Klimapanelets forsøk på tåkelegging av at de stort sett ikke har peiling på årsakene til avvikene mellom modellene og den virkelige verden.

Første utkast av IPCCs syntese-rapport har blitt lekket. Det er en del av den store "Fifth Assessment report". Syntese-rapporten oppsummerer  visstnok vitenskapen . I den virkelige verden har vi platået, eller pausen i oppvarmingen som IPCC ikke lenger kan ignorere . Her blir de imidlertid testet til det ytterste, og klarer å lire av seg en mengde setninger som teknisk sett er korrekte, men de unnlater å nevne det som er fullstendig åpenbart.

Joanne Nova, en australsk "science writer" og blogger, har "oversatt" en del av disse uttalelsene. Jeg skal prøve å gjengi noe av dette her:

"The rate of warming of the observed global-mean surface temperature has been smaller over the past 15 years (1998-2012) than over the past 30 to 60 years and is estimated to be around one-third to one-half of the trend over the period 1951–2012. Nevertheless, the decade of the 2000s has been the warmest in the instrumental record."

Oversatt: Ja, temperaturene øker ikke fortere enn før selv om vi spådde det, og  selv om mer CO2 ble pumpet ut raskere enn noensinne. La oss se bort fra at dette viser at modellene er gale. Det viktigste her er å benytte ordene "warmest" og "record" så ofte som mulig.

"The radiative forcing of the climate system has continued to increase during the 2000s, as has its largest contributor, the atmospheric concentration of CO2. Consistent with this radiative forcing, the climate system has very likely continued to accumulate heat since 1998, and sea level has continued to rise. The radiative forcing of the climate system has been increasing to a lesser rate over the period 1998-2011 compared to 1984 to 1998 or 1951-2011, due to a negative forcing trend from volcanic eruptions and the downward phase of the solar cycle over 2000-2009. However, there is low confidence in quantifying the role of forcing trend in causing the surface-warming hiatus, because of uncertainty in the magnitude of the volcanic forcing trend and low confidence in the forcing trend due to tropospheric aerosol."

Oversatt: Til tross for at oppvarmingen er tregere enn  før, sier teorien at CO2 varmer oss raskere. Dette er en fatal selvmotsigelse , men vi håper du ikke vil oppdage det. Vi vil distrahere deg ved å nevne at økningen av det  teoretiske pådrivet har avtatt i våre estimater av vulkaner og solenergi-ting. Vi håper dette høres ut som dette passer til det første vi sa, og at vi vet hva vi snakker om. Men vi innrømmer at vi virkelig ikke har peiling på hvorfor oppvarmingen ikke skjedde. Les mellom linjene: vi vet CO2 er viktig fordi våre modeller fungerer ikke uten det - men våre modeller  fungerer  ikke  likevel, og vi forstår ikke de andre pådrivene. Vitenskapen er avgjort, med unntak av de ubehagelige, uforutsigbare delene som ikke er avgjort . Gi oss pengene dine.

“For the period 1998–2012, 111 of the 114 climate-model simulations show a surface-warming trend larger than the observations. There is medium confidence that this difference between models and observations is to a substantial degree caused by unpredictable internal climate variability. Variability sometimes enhances and sometimes counteracts the long-term externally forced warming trend . Internal variability thus diminishes the relevance of short trends for long-term climate change. There are also possible contributions from inadequacies in the solar, volcanic, and aerosol forcings used by the models and, in some models, from too strong a response to increasing greenhouse gases and other anthropogenic factors."

 Oversatt: Dette er hva 95 % sikkerhet ser ut som: 97 % av modellene våre er gale.  Vi får legge  skylden på at  det foregår uforutsigbare ting inne i klimaet . Kanskje er vi også "på jordet" når det gjelder solenergi og  støv fra vulkaner.

“In summary, the observed recent surface-warming hiatus is attributable in roughly equal measure to a cooling contribution from internal variability and a reduced trend in external forcing (expert judgment, medium confidence)."

Oversatt: Denne setningen ser ganske trygg ut fordi vi tilskriver pausen til noe. Men ikke studér setningen nøye, det er kjøling fra noe vi ikke har vært i stand til å forutsi, vi kan fortsatt ikke forutsi nå, og vi vil ikke ha kunnet måle den selv om vi hadde kunnet forutsi den. "Internal variability" er den nye samlebetegnelse som dekker alle de tingene vi ikke vet . Dette er en fler-bruks "fudge"-faktor for alle anledninger. Vi håper ingen spør oss om den interne variabiliteten kunne ha forårsaket oppvarmingen før den forårsaket kjølingen.

Bonus: Vi liker ordet ekspertvurdering. Det får oss til å føle oss viktige.

“Footnote: The connection of the heat budget to equilibrium climate sensitivity, which is the long-term surface warming under an assumed doubling of the atmospheric CO2 concentration, arises because a warmer surface causes enhanced radiation to space, which counteracts the increase in Earth’s heat content. How much the radiation to space increases for a given increase in surface temperature, depends on the same feedback processes that determine equilibrium climate sensitivity."

Oversatt: Tilbakekoblingsmekanismene er et av punktene som kan få hele skremselsscenarioet til å falle sammen. Derfor nevner vi dette bare en gang - i en fotnote på side 21 i et 92-siders dokument (der det for tiden står skrevet “Do Not Cite, Quote or Distribute” på hver side). Vi forventer ikke at noen journalister vil å forstå eller spørre om hva denne setningen innebærer. Men hvis skeptikere hevder vi benekter at tilbakekobling er med å avgjøre sluttresultatet kan vi peke på dette for å vise at vi har helt åpne prosesser.


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så har vi noen av argumentene som benyttes av IPCC og andre CO2-dogmatikerne:

"Etter år 2000 har vi  opplevd den varmeste tiårsperioden som noensinne er blitt målt".

Oversatt: Vi kan ikke snakke om utviklingen i de siste 17 årene, så vi får virke skremmende på denne måten i stedet . Vi vil for all del ikke nevne at oppvarmingen startet for 300 år siden, lenge før utslippene våre begynte å stige. Vi vil heller ikke nevne at perioden vi har instrumentelle måledata fra, er patetisk kort, og verden har vært varmere enn nå de fleste tusen år siden jordbruksrevolusjonen startet. Hvem trenger å vite det? Vi vil heller ikke nevne at mange av måledataene er resulat av våre justeringer. Alle de gamle termometreene viste for høye temperaturer. Vi måtte fikse det. Merkelig at det tok 70 år å " korrigere " disse målingene. ( Man kunne selvsagt ikke måle temperaturer så nøyaktig i de dagene da man jobbet med å lage atombomen og få i stand månelandingen. Det er jo ganske komplisert å måle lufttemperaturen nøyaktig uten en datamodell. Dessuten manglet vel de som avleste temperaturene fagfellevurderte papers i klimaforskning.)

".... dens største bidragsyter , den atmosfæriske konsentrasjonen av CO2 .... "

Oversatt : CO2 er den største bidragsyteren fordi våre ødelagte modeller sier det. Synd det ikke finnes noen akseptert, gjengitt paper som gir en kvantitativ sammenheng mellom CO2 og atmosfærisk temperatur . Det er her vi ville nevnt dette paperet om vi hadde funnet det. I stedet gir vi et bredt spekter av muligheter, og faktisk også at CO2 ikke har noen efffekt. Da er alle muligheter åpne, og det vi hevder kan ikke motbevises. 

" ..... havnivået har fortsatt å stige ..... "

Oversatt: Mange ting forårsaker at havnivået stiger, og mange av disse har ingenting å gjøre med global oppvarming eller CO2, men vi vil ikke nevne det. Vi vil heller ikke nevne at mye av havnivåøkningen kan skyldes menneskeskapte justeringer av satellittdata. Så lenge vi kan glatte ut støydata kan vi snakke om hvordan det fortsetter å stige . Ti års utglatting kan bli tjue års utglatting kan bli 20 000 år utglatting om behovet er der.

" ..... forårsaker forsterket stråling til verdensrommet, som motvirker økningen i jordens varmeinnhold..... "

Oversatt: Se Boltzmann, Stefan 1879

Sjøisen øker i utbredelse - både i nord og sør.

National Snow and Ice Data Center (NSIDC), Boulder, Colorado, prøver å holde oversikten over vær- og klima-forholdene i arktiske strøk. I Antarktis har sjøisen øket jevnt og trutt i mange år. Når det gjelder Arktis fikk vi for noen år siden vite at all isen ville være borte innen år 2013. Oppildnet av slike påstander prøvde mer enn 20 båter å forsere nordvestpassasjen i år.

De gikk ikke. De satte seg fast i isen.

Det viser seg at bunnåret for isutbredelsen i nord var 2007. Siden da har isdekket begynt å vokse igjen, også i nord. Bare fra 2012 til 2013 ser vi denne utviklingen:

Men nå er utbredelsen så stor at de bør å bekymre seg på Island. Snart må de begynne å bevæpne seg mot isbjørn. Slik er situasjonsbildet pr. 01.12.2013:

En annen måte å betrakte det samme på:

Solforskere hevder at vi nå går inn i en kaldere periode, klimamessig.  Selvsagt lar ikke media slik informasjon stå uimotsagt. Alarmistindustrien (Det politiserte klimaforskingsinstituttet CICERO i den linkede artikkelen)  er straks på pletten og sier noe annet. Men den virkelige verden oppfører seg anneledes enn i alarmistforskernes beskrivelse!

Vi har hatt en stadig økning av menneskeskapt CO2-utslipp, men den globale temperaturen har nektet å bevege seg oppover i minst 17 år.

Media burde snart begynne å vise folk noe annet enn thermageddon-skremselsbildet. Skal de skremme med noe nå, må det være faren for en ny istid.

Vi har for mange opportunistiske politikere i Norge (og verden forøvrig)

Etter tyfonen Haiyan traff Filippinene har en mengde opportunistiske miljøvernere og politikere prøvd å innkassere poeng og gevinst på denne katastrofen. De roper over seg om at våre CO₂-utslipp er det som forårsaker slike katastrofer. Slike utsagn tilkjennegir ikke bare uetiske utspill fra disse personene, men utspillene mangler enhver forankring i virkelighetens verden.

Hvis det var slik at våre utslipp av CO₂ skulle komme til å varme opp verden betraktelig, noe som er svært usannsynlig, sier teorien at oppvarmingen først og fremst vil skje i de arktiske strøk. Dette ville i sin tur medføre at temperaturforskjellene mellom arktiske og tropiske temperaturer minkes. Siden det er denne temperaturforskjellen som gir oss været/vindstyrken, burde vi i så tilfelle få roligere vær, ikke det omvendte.

Mangelen på ekstreme værhendelser i de siste tiårene er ett av de få områdene der IPCC (Klimapanelet) og NIPCC ( Nongovernmental International Panel on Climate Change ) er enige.

Selv om tyfonen Haiyan var en tragisk hendelse, er det viktig å være klar over at antall kraftige sykloner som treffer land i Filippinene ikke har endret seg vesentlig det siste århundret. Dette gjelder også globalt. Den samlede, akkumulerte syklonenergien i verden er den laveste på mer enn 30 år.

Uansett vil slike ødeleggende hendelser forekomme fra tid til annen. I stedet for å misbruke enorme pengesummer i et fåfengt håp om å stoppe slike hendelser, må man tilpasse seg og  forberede seg så godt man kan. Ikke minst går dette ut på å forbedre infrastrukturen i områder der slike hendelser forekommer. Her er det vesentlig å bygge ut  pålitelige energikilder, som kull, olje, naturgass, vannkraft og atomkraft. Det gjelder også å opprette gode normer for hvor og hvordan man kan bosette seg, samt hvordan man kan opprette fysiske hindringer mot flom/stormflo (dette trenger de jammen i New York også – der de ikke klarte å ta i mot en høststorm uten å få problemer).

Skal menneskeheten bli en multiplanetarisk rase snart?

Leif Eriksson fant Amerika. Sydpolen er erobret. Grønland er krysset til fots. Mennesket har vært på de største havdyp. Mount Everest er besteget. Mennesket har satt sin fot på månen. Er tiden for de store oppdagelser over?

Neppe! Vi er bare ved starten av noe som skal bli større. Mennesket har til alle tider higet etter nye utfordringer. I 1999 så vi starten på en utvikling der man vendte blikket ut mot verdensrommet for å søke etter intelligent liv der ute. Berkeley-universitetet i California startet da opp med noe som de kalte SETI (Search for Extraterrestrial Intelligence). De samlet inn signaler fra radioteleskopet i Arecibo i Puerto Rico (Teleskopet var «med» i en tidlig episode av X-Files). Disse signalene ble så delt opp i passe små datafiler som så ble distribuert til amatører som ønsket å stille datamaskinene sine til rådighet for å bearbeide dataene, for, om mulig, å finne ut om det kunne forefinnes signaler som kunne avsløre intelligente avsendere der ute. Alle som vil, kan være med på denne letingen. Programvaren finner du her: http://boinc.berkeley.edu/download_all.php 

Nå er det flere millioner amatører som er med på denne letingen.

Foreløpig har man ikke noe avgjørende bevis for slike intelligente signaler fra verdensrommet. Eller har vi?

Hva er neste trekk? Svaret er egentlig ganske enkelt: Om menneskeheten skal sikre seg mot utslettelse, må vi la menneskeheten bebo mer enn en planet. De som tror dette er feberhete fantasier og «far out» fantasi – tro om igjen! I 1971 så en viss Elon Musk dagens lys i Pretoria, Sør-Afrika (I 1972 så mikroprosessoren dagens lys). Denne gutten solgte sitt første dataspill da han var 12 år gammel. Han utvandret til Canada da han var 17 (Moren var canadisk). Etter en stund befant han seg ved Stanford University i California, hvor han satte seg inn i fagområdene Internet, fornybar energi og romfart. Han ble amerikansk statsborger i 2002. Karrieren var, kort beskrevet:

Sammen med broren startet han programvare-firmaet Zip2 som han solgte til Compaq i 1999. Selv fikk han 22 millioner dollar for denne handelen.

Så startet han X.com – som ga online betalingstjenester. Etter oppkjøp av fimaet Confinity utviklet han produktet «PayPal» som senere ble kjøpt av eBay for $1,5 milliarder (i aksjer). Selv eide han 11,7% av PayPal.

Han står bak oppstarten av firmaet Space-X, som har milliardkontrakter med både NASA og forsvaret i USA.

Tesla motors ble startet sammen med 4 andre personer. Finanskrisen medførte imidlertid at han overtok som leder av firmaet. Han er også produktarkitekt her.

SolarCity er hans prosjekt. Her er det tale om å organisere solcellebasert strøm til en billig penge til privathusholdninger. California ar hovedfokusområde, så der sliter de ikke med mørketid som her på berget.

Elon Musks uttalte mål er å flytte deler av menneskeheten til planeten Mars for å for å gjøre det vanskeligere for oss å utslette oss selv. Her er et intervju med gründeren:

http://www.ted.com/talks/elon_musk_the_mind_behind_tesla_spacex_solarcity.html

Det er flere som arbeider med tilsvarende konsept. Blant annet er det etablert et nonprofit selskap i Holland ved navet «Mars One». Her er der mulig, for de som er interessert i å kjøpe seg enveis-billett til planeten Mars, å melde seg på. Over 200 000 har meldt seg pr. dags dato. Bare fra Norge har vi 12 stykker: Erik, Damin, Greta, Torstein, Kim, Kai, Yngve, Alfred, Thomas, Markus, Kim og Helge. Man kan lete opp søkerne på ei webside som ser slik ut:

Link: http://applicants.mars-one.com/

Introduksjonsvideo kan lastes ned her: https://archive.org/download/MarsOneIntroductionFilmUpdatedVersion/Mars_One_introduction_film__updated_version.mp4

Påmeldingsavgiften er mellom $5 og $75, avhengig av hvor du bor. Kolonien på Mars skal startes opp i år 2023.

Hvor går ferden videre etter dette?

Klimapanelets barnslige oppførsel.

Klimapanelets SPM-AR5  (Summary for Policymakers-Fifth Assessment Report), som nylig ble offentliggjort, har i grunnen fått langt mindre omtale i gammelmedia enn de tidligere rapportene fikk. SPM skal i prinsippet beskrive et sammendrag av vitenskapen, beregnet på politikere og andre beslutningstakere. Den underliggende vitenskapelige delen av klimapanelets arbeid er foreløpig ikke offentliggjort, men det forhindrer oss likevel ikke å evaluere SPM fra en vitenskapelig synsvinkel. I SPM har man nemlig latt være å ta stilling til noen fundamentale problem ved vitenskapen som er bakgrunnen for konklusjonene i rapporten.

Det har ikke vært noen signifikant stigning av den globale temperaturen på nesten 20 år. Dette innrømmer man, men man har ikke noen god forklaring på hvorfor – unntatt kanskje med en vag, ikke-verifisert påstand om at den manglende varmen har gjemt seg ett eller annet sted i havdypet. Her glatter man over det faktum at CO₂-utslippene, som påstås å være hoveddrivkraften bak den globale oppvarmingen, har økt i denne perioden, uten at dette gjenspeiles ved å øke den globale temperaturen. Så gjør de det kunststykket å påstå at pausen er av for kort varighet til at den kan betraktes som et avvik fra en stadig oppstigende varmetrend. Med 20 år til vil nok brikkene atter falle på plass, påstår de.

Pausen i temperaturstigningen var ikke forutsett av en eneste av klimamodellene, så man burde forvente en eller annen forklaring. Men nei, ingen forklaring, ikke et pip. Men vi blir forklart at nå er modellene blitt enda bedre. Benevnelsen «barnslig» er en nærliggende måte å beskrive slik oppførsel på. Dersom man har en teori, og resultatet avviker fra teorien, enten den er programmert inn i datamaskiner eller ikke, er det teorien det er noe galt med. Det er derfor de lar være å uttale seg om avviket.

Så følger de opp på samme barnslige måte med å påstå at de er enda sikrere på at våre CO₂-utslipp vil påvirke klimaet vårt på en katastrofal måte. Lavere kan ikke det vitenskapelige nivået bli: De påstår at sikkerheten til modellene er blitt bedre etter at avviket mellom modellene og målingene har økt (Kartet er blitt bedre, men landskapet er mere feil!).

Vitenskapelig sett kan ikke  SPM-AR5-rapporten bare beskrives som et dokument fullt av feil, det er også grunnleggende uærlig.

Folk flest er lei av all denne skremselspropagandaen. Klimapanelets byråkrater og politikere prøver derfor å øke alarmistskremslene i et forskrudd håp om igjen å oppnå tidligere tiders popularitet og støtte. Dette vil aldri skje.

Som de fleste fanatikere vil de aldri innrømme at de tar feil. Uansett hvor mange bevis de har mot seg fortsetter de å insistere på at de forvalter «SANNHETEN». På grunn av deres patologiske tankesett var det ikke overraskende at denne rapporten ville bli ennå mer alarmistisk enn den forrige. Dette er også grunnen til at SPM-AR5 i store trekk vil bli ignorert av de fleste.

I forhold til ærlighet og redelighet er dette en pinlig og offentlig ydmykelse av klimaforskningen. Den har mistet ethvert krav på å bli tatt alvorlig, og har havnet i samme kategori som lysenkoismen og eugenikken. Nå er det på tide at de ikke-aktivistiske klimaforskerne bryter tausheten, trer frem og gjenerobrer fagfeltet sitt og vitenskapen fra de fanatikerne som kaller seg forskere.

IPCCs "Summary for Policymakers" er et godt eksempel på pseudovitenskap.

«Store Norske Leksikon» definerer pseudovitenskap (falsk vitenskap) slik:

«Pseudovitenskap, undersøkelser som presenteres som vitenskap, men som ikke oppfyller alminnelige krav til vitenskapelighet. Den vanligste forskjellen er at vitenskapens prinsipper for hypotesetesting ikke aksepteres av pseudovitenskapen.

Pseudovitenskapelige undersøkelser baserer seg ofte på spekulasjoner som ikke kan verifiseres, og skiller seg fra vitenskapelige undersøkelser ved at den gir resultater som ikke kan reproduseres i andre sammenhenger, med metoder som ikke lar seg etterprøve. Et eksempel er tesen om at parapsykologiske evner forsvinner når det er skeptiske mennesker til stede, slik at vitenskapelige tester av slike evner er misvisende.»

Det finnes andre formuleringer, og det er vanskelig å komme med noen klar, entydig definisjon. Klimapanelet har ingen problem med å plassere «forskningen» sin i kategorien pseudovitenskap. Den kjennetegnes ved:

• Vaghet, ekstrem mangel på definisjoner, ekstrem mangel på presisjon som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester. Ser vi på den formen for «vitenskap» som klimapanelet (IPCC) bedriver - som de selv hevder er den eneste rette lære om klimaet – baserer denne seg på: modellerte edb-produserte fremtidsscenarier grunnlagt  på gale/mangelfulle vitenskapelige forutsetninger som følgelig også viser stadig større avstand til faktiske observasjoner. Disse projeksjonene har en tidshorisont på fra 70 til flere 100 år – dvs. tiden det tar før man kan ha sjanse til å verifisere spådommene på en fornuftig måte ved hjelp av målinger. I tillegg har de ingen klar oppskrift på hvordan man skal kunne skille menneskelig påvirkning av klimaet fra naturlig påvirkning. Hypotesetestingen er mildest talt vanskelig i dette tilfellet.

• Påstandene er ikke falsifiserbare. Her sliter IPCC fordi  "egne påstander aksepteres ikke falsifiserte"!!

• Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser (Ockhams barberkniv-prinsipp). Her feiler klimaforskningen stort; jfr. typisk at man skjuler sine stadig økende modellavvik fra observasjoner bak "komplekse, kompliserte modellprosesser" basert på sensitivitetsantakelser og variable som de utenforstående kritikerne "ikke forstår eller respekterer", osv.

• Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet. Jfr. strømmen av dokumenterte eksempler ifm. med alt fra hockeykølle-sirkuset med Michael Manns skjuling av grunnlagsdata og hysteriske angrep på etterprøvinger, til de nylige politiske omskrivningene/tildekningene i SPM (Summary for PolicyMakers ) for å skjule det faktum at IPCC faktisk har rygget på en rekke områder i AR5, slik at ny vitenskapelig testing er akutt påkrevet. Men som politisk altså forsøkes hindret.

• Selektiv bruk av bevismateriale, overdreven vekt på individuelle vitnemål. Her er det ikke engang nødvendig å legge fram eksempler, hele AGW/CO2-løpet er bygd opp på dette.

• Omvendt bevisbyrde (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).

• Liten grad av utvikling, endring og progresjon. Enda et klassisk ankepunkt mot mainstream klimaforskning: Man bruker institusjonell makt til å motsette seg faglig nyorientering når alle observasjoner går feil vei i forhold til modellerte projeksjoner.

• Feilaktig eller misvisende bruk av vitenskapelig sjargong. Et svært karakteristisk trekk ved IPCC-miljøet: man erklærer egne begreper for gyldige (les: "sanne") pr. definisjon - selv når de er gjentatt falsifiserte, og erklærer selv høyt kvalifiserte kritikere for "fornektere", "samfunnsfiender", "uansvarlige", o.l. Alt for å skjule det faktum at det er deres egen "vitenskap" som ikke står til troende. I essens: Helt ødeleggende for fri utvikling av kvalifisert forståelse basert på ekte vitenskapelig søken.

                                                                           *


Jeg anklager ikke her alle forskerne som har arbeidet for IPCC å bedrive pseudovitenskap. Men etterarbeidet som ble utført av byråkrater og politikere - og som ga oss sluttresultatet - i dette tilfellet SPM - har ødelagt klimaforskningens troverdighet fullstendig.


---------------------------------------

Referanse: Klimaforskning.com

Politisk pålagt forskning

Fra vitenskapshistorien har vi et begrep: Lysenkoisme. Lysenkoisme kommer av russeren Trofim Denisovitsj Lysenko, som levde 1898-1976. Han var biolog og stilte seg i skarp opposisjon til den mendelske arvelære og det grunnlag den hadde gitt planteforedlingen. I praksis kom han til å hevde det lamarckistiske prinsipp, dvs. at det ytre miljø aktivt kan forandre plante- og dyrearters arveanlegg i en slik retning at arten passer bedre i dette miljø.

Mot slutten av 1930-årene ble hans oppfatning anerkjent som den eneste riktige. Han startet en nådeløs forfølgelse av tilhengere av klassisk genetikk, og mange ble fengslet og forvist.

I 1938 ble han president for Lenins landbruksvitenskapelige akademi i Moskva. Han rettet voldsomme angrep mot de få forskere som fremdeles støttet den mendelske genetikk. De fleste av dem kom da med erklæringer om at de hadde tatt feil og at Lysenkos lære var den riktige. De andre mistet sine stillinger.

Lysenkoisme betyr at vitenskapen underordner seg politiske mål, slik som vi ser i klimaspørsmålet.

I korte trekk kan sammenlikningen mellom Lysenkoismen  og "Global oppvarming" betraktes slik:

1. Arbeid først gjennom politiske organisasjoner
2. Hevd så at vitenskapen er avgjort. Det er ingenting å diskutere
3. Se bort fra, eller nekt for alle bevis for at spådommer kan være gale
4. Heng ut opposisjonen (mendelske genetikere, Global oppvarming-“fornektere”)
5. Straff opposisjonen (gjennomføring og eksil, tap av arbeidsplasser eller forskningsmidler, ydmykelse i media) 
6. Forhold deg til en gjeldende ideologi (stalinisme, Environmentalisme)  
7. Støtt en enorm propagandamaskin, og,  
8. Lag et stort byråkrati der mange mennesker har karrierer avhengig "det styrende konseptet". 

******************************************************

Lysenkoismen ble senere erstattet med virkelig vitenskap.

                                                                    *
I 1990 ble CICERO, "institutt for klimapolitikk", opprettet av Gro Harlem Brundtland som en stiftelse med formålsparagrafen "Å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å løse det menneskeskapte klimaproblemet".    Denne formålsparagrafen tok hardt i, da det ikke uten videre var gitt at et slikt problem fantes. Etter hvert som diskusjonen om klimaendringer tiltok i styrke, fant de at det ville være klokest å moderere ordlyden, så nå ser den slik ut: "Stiftelsens oppgave er å drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og å styrke det internasjonale klimasamarbeidet." [1]

Et institutt for klimapolitikk? Hva er det forskerne skal prioritere? Politikk eller forskning?  De som har fulgt med i publikasjoner og uttalelser fra dette instituttet de siste par tiår vil ganske lett se at det fortsatt er den opprinnelige formålsparagrafen som gjelder. Om det bedrives forskning, så er det i alle fall med bundet mandat. En ytterligere bekreftelse av dette bundne mandatet har man jo fått i og med Brundtlands utsagn om at "Det er umoralsk å stille spørsmål ved klimaendringene". [2]

CICEROs høyprofilerte, politiske rolle, har, sammen med Bjerknessentret [3], medført at instituttet har hatt flere deltakere plassert som leverandører til klimapanelets vitenskapelige vurderinger. Har man sett massemedias kontakt med denne institusjonen, vil man ha oppdaget at hovedargumentasjonen, gang på gang har vært at folk som ikke har fagfellevurderte artikler innenfor klimavitenskap, ikke har rett til å delta i klimadebatten.  En slik innstilling er ikke helt uproblematisk, da klimaforsker ikke er noe man kan utdanne seg til ved noe universitet. Klimaet kan tenkes å være påvirket av mange faktorer, så det er ikke umulig at fagområder som geologi/paleontologi, glaciologi, oseanografi, zoologi, botanikk, fysikk, kjemi, astronomi/solforskning, meteorologi m.m. er relevante, der man kan ha rett til å komme med innspill i klimadebatten.

CICERO har opp gjennom årene vært benyttet som rådgivende organ i forhold til miljøverdepartetmentet/KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet [4]  ). Etterhvert som tiden gikk, kom det stadig mere skremmende utspill fra denne kanten. La oss ta et blikk på en graf som lå på KLIFs hjemmeside i 2010.

Fig. 1
Fra en nettpublisering av Klima- og forurensningsdirektoratet
Hentet  02.06.2010

Her har man på psykologisk vis valgt startpunkt for grafen der klimaet ennå led under ettervirkningene av den "lille istiden". Ved i tillegg å "blåse opp" y-aksen får man 1 grads temperaturstigning i løpet av 140 år til å se ekstra skremmende ut. 

En mer redelig fremstilling ville ha vært slik:

Fig. 2

Loehle, C. 2007. A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. Energy and Environment, 18, 1049-1058.

Loehle, C. and J.H. McCulloch. 2008. Correction to: A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. Energy and Environment, 19, 93-100.

Men 0,2 graders-inndeling er ikke noe man kan forholde seg til i hverdagen. Skulle skremselsgrafen til KLIF fremstilles på en måte som vi kan forholde oss til, ville den sett slik ut:

Fig. 3

Tallene er hentet fra NOAA   (National Oceanic and Atmospheric Administration i USA)

Skremmende?

CICERO ser ikke ut til å drive egen forskning på klimapåvirkningene. Det ser heller ut som de leser seg gjennom "godkjent" litteratur og holder et skags regnskap med hvor mange som støtter opp om det som vi i denne sammenheng kan kalle den "statsgodkjente fremstilling av klimaproblemet". 

Ved Bjerknessentret drives det selvstendig forskning. De står også bak utviklingen av egne datamodelleringsverktøy for å "spå" om den fremtidige klimautviklingen. Men disse modellene, som de fleste andre rundt om i verden, lider av den samme svakheten: CO2 er valgt som hoveddriver av temperaturutviklingen i verden, mens en rekke andre, mulige påvirkningsfaktorer blir neglisjert/marginalisert. De står også bak flere alarmistiske utspill [5] [6] om havnivåstigningen i Norge. Her er det påvist at de manglet elementær kunnskap om påvirkningsfaktorene. [7] [8] [9]

Også Meteorologisk Institutt har en egen klimaavdeling som til tider har fremmet denne overdrevne troen på CO2s temperaturpåvirkning.

Den politisk vedtatte klimapåvirkningen måtte også inn i skoleverkets lærebøker. [10] Ellers kunne man risikere at den oppvoksende slekt ville stille seg kritisk til CO2-dogmet. 

Tradisjonelle massemedia (papiraviser, radio og fjernsyn), gammelmedia, har også gjort sitt for å fremme denne politiserte forskningen. Hver gang en kritisk røst har åpnet seg, har media vært frempå og hentet en representant fra CICERO eller Bjerknessentret for å overbevise oss om at "debatten er over". NRK har hatt en særdeles aktiv rolle, ikke minst fordi den har videreformidlet ren skremselspropaganda produsert av BBC [11]  i regi av aktivistorganisasjoner.

Hadde vi bare hatt gammelmedia å forholde oss til, ville klimaforskningen pr. dags dato tilfredsstilt alle 8 punktene som er listet opp under Lysenkoismen. Internett har imidlertid gitt oss muligheten til å fremme kritikk av denne "forskningen". I de siste par årene er det avdekket så mange svake punkter ved IPCCs rapporter, at de nå er på full retrett.


                                                                         *

IPCC (FNs klimapanel) har kommet med 5 rapporter der de prøver å gi menneskene skylden for at vi får et stadig mer behagelig klima. Rekkefølge og årstall på rapportene:

FAR – første rapport (First Assessment Report)                 – 1990

SAR – andre rapport (Second Assessment Report)            – 1995

TAR – tredje rapport (Third Assessment Report)                – 2001

AR4 – fjerde rapport (Fourth Assessment Report)              – 2007

AR5 – femte rapport (Fifth Assessment Report)                  – 2013 / 2014


Saksgangen til IPCC er at en rekke forskere først får komme med utkast til manuskript innenfor sine fagområder. Så bearbeides disse og samles. Hovedredaktører renskriver så disse manuskripene, gjør disse klar til publisering i sine respektive kapitler. Opp gjennom årene har det vist seg at noen av disse hovedredaktørene har vist aktivistiske tendenser. Derfor har klimapanelets rapporter ofte lagt stor vekt på prognoser laget av datastyrte klimamodeller - vår tids moderne spådommer. Hovedproblemet med disse klimamodellene er at de legger overdreven vekt på CO2 som klimadriver, og neglisjerer i stor grad andre, naturlige effekter.


I og med den siste rapporten - der bare kortutgaven - laget av politikere - for politikere - foreløpig er kommet, ser vi at det meste som IPCC, media og aktivistorganisasjoner til nå har kommet med - i store trekk er ren kvasivitenskap. Det interessante ar at de likevel i denne siste rapporten har gått tilbake på flere av påstandene som de har kommet med i løpet av de 4 første rapportene. Her er 11 punkter:

1.  "Oppvarmingsraten de siste 15 årene (1998-2012;. 0,05 grader C / tiår) er mindre enn trenden siden 1951 (1951-2012; 0,12 grader C / tiår.) "

For første gang innrømmes at vi ikke har hatt noen signifikant oppvarming siden 1998 trass i at vi har hatt en økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 7% i denne perioden. Det innrømmes også at over en lengre tidsaskala har den globale oppvarmingstakten decelerert siden 1951, selv om økningen av CO2-konsentrasjonen har vært på 26% (fra 312 til 392 ppm). Siden IPCC til nå har ansett at temperaturstigningen skal øke i takt med CO2-konsentrasjonen, representerer dette en revisjon av tankegangen deres.

2.  "Kontinentale storskala overflatetemperatur-rekonstruksjoner viser med høy grad av sikkerhet at multi-dekadiske intervaller i løpet av den middelalderske klima-anomaliteten (950-1250)   i noen regioner var like varm som slutten av det 20. århundre. 

IPCC har tidligere hevdet at de senere tiårs globale oppvarming har gitt oss høyere temperaturer enn de man hadde i den varme perioden under middelalderen. Til dette formålet konstruerte sentrale klimaforskere den beryktede "hockeykøllegrafen". [12]  Denne grafen ble fremstilt ved hjelp av mangelfull/feilaktig metodikk, noe som er dokumentert. [13]

3. "Det er svært sannsynlig at årsmiddel  isutbredelse i Antarktis  har økt ... (med) 01.02 til 01.08% per tiår mellom 1979 og 2012 ".

Tidligere har det vært gjentatt fra IPCC-hold at drivhusgassforsterkningen vil gi overflateoppvarming og issmelting både i de nordlige og sydlige polare regioner. Det at ismassen har økt i Antarktis - og tilsynelatende fortsetter med det - er direkte i motsetning til klimaprojeksjonene til IPCC.

4. Juniutkastet til SPM (Summary for Policymakers) inneholdt utsagnet om at "modeller generelt ikke reproduser den observerte reduksjonen i overflate-oppvarmingstrenden for de siste 10-15 årene "

Selv om denne uttalelsen ble fjernet fra den endelige, publiserte versjonen av SPM , er det fortsatt åpenbart sant, det gjør også det faktum at IPCCs klimamodeller ikke har klart å projisere mangelen på oppvarming de siste 15 ( nå 17 ) år.

5. "Det er ... forskjeller mellom simulerte og observerte trender over perioder så korte som 10 til 15 år (f.eks 1998-2012) ",« det er fortsatt lav tillit til representasjon og kvantifisering av [sky og aerosol) prosesser i modellene " , og  " de fleste modeller simulere en liten nedadgående trend i Antarktis isutbredelse, riktignok med større inter-modellspredning, i motsetning til den lille oppadgående trend i observasjonene "

Disse uttalelsene, som vises i den publiserte versjonen av SPM, peker indirekte til samme konklusjonen som etter 4 ovenfor, dvs. at IPCCs modeller er utilstrekkelig når det gjelder å simulere mange aspekter ved klimasystemet, ikke bare temperatur. IPCC er tungt avhengig av modellering for å gi teoretisk støtte til sin hypotese om farlig CO2-tvungen oppvarming. Utsagnene ovenfor representerer en betydelig reduksjon av tilliten til IPCC modellberegninger.

6. "Den reduserte trend i strålingspådriv (mellom 1998 og 2012) er først og fremst på grunn av vulkanske utbrudd og tidspunktet for den nedadgående fasen av den 11 års solsyklusen " 

Denne uttalelsen markerer første gang at FNs klimapanel har erkjent at sola er en faktor som kan spille en avgjørende rolle når det gjelder kortsiktige klimavariasjoner.Dette er et kritisk viktig innrømmelse i forhold til synspunktene som mange uavhengige forskere har kommet med, der de konkluderer at sola spiller en større rolle i å kontrollere klimaet enn CO2.

7. "Equilibrium klimasensitivitet ** er trolig i størrelsesorden 1,5 grader C til 4,5 grader C ... "(SPM-11)og "Nei beste estimat for likevekt klimasensitiviteten kan nå bli gitt på grunn av mangel på enighet om verdier på tvers vurdert linjer av bevis og studier "

IPCCs fjerde hovedrapport gav oss området 2,0 til 4,5 grader. C for klimasensitiviteten (ECS). I og med en reduksjon av ECS nedre grense til 1,5 grader. C, har IPCC innrømmet at sikkerheten i hypotesen er mindre nå enn i 2007. Faktisk er klimafølsomheten av atmosfærisk CO2 nå på linhje med hva den var i 1979 da National Academy of Sciences anga samme område fra 1,5 til 4,5 grader. C (Charney et al., 1979). Med andre ord er det i løpet av 34 år ikke blitt gjort raffinering av teorien som skal bestemme hvor stor sannsynlig oppvarming vi vil få ved en dobling av CO2 i atmosfæren. Beslutningen om ikke å utpeke et "beste estimat" for ECS er unik i IPCCs historie, og en ytterligere indikasjon på økende usikkerhet. Det gjenspeiles trolig i publikasjonen av en rekke nyere dokumenter (f.eks. Aldrin et al, 2012;. Ring et al, 2012;. Lewis,2013), hvor følsomheten er estimert ut fra observasjoner til å være mellom 1,2 og 2,0 grader. C, et område som er under IPCCs nyeste estimater.

8. "Den transiente klimaresponsen (TCR) *** er trolig i størrelsesorden 1,0 grader C til 2,5 grader. C ... og ekstremt usannsynlig større enn 3 grader C"

Ved å redusere bunnen av området for TCR til 1,0 gr. C, gir IPCCs estimat av menneskeskapt oppvarming for resten av det tjueførste århundre en overlapping av responsen som mange uavhengige forskere har angitt (området fra 0,3 til 1,2 gr. C). Ved i sette toppen av serien til 3,0 grader. C, faller nå IPCCs anslag innenfor et spekter av naturlig klimavariasjon som vi har hatt i løpet av de siste 6 millioner år. Da dette er innenfor de naturlige temperturvariasjonene til planeten,  er det usannsynlig at en slik endring vil være farlig.

9. "Det er svært usannsynlig at Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) [14] vil gjennomgå en brå overgang eller kollaps i det 21. århundre for de scenariene som betraktes"

FNs klimapanel indikerte også  i sin rapport fra 2007 at det var usannsynlig at AMOC ville kollapse på grunn av ferskvannsuslipp i havet fra smeltende is. Men dette hindret i mellomtiden ikke IPCC-relaterte forskere og lobbyister fra å argumentere med at økende klimagasser kan føre til store og ødeleggende endringer i havsirkulasjonen. Gjentakelse av IPCCs syn på lav risiko er derfor både velkommen og viktig.

10. "Global gjennomsnittlig stigning i havnivået for 2081-2100 vil trolig være i utvalgene av 0,26 til 0,55 m for RCP2.6, 0,32 til 0,63 m for RCP4.5, 0,33 til 0,63 m for RCP6.0 og 0,45 til 0,82 m for RCP8.5 "

Den laveste estimat som gir 26 cm stigning innen år 2100 er betydelig over de 18 cm stigning som gis av mange uavhengige forskere (basert på en fremskrivning av økningen målt ved tidevannsmålere). Imidlertid ligger det høyeste estimat på 82cm innen 2100 godt under de 1,4 m kunngjort av IPCC-relaterte forskere som Rahmstorf (2007) og andre. Samlet er disse havnivåanslagene fortsatt høye sammenlignet med observert trender.

11. "Lav tillit"  til at vi vil få en skadelig økning av  tørke eller tropisk syklonaktivitet.

Mange rapporter fra IPCC-relaterte forskere, og også tidligere IPCC-rapporter, hevdet at økningen av karbondioksid i atmosfæren ville gi oss en farlig økning av antall ekstreme klimatiske hendelser, inkludert sykloner og tørke. Ved å innrømme det er "lav tillit" til spådommene om hyppigere eller mer ekstrem tørke og tropiske sykloner, opphever dermed IPCC sine tidligere mer alarmerende påstander.

                                                                       *

Som vi ser, har IPCC egentlig ikke har noen berettigelse lenger. Det mest fornuftige ville derfor være å legge ned denne kostbare institusjonen umiddelbart.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
** Equilibrium klimasensitivitet (ECS) er mengden av oppvarmingen forventes å følge av en dobling av atmosfærisk CO2 som klimasystemet tenderer mot likevekt (> 1000 år).

 ***  Transient klimarespons (TCR) er den mengden av oppvarmingen som  forventes å resultere fra en dobling av atmosfærisk CO2 etter 70 år, gitt en rate på CO2 økning på 1% per år.

Klimapanelet er på viddene.

Fra starten av baserte CO₂-skremselsteoriene seg på at økningen av CO₂ grunnet våre utslipp skulle forårsake et hot-spot i atmosfæren (på grunn av vanndamp – en kraftig klimagass)  – i hovedsak i områdene omkring ekvator – der sola virker kraftigst. Dette skulle være hovedårsaken til at vi nå ville få en galopperende oppvarming på minst 3 grader C ved en dobling av CO₂-innholdet i atmosfæren. Målinger fra satellitt og ved hjelp av værballonger – 2 forskjellige målemetodikker – viser at hot-spotet ikke er der.

I følge naturvitenskapelig metodikk er dette nok informasjon til å fastslå at CO₂-hypotesen er feil.

Men siden IPCC består av både politikere, byråkrater, aktivistorganisasjoner, ordentlige forskere som ikke blir behørig tatt hensyn til og scientivister (patologiske forskere ) fortsatte de å tenke ut nye måter å bortforklare det manglende samsvar mellom teori og faktiske observasjoner. Disse skremselspåstandene har vært behørig påpekt i debattene etter slike klimaartikler som dette. I over 20 år har vi vært foret med skremselsscenarier, min ingen av disse har hittil villet manifestere seg.

Nå har vi fått femte rapport – og galskapen fortsetter. Figuren nedenfor er hentet fra rapporten, og den viser litt av forklaringen på hvorfor klimamodelleringen er på fullstendig ville veier. I dette energi-budsjett-skjemaet viser de hvilken energifluks som treffer jorda og hvilken som går ut fra jorda.

Vi kan spørre et enkelt spørsmål i denne sammenheng. Om du en solrik sommerdag legger deg på stranda for å sole deg, hvilken strålingskilde varmer opp huden din mest?

                    a) Sola?

                 b) Stråling fra klimagasser

I følge IPCC er det stråling fra klimagasser. De gir over dobbelt så mye oppvarming som sola gir deg!

Man burde vel egentlig intervjue noen journalister for å høre hvorfor de tror på dette tullet?

95% sikkerhet – hvilken virtuell verden har klimapanelet hentet det tallet fra?

Jeg har vært ivrig tilhenger av science-fiction-litteratur siden jeg gikk på videregående skole. En god science-fiction-roman kjennetegnes ved et godt og spennende plott, gjerne lagt inn i fremtida og/eller på en annen plass i universet. Det er ingen ulempe med en god personskildring. Et minimumskrav er dog at handlingen ikke bryter med grunnleggende naturlover med mindre det foreligger en plausibel forklaring.

Jeg ser derfor at klimapanelets femte rapport er et forsøk på å skrive en slik science-fiction-roman. Dessverre svikter forsøket fordi en mengde naturlover og vitenskapelige prinsipper brytes. Nei, dette var dårlig!

Her er noen eksempler:

• Vi får stadig vekk innprentet at havisen i nord smelter og blir borte om et øyeblikk. På dette området skal jeg innrømme at de var inne på noe, i alle fall frem til 2007. Dessverre for handlingen i dette romanforsøket, er isen i ferd med å fryse til igjen. I 2013 var minimumsutbredningen 60% større enn i 2007. Jeg kan gi forfatterne en smule kredit for dette forsøket.
• Sydpolkontinentet har de av en eller annen grunn glemt. Der har vi hatt en jevnt minkende temperaturutvikling i mange tiår, med den følge at havisen har økt kraftig i areal. Unntaket er ei lita halvøy som de har forsøkt å benytte som feilaktig bevis for ei nedsmelting av all isen i sør. Klimapanelet tar feil her.
• Atmosfærisk temperaturutvikling. Hm. De som ikke har fått med seg at den har stagnert og stått stille i alle fall i 17 år, lever i en ignoransens boble. Atmosfæretemperaturen er for nedadgående nå. Klimapanelet tar feil her.
• Smeltende isbreer i Himalaya før vi rekker å snu oss. Klimapanelet tok feil her.
• Stadig flere sterke stormer og orkaner som når land. Nåvel, 2013 har vært et rekordår i forhold til å gi oss et lite antall slike værhendelser. Klimapanelet tar feil her.
• CO2-sensitiviteten. Påstås stadig vekk å være større enn det man måler. Også ved AR5 tar de alt for sterkt i. Klimapanelet tar feil her.
• Skyer, som er en svært viktig faktor i klimabildet, her har de ingen peiling. Det er feil å si at klimapanelet tar feil her. Et godt engelsk uttrykk er «Clueless».
• Det klarer heller ikke å få til regionale trender med datamodellene sine. Klimapanelet tar feil her.
• De maser stadig vekk om at vi får en økende surhet i det basiske havet på grunn av våre CO2-utslipp. De som hevder slikt tøv har ikke grunnleggende kunnskaper innenfor kjemi. Saltene i havet gir en tilnærmet uendelig buffervirkning som i praksis forhindrer pH å forandre seg vesentlig. Klimapanelet tar feil her.
• Økende nedbørmengder i verden. Statistikken sier noe annet. Klimapanelet tar feil her.
• Utviklingen av havtemperaturene i datamodellene er så langt bak mål at man må virkelig undres om de ikke har hørt om at det er mulig å foreta kontrollmålinger for å sjekke om modellene stemmer med virkeligheten. Temperaturen har gått ned i alle verdenshav i flere tiår. Dog har vi ett unntak; Atlanteren, der temperaturen har vært stabil et par tiår, men nå har begynt å gå ned. Klimapanelet tar feil her.

Innenfor naturvitenskap pleier man å angi usikkerhet når man skal si noe om en teori som er blitt sjekket ved hjelp av målinger/eksperiment. Klimapanelet benytter seg av det uvitenskapelige begrepet sikkerhet, og har ved håndsopprekking blant politikere og byråkrater avgjort at det er 95% sikkert at vi mennesker har hovedskylden for den globale oppvarmingen, som nå av en eller annen grunn nå glimrer med sitt fravær.

Om jeg skulle benytte en tilsvarende uvitenskapelig metodikk som disse amatørene, gir det 1% sjanse for at klimapanelet har rett – eller 99% sjanse for at klimapanelet er fullstendig på «bærtur».

******************************************************* 

PS! Jeg glemte å nevne den galopperende havstigningen som heller ikke finnes. Gjett hva prosenten feil blir da!

Har vi ikke fått nok av klimaskremsler nå?

I perioden 23. til 27. september ventes det at klimapanelets femte rapport skal presenteres. Lekkasjer fra rapporten viser at skremselscenariene fortsatt er levende. Om vi ikke legger om våre levevaner, venter det oss katastrofe og «kokende» jord. Sitat derfra:

"Endringer er anslått å forekomme i alle regioner av verden, og omfatter endringer på land og i hav, i vannets kretsløp, i kryosfæren, i havnivået, i form av ekstreme hendelser og havforsuring. Mange av disse endringene vil vedvare i århundrer. Det å begrense klimaendringene vil kreve betydelige og vedvarende reduksjon av [karbon-dioksid] utslippene. "

Dette er intet mindre enn en spådom som tar utgangspunkt i de datamodellene som sentrale klimaforskere har fått utarbeidet. Men IPCC (Klimapanelet) har et alvorlig troverdighetsproblem. Dette ser man tydelig ved å betrakte figur 1.4 fra kapittel 1 i denne rapporten.

Modellene spår en ting, men dataene viser noe helt annet.

Forkortelser:

FAR – første rapport (First Assessment Report)                  – 1990

SAR – andre rapport (Second Assessment Report)             – 1995

TAR – tredje rapport (Third Assessment Report)                – 2001

AR4 – fjerde rapport (Fourth Assessment Report)              – 2007

De kulørte båndene i figuren viser modellspådommene som forelå fra de forskjellige rapportene. De svarte rektanglene, med markert usikkerhet, viser målingene vi har av den virkelige temperatur­utviklingen. Det lysegrå feltet oppe og nede er utenfor modellenes virkefelt. Vi vil få de siste spådommene (fra AR5) senere i september, 2013.

Alle modellene har bommet totalt, og spådd større oppvarming enn det som ble målt.

Fysiker og nobelprisvinner Richard Feynman (1918 – 1988) har treffende sagt dette på en generell måte: 

«It doesn't matter how beautiful your theory is, it doesn't matter how smart you are. If it doesn't agree with experiment, it's wrong.»

Nå er tiden kommet da det globale oppvarmingshysteriet til klimapanelet har kollidert med det som man faktisk observerer. Dette skyldes selvsagt at klimapanelet i praksis har «lagt alle eggene i en kurv» - der de har tilskrevet størstedelen av klimapåvirkningen til å komme fra menneskeutsluppet CO₂. Målingene viser at det helt tydelig er andre faktorer som virker kraftigere.

Det er å håpe at AR5 blir den siste rapporten fra IPCC. Nå bør både IPCC og byråkratiet rundt denne organisasjonen avvikles. De feilaktig innkrevde CO₂-avgiftene (vi snakker her om milliarder av dollar/euro/kroner) bør tilbakebetales.

Kamikaze-politikere

Vi har i dag en god del politikere som fortjener betegnelsen «kamikaze-politikere». Dette fordi de pusher CO₂-dogmet, selv om det er motbevist på flere måter ved hjelp av målinger. CO₂-dogmet sier som kjent at vi, med våre CO₂-utslipp vil forårsake en galopperende, global oppvarming. Kamikaze-politikerne støtter seg til aktivist-forskere som er ansatt for å bevise og opprettholde disse skremselsscenariene. Et godt engelsk begrep på en slik forsker er «scientivist».

Fra Australia har vi et ferskt eksempel hva som skjer med politiske partier som ledes av «kamikaze-politikere». Julia Gillard måtte gå etter å ha ødelagt for arbeiderpartiet der ved å innføre en forhatt CO₂-skatt. Ved valget har de nå måttet gi fra seg makten til en realistisk politiker hvis førsteprioritet er å fjerne CO₂-skatten og legge ned byråkratiet rundt den. I USA har Obama også påtatt seg rollen som kamikaze-politiker, selv om han har mye annet å streve med. Jeg skal ikke nevne noen norske politikere ved navn her, men alle som kan tenke rasjonelt vet hva jeg sikter til. Innenfor byråkratiet ser vi heldigvis et visst tilbaketog her i landet nå. «Statens forurensningstilsyn» ble 2010 omdøpt til «Klima- og forurensningsdirektoratet». I år ble det imidlertid slått sammen med «Direktoratet for miljøforvaltning», så nå er navnet det mer nøytrale «Miljødirektoratet». Begynnende retrett kalles det.

NRK er et lydig organ som også følger opp skremselspropagandaen. De som sjekker fakta har likevel forlengst observert følgende:

-          Den globale temperaturen har ikke steget de siste 16 år selv om CO₂-utslippene våre har vært store i denne perioden.

-          Stigningen av havnivået er nå lavere enn den var før 1950.

-          Havisen i Arktis har økt med 60% det siste året.

-          Antall kraftigere orkaner har faktisk gått ned i de siste tiår.

-          Avlingene i verden øker takket være større CO₂-konsentrasjon i atmosfæren.

Slik kunne man fortsette – men nå er det viktig for oss å få fjernet mørkemennene (og damene) en gang for alle! Vi må som borgere i et rasjonelt (håper jeg) samfunn forlange å få bort redselspropagandaen. Hjelp til med å la kamikaze-politikerne gjøre som de er eslet til – stupe ned og forsvinne – jo før jo heller!

--------------------------------------------------------------------------



Her ser vi at massemedia faktisk begynner å våkne opp når det gjelder kvasivitenskapen (venter spent på New York Times - som dog er blandt de verste klimafanatikerne):

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2415191/Global-cooling-Arctic-ice-caps-grows-60-global-warming-predictions.html

http://www.telegraph.co.uk/earth/environment/climatechange/10294082/Global-warming-No-actually-were-cooling-claim-scientists.html

http://www.spiegel.de/international/world/interview-hans-von-storch-on-problems-with-climate-change-models-a-906721.html