Bloggen er i hovedsak ment som en motvekt til alle forvrengte nyheter og propaganda og som MSM slenger i oss nesten daglig. I tillegg tar jeg opp en del andre tema, fortrinnsvis av teknisk art.
Påstandene om at vi har en «katastrofal menneskeskapt global oppvarming» har vist seg som et åpenbart bedrag, helt siden den dagen i 1977 da Al Gore – som fersk lovgiver – talte til Representantenes hus om den apokalyptiske faren vi sto overfor. Men han ble senator, deretter visepresident, og fikk ansvaret for å bevilge midler til forskning på sin egen teori.
Informasjon om at mange faktiske klimaforskere har liten eller ingen tro på Gores påstander har i stor grad vært underslått i media. Her er noen eksempler på uttalelser fra noen slike forskere:
1. Dr. Robert Balling: IPCC bemerker at «ingen signifikant akselerasjon i havnivåstigningen
er registrert i løpet av det 20. århundre». Dette kom ikke med i IPCCs
«Sammendrag for beslutningstakere».
2. Dr. Lucka
Bogataj: «Økende nivåer av karbondioksid i atmosfæren fører ikke til at de
globale temperaturene stiger... temperaturen endret seg først, og omtrent 700
år senere fulgte en endring i innholdet av karbondioksid i atmosfæren.»
3. Dr. John
Christy: «Det er lite kjent for allmennheten at de fleste forskerne som er
involvert i IPCC, ikke er enige i at global oppvarming finner sted. Funnene har
konsekvent blitt fremstilt feil og/eller politisert i hver nye rapport.»
4. Dr. Rosa
Compagnucci: «Mennesker har bare bidratt med noen få tiendedels grader til
oppvarmingen på jorden. Solaktivitet er en nøkkeldriver for klimaet.»
5. Dr. Richard
Courtney: «Empiriske bevis tyder sterkt på at hypotesen om menneskeskapt global
oppvarming er feil.»
6. Dr. JudithCurry: «Jeg kommer ikke bare til å kaste meg på og støtte IPCC, for jeg har
ikke tillit til prosessen.»
7. Dr. Robert Davis: «Globale temperaturer har ikke endret seg slik de mest avanserte
klimamodellene forutsa. Det finnes ikke én eneste henvisning til
temperaturobservasjoner fra satellitter i IPCCs 'Sammendrag for
beslutningstakere'.»
8. Dr. Willem de Lange: «I 1996 førte IPCC meg opp som en av omtrent 3000 'forskere' som var
enige i at det fantes en merkbar menneskelig påvirkning på klimaet. Det var jeg
ikke. Det finnes ingen bevis som støtter hypotesen om at katastrofale
klimaendringer som løper løpsk, skyldes menneskelig aktivitet.»
9. Dr. Chris de Freitas: «Beslutningstakere i myndighetene burde nå ha fått med seg at
grunnlaget for den langvarige påstanden om at karbondioksid er en hoveddriver
for det globale klimaet, blir trukket i tvil – og dermed også det man hittil
har antatt er et behov for kostbare tiltak for å begrense utslipp av
karbondioksid. Hvis de ikke har fått det med seg, skyldes det støyen fra
hysteriet rundt global oppvarming – et hysteri som bygger på den logiske
feilslutningen 'argument fra uvitenhet' og spådommer fra datamodeller.» 10. Dr.
Oliver Frauenfeld: «Det kreves langt større fremgang når det gjelder vår
nåværende forståelse av klimaet og vår evne til å modellere det.»
11. Dr. Peter Dietze: «Ved å bruke en mangelfull modell for turbulent diffusjon (eddy
diffusion), har IPCC grovt undervurdert det fremtidige opptaket av
karbondioksid i havet.»
12. Dr. John Everett: «Det er på tide med en realitetssjekk. Havene og kystsonene har vært
langt varmere og kaldere enn det som anslås i de nåværende scenariene for
klimaendringer. Jeg har gått gjennom IPCCs materiale og nyere vitenskapelig
litteratur, og mener at økt forsuring ikke utgjør noe problem – selv ikke ved
de usannsynlige nivåene som legges til grunn i de mest brukte IPCC-scenariene.»
13. Dr. Eigil Friis-Christensen: «IPCC nektet å vurdere solens innvirkning på jordens klima
som et tema verdt å undersøke. IPCC definerte oppgaven sin utelukkende som å
granske mulige menneskeskapte årsaker til klimaendringer.»
14. Dr. Lee
Gerhard: «Jeg verken aksepterte eller avviste fullt ut teorien om menneskeskapt
global oppvarming, før det brøt ut en voldsom debatt i kjølvannet av de
dristige påstandene fra NASA-forskeren James Hansen på slutten av 1980-tallet.
Jeg satte meg inn i den [vitenskapelige] litteraturen for å undersøke
grunnlaget for påstandene, med utgangspunkt i grunnleggende prinsipper. Etter å
ha studert dette, kom jeg frem til at påstandene var feilaktige.»
15. Dr. Indur Goklany: «Det er lite sannsynlig at klimaendringer er verdens viktigste
miljøproblem i det 21. århundre. I statistikken over dødelighet finnes det
ingen tegn til økning i verken hyppigheten eller alvorlighetsgraden av
ekstremvær, til tross for at langt flere mennesker nå befinner seg i utsatte
områder.»
16. Dr. Vincent Gray: «IPCCs uttalelse om klimaendringer er en orkestrert rekke løgner.»
17. Dr. Mike Hulme: «Påstander som at '2500 av verdens ledende forskere er enige om at
menneskelig aktivitet har en betydelig innvirkning på klimaet', er uredelige
... Det faktiske antallet forskere som stilte seg bak denne påstanden, var bare
noen få dusin.» 18. Dr. Kiminori Itoh: «Det er mange faktorer som forårsaker
klimaendringer. Å bare se på klimagasser er tull og skadelig.»
19. Dr. YuriIzrael: «Det finnes ingen bevist sammenheng mellom menneskelig aktivitet og
global oppvarming. Jeg mener at panikken rundt global oppvarming er fullstendig
ubegrunnet. Det foreligger ingen alvorlig trussel mot klimaet.»
20. Dr. Steven
Japar: «Temperaturmålinger viser at den «varme sonen» i midtre troposfære – som
klimamodellene forutsier – ikke eksisterer. Dette er mer enn nok til å
ugyldiggjøre globale klimamodeller og fremskrivningene som er laget med dem.»
21. Dr. GeorgKaser: «Dette tallet [over isbreer som trekker seg tilbake, rapportert av IPCC]
er ikke bare litt feil; det er helt på jordet, uansett hvilken målestokk man
bruker ... Det er så feil at det ikke engang er verdt å diskutere.»
22. Dr. Aynsley Kellow: «Jeg har ingen store forventninger om at kritikk vil bli tatt til
følge. Dette understreker en svakhet ved hele fagfellevurderingsprosessen hos
IPCC: Det er i praksis umulig at et kapittel [i en IPCC-rapport] blir avvist,
uansett hvor mangelfullt det måtte være.»
23. Dr. Madhav Khandekar: «Jeg har analysert de negative konsekvensene av klimaendringer, slik
IPCC fremstiller dem, og har avfeid disse påstandene som overdrevne og uten
støtte i bevis.»
24. Dr. Hans Labohm: «De alarmistiske avsnittene i IPCCs sammendrag for beslutningstakere
har blitt fordreid gjennom en omfattende og sofistikert prosess med bevisst
vinkling og manipulering.»
25. Dr. Andrew Lacis: «Sammendraget har ingen vitenskapelig verdi. Fremstillingen fremstår som
om den er satt sammen av Greenpeace-aktivister og deres juridiske avdeling.»
26. Dr. Chris Landsea: «Jeg kan ikke med god samvittighet fortsette å bidra til en prosess
som jeg oppfatter som både styrt av forhåndsbestemte agendaer og vitenskapelig
uholdbar (om prosessene i IPCC).»
27. Dr. Richard
Lindzen: «IPCC-prosessen drives av politikk snarere enn vitenskap. Den bruker
sammendrag til å gi et feilaktig bilde av hva forskerne sier, og utnytter
offentlighetens manglende kunnskap.»
28. Dr. Harry Lins: «Endringene i overflatetemperaturen det siste århundret har vært
sporadiske og beskjedne, og det har ikke vært noen netto global oppvarming på
over et tiår. Påstandene om at klimaendringene bør skape alarm, er grovt
overdrevne.»
29. Dr. Philip
Lloyd: «Jeg foretar en grundig gjennomgang av IPCC-rapportene og sammendragene
for beslutningstakere, der jeg kartlegger hvordan sammendragene har forvrengt
det vitenskapelige innholdet. Jeg har funnet eksempler på sammendrag som hevder
nøyaktig det motsatte av hva forskerne faktisk sa.»
30. Dr. Martin
Manning: «Enkelte offentlige delegater som påvirker IPCCs sammendrag for
beslutningstakere, fremstiller hovedforfatternes synspunkter feilaktig eller
motsier dem direkte.»
31. Steven
McIntyre: «De mange henvisningene i mediene til en ‘konsensus blant tusenvis av
forskere’ er både en kraftig overdrivelse og dessuten villedende.»
32. Dr. Patrick Michaels: «Oppvarmingstakten, sett over ulike tidsspenn, har nå motbevist IPCCs
samlede utvalg av klimamodeller. Nei, vitenskapen er ikke avklart.»
33. Dr. Nils-Axel Mörner: «Hvis man undersøker forholdene rundt om i verden, finner man ingen
stigning i havnivået noe sted.» 34. Dr. Johannes Oerlemans: «IPCC har blitt for
politisk. Mange forskere har ikke klart å motstå fristelsen – berømmelse,
forskningsmidler og møter på eksotiske steder – som venter dem dersom de er
villige til å gå på akkord med vitenskapelige prinsipper og integritet for å
støtte doktrinen om menneskeskapt global oppvarming.»
34. Dr. Johannes Oerlemans: «IPCC har blitt for politisk. Mange forskere har ikke klart å motstå fristelsen – i form av berømmelse, forskningsmidler og møter på eksotiske steder – som venter dem dersom de er villige til å gå på akkord med vitenskapelige prinsipper og integritet for å støtte læren om menneskeskapt global oppvarming.»
35. Dr. Roger
Pielke: «Alle mine kommentarer ble ignorert, uten engang et forsøk på
motargumentasjon. På det tidspunktet konkluderte jeg med at IPCC-rapportene
egentlig var ment som politiske kampskrifter, utformet for å fremme bestemte
politiske tiltak, snarere enn å være en sannferdig og ærlig vurdering av
forståelsen av klimasystemet.»
36. Dr. Paul
Reiter: «Når det gjelder påstanden om at vitenskapen er ’avgjort’, synes jeg
det er en skandale. Faktum er at vitenskapen blir fordreid av folk som ikke er
forskere.»
37. Dr. Murry Salby: «Jeg får brekninger hver gang noen sier at vitenskapen er avgjort. Alle
som tror at vitenskapen er avgjort på dette feltet, lever i en fantasiverden.»
38. Dr. Tom
Segalstad: «IPCCs modell for global oppvarming støttes ikke av de
vitenskapelige dataene.»
39. Dr. Fred Singer: «Er det ikke bemerkelsesverdig at sammendraget for beslutningstakere i
IPCC-rapporten unnlater å nevne satellittdataene fullstendig – ja, til og med
eksistensen av satellitter? Dette skyldes sannsynligvis at dataene viser en
svak avkjøling de siste 18 årene, noe som står i direkte motstrid til
beregningene fra klimamodellene.»
40. Dr. Hajo Smit:
«Det finnes en tydelig sammenheng mellom solaktivitet og klima, samt en svært
sterk naturlig klimavariasjon gjennom hele historien. I dag har jeg knapt
lenger tro på at det finnes noen relevant sammenheng mellom menneskelige
CO2-utslipp og klimaendringer.»
41. Dr. Richard Tol: «IPCC tiltrakk seg flere personer med politiske enn med akademiske
motiver. I den fjerde hovedrapporten (AR4) satt miljøaktivister i
nøkkelposisjoner, og de lyktes med å ekskludere eller nøytralisere motstemmer.»
42. Dr. Tom Tripp:
«Været preges av så store naturlige svingninger at det er vanskelig å trekke en
vitenskapelig holdbar konklusjon om at global oppvarming er menneskeskapt.»
43. Dr.
Gerd-Rainer Weber: «De fleste ekstremistiske synspunkter om klimaendringer har
lite eller intet vitenskapelig grunnlag.»
44. Dr. DavidWojick: «Allmennheten er ikke tjent med denne konstante strømmen av
alarmistiske budskap, basert på datamodeller som er manipulert av forkjempere
for en bestemt sak.»
45. Dr. Miklos
Zagoni: «Jeg er helt overbevist om at teorien om menneskeskapt global
oppvarming er feil.»
46. Dr. Eduardo Zorita: «Redaktører, fagfeller og forfattere av alternative studier, analyser
og tolkninger – selv når disse bygger på de samme dataene vi har til rådighet –
har blitt utsatt for trakassering og subtil utpressing.»
Tyskland og Frankrike er panikkartet enige om å satse
videre på biler med forbrenningsmotor.
Friedrich Merz og Emmanuel Macron har rett og slett funnet at man må avlyse
forbudet mot salg av nye biler med forbrenningsmotor fra 2035, før EUs
industrielle forfall akselerer helt ut av kontroll. Selvsagt er dette bare
begynnelsen på innrømmelsene, Tyskland og Frankrikes enighet vil etter alle
solemerker føre til at opphevelsen av forbudet får flertall også i EU-rådet,
for nå er de harde fakta så innlysende at selv de mest innbitt klimaagiterende
EU-landene må innrømme hva de har påført seg selv.
Kort sagt:
Klimafanatikerne i EU drives på retrett av ren selvpåført nød
EUs "grønne" politikk med nedlegging av funksjonell kjerne- og
fossilkraft og påtvinging av vind og sol i stedet - som slett ikke er grønn,
men derimot full av energi- og miljøteknisk selvskading - har sendt stadig
større deler av EUs nærings- og samfunnsliv på dunken.
Samtidig har USA, men ikke minst Asias sterkt voksende industrielle stormakter
Kina og India, kjørt seg opp på kostnadseffektiv bruk av olje, gass og kull til
å utkonkurrere EU på "grønne" salgsvarer.
Utlagt: Kina og India bruker fossil energi til å
nærmest å skaffe seg enerett til salget av fattigdomsskapende vind- og
solprodukter til Vesten - samt fullstendig utkonkurrere EUs bilprodusenter på
elbiler. Som dermed ser sine viktigste bedrifter forlate sine hjemlige
energipolitiske havarier for å reetablere seg i land som fører en mer
funksjonell energipolitikk.
Engabreen er en brearm av Vestre Svartisen i Meløy kommune i Nordland. Engabreen har variert i størrelse og har tidligere dekket Engabrevatnet som ble isfritt på midten av 1900-tallet.
I 1720-årene vokste Engabreen og knuste gårdsbruket Storsteinsøyra underveis. Fra 1999 til 2024 har brearmen trukket seg tilbake 800 meter.
Skepsisen og
frykten for kunstig intelligens (KI) har sin tydelige parallell til det som
skjedde for 50 år siden. Da kom mikroprosessoren. Denne - en komplett CPU på én
brikke – ble introdusert med Intel 4004 i 1971. Det ble store overskrifter i
media og politikerne skred frem i flokk og kunngjorde at nye var noe man måtte
begrense. Det ble bevilget penger for å studere, og eventuelt hindre uheldige
virkninger av mikroprosessorens inntog. Bevilgninger for å kunne dra nytte av
denne teknologien var det ikke så viktig å fremme.
Hysteriet og
redselen for mikroprosessoren handler om de kulturelle, sosiale
og psykologiske reaksjonene som fulgte da mikroprosessoren (og dermed
personlige datamaskiner) gjorde sitt inntog på 1970- og 1980-tallet.
Flere lag av uro
oppsto:
Jobb-
og statusfrykt:
Mange trodde maskinene ville erstatte kontorarbeidere, regnskapsførere,
sekretærer og til og med lærere. «Datamaskinen tar jobben min» var en
vanlig bekymring, på samme måte som automatisering tidligere hadde skremt
industriarbeidere.
Kontroll-
og fremmedgjøring: Datamaskinen ble sett på som en «svart
boks». Folk fryktet å miste kontroll, å se dumme ut, å ødelegge maskinen
ved å trykke feil, eller å bli avhengige av noe de ikke forsto. Begrepet computerphobia
ble brukt i media, psykologistudier og reklame på 1980-tallet.
Overdreven
makt: Tidlige
datamaskiner ble i populærkulturen ofte framstilt som «mekaniske monstre»
– autonome, kalde og potensielt farlige. Dette bygde videre på eldre
forestillinger om Frankenstein-aktige skapninger og kaldkrigs-frykt for
teknologi som kunne komme ut av kontroll.
Sosialt
press og FOMO (Fear
of missing out) : Samtidig ble frykten for å bli
hengende etter brukt aktivt i markedsføring og politikk. Under den
kalde krigen ble datateknologi presentert som noe nasjoner og bedrifter
måtte adoptere for ikke å tape konkurransen.
Disse reaksjonene
fulgte et mønster som går igjen ved mange nye teknologier (trykkekunst,
jernbane, radio, TV, internett, AI): først fascinering blandet med skrekk,
deretter overdrivelser i media, deretter gradvis normalisering når folk ser
nytten og lærer å bruke den.
På 1990-tallet ble
personlige datamaskiner hverdagslige. Frykten forsvant ikke helt – den flyttet
seg til internett, overvåking, sosiale medier og nå generativ AI – men den
akutte «redselen for mikroprosessoren» som sådan ble erstattet av praktisk
bruk. De fleste oppdaget at maskinen verken var et monster eller en trussel mot
all menneskelig kompetanse, men et verktøy.
I dag ser vi
lignende mønstre rundt kunstig intelligens: spekulasjoner om jobbtap,
kontrolltap og eksistensiell risiko blandes med begeistring. Historien om
mikroprosessoren minner oss om at teknologisk hysteri ofte er midlertidig, men
at de underliggende spørsmålene om makt, kompetanse og samfunnsendring er
reelle og verd å ta på alvor – uten panikk.
HALVPARTEN FJERNES: Nye Volkswagen-kutt betyr at inntil 50 prosent av modellene fjernes. Foto: NTB
Europeisk bilindustri står i en dyp strukturell krise, med fallende
produksjon, svak etterspørsel, store jobb-kutt og hardt press fra kinesiske
konkurrenter. Produksjonen i EU ligger fortsatt rundt 15–20 % under nivået før pandemien,
og nye bilregistreringer er tilsvarende lavere. Store aktører som Volkswagen,
BMW, Mercedes-Benz, Porsche, Stellantis og leverandører har varslet omfattende
nedbemanning og fabrikkstenginger (VW
opptil 100000 stillinger).
EU-krav om utslippskutt og forbud mot nye fossilbiler fra 2035 presser
produsentene hardt. Elbilovergangen krever enorme investeringer i batterier,
programvare og nye produksjonslinjer, mens salget ikke har tatt av i det
tempoet politikerne har håpet. Krisen er i stor grad hjemmelaget. Dette skyldes
at bilprodusentene ble tvunget til å balansere utslippene fra hele
modellutvalget sitt hvert år. Det betyr at dersom kundene ikke ønsker å kjøpe
nok elbiler med lave utslipp, må produsenten gi rabatt på elbilene og ta kunstig
høye priser for bilene folk faktisk ville ha, for slik å nå salgsmål av
sovjetisk type.
Dette innebærer i praksis at folk som kjøper bensin- eller dieselbil,
subsidierer sjåføren som kjøper elbil. De rike kan antagelig kjøpe hvilken bil
de vil, mens folk med dårlig råd på landsbygda må betale mer for en bil egnet
for lange avstander. Hvis et selskap selger for mange biler med høye utslipp
(fordi det var det kundene ville ha), må de kjøpe utslippskvoter i et marked
(noe som subsidierer elbiler).
Dette er regelverk som ble gjennomført i store deler av verden, ikke minst i
Europa, USA og Australia.
Problemet kan enkelt fjernes med et «pennestrøk». Det er nettopp det Donald
Trump har gjort i USA. Han har fjernet påbudet om elbiler, da valg av
biltype ikke klarer å endre været.
Miljøvernere kritiserer tiltak som letter kravene til bilprodusenter om å
begrense utslipp fra bensin- og dieselbiler. Dette tiltaket følger i kjølvannet
av at Trump-administrasjonen har svekket myndighetenes mulighet til å stille
krav om overvåking, rapportering og begrensning av klimaskadelige utslipp fra
personbiler og lastebiler.
Donald Trump har uttalt på Truth Social at de mindre strenge kravene til
drivstoffeffektivitet ville «fjerne sløsing i amerikansk bilproduksjon» og
spare familier for «tusenvis av dollar på en ny, flott og trygg bil», samtidig
som det ville øke bilproduksjonen i USA.
Trump har gjentatte ganger lovet å sette en stopper for det han kaller et
«påbud» om elbiler; han viser her til Joe Bidens mål om at halvparten av alt
nybilsalg skal bestå av elbiler innen 2030. Det finnes ingen føderale regler
som pålegger bilprodusenter å selge elbiler.
Sean Duffy, USAs samferdselsminister, hyllet det nye initiativet – kalt
«Freedom Means Affordable Cars» (Frihet betyr rimelige biler). Ifølge etaten
vil tiltaket redusere gjennomsnittsprisen på nye biler med 1300 dollar og spare
forbrukerne for 138 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene.
Duffy sa: «Takket være president Trumps lederskap har vi endelig satt en
stopper for det ulovlige påbudet som tvang bilprodusenter til å lage dyrere
elbiler som amerikanske familier ikke ønsket seg.»
Biden-administrasjonen fastsatte krav til gjennomsnittlig
drivstoffeffektivitet for bilparken i 2031 til 50,4 miles per gallon (21,43 km
pr. liter). Trump har senket dette kravet til 34,5 mpg (14,67 km. pr. liter).
Kongressen hadde allerede fjernet bøtene for bilprodusenter, så dette nye
grepet fullfører prosessen rent juridisk. Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor
myndigheter må opprettholde regler som begrenser CO2-utslipp.
Forbrukere liker å spare penger på drivstoff – hvem trenger reguleringer for
dette?
Myndigheter bør aldri tvinge fattige til å betale for rike ungdommers
leketøy.
En økt andel av klimagassen CO2 i atmosfæren vil føre til økt planteliv og ha en positiv effekt. Her planteliv fra de dype skogene i Amazonas. Foto: Juancho Torres/Anadolu Agency/NTB
Kritikk
av karbondioksid overser altfor ofte de veldokumenterte fordelene.
Fagfellevurdert forskning viser at økningen i atmosfæriske CO₂-nivåer har bidratt betydelig til å gjøre
planeten grønnere ved å øke fotosyntese og plantevekst, samtidig som avlingene
av viktige matvekster har forbedret seg. Tross alt er CO₂ en essensiell del av plantelivet, og
satellittobservasjoner har dokumentert en utbredt økning i vegetasjon over
store deler av verden.
Hvis CO₂-utslipp
fra kraftverk skulle ødelegger planeten, er en grønnere jord med økt
plantevekst et ubeleilig faktum som fortjener langt mer oppmerksomhet. Enhver
rasjonell evaluering av CO₂-reguleringstiltak
bør vurdere disse målbare fordelene sammen med de påståtte kostnadene.
Lee Zeldin, leder av
Environmental Protection Agency (EPA) i USA, opphevet mandag 14. september en
presidentordre fra Obama/Biden som regulerte klimagassutslipp fra kraftverk og
hadde som mål å stenge ned alle kullkraftverk og de fleste naturgasskraftverk i
Amerika.Trump-administrasjonen forventer at denne endringen vil
spare den amerikanske elektrisitetsindustrien for mer enn 300 milliarder
dollar. Zeldin har i tidligere intervjuer uttalt at karbondioksid ikke er
et forurensende stoff, og at naturlige påvirkninger – ikke menneskeskapte klimagassutslipp
– er hovedårsaken til global oppvarming.
Energi- og miljøeksperter uttaler følgende:
«Handlingen
fra EPA-administrator Lee Zeldin er velkommen, men kommer altfor sent. Clean
Air Act tillater ikke restriksjoner på karbondioksidutslipp fra kraftverk, så Bidens
og Obamas forsøk på å oppnå dette gjennom presidentordrer var ulovlige fra
starten av – og det er derfor domstolene beordret suspensjon av forskriftene
for kraftverk.»
«Det finnes ingen klimakatastrofe, men selv om det var tilfelle,
er det Kongressens ansvar – og dens ansvar alene – å regulere energi og utslipp
innenfor sine fullmakter i handel mellom stater. EPA bør aldri forsøke noe
lignende igjen. Takk, president Trump, for dette skrittet i riktig retning.»
Norske media har i liten grad villet gi informasjon om hva Netanyahu sa i talen sin den 24. september. NRK intervjuet derimot Barth Eide, uten at man ble noe særlig klokere av det.
Her er imidlertid en oversettelse av talen som ble holdt i FN:
Herr president,
Før jeg begynner, har jeg en kort kunngjøring: Hvis det er andre moralske feiginger som ennå ikke har forlatt denne salen – vennligst gjør det nå. Tusen takk.
Mine damer og herrer,
For fjorten år siden sto jeg på denne talerstolen og trakk en rød linje. Jeg sverget på å hindre Irans morderiske diktatur i å utvikle atombomber, kjernefysiske våpen rettet mot å ødelegge Israel, kjernefysiske våpen som kunne true hele verden. Det var akkurat dét vi gjorde.
La meg nå si noe som kanskje vil overraske dere. Å ødelegge Irans kjernefysiske anlegg var vanskelig. Det var svært vanskelig å gjennomføre. Men for meg var det en av de enkleste beslutningene jeg noensinne har måttet ta som statsminister. For hvis vi ikke hadde gjort det, ville vi alle vært døde.
Nå, vil dere høre den ultimate ironien? Ved å forsvare seg selv forsvarer Israel også mange av landene hvis delegater nettopp har forlatt denne salen! Faktisk vil jeg at dere skal vite at mange av deres ledere til og med takker oss privat for at vi har ødelagt Irans atomvåpen. Det er vanskelig å forestille seg et mer forbløffende hykleri, men det er akkurat dét det er.
Dette er ikke første gang vi har stått overfor trusselen om utslettelse. Den 5. juni 1967 var Israel omringet av fiender som åpent sverget på å ødelegge oss. Vi var ikke da i Judea og Samaria, hjertet av det jødiske folks historiske hjemland. Vi var ikke i Gaza. Vi var ikke på Golanhøydene. Og herr al-Sharaa, du bør vite at jødene har vært på Golanhøydene helt siden Moses’ tid. Det kan du lese i Bibelen.
På den tiden, like før Seksdagerskrigen i 1967, var vi ikke på noen av disse stedene. Vi befant oss på en bitteliten landstripe – det gjør vi fortsatt – som utgjør omtrent en tredjedel av én prosent av landarealet i hele den arabiske verden. Likevel anklager de Israel for kolonialisme. Litt av en kolonialisme! Og hvem er det som anklager oss? Blant dem er det folk i Storbritannia og Frankrike. For Guds skyld, det var jo de som oppfant begrepet. Koloniene deres strakte seg over hele kloden. Kolonialisme … Kutt … Enda en løgn.
Likevel, på den tiden, på denne lille flekken på jorden, var det intet Vestbredden, ikke noe Gaza, ingen Golanhøyder, bare selve overlevelsen av denne ene og eneste jødiske staten, for det er dette konflikten handler om. Det handler ikke om territorier; det handler om en jødisk stat uansett grenser. Og likevel ble vi på den tiden truet med utslettelse av tre arabiske hærer som var i ferd med å invadere oss.
Vet dere hva israelerne gjorde den gangen? De gravde massegraver som forberedelse til tusener på tusener av døde. For å kunne begrave våre døde. På den tiden var jeg en israelsk elev på en videregående skole i Philadelphia. Fem dager før krigen brøt ut, fløy jeg tilbake til Israel. Jeg fant et totalt mørklagt land. Israel forberedte seg på det verste.
Jeg fløy tilbake for å treffe min bror Jonathan, Yoni. Han var en 21 år gammel fallskjermjeger-offiser. Og i likhet med resten av hæren var hans enhet allerede mobilisert. Jeg dro for å finne ham. Jeg fikk vite at fallskjermjegerne befant seg i leirer i frukthagene, appelsinlundene rundt Ramle. Så jeg dro dit og spurte noen soldater: «Vet dere hvor Yoni Netanyahu er?» «Nei.» Da sa en av dem: «Å, mener du den unge fyren? Ja, han er i neste lund.» Så jeg dro dit, og plutselig, ved enden av en lang trerekke, så jeg min bror. Han ble helt sjokkert over å se meg. «Bibi», sa han, «hva gjør du her?» Vi løp mot hverandre og omfavnet hverandre. Over en kopp provisorisk militærkaffe stilte jeg ham spørsmålet som opptok meg, spørsmålet som opptok alle. «Så, Yoni», sa jeg, «hva kommer til å skje?» Han nølte litt. Og så sa han noe jeg aldri vil glemme. «Vi kommer til å vinne», sa han. «Vi har ikke noe annet valg.»
Jeg husker de ordene som om det var i går. Vi skal vinne. Vi har ikke noe annet valg. Og så gjorde vi det. Ni år senere kapret palestinske terrorister et passasjerfly på vei til Israel. De fløy det til Entebbe i Uganda. Akkurat som nazistene valgte terroristene ut de jødiske passasjerene – menn, kvinner, barn, babyer. De truet med å drepe dem alle hvis ikke Israel løslot palestinske terrorister. Og så, den 4. juli 1976, på datoen for USAs 200-årsjubileum, i en av de mest dramatiske redningsaksjonene i nyere tid, ledet Yoni sine modige soldater til hjertet av Afrika. På mirakuløst vis reddet de 103 jødiske gisler og brakte dem alle hjem, hver eneste en av dem. Min bror, lederen for stormtroppen, var den eneste soldaten som ble drept i denne operasjonen. Jeg vil nok en gang takke Uganda for at de nylig reiste en statue av Yoni på stedet der han falt.
Mine venner,
Yonis ord er like sanne i dag som de var for mer enn et halvt århundre siden. Vi kommer til å vinne. Vi har ikke noe annet valg. Aldri ble dette tydeligere demonstrert enn 7. oktober 2023 – den mørkeste dagen i Israels historie. Denne forferdelige dagen stormet tusenvis av palestinske terrorister inn i Israel fra Gaza. Jeg vil at dere skal vite at det ikke var en eneste israeler i Gaza på det tidspunktet. Ikke en eneste sivilist, ikke så mye som én soldat. Ikke én! Det spilte ikke den minste rolle. Hamas-terroristene begikk det verste massemordet på jøder siden Holocaust. De gikk fra hus til hus og skjøt israelske sivile på kloss hold. De gjorde det med djevelsk glede. Med sadistisk glede live-streamet de mens de drepte. Og hvem drepte de? Nettopp de israelerne – deres naboer – som ga dem jobber, som hentet palestinske barn ved grensen til Gaza og kjørte dem til israelske sykehus for kreftbehandling, og deretter brakte dem tilbake. Kan dere forestille dere en slik grusomhet? Disse Hamas-monstrene slaktet overlevende fra Holocaust. De brente babyer levende for øynene på foreldrene deres. De halshugget våre menn. De voldtok våre kvinner brutalt, og deretter myrdet de dem. Til sammen slaktet de 1200 israelere den dagen.
Jeg vil gi dere et inntrykk av hva dette betyr for et land med 10 millioner innbyggere. Proporsjonalt tilsvarer dette 40.000 uskyldige amerikanere slaktet på mindre enn 24 timer. Det er 16 ganger 11. september. Seksten 11. september-angrep, som skjedde ikke så langt herfra. På den mørkeste av dager forventet fiendene våre at vi skulle bryte sammen. Vel, vi brøt ikke sammen. I stedet reiste vi oss og kjempet som løver. De siste tre årene har våre heltemodige soldater kjempet dag ut og dag inn i en krig på syv fronter! Kjenner dere til noe annet land på størrelse med New Jersey som er i stand til å føre en krig på syv fronter? Og i tre år? Syv fronter: Hamas, Hizbollah, houthiene, Iran, militser i Irak, militser i Syria, palestinske terrorister i Judea og Samaria. De gikk alle sammen mot oss for å utslette oss fra jordens overflate. De mislyktes. For i stedet for å bryte sammen, påførte vi dem alle knusende slag. Sammen med våre store amerikanske venner knuste vi Irans hær, marine, luftvåpen og atomfasiliteter. Israel knuste Hamas. Vi banket Hizbollah. Husker dere personsøkerne? Vel, jeg kan fortelle dere dette: Jeg garanterer at Hizbollah husker dem. Gjett hva som skjedde med hoveddelen av Hizbollahs enorme arsenal på 150.000 ballistiske missiler og raketter, alle rettet mot våre sivile? De er borte. Hizbollahs ledere er døde. Deres kampvilje er knust.
Erketerroristene, de verste massemorderne på jorden, som ikke bare dreper israelere, amerikanere, briter og borgere fra dusinvis av land – Khamenei, Dief, Sinwar, Haniyeh og Nasrallah – og tusenvis av andre terrorister som forsøkte å ødelegge oss – også de er borte. De gjenværende terroristene prøver desperat å omgruppere. Hver dag prøver de å myrde vårt folk. Og spesielt prøver de å myrde vårt folk i vårt historiske hjemland, i Judea. Forresten, det er der ordet «jøde» kommer fra. Fra Judea, som er vårt land. De prøver å myrde oss, med tusenvis av forsøk hvert år, blant annet fredelige familier som kjører langs veiene. De skyter på gravide kvinner; de skyter hele familier.
Selvfølgelig blir ingenting av dette dekket i den internasjonale pressen eller på sosiale medier. Ingenting av det. Det de dekker, er en håndfull ungdomsforbrytere, rundt 150 i antall, som kaster stein og hugger ned oliventrær. Av og til stifter de branner. Slikt tåler jeg ikke. Jeg vil ikke godta selvtekt. Vi er en rettsstat. Så vi setter Shin Bet på dem. Men dét er hva de kaller bosettervold. Og antall drepte og sårede årlig i denne forbindelse? Kanskje to eller tre. I hele den tiden dette har vært diskutert, og det har medført kanskje to eller tre døde. Sammenlignet med de tusenvis av terrorangrepene mot de fredelige bosetterne, hederlige mennesker, lovlydige mennesker. For en forvrengning! Det er en besettelse. Hører jeg denne diskusjonen her? Ledere i land snakker seriøst om dette. Og de sier det med stort alvor: «Vi kan ikke tolerere bosettervold.» Dere vet ikke hva dere snakker om. Og hør her, for to dager siden …
Jeg sier dette til min kollega Emmanuel Macron. For to dager siden, for tre dager siden, ble en fransk statsborger, Netanel Shukrun, en far til seks barn, skutt ned da han besøkte en kilde sammen med sin 16 år gamle sønn. En Hamas-terrorist i Judea og Samaria kom og skjøt ham på kloss hold. Og de siste ordene han uttalte, var: «Løp, løp, min sønn! Redd deg selv!» Dette skjedde for tre dager siden. For to dager siden, i Judea og Samaria, ble en reserveoffiser, en reservesoldat, Neria Leiter, meid ned av en palestinsk terrorist. Han kjemper nå for livet sitt på et sykehus i Jerusalem. Jeg besøkte familien rett før jeg gikk om bord på flyet for å komme hit. Neria, som er far til fire barn, er sønn av Yechiel Leiter, vår fremragende ambassadør i USA. For tre år siden ble Yechiels eldste sønn, Moshe, som var far til seks barn, drept mens han ryddet en bygning i Gaza som var utstyrt med en bombefelle. Yechiel, min bror, din smerte er ufattelig. Hele Israels folk, og mange utenfor Israel, ber for Neria. Men til tross for smerten, til tross for kvalene, gir vi ikke opp. I et innlegg han la ut kort tid før han ble angrepet, skrev Neria: «Vi har ikke noe annet land. Det er et privilegium å forsvare det.» Til Neria, og til alle Israels helter, avgir jeg et hellig løfte: Deres offer skal ikke være forgjeves. Vi skal fortsette å forsvare vår stat. Vi skal fortsette med å seire. For vi har ikke noe annet valg!
I denne kampen mot barbarene har vi ikke hatt noen mer storslått partner enn president Trump. Jeg takker ham for hans modige lederskap. Han konfronterte modig en enorm fare for Amerika, Israel og verden. For flere tiår siden forsto han at hvis de ikke ble utfordret, ville de fanatiske ayatollaene som roper «Død over Amerika! Død over Israel!», til slutt gjennomføre sine vanvittige fantasier. Derfor handlet Israel og Amerika sammen, ikke bare for å beskytte oss selv, men for å redde sivilisasjonen. Modige amerikanske piloter, sammen med modige israelske piloter, fløy felles oppdrag under Irans himmel. Amerika og Israel samarbeidet også for å hente hjem de gjenværende gislene våre. Vi fikk tilbake hver eneste en av dem. Hvorfor vinner vi? spør dere. Yoni sa det enkelt: Vi har ikke noe annet valg! Gjennom hele denne lange krigen har målet vårt aldri vaklet: å vinne! Å vinne med urokkelig besluttsomhet. Å vinne ved ukuelig mot. For dette er Israel. Én nasjon som kjemper for én fremtid. Venstre og høyre. Unge og gamle. Religiøse og sekulære. Har vi våre uenigheter? Selvfølgelig har vi dét. Hvem har ikke det? Men i de avgjørende øyeblikkene, de øyeblikkene som former vår skjebne, står vi sammen, fordi det som forener oss, er så mye sterkere: vår historie, våre verdier, vårt mot. Motet til vårt tapre folk, som tålte 1000 massive ballistiske missiler som Iran lot regne over våre byer, over våre sivile.
Mine damer og herrer,
Dere sitter her, i FNs generalforsamling. Vet dere hva ett tonn – hva bare én ett-tonns ballistisk rakett ville gjøre hvis den traff dette stedet? Den ville utslette hele anlegget. Faktisk ville to slike raketter utslette FN. Så dere kan forestille dere: tusen gigantiske raketter som faller fra himmelen ned på byene deres, ned på hjemmene deres. Jeg hyller motet til Israels folk. Jeg hyller motet til våre tapre soldater – jøder, kristne, drusere, muslimer. Den mest moralske hæren i verden, IDF. I tre år har de tappert kjempet en krig på syv fronter.
Men det finnes en åttende front i denne krigen. Det er krigen om sannheten! Den utkjempes i verdens medier, og på den mest skadelige måten: i sosiale medier. Flere land har brukt utallige milliarder på å spre løgner om mitt land. Den første som gjorde dette, var Qatar. For flere tiår siden begynte landet å finansiere amerikanske universiteter og skadelige medier som Al Jazeera i stor skala. De gjorde for øvrig det samme i Europa. Målet deres var klart: å hjernevaske unge sinn til å hate Israel, hate Amerika og hate Vesten. Dette er det samme Qatar som gir husly til Hamas-morderne fra 7. oktober. Det siste landet som er blitt en superspreder av antisemittiske løgner, er Tyrkia. (Recep Tayyip) Erdoğan er en tyrann som også gir husly til Hamas’ terrorledere. Han har myrdet tusenvis av kurdiske sivile. Han benekter det armenske folkemordet. Han fengsler journalister og opposisjonsledere. Faktisk tror jeg han har verdensrekorden i en slik sammenheng, og det er en tøff konkurranse. Men jeg tror han er nummer én. Han okkuperer ulovlig Nord-Kypros, et EU-medlem, og han krenker jevnlig Hellas, et NATO-medlem. Nå ønsker han å ta over Syria. Det er ikke overraskende, for han oppfordrer til Israels ødeleggelse nesten hver eneste dag. Han sier at han skal bli hersker over Jerusalem. Nei, sir. Dét skal du ikke. Dette er vårt land, vår by, vår evige hovedstad. Tyranner over hele verden etterstreber å true oss; de ønsker å undergrave vår besluttsomhet med sin løgnkampanje.
Men til syvende og sist, akkurat som på det militære slagfeltet, vil det jødiske folk seire. Det vil ta tid. Det vil ta tid å overvinne løgnene. Det vil ta tid før verden erkjenner det som er så åpenbart synlig: at Hamas brukte palestinske sivile som menneskelige skjold. At de brukte sykehus, skoler og moskeer som terroristkommandoposter. At de stjal store deler av maten vi slapp inn i Gaza. Mens Hamas gjorde alt de kunne for å holde palestinske sivile i fare, ofte under våpentrusler, gjorde Israel alt de kunne for å få dem ut av fare. Vi sendte millioner av tekstmeldinger der vi oppfordret sivile til å forlate kampområdene. Vi ringte millioner av telefonsamtaler. Vi slapp ned millioner av flygeblad. Jeg vil stille dere noen spørsmål: Hvilket folkemordregime gir en million poliovaksiner til fiendens befolkning? Hvilket folkemordregime muliggjør distribusjon av to millioner tonn mat til Gaza? Det er ett tonn per person. Å beskylde Israel for folkemord, er århundrets største løgn. Hvis dere vil vite hvor stor denne løgnen er, hvis dere vil vite hvor absurd dette er, så lytt til oberst John Spencer. Han er leder for studier i bykrigføring ved West Point. Han regnes som verdens fremste ekspert på bykrigføring. Jeg tror han er her i dag. Oberst Spencer har studert alle bykriger fra antikken til moderne tid, fra det gamle Hellas til Mosul og Gaza. Her er hva oberst Spencer sier: «Israel har gjort mer for å forhindre sivile tap i krig enn noe annet militærvesen i historien.» Vi har iverksatt utallige tiltak for å beskytte sivilbefolkningen. Er dette folkemord? Selvfølgelig ikke. Det er det motsatte av folkemord.
Så til alle dere som sprer disse løgnene om mitt land og om våre modige soldater, enten dere sitter her i salen eller på kontoret til den antisemittiske borgermesteren i New York City, sier jeg dette: Skam dere! Skam dere for å forvrenge fakta! Skam dere for å bytte om på offer og angriper! Skam dere for å spytte selve sannheten i ansiktet! Herr Mamdani, siden du ble valgt til borgermester i denne byen, føler mange jøder seg ikke lenger trygge i New York. De snakker med meg. De forteller meg det. Dette er ikke den byen vi husker fra tidligere. Den har forandret seg så raskt. Det er ikke noe rart. Du har hyllet kriminelle som er dømt for å ha støttet Hamas. Du regner folk som Hassan Piker, som sa at Amerika fortjente 9/11, som venner. «Amerika fortjente 9/11», sier de. Det er jammen litt av noen venner du har. Du inviterer hjem til deg en palestinsk journalist som filmet Hamas-terrorister mens de slo og torturerte israelske gisler, og som senere innrømmet at han nektet å publisere videoene for å beskytte – ja, du gjettet riktig – terroristene! Din kone «likte» et innlegg som hyllet massakren 7. oktober. Hun likte et annet innlegg der det sto at Tel Aviv ikke burde eksistere. Du nektet å fordømme noe av dette. Du har gjentatte ganger – feilaktig – anklaget Israel for folkemord.
Herr Mamdani,
Du prøvde å hindre meg å komme hit; du prøvde å bringe meg til taushet. Men du kan ikke bringe meg til taushet. Du kan ikke bringe sannheten til taushet. Og her er den enkle sannheten: Israel begikk ikke noe folkemord. Israel forhindret folkemord. Og det er akkurat dét Mamdanis Hamas-venner ville ha gjort mot oss hvis vi ikke hadde stoppet dem. De ville ha drept hver eneste en av oss. Løgnene du og andre antisemitter sprer om jødene og den jødiske staten, har reelle konsekvenser. I New York blir jøder truet på vei til synagogen. Jøder er blitt knivstukket på gata. Jøder blir demonisert. De blir angrepet bare fordi de er jøder. Jøder har blitt myrdet i Sydney, i Manchester, i Montreal og i Boulder i Colorado. De er blitt angrepet i Los Angeles, London, Paris, Berlin og Washington, D.C. Antisemittene i verden ønsker å skremme vårt folk. Jeg har en nyhet til dem: Dagene da jøder var forsvarsløse ofre som ble ført til slaktebenken, er forbi! I dag har vi en stat. I dag har vi en hær. I dag har vi et folk som er rede til å forsvare seg. Så i dag har jeg ett budskap til jøder over hele verden: Hold hodet høyt! Vær stolte! Vær selvsikre! La dere ikke skremme! Stå opp!
Og til alle andre som ønsker å forsvare sannhet og rettferdighet: Slutt dere til oss og stå imot barbarene som truer vår felles sivilisasjon. Men jeg må være ærlig med dere. Ikke alle står opp. Det har vi sett. For i motsetning til Israel er det noen – og særlig i det siste, spesielt i Vest-Europa – som har valgt å la være å stå opp. Lederne i disse landene har valgt å gi etter for de antisemittiske mobbene. De har valgt svakhet. De har valgt ettergivenhet. Vi kan ikke unngå den triste sannheten som ligger foran oss. Mange i den frie verden er redd for å forsvare friheten. Jeg spør dem: Hva vil denne fremtiden, hva vil denne oppførselen, hva vil verden som sådan ha i vente for dere? Demokratienes brorskap eller Det muslimske brorskap? Hvor lang tid vil det ta før dere innser at de fanatiske jihadistene kveler vannveiene deres, energiforsyningen deres og deres økonomiske livsnerve?
Jeg kan forsikre dere, mine damer og herrer, om at vi i Israel ikke venter på at andre skal våkne fra sin moralske døs. Vi går foran. Vi griper fremtiden. Vi er pionerer innen utrolige fremskritt innen helse, landbruk, kunstig intelligens – «overlegen intelligens». Og vi bringer disse fantastiske innovasjonene til hele menneskeheten. Israel har aldri vært sterkere. Vi er ikke redde, men jeg skal fortelle dere hvem som er redde: tyrannene i Teheran. Og vet dere hva de er mest redd for? Sitt eget folk. Det modige iranske folket, som har ofret så mye i så lang tid. Det iranske regimet er spesielt redd når folket deres har dette motet. Det er en kommunikasjonsenhet, Starlink, som gir folk tilgang til sannheten, muligheten til å ta valg og til å utøve tanke- og ytringsfrihet. Det er derfor det iranske regimet bruker milliarder av dollar på å sensurere internett. Herr president, jeg skal overlate denne enheten til deg, slik at du kan gi den til den iranske delegasjonen, så når de uunngåelig hopper av, vil også de kunne fortelle sin historie fritt på sosiale medier.
Til demonstrantene utenfor, til de hyklerske delegatene som forlot denne salen, spør jeg: Hvor var dere da de iranske tyrannene slaktet og lemlestet titusenvis av ubevæpnede iranske sivile? Da de slaktet og lemlestet tusenvis av sitt eget folk? Hvor var dere? Organiserte dere massemøter? Sultestreiker? Demonstrerte dere utenfor den iranske delegasjonen til FN? Talte dere for den saks skyld for de kristne som forfølges i Iran og over hele Midtøsten? Nei, det gjorde dere ikke. Fordi dere er falske menneskerettighetsdemonstranter. Når det gjelder de kristne, vet dere at antallet kristne synker kraftig overalt i Midtøsten, der de blir forfulgt og jaget, bortsett fra ett sted: i mitt land, Israel, der det kristne samfunnet vokser, blomstrer og lykkes. Faktisk protesterte dere ikke da vi forlot Betlehem. Da det var under vår kontroll, var 80–90 % av innbyggerne kristne, og vi overlot det til den palestinske myndigheten. Og i dag er 80–90 % muslimer. De kristne ble presset ut. Protesterte dere mot det? Snakket dere om det? Ingenting. Nada. Og dere sa ingenting om Iran. Nettopp, dere sa ingenting om Iran.
Men jeg vil gi dere den gode nyheten om at til tross for deres taushet, til tross for deres hykleri, er det bare et spørsmål om tid før noe utrolig vil skje i Iran. Folkets makt vil overvinne makthaverne. Jeg vil at dere skal lytte nøye til mine ord: En dag, og det er kanskje ikke så langt unna, vil det iranske folket være fritt. Deres morderiske regime vil bli veltet av sine egne løgner, av sin korrupsjon, av sin grusomhet. Dette onde regimet vil falle, og vi vil alle feire den dagen.
Mine damer og herrer,
Historien til mitt folk, det jødiske folket, strekker seg over 3000 år tilbake i tid. Vi snakker det samme språket i dag som vi snakket den gang. Vi bor i det samme landet som våre forfedre bodde i den gang: David, Salomo, Jesaja og Jeremia. Det er vårt land. Landet Israel. Våre profeter, vårt formål og vårt folk er unike i historien. Våre verdier har inspirert menneskeheten i årtusener. Troen på én Gud. Livets hellighet. Rettsstaten. Vår evige søken etter fred. Vår evige søken etter rettferdighet. Det er disse hellige verdiene som har drevet oss gjennom tidene. Det er disse hellige verdiene som har hjulpet oss til å overvinne historiens motgang. Den store amerikanske forfatteren Mark Twain uttrykte det best for 125 år siden. Han sa det lenge før gjenfødelsen av den moderne jødiske staten, lenge før de store seirene til Israels soldater. Dette er hva han sa: «Jøden har kjempet en fantastisk kamp i denne verden, gjennom alle tider, og har gjort det med hendene bundet på ryggen … Egypterne, babylonerne og perserne reiste seg, fylte planeten med lyd og prakt, for så å blekne bort til drømmestoff og forsvinne … andre folk har dukket opp og holdt fakkelen høyt en stund, men den brant ut, og de sitter nå i skumringen … Jøden så dem alle, beseiret dem alle, og er nå det han alltid har vært, uten tegn til forfall, uten alderssvakhet, uten svekkelse av ånden, uten avtagende energi …»
Mine damer og herrer,
Gjennom århundrene har tyrannene som har forsøkt å ødelegge oss, mislyktes gang på gang. Gud vil at de skal fortsette å mislykkes. Hvis vi samler motet vårt, hvis vi styrker vår besluttsomhet, vil vi fortsette å vinne. Som Bibelen sier, netzach Yisrael lo yeshaker: Israels evighet vil ikke vakle. Og grunnen er enkel. Vi har ikke noe annet valg. Takk til dere alle. Chag Sameach le’Am Yisrael.
