevne sensur, bidro til å motvirke gammel-medienes
negative Trump-dekning. Musk gjorde det også kult for Silicon Valley å støtte
Trump, og han var avgjørende for å sikre at JD Vance ville bli Trumps
visepresident.
Musk lovet at
Trump ville gjøre Amerika stort igjen, og folket trodde ham,
gitt Musks rolle i å forme en rekke bransjer, inkludert finansteknologi, elbiler
og romfarts-teknologi.
9)
Negativ syklus og DEI
I 2020 klarte
ikke Harris' presidentkampanje å vinne en eneste stemme. Hun ble visepresident
fordi hun støttet Biden. Harris ble sittende fast i en «doom loop» (negativ
syklus): jo flere intervjuer hun ga, desto lavere falt seertallene hennes. Mot
slutten av valget så Harris ut som det motstanderne kalte henne: en kandidat
for mangfold, likestilling og inkludering (DEI), valgt ut fra kjønn og rase,
snarere enn ferdighetene sine. Hun kunne ikke svare på ett grunnleggende
spørsmål som ble stilt henne om og om igjen: Hvordan ville hun være annerledes
enn Biden? At kampanjen ikke hadde laget et eneste svar på dette spørsmålet,
understreket bare poenget om at Harris ikke var rustet til å håndtere
presidentskapet.
10) Kjønnsgambling
Trump-kampanjen
hadde flere store satsinger.
For det første hadde
de målrettede podkaster beregnet på fremmedgjorte unge menn, tilsynelatende en
strategi utarbeidet sammen med hans 18 år gamle sønn Barron.
De bestemte seg
for å overlate abort til statene, med Trumps logikk: «Uten abort elsker kvinner
meg.»
Og for det tredje kjørte de anti-trans-annonser rettet mot progressive
holdninger med det enkle budskapet: «Kamala's for they/them, Trump is for
you.»
* * *
Norske borgere
som kun benytter seg av de tradisjonelle mediene som NRK, TV2, Aftenposten,
Dagbladet, VG o.l., har til nå gått glipp av de fleste av disse poengene.
Støres Norge er nå Europas verste Kjerringa mot strømmen når
det gjelder vindkraft og fortsetter å styre stødig mot energipolitisk
undergang, mens markedet forlengst har skjønt hvor det bærer med den
dysfunksjonelle vindkraften og prøver diskret å rygge ut i tide.
Et par eksempler:
Ørsted
Vindgiganten Ørsted mot en mulig storkollaps i kamp med
USA-administrasjonen
Ikke bare selskapet, men også støttespillerne den danske stat og Equinor står
foran en kritisk periode. Ikke minst Equinor, som har ytterligere støttekjøpt i
kapitaljagende Ørsted til totalt over 35 mrd. kroner, og bør frykte store
kommende tap.
Vett og forstand?
Neppe; dette ser akkurat så stygt ut som offshore vindkraften har vist seg
svært ustabil, dysfunksjonell, ulønnsom og miljø- og faunaraserende:
- Aksjekursen har falt fra over 600 DKK til den nylige panikkartede
dumpeemisjonen på 66 DKK, en heftig rabatt som reflekterte Ørsteds nød.
Selskapet
nærmer seg nå en ytterligere kollaps i konflikten med den amerikanske
administrasjonen. Slagmarken er Sunrise Wind, et havvindprosjekt på
924 megawatt (MW) som ligger omtrent 30 miles øst for Long Islands Montauk
Point. Ørsted hentet nettopp inn nesten 10 milliarder dollar, hvorav to
tredjedeler angivelig er rettet mot å bygge Sunrise.
Trump-administrasjonen
vil stoppe alle havvindprosjekter som ikke allerede er under bygging Sunrise er derfor prisgitt det føderale utkommet.
Man skulle derfor tro at Ørsted rett og slett ville vente med Sunrise til
Trump-administrasjonen fratrer, men deres økonomiske situasjon ser farlig ut,
så de trenger sannsynligvis Sunrise for å overleve. Dette gjør interessekampen
veldig interessant.
Danmark mot USA Enda mer interessant er det at Ørsteds
majoritetsaksjonær er den danske staten. I reell forstand er dette dermed to
nasjonale regjeringer som står overfor hverandre.
Danske myndigheter
fortsetter enn så lenge å glatte over situasjonen overfor publikum: Det danske Sjøfartsdirektoratet sier f.eks. at
firmaet etter emisjonen nå er "på fastere økonomisk grunn ifht markedsmotvind
og politisk risiko i sine kjernemarkeder".
Men selv det påbegynte
Revolution Wind-prosjektet kan bli stanset av amerikanske myndigheter At Trump-administrasjonen vil prøve å stoppe
Sunrise Wind før den starter offshore-byggingen er nesten sikkert. Faktisk
prøver administrasjonen allerede å stoppe Ørsteds Revolution Wind-prosjekt til
6 milliarder dollar, som har mye stål i vannet. Mange av monopælene har blitt
drevet, og noen få turbiner reist, så det er kanskje 50 % på vei (i motsetning
til mye høyere framdriftspåstander i media).
Revolution Wind-stoppen er i
rettssaker, som har blitt mye feilrapportert. En føderal dommer utstedte en midlertidig
forføyning som blokkerte administrasjonens stoppordre i påvente av rettssak,
men dette har feilaktig blitt rapportert som at dommeren har opphevet ordren. Revolution Wind-stoppsaken er uansett langt fra
over; faktisk har den ennå ikke begynt, men vi kan gjøre oss disse tankene
allerede: - Hvis administrasjonen kan stoppe Revolution
Wind, kan den absolutt stoppe Sunrise, som ikke har noe stål i vannet.
Revolution og Sunrise,
mens de sliter, ser samtidig ut til å være Ørsteds beste alternativ for ny kontantstrøm,
så dette problemet kan være kritisk for dem. Hva denne kampen på 10 milliarder
dollar med Trump-administrasjonen betyr for Ørsteds danske statseier og
Equinors tilhørende grønne posering gjenstår å se.
Vestas
Vestas gir opp bygging av stor vindturbinfabrikk i Polen
Vestas skulle åpne selskapets største vindturbinfabrikk i Polen til neste år.
Nå legges planene på hyllen.
Det er Finansavisens Martin Brennmoen som har lest Financial Times (FT) og
melder fra i dette tilfellet. NRK har så vidt jeg har sett ikke ønsket å omtale
saken. Men mht. NRKs samfunnsoppgave som riksinformant burde da virkelig dette
være av interesse for Europas mest vindsatsende land?!?
Brennmoen forteller at årsaken skal være svakere
etterspørsel i det europeiske markedet. Vestas annonserte i fjor at det ville
bygge fabrikken utenfor Szczecin. Den skulle i utgangspunktet åpne i 2026 og
ville bidratt med rundt 1.000 arbeidsplasser
Selskapet sier til FT at planene har blitt lagt på hyllen som følge av lavere
enn ventet etterspørsel etter havvind i Europa. Vestas vil imidlertid ikke
uttale seg om andre deler av organisasjonen har blitt påvirket av det svake
markedet.
FT skriver videre at avgjørelsen fremhever utfordringene den europeiske
havvindsektoren står overfor, med høyere kostnader, forstyrrelser i
tilbudskjedene, i tillegg til politisk motstand fra USA.
Det er også et skritt tilbake for Polens statsminister, Donald Tusk, som forsøker
å redusere landets avhenginghet av kullkraft.
Fra før av har EU, Storbritannia og Norge et samlet mål om 129 gigawatt
kapasitet, enten ferdig bygget eller under bygging innen 2030. Ifølge
konsulentselskapet TGS 4C ligger man foreløpig an til å nå 84 gigawatt, hvor
både Danmark og Tyskland har slitt med å finne budgivere til prosjekter det
siste året.
I folkeretten er det et klart prinsipp om
etablering av nye land: landets grenser er bestemt i samsvar med grensene til
den tidligere politiske enheten i dette området. Prinsippet har det latinske
navnet Uti Possidetis Juri, som fritt oversatt betyr ”det du besitter som følge
av lov”.
Prinsippet beskrives for eksempel slik i den
Internasjonale Domstolens avgjørelse i grensetvisten mellom Mali og Burkina
Faso: “Ved å bli uavhengig, får en ny stat rettmessig sin suverenitet over
territorier og grenser etterlatt av kolonimakten”.
Prinsippet legger vekt på allerede kjente grenser
og administrative inndelinger, selv om disse skulle være mer eller mindre
tilfeldige koloniale grenser.
Uti Possidetis Juri ble benyttet som prinsipp for
mandatet Mesopotamia (Irak) for å avgjøre Mosuls stilling og grensen til
Kuwait, prinsippet ble benyttet for Syria i grensetvistene mot Libanon og
Alexandretta/Hatay, Togoland, Kamerun, tvistene mellom Sør Afrika og Namibia og
i tvistene Rwanda/Urundi og som nevnt Burkina Faso/Mali.
Prinsippet ble videre benyttet under oppløsningen
av Sovjetunionen i separate stater, delingen av Tsjekkoslovakia og oppdelingen
av Jugoslavia.
Hvis prinsippet legges til grunn for staten
Israels grenser, så er det entydig at disse grensene samsvarer med grensene for
det jødiske nasjonale hjem besluttet av Folkeforbundet 22. Juli 1922. Israel
erklærte sin uavhengighet som stat 14 Mai 1948, som en følge av at England
terminerte sin administrasjon av det Britiske mandatet i Palestina.
Det britiske mandatets grenser er de tidligere
legale grenser i området og definerer dermed den nye staten Israels suverene
grenser. Araberne i området fikk sin egen stat (Jordan) allerede i 1922. Hvis
Israel ikke er en legitim og suveren stat så er heller ikke Jordan, Libanon,
Syria eller Irak legitime suverene stater.
Som de fleste vet, nektet de arabiske land i
området å anerkjenne staten Israel og angrep den nye staten. Resultatet av
krigen var at Egypt okkuperte Gaza og Jordan okkuperte Judea/Samaria og deler
av Jerusalem.
Hvis man hevder at krigen og okkupasjonen endret
Israels legale grenser så argumenterer man Uti Possidetis Facto (fritt oversatt
”det du faktisk besitter”). Dette er oppsiktsvekkende siden dette prinsippet
gikk ut på dato på 1700-tallet. Uti Possidetis Facto sier at ”Makt er rett” og
at erobringer på bakken skal påvirker et lands suverene grenser.
Når Israel så tok tilbake Gaza og Judea/Samaria og
Øst-Jerusalem fra henholdsvis Egypts og Jordans ulovlige okkupasjon, frigjorde
Israel disse områdene innenfor sine legale grenser.
Det blir derfor lite konsistent å hevde at Israel
okkuperer Gaza og Judea/Samaria.
Israels legale grenser er folkerettslig gitt og et
land kan ikke okkupere seg selv. Del gjerne dette og spre litt opplysning blant
de formørkede!
Vijay Jayaraj har bl.a. en doktorgrad i energiledelse, og har lagt ut en meget interessant kommentar om den vedvarende undertrykkingen av sentrale vitenskapskrav i dagens rådende klimaregime.Hans kritikk er gjengitt en rekke steder allerede, bl.a. hos Climate Change Dispatch og hos American Thinker. Kritikken er nå også lagt ut hos verdens største klimanettsted WUWT.
Interessen skyldes ikke minst at Jayaraj stiller et helt sentralt spørsmål: "Does conventional climate science threaten civilization?"
Hans kritikk er så interessant at jeg har tillatt meg å oversette den til norsk i sin helhet.
"Truer konvensjonell klimavitenskap sivilisasjonen?" "Utøvere av streng vitenskapelig metodikk – fra det 17. århundrets Galileo til vinneren av Nobelprisen i 1965 i fysikk, Richard Feynman – ville betraktet dagens klimaforskning som en forlegenhet, formet av ukritisk ortodoksi og fanatisme snarere enn ekte testing av hypoteser.
Klassisk vitenskap ønsker skepsis velkommen. Den trives i et miljø der debatt og revisjon oppmuntres. Dagens klimakonformister erklærer derimot debatten «avgjort» og stempler de med spørsmål som fornektere, og forbyr effektivt skepsisen som driver vitenskapelig fremgang.
En mengde av dette århundrets tyngste forskere har protestert mot denne parodien. Dr. Matthew Wielicki, tidligere ved University of Alabama, sa det rett ut: «Vitenskap bør være selvkorrigerende. Klimavitenskap er det ikke. Det er selvbevarende."
Dr. Richard Lindzen fra Massachusetts Institute of Technology bemerker at klimadogmer har lite med bevis å gjøre: «Fortellingen er en kvasi-religiøs bevegelse basert på en absurd vitenskapelig fortelling.»
I hovedsak har moderne klimavitenskap blitt forvandlet til et politisk apparat dominert av kampanjestil, og undergraver de grunnleggende prinsippene for evidensbasert undersøkelse.
Klimakultister behandler enhver oppvarming eller avkjøling som menneskeskapt som standard, og ignorerer årtusener med naturlig variasjon. "Selv om det har blitt uttrykt betydelig bekymring for at utslipp kan forårsake betydelige klimaendringer, indikerer målte eller rekonstruerte temperaturregistreringer at klimaendringer i det 20 og 21 århundre verken er eksepsjonelle eller vedvarende, og de historiske og geologiske registreringene viser mange perioder varmere enn i dag," sier forskere i henvendelser til American Physics Society.
Gregory Wrightstone, geolog og bestselgende forfatter av "A Very Convenient Warming", sier at lange geologiske registreringer avslører mange epoker med mye høyere temperaturer og nivåer av atmosfærisk CO₂, alle før innflytelsen fra moderne menneskelig aktivitet.
Wrightstone avviser beskrivelser av nåværende forhold som farlige, og sier at «Jorden blir grønnere, og temperaturrelaterte dødsfall synker». Bevisene indikerer at planeten ikke er truet, men blomstrer.
Dødsfall fra naturkatastrofer er på historisk lave nivåer, forventet levealder fortsetter å stige, og globale avlinger i både avanserte økonomier og utviklingsøkonomier er rekordhøye. Økende atmosfærisk CO₂ er assosiert med forbedret plantevekst, ikke planetarisk nedbrytning.
De mye hypede «forsvinnende øyene» i Stillehavet fortsetter å eksistere. Mange atoller har vokst i størrelse på grunn av korall- og sedimentakkumulering. Arktisk sjøis har også nektet å forsvinne; Minimumsutbredelsen for 2025 er hele 1,2 kvadratkilometer større enn 2007.
Likevel kommer ingen av disse realitetene inn i skolebøker eller FN-orienteringer. Krisenarrativet opprettholdes for å opprettholde en «grønn» industri på billioner dollar som er avhengig av frykt, politisk støtte og offentlig finansierte subsidier. Feilfylte datamodeller som støtter dommedagsspådommer bryter med kjerneprinsippene i vitenskapelig metodikk. Når de testes mot kjente utfall, mislykkes de rutinemessig.
I 2014 sammenlignet Dr. Roy Spencer satellittdata fra den virkelige verden med over 90 klimamodeller. Nesten alle modellene overdrev oppvarmingen. Spencer oppsummerte absurditeten: «Hvis 95 % av modellene dine er uenige i observasjoner, er modellene feil – ikke virkeligheten.»
Dr. William Happer, fysiker ved Princeton University og tidligere vitenskapelig rådgiver for den amerikanske regjeringen, sier: «Observasjoner forankrer vår forståelse og luker ut de teoriene som ikke fungerer. Dette har vært den vitenskapelige metoden i mer enn 300 år ... Datamodeller er ikke ment å erstatte teori og observasjon og tjene som en egen autoritet.»
Likevel driver disse modellene den globale politiske agendaen. Insisteringen på korte tidsrammer og håndplukkede data brukes til å støtte katastrofale scenarier; langsiktige geologiske registreringer motsier dem. Steve Milloy, forfatter av JunkScience.com, beskrev fenomenet perfekt: «Klimavitenskap har blitt et politisk foretak. Konklusjonen kommer først; dataene justeres senere.»
Vitenskap tilhører kritiske tenkere, ikke komiteer. Klimaetablissementet vil kollapse etter hvert som finansieringen tørker opp eller offentligheten slutter å tro på profetene. Virkeligheten vil vinne – som den alltid gjør – men jo lengre kampen er, jo høyere blir de menneskelige kostnadene ved irrasjonell politikk.
Fornuft, empirisk undersøkelse og intellektuell frihet har blitt undergravd av en politisk ladet klimabevegelse, som er en trussel mot vitenskapen og sivilisasjonen selv."
Et avsluttende hjertesukk herfra: Dagens klimaregime tråkker ned etablerte vitenskapsidealer Salig Karl Popper(1902-94) formulerte det klassiske vitenskapelige falsifikasjonsprinsippet, der han sier at vitenskapelig fremskritt bygger på falsifikasjon av hypoteser. Fremskrittet består i at den vitenskapelige kunnskapen etter hvert får et høyere sannhetspreg, og den blir mer robust overfor falsifikasjon.
Kort sagt, det er grunn til å frykte at salig Karl Popper roterer i sin grav over det maktbaserte bruddet på vitenskapelig redelighet som dagens rådende klimaregime står for.
1 måned til årets klimaparodi begynner: COP30 styrer stadig støere mot en både faglig og omdømmemessig flopp
Når mesteparten av både de politiske, kommersielle og
aktivistiske aktørene sirklende rundt klimagrøtfatet har lettjente penger og
moralsk posering som hovedfokus, er det ikke rart at hvert klimatoppmøte har
beveget seg i stadig støere kurs mot håpløst faglig visvas parret med skamløse
grådighetsframstøt. Til slutt skal vestlige giverland ha sine obligatoriske
nattemøter (på overtid) for å bestemme hvor mye poseringsavlat de skal bidra
med i finansgrøten av latterlig kaos til neste COP - uten at det minste
miljøbidrag kan spores. Norge vil nok som alltid by mest av alle pr. innbygger.
Vi får ta en oppgang på tilstanden denne gangen også, når det nå er bare 1 mnd.
til jetflyene vil sverme rundt Belém:
COP30 står i fare for å bli en "flopp" på grunn av flere pågående
problemer:
- mangel på fremgang og full kaos mht økonomiske mål for Tropical Forest
Forever Facility-fondet,
- forsinkelser i viktige økonomiske beslutninger for det samme fondet,
- en generell truende FN-klimafinansieringskrise og en legitimitetskrise for
UNFCCC,
- manglende evne til å rigge akseptable forpliktelser om viktige klimamål for
2035, og
- betydelige logistiske utfordringer som høye overnattingskostnader og et
utilstrekkelig transportsystem i vertsbyen Belém, Brasil.
Klassikeren: "Fossilindustrien ødelegger den grønne framdriften"
At det såkalte grønne skiftet slett ikke er grønt, og i tillegg har sendt den
moderne industrialiserte verden ut i stadig større energitekniske og økonomiske
ufører forbigås totalt. Istedet: For å skjule disse selvpåførte problemene vil
man også i år, som alltid, hevde at "toppmøtet står overfor usikkerhet om
verdenssamfunnets støtte og potensialet for at møtet kan bli dominert av
fossile brenselinteresser". Mediene har allerede fått en pakke på dette
tilsendt og er begynt å publisere langs dette sporet. Amen.
Litt konkretisering av ovennevnte kaos-salat:
Økonomiske og målsatte spørsmål
- Forsinkelse av skogfondet: Brasils ambisiøse Tropical Forest Forever
Facility, et fond for å beskytte regnskoger, er forsinket med å nå målet på 125
milliarder dollar som man hadde håpet å lansere på COP30.
- Tapte tidsfrister: De fleste land synes ikke å ville overholde fristen for å
sende inn sine oppdaterte klimamål for 2035, kjent som nasjonalt bestemte
bidrag (NDC).
- Utilstrekkelig finansiering: Lavere nivåer på klima- og
utviklingsfinansiering truer utviklingslandenes evne til å iverksette ambisiøse
klimatiltak og undergraver tilliten til avtaler på COP30.
Logistiske og strukturelle problemer
- Vertsbyens kaos: Belém, Brasil, står overfor alvorlige logistiske
utfordringer, inkludert mangel på rimelige hotellrom, utilstrekkelig offentlig
transport og risikoen for et kaotisk miljø, ifølge Renewable Matter.
- UNFCCC-krisen: UNFCCC opplever en finansieringskrise og en legitimitetskrise,
med krav om reform for å forbedre effektiviteten, redusere innflytelse fra
privat sektor og styrke sivilsamfunnets deltakelse.
Politiske og legitimerende faktorer
Her er sentrale unnskyldninger for den økende svikten i COP-prosessene:
- Redusert deltakelse fra USA: COP30-ledelsen hevder bl.a. at fraværet av USAs
pengestøtte, som man hevder har det største historiske ansvaret for
klimagassutslipp, presser forhandlingene ytterligere.
- Trussel mot inkludering: COP30-ledelsen hevder nå at regjeringenes manglende
engasjement og restriktive politikk truer med å gjøre COP30 til den minst
inkluderende COP i historien, og begrenser forsamlings- og ytringsfriheten,
sier bl.a. Observatório do Clima.
Begge disse to punktene er selvsagt ren nytale; sannheten er jo at de fleste
deltakerlandene ikke lenger har råd eller evne til å henge med på den
selvskadende overbudspolitikken med dysfunksjonelle energisatsinger som
resultat.
Personlig er jeg mest bekymret for hvor mye skade våre siste regjeringers
overdådig kostbare klimaposering med den dårlig skjulte siklingen etter videre
klimakarrierer vil fortsette å skade Norges økonomi, næringsliv og
energipolitiske stabilitet.
Stadig flere ser det nå: "Klimakultfantasi og
dobbeltspill går forut for COP30"
WUWThar nå lagt ut en sterk kommentar til den omfattende energipolitiske,
økonomiske og miljømessige selvskadingen i kjølvannet av de feilslåtte
"grønt skifte" satsingene innen sol og vind, og at dette vil måtte
prege den kommende COP30 om noen uker.
Anbefaler alle å lese hele artikkelen, men kan gjengi noen punkter oversatt til
norsk:
Om det grønne skiftets tilkortkommenhet:
"Verden lærer raskt om vind- og solkraftmangler; deres desimering av
rovfugler og annet dyreliv; den massive gruvedriften og forurensningen som er
involvert i produksjonen av disse "rene, grønne" energisystemene; de
millioner av dekar med gård, habitat og naturskjønne landområder som er
påvirket av dem; billion-dollar-kostnadene for batteri- og gassbackup-systemer
for vindstille og solfrie perioder; og den økonomiske ødeleggelsen som
klimasentrisk politikk påfører over hele verden.
Både utviklede land og utviklingsland begynner å innse at de har blitt bedt om
å ødelegge verden med vind-sol-batterisystemer som aldri kan møte økende elektrisitetsbehov
... for å redde den fra klimakriser som bare eksisterer i datamodeller og
febrile fantasier.
Konsensus om Net Zero (netto null), ekstremvær, klimavitenskap bryter fra
hverandre når COP30 nærmer seg."
Ødeleggelsen av vestlig næringliv og statsøkonomier:
Det er økende bevis for at påstander om en planetarisk krise er forankret i
meningsløse datamodeller og skremselspropaganda, ikke i faktisk vitenskap, data
eller fakta.
Flere velgere over hele verden avviser og gjør opprør mot netto null/anti-fossilt
brenselpolitikk som har økt energikostnadene, ødelagt arbeidsplasser og
industrier og knust håp og levestandard.
Selv den fattigste amerikanske delstaten (Mississippi) kan nå skryte av et
høyere BNP per innbygger enn klimabesatte Storbritannia, hvor den
gjennomsnittlige husholdningsprisen på elektrisitet er 0,35 dollar per
kilowattime (vil sannsynligvis stige til 0,55 dollar/kWh innen 2027) –
sammenlignet med et gjennomsnitt på 17,5 ¢ i USA og 13,5 ¢ i Mississippi.
Britiske industrier betaler nå verdens høyeste strømpriser – 27 % mer enn like
klimabesatte Tyskland – og konservative/alternative politiske partier i begge
land øker i popularitet mot de forankrede interessene som påla denne
destruktive, jobbdrepende, uholdbare politikken.
USAs økonomi overgår Europas, hovedsakelig fordi Trump-administrasjonen har
omfavnet rikelig, pålitelig, rimelig drivstoff, petrokjemikalier og
elektrisitet, mens Storbritannia, Tyskland og det meste av Europa nekter å bore
eller fracke etter olje og gass eller trekke seg tilbake fra sine uoppnåelige
klimaløfter."
