CLEXIT (CLimate EXIT) – En organisasjon dannet for å stoppe Paris-avtalen om klimautslipp.

Det er ingen universitet i verden som utdanner folk til å bli klimaforsker. Klimaforskning er en tverrfaglig virksomhet der det kreves innsikt både innen meteorologi, geologi/paleontologi, fysikk, astronomi, kjemi, botanikk, biologi, oseanografi, glasiologi m.m.

Det er en mengde faktorer som påvirker klimaet – de senere års forskningsrapporter viser at våre CO₂-utslipp neppe har målbar virkning på klimaet i det hele tatt.  Det ser likevel ikke ut som det er vilje blant politikerne å ta dette inn over seg – de fortsetter med å trappe opp kampen mot klimagasser.

Som en konsekvens av politikernes manglende forståelse av at klimaet påvirkes i større grad av sola, skyer, vanndamp, beplantning, avskoging, kosmisk stråling og andre astronomiske faktorer, har en rekke internasjonale forskere gått sammen om å etablere CLEXIT. Dette er en organisasjon som skal arbeide for å hindre ratifisering av Paris-avtalen. Med seg på laget har de i oppstarten ca. 60 "tungvektere" innenfor forskning, økonomi og næringsliv fra 16 land. Pressemeldingen i samband med oppstarten av CLEXIT viser til at Paris-avtalen er "skadelig", "kostbar" og "uvitenskapelig".

I den grad norske media i det hele tatt dekker dette, har de for vane å løpe sporenstreks til "klimaforskningsinstituttet" CICERO, der lederen (politikeren Kristin Halvorsen) igjen prøver seg med at "det gjelder en marginal gruppe".  Hun følger opp med å kalle dem for "klimafornektere" – noe som absolutt ikke er et saklig argument.   At denne marginale gruppen av "klimafornektere" har medlemmer som blant annet har vært med å utforme deler av IPCC-rapportene har visst ingen betydning. Mer enn 40 stykker av denne "marginale gruppen" har doktorgrad innenfor relevante naturvitenskapelige disipliner.

Etableringen av CLEXIT kom dessverre for sent til å hindre Norge i å ratifisere Paris-avtalen, men det mangler fremdeles 33 land før avtalen trer i kraft.

Jeg ønsker CLEXIT lykke til!

--------------------------------------------

Link til stiftelsesdokumentet

Stifterne og komitéen som var med på oppstarten av CLEXIT

Parisavtalen sliter foreløpig i motvind – heldigvis

Det er 179 land som har undertegnet Paris-avtalen om å redusere klimagassutslippene. For at avtalen skal være rettslig bindende for et land, må den imidlertid ratifiseres. For Norges vedkommende var det Stortinget som måtte godkjenne en slik avtale – noe det også gjorde.

21 andre land har foreløpig ratifisert avtalen. Eksempler på disse er Belize, Nord-Korea, Guyana, Grenada, Nauru, Tuvalu samt andre land som i følge reglene forventer å motta klima-avlatspenger fra oss. Ikke rart at disse landene har meldt seg på. Til sammen utgjør klimagassutslippene fra disse 21 landene + Norge 1,08% av verdens klimagassutslipp. Vi i Norge står for 0,14%, noe som er så lite at man kan undres hvorfor vi har kastet oss på denne utgifts-mølla.

Det mangler fremdeles ratifikasjon fra 33 land, som står for 54% av klimagassutslippene i verden, før avtalen kan tre i kraft. Det er lite trolig at Polen vil ratifisere avtalen. Presidenten i Filippinene har uttalt offentlig at han ikke vil undertegne denne "stupide" avtalen. Storbritannia har med Brexit fått en ledelse som svært trolig vil nekte å få avtalen ratifisert for sin del. Brexit kan også gi flere EU-land en unnskyldning for å komme seg ut av avtalen.

Om Trump vinner valget vil nok USA også sette seg på "bakbena". I så tilfelle vil sjansene øke sterkt for at flere statsledere vil ta til vettet og nekte å være med på dette meningsløse pengesløseriet.

Paris-avtalen dreier seg om politikk og makt, ikke om været.

---------------------------------

Oversikt over hvilke land som er med finner man på "Climate Analytics"

Link til selve avtaledokumentet: