For tiden er det ingen global oppvarming

 

Grafer hentet fra polarprtal.dk

Teorien om menneskeskapt global oppvarming tilsier at oppvarmingen vil skje raskest i de polare strøk. Dette er også noe media har hevdet lenge med utsagn som "nå går oppvarmingen dobbelt så fort i nord/syd ….". Men er det sant?

 

De som leser forskningsrapporter om temperaturutviklingen i arktiske strøk, opplever en viss dobbeltkommunikasjon. Selv om det eksempelvis er målt minkende temperaturer på Grønland de siste 15 år, bedyrer forskerne at dette ikke må sees i en klimakontekst. Dette fordi måleperioden må være på minst 30 år før man kan kalle det klimaendring.

Men har man en 5 dagers hetebølge i Europa og/eller Nord-Amerika skal det straks kalles klimaendringer (underforstått menneskeskapt global oppvarming). 

Dette henger ikke på greip. 

En av de siste måneders pinligheter fra klimaalarmistiske forskere (og bevissløse media) var da Grønland opplevde noen dager med smelting mer enn snittet - da spratt disse klimatrollene fram og kunne fortelle at Grønlands undergang var nær. Mens sannheten er at hovedmassivet på Grønland i år har hatt mindre smelting enn referanseperioden 1981-2010. Og selvsagt, da smeltingen raskt ble redusert til mindre enn referanseperioden igjen, ble det dørgende stilt. Å skrike opp om noen få dagers ekstra smelting, vind eller regn er selvsagt helt useriøst, ikke minst når dette begås av påståtte "klimaforskere".  

De senere årene har vi sett lange og sterke kuldeperioder lenger sørover enn vanlig. Og lenger utover våren enn vanlig. Og dermed i strid med påstandene om kortere vintre osv. Siden dette skjer på nordlig halvkule, dvs. i store deler av den opplyste verden - og ikke minst hos amerikanere med dårlig isolerte hus og akselererende strømpriser – bør folk begynne å stille spørsmål om dette. Selvsagt prøver aktivistforskerne seg med nødhistorier som for eksempel at de katastrofalt feile datamodellene deres er korrekte, kulda skyldes global oppvarming! Smeltende is og varmere atmosfære gjør det kaldere. Logisk, ikke sant?

En rekke mer seriøse forskere har ristet på hodet og prøvd å fortelle fantastene bak disse modellspakene at dette ikke holder vitenskapelig. Innvendinger som at "konsensus støtter forklaringen" blir summarisk avvist. Nå er det imidlertid levert tyngre og enda mer dokumentert skyts mot denne kvasi­forskningen, bl.a. Smith, D. and the PAMIP: Observationally constrained multi-model atmospheric response to future Arctic sea ice loss, EGU General Assembly 2021, online, 19–30 Apr 2021, EGU21-9633. Den omfattende studien finner at påstandene (at polarfrontene påvirkes i særlig grad av arktisk smelting og oppvarming) ikke holder: Selv ved å betrakte de mest alarmistiske studiene om forholdene om flere tiår indikeres svært liten effekt på polarfrontene.    

Og havisen i nord forsvinner ikke denne smeltesesongen heller. Utbredelsen av havis i Antarktis er samtidig rekordhøy.

Når det gjelder temperaturutviklingen i Antarktis de siste tiårene har aktivistmedia lenge hevdet at smeltende is der vil få havet til å stige dramatisk. Det var derfor ganske overraskende da TV2 kom med en lengre artikkel der de intervjuet oceanografen og seniorforskeren ved NORCE, Svein Østerhus. Han var nettopp kommet hjem fra sin femtende tur i Antarktis. Han kunne berette at for de områdene som er viktigst å studere i forhold til potensiell avsmelting, har klimaet vært dønn stabilt siden 1980.

 

En ny studie av Zhu et al. – "An Assessment of ERA5 Reanalysis for Antarctic Near-Surface Air Temperature" – med målinger fra 41 værstajoner I Antarktis, viser en negativ temperaturtrend der mesteparten av isen befinner seg. Unntak er den Antarktiske Halvøya (der det er vulkansk aktivitet under isen) som kun inneholder en brøkdel av den Antarktiske iskappen.

 

Denne utviklingen begynner nå å gjøre seg gjeldende i den globale temperaturutviklingen. Figuren nedenfor viser de globale temperaturene de siste 40 år. Dette er våre beste estimater av de virkelige klima temperaturendringene som faktisk har skjedd i løpet av denne perioden. Vi ser temperaturen stiger og temperaturen synker. Hvis vi ser nøye på, ser vi også i gult en trend med stigende temperaturer fra 1975 til nesten 2000, og etter det en grønn flat eller noe synkende temperaturutvikling, som fortsetter gjennom midten av 2021. Så klart har klimaet endret seg tidligere, og vil fortsette å forandre seg så lenge jorden eksisterer. Så alle som sier at det ikke er noen klimaendringer, er dårlig informert eller har vrangforestillinger.

Vitenskapen om klimaendringer står for hele 55% av modelleringen som er gjort i all vitenskap. Videre refererer nesten all forskning (97%) innen vitenskapen om klimaendringer til modellering på en eller annen måte. Milliarder av forskningsdollar blir brukt på denne ensidige prosessen. Ingen av disse CO2-avhengige modellene treffer i nærheten av observerte temperaturer. Likevel har IPCC den frekkhet at de finner gjennomsnittet av disse feilaktige prognosene og sier et dette er den mest sannsynlige temperaturutviklingen. Dette er ikke logikk - det er galskap.

Se på spaghetti-sporene som er prognosene til datamodellene. Dette er ingen data, dette er ikke en oversikt over klimaendringer, men meninger til data­modellørene. Vær også oppmerksom på at den forventede temperaturen er mye varmere enn de virkelige temperaturendringene var. Den grunnleggende flyten i modellene er at de antar at klimaet avhenger av hvor mye CO₂ som er i atmosfæren; mer CO₂ betyr økende temperatur. Så dette er usannheten, eller bedraget om global oppvarming: Nemlig at CO₂, naturlig eller  menneskeskapt, forårsaker global oppvarming.

 

Oppsummert har klimaendringer alltid vært reelle, ekte og vil alltid være ekte. De er forårsaket av naturkrefter og sykluser. Påstanden om at våre CO₂-utslipp forårsaker klimaendringer er og blir en ubegrunnet påstand. 

 

Lenker:

 

Forskning.no - Grønland kjøles ned:

https://forskning.no/klima-miljo-satellitter/det-blir-kaldere-pa-gronland/292181

 

Highnorthnews - Vi får kaldere hav i nord: https://www.highnorthnews.com/nb/havforskningsinstituttet-iskantsonen-flyttes-sorover-pa-grunn-av-kaldere-hav

 

TV2 – Svein Øshus har vært 15 ganger på Sørpolen:

https://www.tv2.no/nyheter/13960869/

 

Rapport om synkende temperaturtrend i Antarktis:

https://www.mdpi.com/2073-4433/12/2/217/htm

 

 

 

 

Kunsten å koke et egg

 

Egg har en spesiell plass i vårt kosthold.  Men vet du egentlig hvor lang koketid du trenger for å få egget akkurat slik du vil ha det? Har du ikke alltid ønsket deg et verktøy for å hjelpe deg å beregne akkurat dette? Det er det du finner her: Egg-koketid-kalkulator.

Velg størrelse på egget. Ønsker du hard eller bløt plomme? Tar du egget rett ut fra kjøleskapet eller lar du det ligge på kjøkkenbenken? Hvilken høyde over havet befinner du deg på? Alt dette taes med i beregningen. Mens du venter på at egget skal koke, kan du lese om hva som ligger bak alt dette lenger nede på siden. Vel bekomme!

 

Skal du forstå kunsten å koke et egg må du forstå hvordan egget er bygd opp. Eggehviten utgjør den største delen av eggets vekt, omtrent 2/3. Eggehviten endrer karakter over tid. Hviten til et friskt egg er tåkete fordi den inneholder karbondioksid. Denne forsvinner etter hvert ut og hviten blir med det klarere med også mer tyntflytende. Dette er viktig for hvordan du koker egget, for mens friske eggehviter koagulerer (stivne og bli hvitt) i temperatur-området 62-65 ºC så vil eldre egg koagulere ved lavere temperatur. Så det tar litt mer tid å koke et ferskt egg!

Plommen utgjør omtrent 1/3 av eggets vekt. Denne inneholder alt fettet i egget, halvparten av proteinene og i tillegg vitamin A, D og E. Plommen koagulerer ved noe høyere temperaturer enn hviten, typisk fra 65 til 70 ºC. Da ser vi med en gang problemet. Den ytre hviten koagulerer ved lavere temperatur enn den indre plommen og koker du egget så får du jo nødvendigvis en temperaturgradient som er motsatt. For at gulen skal være ved 70 ºC må hviten være enda varmere og det har konsekvenser for smak og konsistens.

Mange vil si at koketiden for et bløtkokt egg er 3-6 minutter, og 8-10 minutter for et hardkokt egg. Vil du ha halvbløt plomme koker du dermed egget i 6-8 minutter. Dette holder for de aller fleste av oss, men det kan gjøres bedre for her har du ikke tatt hensyn til eggets størrelse. Vanligvis tar man egget direkte ut av kjøleskapet, men hva om egget er romtemperert før du putter det i vannet. Det har vel også en effekt på koketiden? Dessuten; skal du putte egget i kaldt vann eller kokende vann og når starter du klokka? Skal tiden beregnes fra når du skrur på plata, eller fra når vannet begynner å koke? Og til sist, har mengden vann noe å si?

Svaret på det siste spørsmålet er nei. Dette fordi vi forutsetter at mengden vann i kjelen er så stor at vanntemperaturen ikke synker når egget legges i.  Men de andre faktorene er reelle nok og det finnes faktisk en formel som gir deg den riktige koketid og hvor alle størrelsene vi har vurdert over går inn. Koketiden avhenger av eggets omkrets, temperaturen på egget i utgangspunktet, hvilken type plomme du ønsker deg og temperaturen i vannet (avhenger av høyde over havet). Bløtkokte egg tilsvarer plommetemperatur på 65 ºC, hardkokte tilsvarer 85 ºC. Og så kan du jo velge deg alle avskygninger mellom disse to ytterlighetene. Formelen er

Tid i minutter. Eggets omkrets, c, er oppgitt i cm. T0 er egg-temperaturen.

Her kan du finne ut hvordan du skaffer deg et passe kokt egg på Galdhøpiggen. Er du til fjells så koker jo vannet ved lavere temperatur enn ved havets overflate, og dermed tar det lengre tid.

Formelen virker bare dersom du putter egget rett i det kokende vannet. Putter du egget direkte i kaldt vann og så slår på plata blir det vanskelig å koke egget med den presisjon som skal til for at egget blir som ønsket. Når koketiden er ute bør egget avkjøles med en gang, for å stoppe videre koagulering. Fyll hele kjelen med kaldt vann, f.eks.

Da er det bare en ting som gjenstår. Du må unngå at egget sprekker. Det dummeste du kan gjøre er å slippe egget i kokene vann uten videre. Det er en luftlomme i den butte enden av egget og denne luften må få tid til å forsvinne ut gjennom porene i eggeskallet. Slipper du egget i kokende vann utvider hviten og plommen seg fortere enn luften kan flykte og dermed bør du lage et lite hull i den butte enden før du koker egget. Det er også fornuftig å sette til salt eller eddik til vannet. Dette gjør at hviten koagulerer fortere dersom det dannes en sprekk i skallet med tilhørende lekkasje. Men selv når du lager et hull, får du ofte problemer. Poenget her er jo at du svekker skallet når du lager hullet. En bedre løsning er å først dyppe eggets butte ende i lunka/varmt vann og så legge det direkte i kokende vann. Da presses lufta ut i to omganger og det reduserer sannsynligheten for sprekker betydelig.

Koketemperaturen varierer med høyde over havet, men selv hjemme på kjøkkenet kan du velge vannets temperatur - vi er så vant med at vannet må koke, men du må ikke bruke kokende vann. Egentlig er det lurere ikke å koke vannet for det gjør hviten så altfor varm. I kokende vann vil ytterdelen av hviten være nær 100 ºC og da blir hviten alt for seig. Løsningen er enkel; det beste er å "koke" egget uten å koke det. Hvordan gjør du det? Du kan varme vannet til 80 ºC og så sette det i stekeovnen som på forhånd er varmet til den samme temperaturen. Dersom vannet holder 80 ºC får hviten en helt annen konsistens, men da fungerer ikke kokeformelen dessverre. Du kan faktisk nøye deg med vann som holder 64-65 ºC. Men det tar fort litt tid…. Prøv deg fram (tips du trenger nok minst 10 timer). Det fine er at det ikke er så farlig om du glemmer tiden. Lar du egget stå i et døgn har det fortsatt den samme konsistensen. Og er du god med temperaturreguleringen så kan du faktisk lage et egg med ganske så bløt hvite og hard plomme. Dette fordi et av de viktigste proteinene i eggehviten ikke koagulerer før omtrent ved 80 ºC.

Sammensatt bilde av egg som er kokt sous vide i 75 minutter ved de indikerte temperaturene.

---------------------------------------------

Artikkelen er sakset fra Kjemisk institutt, UiO

Se også: Towards the perfect soft boiled egg

Hvordan lage en krisegraf i løpet av 6 steg

Et av hovedargumentene fra IPCC er at vi i hovedsak ikke kan forklare temperaturendringer på en annen måte enn med karbon-"forcing". Dette matches med imponerende rosa og blå grafer som viser at karbon er ansvarlig for all den siste oppvarmingen.

Dette er argumentum ad ignorantiam - i hovedsak sier de: vi vet ikke hva annet som kunne ha forårsaket den oppvarmingen, så det må være karbon. En slik antakelse er logisk feil.

Det er enkelt å lage imponerende grafer, spesielt hvis du aktivt ignorerer andre mulige årsaker, for eksempel endringer i skydekke og solmagnetiske effekter.

(Vi vet nå at de egentlig brydde seg om den varme blippen på 1940 -tallet som modellene ikke kan forklare. Men i stedet for å endre modellene, endret de dataene. Takk til ClimateGate for den innsikten.)

(Markering av usikkerhet gjør at grafen ser mer offisiell ut. (Hvilken betydning har en "usikkerhet" på en graf helt basert på en logisk feil?)

Ved å bruke data du allerede hadde, og ved å utelate det ukjente, kan du få det til å se ut som modellene dine er nøyaktige OG at CO2 er årsaken. Visselig benytter modellene virkelige CO2-nivå og fysiske beregninger, men de antar at CO2 er ansvarlig for oppvarmingen.

Dermed er det sirkulært resonnement: bestem at karbon er et problem; se “effekten” i denne grafen; erklær at karbon må være et problem, og gled deg, modellene lager det vi matet dem til å begynne med. Flott!

(Det er for enkelt, og politikerne faller for det. Da gir de oss mer penger til å gjøre mer "modellering".)

-----------------------------------------------

Etter en artikkel av JoNova - "How to create a crisis graph in 6 simple steps.

Klimakrisen – Norges velstand og velsignelse

Bibelen er full av historier om verdens undergang. Oversvømmelser, ildstormer, solformørkelser og Guds vrede. De fleste religiøse og historiske skrifter og muntlige overleveringer fra andre deler av verden forteller om det samme, enten det er i India, Amerika, Australia eller andre steder. Sannsynligvis omhandler de historiske hendelser sett fra ulike ståsteder mens katastrofene pågikk. Felles for de fleste er at det gikk bra til slutt.

Det er et kjennetegn for mange sivilisasjoner opp igjennom historien at man etter hvert begynte å bli besatt av tanken på egen undergang. Nå er altså vi kommet dithen. Det er spennende, og gir ydmykhet overfor egen, privilegerte situasjon, der hverdagen renner over av honning og kremfløte. Det er også farlig. Sivilisasjoner har gått under som følge av klokketroen på egen undergang. Se bare på Inkarikets fall i dagens Peru på 1500-tallet. De mente at undergangen var oppfyllelsen av en gammel profeti, og at det i realiteten var bortkastet å kjempe i mot de spanske conquistadorene. Gud hadde bestemt det.

De siste tiårene er det menneskeskapte endringer som bekymrer. I utgangspunktet et godt poeng. Dersom vi skal bo her, må vi ta vare på planeten vår. Det er vi stort sett enige om, selv om vi strever med å skjønne noe av de store og komplekse sammenhengene i klimaet og miljøet på den vakre, blå planeten vår. Et rundt og behagelig lite morsliv som snurrer i rasende fart rundt ei lita sol i et iskaldt, lufttomt og enormt univers av stjerner og planeter.

Det såkalte klimaet har vi få kunnskaper om og tilsynelatende lite innvirkning på. For 20.000 år siden var hele Norge og Nord-Europa dekket av ei iskappe på rundt tre kilometer på det tykkeste. Det er høyere enn Galdhøpiggen. Etter hvert gjorde endringer i det globale klimaet at iskappen begynte å tine. Havet steg, og vi mennesker kunne så smått begynne å bosette oss her. Flere dyrearter kom til, det begynte å grønnes og lufta ble varmere. Hadde det ikke vært for global oppvarming, hadde Norge vært komplett ubeboelig i dag.

Sannheten er at klimaendringene har lagt grunnlaget for all den velstanden og fremgangen vi ser i dag. Aldri før har noen sivilisasjon nådd så langt som det vår har. Hva har lagt grunnlaget for denne velstanden for Norges del? I hovedsak to ting: Oljen og fisken. For noen millioner år siden var det som i dag er Nordsjøen dekket av en enorm, frodig regnskog. Etterhvert gjorde endringer i det globale klimaet at regnskogen ble oversvømt og råtnet ned. I dag har denne regnskogen blitt til olje og gass som vi pumper opp i enorme kvanta og selger på et energihungrig verdensmarked.

Til alt overmål har vi scoret to ganger. For vannet som oversvømte regnskogen, gav grobunn for den største, fornybare fiskestammen på planeten, nemlig den arktiske torsken. I tillegg til sild, lodde, makrell og et utall andre arter. Hadde ikke Nordsjøen og Barentshavet blitt skapt, hadde noen andre fått denne Guds gave plassert på sin dørstokk i stedet. Det samme gjelder oljen og gassen. Dette har undertegnede aldri hørt nevnt i klimadebatten. For noen år siden nevnte jeg dette for min gode venn, nå avdøde professor Per Fugelli, under en hyggelig middag på Røst. Han så forbauset på meg, og sa at det hadde han aldri tenkt på. Han var neppe alene, skal man dømme etter det offentlige ordskiftet om klimaendringene.

Så hva gjør altså vi mennesker når klimaet endrer seg? Vi tilpasser oss. Det har vi alltid gjort. Derfor hersker vi i dag på jorden, og har bosatt oss nesten overalt. Fra de minste øyer til de høyeste fjell. Fra ørkenen til isødet. Det høres kanskje likefremt ut, men det er ingen selvfølge. Om isolerte Påskeøya i det sørlige Stillehavet sies det at det er det eneste stedet vi kjenner til, der man visste at man var «alene i verden», og allikevel brukte opp alle ressurser man hadde til rådighet. Avskoging og overbefolkning førte til at når europeerne kom dit, var det full borgerkrig, og man hadde måttet ty til kannibalisme for å overleve. Det skal vi selvfølgelig lære av.

Når det gjelder klimaendringene, er det ofte hevingen av havnivået som trekkes frem. Undertegnede kan på bakgrunn av egne observasjoner fra støa heime på Røst slå ettertrykkelig fast at havnivået ikke har steget en eneste millimeter de siste 40 årene. Skulle det begynne å stige, skal jeg sørge for å flytte flytebrygga mi og båten min lenger opp på land i god tid før det blir krise. Det blir neppe noen forsikringssak, for å si det sånn.

Poenget er at når forutsetninger, i dette tilfellet klimaet, forandrer seg, så skaper det nye muligheter for de som er i stand til å tilpasse seg. Dersom den globale oppvarmingen skulle fortsette å øke en stund til før pendelen ubønnhørlig snur, kan det bety at vi en gang i fremtiden må produsere tørrfisken vår på Svalbard. Men samtidig kan det bety at vi kan begynne å tappe topp kvalitetsvin, dyrket og produsert på egen vingård, på steder som Røst.

Det er et fremtidsscenario undertegnede kan leve godt med.

---------------------------------------------------------------

Dette innlegget er forfattet av Rune Kr. Ellingsen, journalist, Røst - lagt inn i web-utgaven av Avisa Nordland, 19.08.21

Bidens "Saigon-stund"

 

Så fikk Biden sin "Saigon-stund",  noen få dager etter at han blånektet for at det kunne skje. Og, som man sier, nå er begge presidentene borte, både i Afghanistan og USA. Kollapsen i Afghanistan er et tegn på regimets egen undergang. Det er absolutt og totalt uhørt at i en slik katastrofe, så er landets leder på "ferie" og AWOL i flere dager. Biden er ikke bare MIA, "missing in action", han er MIIA; "missing in inaction".

Like ille er det at visepresidenten heller ikke gjorde jobben, men etter sigende blankt nektet å uttale seg; "don't pin that sh*t on me!" skal hun ha skreket. Hun er jo farget og kvinne, så hva mer kan man forlange av Harris? Og henvendelser til presidentens pressetalsperson ble besvart med "jeg er på ferie en uke, tilbake 22. august." Mens Pelosi -som er nr. 3 i "arvefølgen"- på et nettmøte spurte om Afghanistans president var ute av landet, noe som hadde vært allment kjent en god stund allerede, og var ellers mest opptatt av sikkerheten til personellet hos NGO'er fra Nord-California. I en krise er man seg selv og sine egne nærmest, må vite.

Det kan vel aldri ha hendt før i nasjonens historie at lederskapet regelrett flykter fra katastrofen de selv skapte. Slikt setter en skikkelig støkk i alle amerikanere uansett politisk standpunkt, og selv MSM retter nå kritiske spørsmål til regimet, som sliter med å gi vettuge svar. De er vant med å bli strøket etter hårene av alle journalister som slipper til.

Bidens fysiske fravær er kjernepunktet.  Å ikke umiddelbart komme seg til det hvite hus kan bare bety at han ikke var i stand til det, mentalt og / eller fysisk. Det er et gigantisk prestisjetap for en president å ikke være til stede når det gjelder som mest. Trump forlanger hans avgang, og flere republikanske representanter vil ta i bruk 25th Amendment som gjør det mulig å fjerne en president som ikke er i stand til å skikke sitt embete. Dette er nytt, kritikken har haglet, men selv ikke Trump har direkte krevd at Biden trekker seg.

Det mye gjengitte bildet av ham i Camp David, ensom og vagt stirrende på en storskjerm i et tomt møterom er en god illustrasjon på et menneske i forfall. Bortsett fra at det neppe kan være tatt nå, for klokkene som viser tiden i forskjellige land stemmer ikke. Det er for stor tidsforskjell mellom London og Moskva, og den eneste fornuftige forklaringen må være at bildet ble tatt på et tidspunkt da ett av landene hadde sommertid og det andre ennå ikke. Klokkene i Camp David blir ikke stilt manuelt, så bildet er sannsynligvis fra mars måned. Var Biden i for dårlig form til å avbildes?

Han ble tydeligvis presset til å holde sin tale i Washington -det sies at kona Jill ville han skulle bli i Camp David- men 18 minutter uten å besvare et eneste spørsmål i etterkant, var bare enda et tegn på hans ynkelige mangel på lederskap. Særlig når talen besto i å legge skylden på alle andre. Og så bar det rett tilbake til camp'en og fru Jill. Det var nok det tidsvinduet som Bidens medisinering kunne makte å holde ham oppegående.

USAs militære styrker gjenspeiler hele nasjonen, og minoritetene er sterkt representert. Dette er Demokratenes kjernevelgere, og de mange tusen veteraner er ikke fornøyd med det som nå utspiller seg. Å risikere liv og helse er en del av jobben, men å se sin egen hær flykte hals over hode etter 20 års innsats, er ydmykende for yrkessoldater.

Opptil 10.000 amerikanske borgere kan være strandet i i Kabul, og Biden-regimet ser ikke ut til å garantere deres sikkerhet, selv om flere tusen spesialtropper nå settes inn. Hvordan skal man få tak i alle? Hvem våger å ikke utlevere amerikanere i dekning hvis Taliban truer med streng straff for å holde dem skjult? Dette kan utarte til tidenes verste gissel-mareritt for USA, kanskje også henrettelser i stor skala. Dette er verre enn Pearl Harbor, dette er selvpåført nederlag. Og verden ser på i sjokk og skrekk.

Document melder også at Taliban har kontroll over "den biometriske databanken som amerikanerne brukte for å bekjempe terror. Nå kan Taliban bruke dataene til å identifisere afghanere som har vært USAs samarbeidspartnere". Nakkeskudd neste.

Trump inngikk en avtale om å trekke USA ut som ville gi en kontrollert og etappevis evakuering, med klare betingelser som måtte oppfylles fra afghanernes side for å gjennomføres. Biden brøt ensidig avtalen og gjorde ikke noe som helst for å sikre at man trakk seg trygt ut, selv om både forsvar og etteretning advarte om farene ved den passive holdningen som vi nå ser resultatet av. Dette er kriminell ansvarsfraskrivelse, og det er vanskelig å se hvordan Biden-regimet skal komme seg gjennom dette. Biden har forrådt både USA og Afghanistan. Det er godt gjort. Hvis vi nå attpå til får et politisk kaos i Washington, så er selve verdensfreden truet.

Får Kina noen gang en bedre anledning til å invadere Taiwan? Situasjonen er et klassisk eksempel på at svakhet skaper fare for krig, og i Taiwan kan den bli ekstremt brutal. Landets microchip fabrikker er ledende i verden, og amerikansk industri har i stor grad gjort seg avhengig av disse produktene. Vil Biden-regimet risikere alvorlige økonomiske problemer hjemme hvis Taiwan faller, eller arbeider de aktivt for nettopp dette, som grunnlag for et permanent venstreradikalt maktskifte? Vil de stå ved sine gjentatte utsagn om å forsvare Taiwan?

Et amerikansk militærvesen som er opptatt av kritisk raseteori og hvit suprematisme fremstår ikke som avskrekkende for en motstander. Kanskje alle USAs soldater burde påføres kamuflasje maling all over, så har man oppnådd "likefarging", selv om "det er utenpå".

Finnes det nok popcorn i verden til å bivåne et USA i krig med presidenten borte fra roret? Han er visstnok fortsatt i Camp David. Det er sikkert mye god iskrem der.

Dette innlegget er klippet fra nettet ConTrari1 på klimadebatt

Gaia samarbeider ikke med Klimapanelet

I ly av Klimapanelets siste paniske utspill om klimakrise nå, er det på sin plass å ta en titt på den varslede smeltingen av havis i nord. Uansett spådommer og påstander om at sommerisen i Arktis snart forsvinner helt, nekter Gaia å samarbeide. Figuren viser havisutbredelsen i nord pr. 11. august i hvert av årene i dette århundret. Det virker som det var et vendepunkt omkring år 2012.

Lenker:

Spådom fra BBC (år 2007) om isfritt Arktis i 2013

Spådom Adresseavisa (år 2008) om isfritt Arktis senest 2015

Isen på Nordpolen er like tykk i dag som for 63 år siden

I følge www.navalhistory.org gikk den amerikanske ubåten USS Skate opp ved Nordpolen den 11. august 1958. Da var istykkelsen ved Nordpolen i gjennomsnitt omkring 2 meter tykk. I følge Dansk Meteorologisk institutt er den også 2 meter tykk i dag.

Lenker - henholdsvis:

https://www.navalhistory.org/2011/08/11/uss-skate-ssn-578-becomes-the-first-submarine-to-surface-at-the-north-pole

og

http://ocean.dmi.dk/arctic/icethickness/anim/plots_uk/CICE_combine_thick_SM_EN_20210810.png

Ludvig Holberg og IPCC

Politikerne har nå vedtatt at det er de som heretter skal styre været på jorda. Det skal de få til ved å pålegge oss stadig økende skatter og avgifter samtidig som de vil forby bruk av stabil energi. I sin ytterste konsekvens vil denne politikken gi oss et samfunn slik det var i middelalderen, ja kanskje enda verre, siden det også kan komme på tale å forby bruk av vedfyring

Spådommer om fremtida ligger bak politikernes planlagte rasering av samfunnet. Spådommene finner vi i datamodeller som skal fortelle oss hvor farlig været vil bli i år 2100 om vi fortsetter med våre CO₂-utslipp. Disse modellene har imidlertid ikke tatt særlig hensyn til hva sola, skyer og havstrømmer gjør. Nesten all skremsel henger på "klimakontrollknappen" CO₂. Dette er jo så enkelt som det kan få blitt! Når sola er bak en sky - noe som ofte forekommer i klodens klima - er det ingen klimaeffekt av sola. Når det ikke er synlige skyer på himmelen, er det ingen klimaeffekt av skyer. Derfor har sola og skyene ingen klimaeffekt. Mor Lille er en sten!

Den 18. november 1978 begikk mer enn 900 medlemmer av sekten "Folkets Tempel" masseselvmord i Guyana. Det var lederen for sekten, Jim Jones, som hadde hjernevasket sektmedlemmene så katastrofalt at denne forferdelige hendelsen kunne skje. I Norge i dag er det media med NRK i spissen som driver en tilsvarende ensretting av befolkningen med sine klimaskremsler. Det er inderlig å håpe at ingen følger eksemplet fra Guyana (selv om jeg mistenker at det allerede har skjedd). Parallellen er imidlertid at politikernes febrilske klimatiltak er et åpenbart forsøk på å ta livet av velferds-staten og det moderne samfunnet slik våre forfedre har slitt for å bygge opp.

Vi ser for oss ei fremtid med en natur rasert av vindfarmbygging samt bruk av redskaper og kommunikasjon basert på teknologi som i stor grad ennå ikke er oppfunnet. Her har man virkelig glemt å ta hensyn til føre-var prinsippet.

 

Klimaaktivister undersøker ikke måledata

I den senere tid har vi sett at gammelmedia, ofte med NRK i spissen, trapper opp klimapropagandaen for å rettferdiggjøre overdrivelsene til klimapanelet - som behendig har lekket en versjon av sine nye dommedagsprofetier i den kommende klimarapporten.

Eksempelvis får vi vite at mai måned i år var varmere enn gjennomsnittet – i Sør-Norge.

Men det har vært relativt tyst om at mai var kaldere enn normalt i Nord-Norge.

Vi informeres om at det er målt rekordhøye temperaturer vest i USA og Canada – selvsagt med henvisning til at våre CO₂-utslipp skal være årsaken. I realiteten var hetebølgen i nordvestre del av Nord-Amerika et lokalt værfenomen drevet av solaktiviteten og naturfenomenet La Nina.

De nevner heller ikke at det er kaldere enn normalt i resten av USA og flere steder på den sydlige halvkulen, spesielt i Sør-Amerika, Sør-Afrika, New Zealand og store deler av Australia.

Media satser også på at vi helt har glemt den ødeleggende vårfrosten som har herjet de tre siste årene over vinmarkene i Frankrike, Tyskland og deler av USA.

Den satellitt-målte globale gjennomsnittstemperaturen ligger nå faktisk ørlite grann under gjennomsnittet for 1991-2020, dvs samme nivå som ved inngangen til dette årtusenet. Så her er det absolutt ikke noen overhengende fare for en «kokende» klode.

Havisen i nord ligger på samme nivå som for ti år siden. Nordøstpassasjen kan passeres under den varmeste del av sesongen (omkring midten av september) – men her er det fremdeles ofte behov for isbryterhjelp. Store deler av Nordvestpassasjen har for tiden en tykkelse på omkring 4,5 meter, altså ganske uframkommelig.

Grønland nekter å samarbeide med IPCC, og har i år hatt rekordhøy vekst av isbreene.

Havisutbredelsen i Antarktis ligger godt over gjennomsnittet. I tillegg har gjennomsnitts-temperaturen i Antarktis ikke steget de siste førti, femti år. Den målte temperaturstigningen i Vest-Antarktis luft og hav, har i stor grad sammenheng med vulkansk aktivitet. Det er kartlagt 91 vulkaner under isen.

Vi har masse varierende vær rundt om på kloden, men ingen klimakrise. 

Grønn science fiction

 

Drømmeslottet "det grønne skiftet" har en ødeleggende virkning på strømleveransene og strømprisen i store deler av Europa, Canada, Australia og de mest "woke" statene i USA, som California. Rent praktisk gjør innfasing av væravhengig kraft (les: sol- og vind-kraft) at det blir stadig vanskeligere å holde stabil spenning og frekvens på produktet som forbrukerne betaler for. I tillegg må man ha stabil kraft tilgjengelig til enhver tid når den væravhengige krafta svikter. Dette gjør at man må operere med dobbelt energiforsyning og et økt antall tilførselsledninger i forhold til hva som krevdes tidligere. Dette blir antakelig også dobbelt så dyrt som tidligere, og blir ekstremt mye vanskeligere å administrere enn da man kun baserte seg på stabil strømforsyning.

Husstandene i Sverige har allerede mottatt informasjon i posten om å være beredt på rullerende strømutkoblinger. 

Norske Statkraft er en stor aktør for levering av "grønn" strøm i Tyskland, noe som sviktet helt i juni 2019, slik at størsteparten av Tyskland holdt på å bli mørklagt. Dette er beskrevet i detalj i en artikkel i "Vi Menn". Tysklands "energi-snu" (Energiwende) har etter hvert vist seg å være en katastrofe for landet. Den daværende Bundeswirtschaftminister og Vizekanzler, Sigmar Gabriel, stoppet i 2016 all vindkraftutbygging i Nord-Tyskland. Årsaken var at det tyske nettet ikke tålte de vanvittige effekt-toppene som sol- og vindkraften genererte. 

Tilgangen på billig energi er den innsatsfaktoren som i størst grad har bidratt til å bygge våre moderne samfunn og gitt oss den rikdommen og levestandarden vi i vår del av verden nyter godt av. Denne viktige forutsetningen er i ferd med å forvitre fullstendig med Die Energiewende.

Påslaget som finansierer utbygging av fornybar energi i Tyskland var i 2017 på hele 6,88 – 7,1 eurocent/kWh avhengig av kilde. En Eurokurs på 10,23 betyr 70,4 – 72,6 øre/kWh.

I Tyskland er strømprisen til vanlige forbrukere i dag på ca. 30 eurocent, dvs i overkant av 3 kr/kWh. Dette er Europas nest høyeste strømpris. Da spiller det liten rolle hvor konkurransedyktig sol- og vindkraft er når strømprisen til egne forbrukere er nesten det dobbelte av strømprisen i nabolandet Frankrike. Årsaken ligger i at man må bygge og drifte to parallelle kraftsystemer hvor totalutbytte ikke er større enn det de konvensjonelle kraftverkene kunne ha levert alene.

I California har man nå fått noe man kaller "Summer Time Blackouts". Også her er det "det grønne skiftet" som har hovedskylden, da væravhengig strømgenerering ikke klarer å følge opp energibehovet når sommervarmen gjør at forbrukerne fyrer opp klimaanleggene sine.

"Vind- og sol-energi er gratis" hevder de grønne drømmerne. Problemet er at alt du gjør for å få tak i denne krafta koster mange ganger mer enn prisen man må betale for å få tak i stabil kraft. Dette er ikke en tom påstand. Fylket "South Australia" i Australia har latt politikere uten kjennskap til teknologi og realfag bestemme at de bare skulle benytte seg av "grønn" energi heretter. De sprengte kullkraftverkene sine, og baserte seg utelukkende på ustabil kraft (i det vesentlige vindkraft). Strømbruddene som fulgte i etterkant blir selvsagt forsøkt bortforklart, men realiteten er at de nå sitter med en katastrofal ustabil strømforsyning. Før ødeleggelsen av den stabile krafta hadde de noe av verdens laveste strømpriser. Nå er strømprisen deres blant verdens høyeste. Dette har selvsagt medført at nesten all produksjonsindustri – bilfabrikk og smelteverk - har måttet flykte derfra. Med en veldig liten overdrivelse kan man si at den eneste næringsvirksomhet som nå lønner seg i "South Australia", er salg av små diesel- og bensin-drevne strømgeneratorer til bedrifter og privatpersoner.

 

"Det grønne skiftet" virker ikke. Det er ren science fiction. Spør Kina og India, som nå bygger hundrevis av kullkraftverk.

'''

Lenke - Forbes om Sveriges idiotiske energipolitikk:

https://www.forbes.com/sites/jamesconca/2021/02/28/irrational-nuclear-fear-puts-sweden-in-danger-of-succumbing-to-stupidity/

Internett-aktivist-sensuren prøver å stoppe observerbare fakta

Det skitten-grønne skiftet er i ferd med å rasere både norsk natur, økonomi og innbyggernes livsgrunnlag. Derfor prøver mange å argumentere mot denne aktivismen ved å danne diskusjonsgrupper på Facebook. Der kan man beskrive  naturødeleggelse, økonomiske disposisjoner som foretas mellom politikere og vindfarmutbyggere m.m. 

Facebook har imidlertid ansatt "faktasjekkere" som i mange sammenhenger støtter miljøaktivistene - og dermed stoppes, eller sensureres innleggene til de som protesterer mot galskapen.

Jeg kopierte en kommentar fra ei Facebook-gruppe mot vindkraft og la denne ut på min konrto på Facebook. Kommentaren inneholdt en rekke med faktiske, etterprøvbare argumenter. "Faktasjekke"-aktivistene grep inn slik:

Ressursene tar ikke slutt

Dommedagsklokkeinfo slik den er gjengitt på Wikipedia. De laveste punktene på grafen representerer høyest sjanse for en verdensomfattende katastrofe.

Det har i uminnelige tider vært nok av svartmalere som har lovet at verden kommer til å gå under snart. Slike dommedagsprofetier kjenner vi både fra bibelen, fra senere tider ved tegn på himmelen som kometer, eller nå til dags der påstanden om våre CO2-utslipp vil få jordkloden til å ende i et thermageddon.

En annen form for slik spåvirksomhet består i å komme med påstander om at ressursene i verden snart tar slutt. Eksempelvis kom geologen David White i 1919 med påstanden om at verdens oljeproduksjon ville nå sitt maksimum – peak oil – i løpet av 3 år (altså 1922). Siden da har årstallet for peak oil-tidspunktet vært flyttet mange ganger, og ligger for øyeblikket et sted mellom år 2021 og 2067. Vi har, og har hatt, tilsvarende dommedagsvarsler når det gjelder matproduksjon, mineraler og naturressurser for øvrig. Romaklubben, der nordmannen Jørgen Randers er medlem, ble berømt da de i 1972 kom ut med rapporten “Limits to Growth”. Her var det ikke måte på hvor dårlig det skulle stå til med oss allerede i god tid før år 2000. Disse spådommene viste seg å være “helt på jordet”, delvis på grunn av menneskelig oppfinnsomhet. Likevel fortsetter denne klubben sin virksomhet.

Miljøvernorganisasjoner er blant de som er flinkest til å svartmale ressurssituasjonen. Det gjelder både tap av natur, dyreliv og mineraler. Jorda er begrenset, snart tar det meste slutt om vi ikke legger om livsstilen. Dette er i stor grad argumentasjonen for å tvinge oss inn i “det grønne skiftet”.

Jeg skal ikke her komme med noen spådom om når oljen og mineralene tar slutt, da alle slike spådommer til nå har vist seg å være feil. Men jeg skal peke på noen alternativ som veldig få av dommedagsprofetene tenker over.

I verdenshavene finnes enorme mengder mineraler som kan utvinnes. Denne vinklingen skal vi imidlertid ikke utdype nærmere i denne sammenheng.

Den 1. januar 2009 ble firmaet “Arkyd Astronautics” startet opp av Peter Diamandis, Chris Lewicki og Steve Jurvetson. Nå har firmaet fått navnet “Planetary Resources“, og har som formål å lete etter mineraler i asteroidebeltet. Samarbeidspartnere er Virgin Galactic (som står bak Space Ship I og Space Ship II) og Bechtel Corporation, som er det største konstruksjons- og ingeniørfirmaet i USA (står blant annet bak byggingen av Hoover-dammen). Planetary Resources har allerede begynt å sende ut satellitter som en begynnelse på det som skal skje i årene fremover. I den første tiden vil dette være ubemannede fartøyer.

22. januar 2013 så firmaet “Deep Space Industries” dagens lys. Texaneren Rick N. Tumlinson står som styreleder for dette prosjektet. Firmaets formål består både i etterfylling av drivstoff til kommunikasjonssatellitter (korreksjonsmotorene), samt utvinne materiale fra asteroider for å kunne bygge og grunnlegge romkolonier. Foreløpig har firmaet ikke fått startet opp noen virksomhet ute i verdensrommet.

Betrakter man de ressursene som er satt inn i disse prosjektene, ser vi raskt at dette ikke dreier seg om ville fantasier og ønskdrømmer. Her er det entreprenører med fagkunnskap og kapital i ryggen som har funnet tiden moden.

I tillegg til de store mineralmengdene som sannsynligvis finnes i asteroidebeltet, har man oppdaget enorme mengder metan på Titan, en av Saturns måner. Foreløpige anslag viser at mengden av hydrokarboner på Titan langt overskrider de kjente reservene på jorda. Med dagens teknologi er det fullt mulig å hente slike ressurser dersom man kan få dette til å lønne seg økonomisk.

Nå kan man innvende at dagens rakett-teknologi vil gjøre slik virksomhet kostbar, tidkrevende og lite effektiv. Da bør man holde øye med 2 andre firma som jobber med teknologiforbedring. Det ene er “Positron Dynamics” som påstår at de nå tester en prototyp av antimaterie rakettmotor. Dersom dette viser seg holdbart, kan det være snakk om å redusere reisetiden fra jorda til Mars/asteroidebeltet til uker – ikke år. Men ikke nok med det, en slik rakettmotor vil kunne muliggjøre en reisetid til Alpha Centauri på omkring 5 år. Dette vil kunne gi uante muligheter både for å finne resurser og oppdage nye jordlignende planeter.

Den andre gruppen som driver med slik teknologiforbedring
er “Breakthrough Starshot“. Deres målsetting er å sende små sonder ut for å utforske andre solsystem. Milliardæren Yuri Milner  og Mark Zuckerberg er også med på laget (+ forskeren Stephen Hawking -  som døde i 2018).

Vi går noen interessante tiår i møte.

IEA-rapporten er produsert av aktivister som ikke lever i samme verden som folk flest

 

Akademikerne og byråkratene som lager modeller som hevder at vi vil kunne drive den globale økonomien bare på fornybar energi, lever i en helt annen verden enn folk flest gjør. I deres verden mangler det ikke penger, landområder eller varer som kobber, kobolt og litium.

 

I modellkjørernes verden slakter vindturbiner ikke hundretusen fugler og flaggermus per år. Scenariene de produserer ignorerer det faktum at verdens transportsystem nesten utelukkende går på raffinerte oljeprodukter, og at omtrent halvparten av verdens matproduksjon er avhengig av ammoniakkgjødsel produsert av naturgass. Modellene ignorerer også rutinemessig de utallige forsyningskjedeproblemene som ville komme fra forsøk på en massiv økning i bruken av solcellepaneler, inkludert innkjøp av polysilisium fra Kina, og spesielt fra Xinjiang-provinsen, hvor hundretusener av uigurer blir tvunget til å jobbe for polysilisium-produsenter. Scenariene ignorerer også rutinemessig vanskeligheter som ligger i å prøve å stramme hundretusenvis av kilometer med høyspente overføringslinjer som vil være nødvendige for å koble vind- og solprosjekter i landlige områder til fjerne byer.

 

Det siste eksemplet på denne modelleringen ble nylig levert av International Energy Agency (IEA), som ga ut en rapport som hevder å gi et veikart for å oppnå "netto-null" utslipp innen 2050. IEA kaller rapporten, "Verdens første omfattende studie av hvordan man skal gå over til et netto-null energisystem innen 2050, samtidig som man sikrer stabil og rimelig energiforsyning, gir universell energitilgang og muliggjør robust økonomisk vekst". Den angir etter sigende en kostnadseffektiv og økonomisk produktiv vei til en elastisk energiøkonomi dominert av fornybar energi som sol og vind i stedet for fossilt brensel. Rapporten som fikk mye oppmerksomhet, inkludert fremtredende historier i New York Times og Bloomberg (samt norske media), hevder også "det er ikke behov for investeringer i ny forsyning av fossilt drivstoff i vår netto-null-vei" fordi "den urokkelige politikken fokuserer på klimaendringer. ..resultater i en kraftig nedgang i etterspørselen etter fossilt drivstoff.”

 

Nå er det faktisk slik at IEAs innsats ikke er den første rapporten som ignorerer de virkelige begrensningene som gjelder for et helt fornybart energisystem. Scenarier som ble publisert de siste månedene av akademikere ved Princeton University, Stanford University og University of California Berkeley, har alle gjort det samme.

 

Men den positive mediedekningen av IEA-rapporten - og selve rapporten – glatter over de mange strategiske og fysiske beskrankningene som vil begrense, eller rettere forhindre, enhver rask overgang til fornybar energi. Først blant dem er verdens pågående behov for olje og gass og hvordan enhver innsats som begrenser internasjonale oljeselskapers muligheten til å bore etter mer hydrokarboner vil styrke OPEC og Russland på bekostning av USA og Norge. Videre har flere asiatiske land allerede sagt at de vil ignorere IEAs veikart og fortsette å investere i kull-, olje- og naturgassutvinningsprosjekter.

 

"Grønne" teknologier vil også kreve en enorm økning av gruvedrift for å levere de enorme mengdene kobber, kobolt og andre mineraler som kreves av "grønne" teknologier. Faktisk utstedte IEA en lang rapport om den sistnevnte saken bare i forrige måned. Disse problemene har blitt beskrevet av mange medier, så her skal det fokuseres på det som uten tvil er de største umiddelbare begrensningene: de svimlende kostnadene for forbrukerne ved å forsøke en så fornybar innsats og de rasende arealkonfliktene som allerede hindrer veksten av vind- og solprosjekter i USA, Canada og Europa.

 

IEA-rapporten inkluderer ikke et estimat av de totale kostnadene ved å konvertere verdensøkonomien til å bare bruke fornybar energi. I stedet bemerkes det at "For å nå netto-nullutslipp innen 2050, må årlig investering i ren energi over hele verden tredobles til 2030 til rundt 4 billioner (engelsk: trillion) dollar," og at "Total årlig energiinvestering øker til 5 billioner dollar innen 2030." Men rapporten spesifiserer ikke hvem som skal være ansvarlig for å bruke alle disse billionene.

 

Til tross for denne utelatelsen, er det klart at forsøk på å konvertere våre globale energi- og kraftsystemer til å kjøre bare på fornybar energi, sannsynligvis vil koste titalls billioner, eller til og med hundrevis av billioner dollar. I fjor publiserte Coilín ÓhAiseadha og Ronan Connolly, to Dublin-baserte forskere, en akademisk artikkel som fant at mellom 2011 og 2018 utgjorde de globale utgiftene til sol- og vindenergi rundt 2 billioner dollar. "Til tross for alle disse utgiftene produserte vind- og solenergi fremdeles bare 3% av verdens energiforbruk i år 2018, mens de fossile brenslene (olje, kull og gass) produserte 85%," skrev de. "Dette reiser presserende spørsmål om hva det vil koste å gjøre overgangen til 100% fornybar energi."

 

Den nye IEA-rapporten inneholder også en omtale av hvordan en så kostbar innsats vil påvirke lav- og mellominntektsforbrukere over hele verden. Det er et bemerkelsesverdig unnlatelse, gitt at rundt 800 millioner mennesker over hele verden ikke har tilgang til strøm. I tillegg bor det omtrent 3 milliarder mennesker på planeten i land der strømbruket per innbygger er mindre enn det som brukes av et gjennomsnittlig kjøleskap.

 

Til tross for disse fakta sier IEA-rapporten "Vi anslår at rundt 55% av de kumulative utslippsreduksjonene vil bli knyttet til forbrukervalg som å kjøpe en elbil, ettermontere hus med energieffektive teknologier eller installere en varmepumpe."

 

Like viktig som kostnadsproblemet, ignorerer IEA-rapporten fullstendig de vanvittige enorme territoriene som vil være nødvendig for å imøtekomme en stor økning i utplassering av vind- og sol-parker. Det står "Vår vei krever en oppskalering av sol og vind raskt dette tiåret, og vil nå årlig tilskudd på 630 gigawatt (GW) solceller og 390 GW vind innen 2030, noe som er fire ganger det rekordnivået som ble nådd i 2020. For solcellepanel, tilsvarer dette installering av verdens nåværende største solpark omtrent hver dag.”

 

For å sette disse 390 gigawatt ny vindkapasitet per år i sammenheng, ifølge de siste dataene fra BP, ble det mellom 2005 og 2019 i gjennomsnitt installert årlig over hele kloden rundt 41 gigawatt vindkraft. Og likevel hevder IEA at globale årlige tilskudd bør være nesten ti ganger tallet. Det vekker det åpenbare spørsmålet: hvor skal alle turbinene bygges? Det spørsmålet betyr noe fordi tilbakeslaget mot Big Wind vokser i rurale områder over hele verden.

 

En nylig rapport fra Center of the American Experiment, har rundt 300 regjeringsenheter fra Vermont til Hawaii siden 2015 avvist eller begrenset vindprosjekter. Senteret er også hjemsted for den nye (amerikanske) databasen for avvisning av fornybar energi (ikke tilgjengelig i Norge), som inneholder detaljer om de 300 avvisningene eller begrensningene. I løpet av de siste seks månedene alene har tre fylker i Iowa - staten som produserer mer strøm fra vind enn noen annen stat - enten forbudt vindprosjekter eller det er satt midlertidige stoppordrer for dem.

 

Noen av de hardeste slagene mot Big Wind skjer i de blåeste statene (der Demokratene har makten). Lykke til med å bygge en vindturbin i Vermont, hjemstaten til senator Bernie Sanders, den tidligere presidentkandidaten og en av senatets fremste talsmenn for fornybar energi. I New York avviser mange lokalsamfunn vind- og sol-prosjekter som regjeringen Andrew Cuomos administrasjon nylig presset gjennom. I California er vindturbiner så vanskelige å plassere at de fleste utviklere rett og slett har gitt opp å prøve å bygge nye prosjekter i staten.

 

Ontario i Canada har vært et utgangspunkt for antivind-aktivisme. I den canadiske provinsen har 90 lokale myndigheter erklært seg ”uvillige verter” for vindprosjekter. Motvinden mot tilbakeslag er også åpenbar over Atlanterhavet. I 2010 hadde European Platform Against Windfarms rundt 400 medlemmer i 20 land. I dag har den mer enn 1600 medlemsorganisasjoner i 31 land. I Tyskland, der regjeringen presser hardt på sin "Energiewende", har landlig opposisjon ført til "en dramatisk nedgang i antall nye vindparker på land." Problemet er heller ikke begrenset til plasseringen av vindturbinene. Det inkluderer også motstand mot overføringslinjer. Den tyske regjeringen har anslått at den trenger å konstruere rundt 5950 km med overføringslinjer for å imøtekomme ny fornybar kapasitet. Men innen utgangen av 2018 var det bygget under 160 km.

 

Kort sagt hevder IEA at den har publisert den “første omfattende studien” mot en netto-utslippsverden. Men selv en kortvarig analyse av kostnads- og arealkonfliktene viser at IEAs "veikart" er full av blindveier.

---------------------------------------------------------------------------------

Artikkelen er i det vesentlige hentet fra stoff utgitt av den amerikanske forfatteren Robert Bryce