Bloggen er i hovedsak ment som en motvekt til alle forvrengte nyheter og propaganda og som MSM slenger i oss nesten daglig. I tillegg tar jeg opp en del andre tema, fortrinnsvis av teknisk art.
En økt andel av klimagassen CO2 i atmosfæren vil føre til økt planteliv og ha en positiv effekt. Her planteliv fra de dype skogene i Amazonas. Foto: Juancho Torres/Anadolu Agency/NTB
Kritikk
av karbondioksid overser altfor ofte de veldokumenterte fordelene.
Fagfellevurdert forskning viser at økningen i atmosfæriske CO₂-nivåer har bidratt betydelig til å gjøre
planeten grønnere ved å øke fotosyntese og plantevekst, samtidig som avlingene
av viktige matvekster har forbedret seg. Tross alt er CO₂ en essensiell del av plantelivet, og
satellittobservasjoner har dokumentert en utbredt økning i vegetasjon over
store deler av verden.
Hvis CO₂-utslipp
fra kraftverk skulle ødelegger planeten, er en grønnere jord med økt
plantevekst et ubeleilig faktum som fortjener langt mer oppmerksomhet. Enhver
rasjonell evaluering av CO₂-reguleringstiltak
bør vurdere disse målbare fordelene sammen med de påståtte kostnadene.
Lee Zeldin, leder av
Environmental Protection Agency (EPA) i USA, opphevet mandag 14. september en
presidentordre fra Obama/Biden som regulerte klimagassutslipp fra kraftverk og
hadde som mål å stenge ned alle kullkraftverk og de fleste naturgasskraftverk i
Amerika.Trump-administrasjonen forventer at denne endringen vil
spare den amerikanske elektrisitetsindustrien for mer enn 300 milliarder
dollar. Zeldin har i tidligere intervjuer uttalt at karbondioksid ikke er
et forurensende stoff, og at naturlige påvirkninger – ikke menneskeskapte klimagassutslipp
– er hovedårsaken til global oppvarming.
Energi- og miljøeksperter uttaler følgende:
«Handlingen
fra EPA-administrator Lee Zeldin er velkommen, men kommer altfor sent. Clean
Air Act tillater ikke restriksjoner på karbondioksidutslipp fra kraftverk, så Bidens
og Obamas forsøk på å oppnå dette gjennom presidentordrer var ulovlige fra
starten av – og det er derfor domstolene beordret suspensjon av forskriftene
for kraftverk.»
«Det finnes ingen klimakatastrofe, men selv om det var tilfelle,
er det Kongressens ansvar – og dens ansvar alene – å regulere energi og utslipp
innenfor sine fullmakter i handel mellom stater. EPA bør aldri forsøke noe
lignende igjen. Takk, president Trump, for dette skrittet i riktig retning.»
Norske media har i liten grad villet gi informasjon om hva Netanyahu sa i talen sin den 24. september. NRK intervjuet derimot Barth Eide, uten at man ble noe særlig klokere av det.
Her er imidlertid en oversettelse av talen som ble holdt i FN:
Herr president,
Før jeg begynner, har jeg en kort kunngjøring: Hvis det er andre moralske feiginger som ennå ikke har forlatt denne salen – vennligst gjør det nå. Tusen takk.
Mine damer og herrer,
For fjorten år siden sto jeg på denne talerstolen og trakk en rød linje. Jeg sverget på å hindre Irans morderiske diktatur i å utvikle atombomber, kjernefysiske våpen rettet mot å ødelegge Israel, kjernefysiske våpen som kunne true hele verden. Det var akkurat dét vi gjorde.
La meg nå si noe som kanskje vil overraske dere. Å ødelegge Irans kjernefysiske anlegg var vanskelig. Det var svært vanskelig å gjennomføre. Men for meg var det en av de enkleste beslutningene jeg noensinne har måttet ta som statsminister. For hvis vi ikke hadde gjort det, ville vi alle vært døde.
Nå, vil dere høre den ultimate ironien? Ved å forsvare seg selv forsvarer Israel også mange av landene hvis delegater nettopp har forlatt denne salen! Faktisk vil jeg at dere skal vite at mange av deres ledere til og med takker oss privat for at vi har ødelagt Irans atomvåpen. Det er vanskelig å forestille seg et mer forbløffende hykleri, men det er akkurat dét det er.
Dette er ikke første gang vi har stått overfor trusselen om utslettelse. Den 5. juni 1967 var Israel omringet av fiender som åpent sverget på å ødelegge oss. Vi var ikke da i Judea og Samaria, hjertet av det jødiske folks historiske hjemland. Vi var ikke i Gaza. Vi var ikke på Golanhøydene. Og herr al-Sharaa, du bør vite at jødene har vært på Golanhøydene helt siden Moses’ tid. Det kan du lese i Bibelen.
På den tiden, like før Seksdagerskrigen i 1967, var vi ikke på noen av disse stedene. Vi befant oss på en bitteliten landstripe – det gjør vi fortsatt – som utgjør omtrent en tredjedel av én prosent av landarealet i hele den arabiske verden. Likevel anklager de Israel for kolonialisme. Litt av en kolonialisme! Og hvem er det som anklager oss? Blant dem er det folk i Storbritannia og Frankrike. For Guds skyld, det var jo de som oppfant begrepet. Koloniene deres strakte seg over hele kloden. Kolonialisme … Kutt … Enda en løgn.
Likevel, på den tiden, på denne lille flekken på jorden, var det intet Vestbredden, ikke noe Gaza, ingen Golanhøyder, bare selve overlevelsen av denne ene og eneste jødiske staten, for det er dette konflikten handler om. Det handler ikke om territorier; det handler om en jødisk stat uansett grenser. Og likevel ble vi på den tiden truet med utslettelse av tre arabiske hærer som var i ferd med å invadere oss.
Vet dere hva israelerne gjorde den gangen? De gravde massegraver som forberedelse til tusener på tusener av døde. For å kunne begrave våre døde. På den tiden var jeg en israelsk elev på en videregående skole i Philadelphia. Fem dager før krigen brøt ut, fløy jeg tilbake til Israel. Jeg fant et totalt mørklagt land. Israel forberedte seg på det verste.
Jeg fløy tilbake for å treffe min bror Jonathan, Yoni. Han var en 21 år gammel fallskjermjeger-offiser. Og i likhet med resten av hæren var hans enhet allerede mobilisert. Jeg dro for å finne ham. Jeg fikk vite at fallskjermjegerne befant seg i leirer i frukthagene, appelsinlundene rundt Ramle. Så jeg dro dit og spurte noen soldater: «Vet dere hvor Yoni Netanyahu er?» «Nei.» Da sa en av dem: «Å, mener du den unge fyren? Ja, han er i neste lund.» Så jeg dro dit, og plutselig, ved enden av en lang trerekke, så jeg min bror. Han ble helt sjokkert over å se meg. «Bibi», sa han, «hva gjør du her?» Vi løp mot hverandre og omfavnet hverandre. Over en kopp provisorisk militærkaffe stilte jeg ham spørsmålet som opptok meg, spørsmålet som opptok alle. «Så, Yoni», sa jeg, «hva kommer til å skje?» Han nølte litt. Og så sa han noe jeg aldri vil glemme. «Vi kommer til å vinne», sa han. «Vi har ikke noe annet valg.»
Jeg husker de ordene som om det var i går. Vi skal vinne. Vi har ikke noe annet valg. Og så gjorde vi det. Ni år senere kapret palestinske terrorister et passasjerfly på vei til Israel. De fløy det til Entebbe i Uganda. Akkurat som nazistene valgte terroristene ut de jødiske passasjerene – menn, kvinner, barn, babyer. De truet med å drepe dem alle hvis ikke Israel løslot palestinske terrorister. Og så, den 4. juli 1976, på datoen for USAs 200-årsjubileum, i en av de mest dramatiske redningsaksjonene i nyere tid, ledet Yoni sine modige soldater til hjertet av Afrika. På mirakuløst vis reddet de 103 jødiske gisler og brakte dem alle hjem, hver eneste en av dem. Min bror, lederen for stormtroppen, var den eneste soldaten som ble drept i denne operasjonen. Jeg vil nok en gang takke Uganda for at de nylig reiste en statue av Yoni på stedet der han falt.
Mine venner,
Yonis ord er like sanne i dag som de var for mer enn et halvt århundre siden. Vi kommer til å vinne. Vi har ikke noe annet valg. Aldri ble dette tydeligere demonstrert enn 7. oktober 2023 – den mørkeste dagen i Israels historie. Denne forferdelige dagen stormet tusenvis av palestinske terrorister inn i Israel fra Gaza. Jeg vil at dere skal vite at det ikke var en eneste israeler i Gaza på det tidspunktet. Ikke en eneste sivilist, ikke så mye som én soldat. Ikke én! Det spilte ikke den minste rolle. Hamas-terroristene begikk det verste massemordet på jøder siden Holocaust. De gikk fra hus til hus og skjøt israelske sivile på kloss hold. De gjorde det med djevelsk glede. Med sadistisk glede live-streamet de mens de drepte. Og hvem drepte de? Nettopp de israelerne – deres naboer – som ga dem jobber, som hentet palestinske barn ved grensen til Gaza og kjørte dem til israelske sykehus for kreftbehandling, og deretter brakte dem tilbake. Kan dere forestille dere en slik grusomhet? Disse Hamas-monstrene slaktet overlevende fra Holocaust. De brente babyer levende for øynene på foreldrene deres. De halshugget våre menn. De voldtok våre kvinner brutalt, og deretter myrdet de dem. Til sammen slaktet de 1200 israelere den dagen.
Jeg vil gi dere et inntrykk av hva dette betyr for et land med 10 millioner innbyggere. Proporsjonalt tilsvarer dette 40.000 uskyldige amerikanere slaktet på mindre enn 24 timer. Det er 16 ganger 11. september. Seksten 11. september-angrep, som skjedde ikke så langt herfra. På den mørkeste av dager forventet fiendene våre at vi skulle bryte sammen. Vel, vi brøt ikke sammen. I stedet reiste vi oss og kjempet som løver. De siste tre årene har våre heltemodige soldater kjempet dag ut og dag inn i en krig på syv fronter! Kjenner dere til noe annet land på størrelse med New Jersey som er i stand til å føre en krig på syv fronter? Og i tre år? Syv fronter: Hamas, Hizbollah, houthiene, Iran, militser i Irak, militser i Syria, palestinske terrorister i Judea og Samaria. De gikk alle sammen mot oss for å utslette oss fra jordens overflate. De mislyktes. For i stedet for å bryte sammen, påførte vi dem alle knusende slag. Sammen med våre store amerikanske venner knuste vi Irans hær, marine, luftvåpen og atomfasiliteter. Israel knuste Hamas. Vi banket Hizbollah. Husker dere personsøkerne? Vel, jeg kan fortelle dere dette: Jeg garanterer at Hizbollah husker dem. Gjett hva som skjedde med hoveddelen av Hizbollahs enorme arsenal på 150.000 ballistiske missiler og raketter, alle rettet mot våre sivile? De er borte. Hizbollahs ledere er døde. Deres kampvilje er knust.
Erketerroristene, de verste massemorderne på jorden, som ikke bare dreper israelere, amerikanere, briter og borgere fra dusinvis av land – Khamenei, Dief, Sinwar, Haniyeh og Nasrallah – og tusenvis av andre terrorister som forsøkte å ødelegge oss – også de er borte. De gjenværende terroristene prøver desperat å omgruppere. Hver dag prøver de å myrde vårt folk. Og spesielt prøver de å myrde vårt folk i vårt historiske hjemland, i Judea. Forresten, det er der ordet «jøde» kommer fra. Fra Judea, som er vårt land. De prøver å myrde oss, med tusenvis av forsøk hvert år, blant annet fredelige familier som kjører langs veiene. De skyter på gravide kvinner; de skyter hele familier.
Selvfølgelig blir ingenting av dette dekket i den internasjonale pressen eller på sosiale medier. Ingenting av det. Det de dekker, er en håndfull ungdomsforbrytere, rundt 150 i antall, som kaster stein og hugger ned oliventrær. Av og til stifter de branner. Slikt tåler jeg ikke. Jeg vil ikke godta selvtekt. Vi er en rettsstat. Så vi setter Shin Bet på dem. Men dét er hva de kaller bosettervold. Og antall drepte og sårede årlig i denne forbindelse? Kanskje to eller tre. I hele den tiden dette har vært diskutert, og det har medført kanskje to eller tre døde. Sammenlignet med de tusenvis av terrorangrepene mot de fredelige bosetterne, hederlige mennesker, lovlydige mennesker. For en forvrengning! Det er en besettelse. Hører jeg denne diskusjonen her? Ledere i land snakker seriøst om dette. Og de sier det med stort alvor: «Vi kan ikke tolerere bosettervold.» Dere vet ikke hva dere snakker om. Og hør her, for to dager siden …
Jeg sier dette til min kollega Emmanuel Macron. For to dager siden, for tre dager siden, ble en fransk statsborger, Netanel Shukrun, en far til seks barn, skutt ned da han besøkte en kilde sammen med sin 16 år gamle sønn. En Hamas-terrorist i Judea og Samaria kom og skjøt ham på kloss hold. Og de siste ordene han uttalte, var: «Løp, løp, min sønn! Redd deg selv!» Dette skjedde for tre dager siden. For to dager siden, i Judea og Samaria, ble en reserveoffiser, en reservesoldat, Neria Leiter, meid ned av en palestinsk terrorist. Han kjemper nå for livet sitt på et sykehus i Jerusalem. Jeg besøkte familien rett før jeg gikk om bord på flyet for å komme hit. Neria, som er far til fire barn, er sønn av Yechiel Leiter, vår fremragende ambassadør i USA. For tre år siden ble Yechiels eldste sønn, Moshe, som var far til seks barn, drept mens han ryddet en bygning i Gaza som var utstyrt med en bombefelle. Yechiel, min bror, din smerte er ufattelig. Hele Israels folk, og mange utenfor Israel, ber for Neria. Men til tross for smerten, til tross for kvalene, gir vi ikke opp. I et innlegg han la ut kort tid før han ble angrepet, skrev Neria: «Vi har ikke noe annet land. Det er et privilegium å forsvare det.» Til Neria, og til alle Israels helter, avgir jeg et hellig løfte: Deres offer skal ikke være forgjeves. Vi skal fortsette å forsvare vår stat. Vi skal fortsette med å seire. For vi har ikke noe annet valg!
I denne kampen mot barbarene har vi ikke hatt noen mer storslått partner enn president Trump. Jeg takker ham for hans modige lederskap. Han konfronterte modig en enorm fare for Amerika, Israel og verden. For flere tiår siden forsto han at hvis de ikke ble utfordret, ville de fanatiske ayatollaene som roper «Død over Amerika! Død over Israel!», til slutt gjennomføre sine vanvittige fantasier. Derfor handlet Israel og Amerika sammen, ikke bare for å beskytte oss selv, men for å redde sivilisasjonen. Modige amerikanske piloter, sammen med modige israelske piloter, fløy felles oppdrag under Irans himmel. Amerika og Israel samarbeidet også for å hente hjem de gjenværende gislene våre. Vi fikk tilbake hver eneste en av dem. Hvorfor vinner vi? spør dere. Yoni sa det enkelt: Vi har ikke noe annet valg! Gjennom hele denne lange krigen har målet vårt aldri vaklet: å vinne! Å vinne med urokkelig besluttsomhet. Å vinne ved ukuelig mot. For dette er Israel. Én nasjon som kjemper for én fremtid. Venstre og høyre. Unge og gamle. Religiøse og sekulære. Har vi våre uenigheter? Selvfølgelig har vi dét. Hvem har ikke det? Men i de avgjørende øyeblikkene, de øyeblikkene som former vår skjebne, står vi sammen, fordi det som forener oss, er så mye sterkere: vår historie, våre verdier, vårt mot. Motet til vårt tapre folk, som tålte 1000 massive ballistiske missiler som Iran lot regne over våre byer, over våre sivile.
Mine damer og herrer,
Dere sitter her, i FNs generalforsamling. Vet dere hva ett tonn – hva bare én ett-tonns ballistisk rakett ville gjøre hvis den traff dette stedet? Den ville utslette hele anlegget. Faktisk ville to slike raketter utslette FN. Så dere kan forestille dere: tusen gigantiske raketter som faller fra himmelen ned på byene deres, ned på hjemmene deres. Jeg hyller motet til Israels folk. Jeg hyller motet til våre tapre soldater – jøder, kristne, drusere, muslimer. Den mest moralske hæren i verden, IDF. I tre år har de tappert kjempet en krig på syv fronter.
Men det finnes en åttende front i denne krigen. Det er krigen om sannheten! Den utkjempes i verdens medier, og på den mest skadelige måten: i sosiale medier. Flere land har brukt utallige milliarder på å spre løgner om mitt land. Den første som gjorde dette, var Qatar. For flere tiår siden begynte landet å finansiere amerikanske universiteter og skadelige medier som Al Jazeera i stor skala. De gjorde for øvrig det samme i Europa. Målet deres var klart: å hjernevaske unge sinn til å hate Israel, hate Amerika og hate Vesten. Dette er det samme Qatar som gir husly til Hamas-morderne fra 7. oktober. Det siste landet som er blitt en superspreder av antisemittiske løgner, er Tyrkia. (Recep Tayyip) Erdoğan er en tyrann som også gir husly til Hamas’ terrorledere. Han har myrdet tusenvis av kurdiske sivile. Han benekter det armenske folkemordet. Han fengsler journalister og opposisjonsledere. Faktisk tror jeg han har verdensrekorden i en slik sammenheng, og det er en tøff konkurranse. Men jeg tror han er nummer én. Han okkuperer ulovlig Nord-Kypros, et EU-medlem, og han krenker jevnlig Hellas, et NATO-medlem. Nå ønsker han å ta over Syria. Det er ikke overraskende, for han oppfordrer til Israels ødeleggelse nesten hver eneste dag. Han sier at han skal bli hersker over Jerusalem. Nei, sir. Dét skal du ikke. Dette er vårt land, vår by, vår evige hovedstad. Tyranner over hele verden etterstreber å true oss; de ønsker å undergrave vår besluttsomhet med sin løgnkampanje.
Men til syvende og sist, akkurat som på det militære slagfeltet, vil det jødiske folk seire. Det vil ta tid. Det vil ta tid å overvinne løgnene. Det vil ta tid før verden erkjenner det som er så åpenbart synlig: at Hamas brukte palestinske sivile som menneskelige skjold. At de brukte sykehus, skoler og moskeer som terroristkommandoposter. At de stjal store deler av maten vi slapp inn i Gaza. Mens Hamas gjorde alt de kunne for å holde palestinske sivile i fare, ofte under våpentrusler, gjorde Israel alt de kunne for å få dem ut av fare. Vi sendte millioner av tekstmeldinger der vi oppfordret sivile til å forlate kampområdene. Vi ringte millioner av telefonsamtaler. Vi slapp ned millioner av flygeblad. Jeg vil stille dere noen spørsmål: Hvilket folkemordregime gir en million poliovaksiner til fiendens befolkning? Hvilket folkemordregime muliggjør distribusjon av to millioner tonn mat til Gaza? Det er ett tonn per person. Å beskylde Israel for folkemord, er århundrets største løgn. Hvis dere vil vite hvor stor denne løgnen er, hvis dere vil vite hvor absurd dette er, så lytt til oberst John Spencer. Han er leder for studier i bykrigføring ved West Point. Han regnes som verdens fremste ekspert på bykrigføring. Jeg tror han er her i dag. Oberst Spencer har studert alle bykriger fra antikken til moderne tid, fra det gamle Hellas til Mosul og Gaza. Her er hva oberst Spencer sier: «Israel har gjort mer for å forhindre sivile tap i krig enn noe annet militærvesen i historien.» Vi har iverksatt utallige tiltak for å beskytte sivilbefolkningen. Er dette folkemord? Selvfølgelig ikke. Det er det motsatte av folkemord.
Så til alle dere som sprer disse løgnene om mitt land og om våre modige soldater, enten dere sitter her i salen eller på kontoret til den antisemittiske borgermesteren i New York City, sier jeg dette: Skam dere! Skam dere for å forvrenge fakta! Skam dere for å bytte om på offer og angriper! Skam dere for å spytte selve sannheten i ansiktet! Herr Mamdani, siden du ble valgt til borgermester i denne byen, føler mange jøder seg ikke lenger trygge i New York. De snakker med meg. De forteller meg det. Dette er ikke den byen vi husker fra tidligere. Den har forandret seg så raskt. Det er ikke noe rart. Du har hyllet kriminelle som er dømt for å ha støttet Hamas. Du regner folk som Hassan Piker, som sa at Amerika fortjente 9/11, som venner. «Amerika fortjente 9/11», sier de. Det er jammen litt av noen venner du har. Du inviterer hjem til deg en palestinsk journalist som filmet Hamas-terrorister mens de slo og torturerte israelske gisler, og som senere innrømmet at han nektet å publisere videoene for å beskytte – ja, du gjettet riktig – terroristene! Din kone «likte» et innlegg som hyllet massakren 7. oktober. Hun likte et annet innlegg der det sto at Tel Aviv ikke burde eksistere. Du nektet å fordømme noe av dette. Du har gjentatte ganger – feilaktig – anklaget Israel for folkemord.
Herr Mamdani,
Du prøvde å hindre meg å komme hit; du prøvde å bringe meg til taushet. Men du kan ikke bringe meg til taushet. Du kan ikke bringe sannheten til taushet. Og her er den enkle sannheten: Israel begikk ikke noe folkemord. Israel forhindret folkemord. Og det er akkurat dét Mamdanis Hamas-venner ville ha gjort mot oss hvis vi ikke hadde stoppet dem. De ville ha drept hver eneste en av oss. Løgnene du og andre antisemitter sprer om jødene og den jødiske staten, har reelle konsekvenser. I New York blir jøder truet på vei til synagogen. Jøder er blitt knivstukket på gata. Jøder blir demonisert. De blir angrepet bare fordi de er jøder. Jøder har blitt myrdet i Sydney, i Manchester, i Montreal og i Boulder i Colorado. De er blitt angrepet i Los Angeles, London, Paris, Berlin og Washington, D.C. Antisemittene i verden ønsker å skremme vårt folk. Jeg har en nyhet til dem: Dagene da jøder var forsvarsløse ofre som ble ført til slaktebenken, er forbi! I dag har vi en stat. I dag har vi en hær. I dag har vi et folk som er rede til å forsvare seg. Så i dag har jeg ett budskap til jøder over hele verden: Hold hodet høyt! Vær stolte! Vær selvsikre! La dere ikke skremme! Stå opp!
Og til alle andre som ønsker å forsvare sannhet og rettferdighet: Slutt dere til oss og stå imot barbarene som truer vår felles sivilisasjon. Men jeg må være ærlig med dere. Ikke alle står opp. Det har vi sett. For i motsetning til Israel er det noen – og særlig i det siste, spesielt i Vest-Europa – som har valgt å la være å stå opp. Lederne i disse landene har valgt å gi etter for de antisemittiske mobbene. De har valgt svakhet. De har valgt ettergivenhet. Vi kan ikke unngå den triste sannheten som ligger foran oss. Mange i den frie verden er redd for å forsvare friheten. Jeg spør dem: Hva vil denne fremtiden, hva vil denne oppførselen, hva vil verden som sådan ha i vente for dere? Demokratienes brorskap eller Det muslimske brorskap? Hvor lang tid vil det ta før dere innser at de fanatiske jihadistene kveler vannveiene deres, energiforsyningen deres og deres økonomiske livsnerve?
Jeg kan forsikre dere, mine damer og herrer, om at vi i Israel ikke venter på at andre skal våkne fra sin moralske døs. Vi går foran. Vi griper fremtiden. Vi er pionerer innen utrolige fremskritt innen helse, landbruk, kunstig intelligens – «overlegen intelligens». Og vi bringer disse fantastiske innovasjonene til hele menneskeheten. Israel har aldri vært sterkere. Vi er ikke redde, men jeg skal fortelle dere hvem som er redde: tyrannene i Teheran. Og vet dere hva de er mest redd for? Sitt eget folk. Det modige iranske folket, som har ofret så mye i så lang tid. Det iranske regimet er spesielt redd når folket deres har dette motet. Det er en kommunikasjonsenhet, Starlink, som gir folk tilgang til sannheten, muligheten til å ta valg og til å utøve tanke- og ytringsfrihet. Det er derfor det iranske regimet bruker milliarder av dollar på å sensurere internett. Herr president, jeg skal overlate denne enheten til deg, slik at du kan gi den til den iranske delegasjonen, så når de uunngåelig hopper av, vil også de kunne fortelle sin historie fritt på sosiale medier.
Til demonstrantene utenfor, til de hyklerske delegatene som forlot denne salen, spør jeg: Hvor var dere da de iranske tyrannene slaktet og lemlestet titusenvis av ubevæpnede iranske sivile? Da de slaktet og lemlestet tusenvis av sitt eget folk? Hvor var dere? Organiserte dere massemøter? Sultestreiker? Demonstrerte dere utenfor den iranske delegasjonen til FN? Talte dere for den saks skyld for de kristne som forfølges i Iran og over hele Midtøsten? Nei, det gjorde dere ikke. Fordi dere er falske menneskerettighetsdemonstranter. Når det gjelder de kristne, vet dere at antallet kristne synker kraftig overalt i Midtøsten, der de blir forfulgt og jaget, bortsett fra ett sted: i mitt land, Israel, der det kristne samfunnet vokser, blomstrer og lykkes. Faktisk protesterte dere ikke da vi forlot Betlehem. Da det var under vår kontroll, var 80–90 % av innbyggerne kristne, og vi overlot det til den palestinske myndigheten. Og i dag er 80–90 % muslimer. De kristne ble presset ut. Protesterte dere mot det? Snakket dere om det? Ingenting. Nada. Og dere sa ingenting om Iran. Nettopp, dere sa ingenting om Iran.
Men jeg vil gi dere den gode nyheten om at til tross for deres taushet, til tross for deres hykleri, er det bare et spørsmål om tid før noe utrolig vil skje i Iran. Folkets makt vil overvinne makthaverne. Jeg vil at dere skal lytte nøye til mine ord: En dag, og det er kanskje ikke så langt unna, vil det iranske folket være fritt. Deres morderiske regime vil bli veltet av sine egne løgner, av sin korrupsjon, av sin grusomhet. Dette onde regimet vil falle, og vi vil alle feire den dagen.
Mine damer og herrer,
Historien til mitt folk, det jødiske folket, strekker seg over 3000 år tilbake i tid. Vi snakker det samme språket i dag som vi snakket den gang. Vi bor i det samme landet som våre forfedre bodde i den gang: David, Salomo, Jesaja og Jeremia. Det er vårt land. Landet Israel. Våre profeter, vårt formål og vårt folk er unike i historien. Våre verdier har inspirert menneskeheten i årtusener. Troen på én Gud. Livets hellighet. Rettsstaten. Vår evige søken etter fred. Vår evige søken etter rettferdighet. Det er disse hellige verdiene som har drevet oss gjennom tidene. Det er disse hellige verdiene som har hjulpet oss til å overvinne historiens motgang. Den store amerikanske forfatteren Mark Twain uttrykte det best for 125 år siden. Han sa det lenge før gjenfødelsen av den moderne jødiske staten, lenge før de store seirene til Israels soldater. Dette er hva han sa: «Jøden har kjempet en fantastisk kamp i denne verden, gjennom alle tider, og har gjort det med hendene bundet på ryggen … Egypterne, babylonerne og perserne reiste seg, fylte planeten med lyd og prakt, for så å blekne bort til drømmestoff og forsvinne … andre folk har dukket opp og holdt fakkelen høyt en stund, men den brant ut, og de sitter nå i skumringen … Jøden så dem alle, beseiret dem alle, og er nå det han alltid har vært, uten tegn til forfall, uten alderssvakhet, uten svekkelse av ånden, uten avtagende energi …»
Mine damer og herrer,
Gjennom århundrene har tyrannene som har forsøkt å ødelegge oss, mislyktes gang på gang. Gud vil at de skal fortsette å mislykkes. Hvis vi samler motet vårt, hvis vi styrker vår besluttsomhet, vil vi fortsette å vinne. Som Bibelen sier, netzach Yisrael lo yeshaker: Israels evighet vil ikke vakle. Og grunnen er enkel. Vi har ikke noe annet valg. Takk til dere alle. Chag Sameach le’Am Yisrael.
Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, gjentok det som
et mantra: Grønland er en del av Riket, og suvereniteten er intakt. Formelt
sett stemmer det. Men hun utelater resten.
Ifølge Det hvite hus har USA nå vetorett over strategiske
investeringer på Grønland fra land de anser som motstandere. En høytstående
amerikansk tjenesteperson legger til at USA kan bygge nye baser ved behov.
København og Nuuk fastholder at suvereniteten er intakt. Men
suverenitet handler om hvem som tar beslutningene. Når et annet land kan legge
ned veto mot hvem som investerer i landet ditt, og bygge baser uten å spørre
først, bestemmer du ikke lenger alene. Nøklene henger et annet sted nå.
Så hvorfor sier hun det ikke høyt? Fordi hun ikke kan. Hele
det danske politiske miljøet brukte måneder på å piske opp stemningen. Trump
ble fremstilt som fienden, USA som trusselen, og frykten ble utnyttet til fulle
i tiden før valget. Media spilte med, og store deler av befolkningen fulgte
etter som marionetter uten å stille et eneste spørsmål. Følelser vant over
fornuft, nok en gang.
Her er det de følelsesstyrte gikk glipp av: Det hvite hus
hadde aldri til hensikt å invadere en alliert. Truslene om toll, snakket om maktbruk
og tilbudene om å kjøpe Grønland var forhandlingskort. Trump skrev læreboken om
dette for flere tiår siden, og alle som så etter mønstre fremfor overskrifter,
kunne se hvor det bar hen. Man starter med maksimalt press, lar motparten få
panikk, og avslutter på de premissene man ønsket seg fra starten av. Se hva
Washington satt igjen med: permanente rettigheter til basevirksomhet, frihet
til å bygge mer, og vetorett over hvem som investerer på øya. Det var målet
hele tiden.
Og det er en grunn til den harde linjen. Denne
administrasjonen i USA jobber for å trekke Vesten ut av «woke»-helvete og bort
fra ideologene som har brukt tiår på å undergrave fundamentet. Den kampen
vinner man ikke med silkehansker. Man spiller spillet som kreves for å vinne.
Nå må den samme statsministeren forklare at hun har godkjent
det hun tidligere kalte uakseptabelt. Så hun snakker om suverenitet og håper at
ingen leser den lille skriften.
Og til alle utenfor Danmark: Ikke la dere lure av den
plutselige kjærligheten til Grønland. Danmark har i generasjoner fullstendig
blåst i grønlenderne. De ble bare nevnt når temaet var alkoholmisbruk og
sosiale problemer. På 60- og 70-tallet fikk tusenvis av grønlandske jenter og
kvinner satt inn spiral uten samtykke. Barn ble tatt fra familiene sine for å
gjøres om til små dansker. Bekymringen som plutselig blusset opp i år, handlet
om eierskap. Grønlenderne selv kom i andre rekke.
På papiret tilhører Grønland fortsatt Danmark. Det er det
eneste stedet Danmark noensinne har brydd seg om øya.
For å se på hva resultatet har blitt (så langt), må vi se på
begrepet Akkumulert syklonenergi.
Akkumulert syklonenergi (ACE) er en måleenhet som
brukes til å sammenligne den totale aktiviteten til tropiske sykloner (ofte
omtalt som orkaner), ved å bruke tilgjengelige registreringer av
vindhastigheter med seks timers intervaller for å regne om stormens varighet og
styrke til en enkelt indeksverdi. ACE-indeksen kan referere til en enkelt storm
eller til grupper av stormer, for eksempel de som er innenfor en bestemt måned,
en hel sesong eller kombinerte sesonger. Den beregnes ved å registrere
vindhastighet hver sjette time, men bare for vindhastigheter med minst tropisk
stormstyrke (≥ 34 knop; 63 km/t; 39 mph).
Den høyeste ACE-verdien som er beregnet for en enkelt
tropisk syklon som er registrert på verdensbasis, er 85,26, satt av orkanen Loke
i 2006.
Et kjært klimaaktivist-tema er atlantisk syklonaktivitet
(orkanaktivitet), som notorisk presenteres som stadig verre år for år. Og som dette året er et ekstra gjennomfalskt
narrativ.
Kjøligere
Atlanterhavstemperatur enn normalt de siste årene har imidlertid medført at orkansesongen
i 2026 slett ikke har villet samarbeide med de bolde "klimaforskere"
og deres klakører i media. Statistisk væranalyse fra USA (NOAA) forteller oss hvor hyppige og sterke orkaner har
vært – mot historiske gjennomsnitt og noteringsverdige El Niño-analoge år frem
til slutten av august. Fakta kan ødelegge dagen for enhver halvstudert
klimaalarmist: Atlanterhavets syklonenergi i 2026 har bare vært 11 % av normal
aktivitet.
På norsk: Pr.
6. september var denne akkumulerte syklonenergien beregnet til 4,4 – langt under
gjennomsnittet, som er omkring 30. Det er ikke registrert en eneste orkan i Atlanteren denne
orkansesongen. Kun tropiske stormer som ga seg veldig raskt. Disse bar navnene Arthur, Bertha, Cristobal, Dolly og Edouard.
Som det legges tørt til i en omtale av dette: Nå
vet du hvorfor klima-ambulansejegerne alle har dratt til Nepal....
Til nå (6. sep. 2026) har det vært en særdeles pinglete orkansesong
Oppdatering 22.09.2026 fra Facebook:
Ingen har noen gang opplevd en orkansesong som denne.
For første gang på 112 år har Atlanterhavsbassenget nådd 21. september uten at en eneste orkan har oppstått. Vi har aldri sett noe lignende i vår levetid.
For å sette dette i perspektiv: I løpet av de foregående 111 sesongene ble det dannet 430 orkaner innen 21. september – et gjennomsnitt på nesten fire orkaner på dette tidspunktet hvert år.
Fay hadde muligheten til å bli årets første orkan i natt, men nådde ikke helt opp. Dermed står vi her, langt ut i september, og venter fortsatt på den første orkanen.
Om man
fortsetter å holde seg til MSM og de verste lurveforskerne hoper det seg opp
med falsk krisepropaganda på flere områder enn snø- og isforhold i
nordområdene.
Jfr. medias og lurveforskernes skriking om Europas varme og tørre sommer med
"rasende skogbranner", der man helt til nå har sluppet å redegjøre
for "hvilke områder og hvor stort areal er det faktisk snakk om?", og
"hvor mange branner er faktisk påsatte?". Uansett kobler man alt
notorisk til CO2-utslipp og "menneskeskapte klimaendringer". Men der
man like notorisk har utelatt å snakke om de mange kalde og våte områdene.
Og hva viser fakta? Jo, seriøse ikke-manipulerte data viser svært rolige og
oppmuntrende forhold når det gjelder brent område for 2026 for Europa, noe
bl.a. Bjørn Lomborg har vist - til rasende og fordømmende protester fra
alarmistmiljøene.
Rundt 65 % til 81 % av mennesker kan rulle opp sidene av tungen for å danne en rørlignende form. Tungekrølling ble en gang antatt å være en genetisk egenskap, som ble nedarvet gjennom dominante gener – noe som betyr at hvis én av foreldrene kunne gjøre det, var det en god sjanse for at barnet deres også kunne det. Tungekrølling, som en gang ble brukt i klasserom som et eksempel på en enkel genetisk egenskap, har blitt antydet av nyere studier å bare være delvis genetisk, og at miljø også kan spille en rolle, ettersom noen mennesker kan lære å krølle tungen over tid, selv om de ikke kunne gjøre det instinktivt.
Foto: Everett Collection Inc/ Alamy Stock Photo
Enkehårsøyle (Widow’s Peaks)
En enkehårsøyle er et V-formet punkt i hårfestet midt på pannen. Denne genetiske egenskapen fikk navnet sitt i England på 1600-tallet, da man trodde den (unøyaktig) var et varsel om tidlig enkestand. En enkehårsøyle, som er påvirket av dominante gener og går i arv fra foreldre til barn, er ikke det samme som en vikende hårfeste, som er en genetisk egenskap som oppstår med alderen. Enkehårsøyle sees hos både menn og kvinner, og selv om forskjellige studier har rapportert varierende tall, fant en studie fra 2021 i Japan at 29,6 % av kvinnene og 32,8 % av mennene hadde det karakteristiske hårfestet.
Kreditt: Jill_InspiredByDesign/ iStock
Groper i ansiktet
Groper i ansiktet, som kan være tilstede i kinnene og/eller haken, er vanligvis en arvelig genetisk egenskap som går i arv gjennom dominante gener, selv om noen fortsatt kan ha dem uten familiehistorie. Groper i kinnet utvikler seg som et resultat av variasjoner i ansiktsmuskelstrukturen; de kan være tilstede på ett eller begge kinnene, og hvor fremtredende de er kan variere i løpet av en persons liv. Groper i haken, også kjent som hakespalte, er fordypninger midt på haken som er forårsaket av feil sammensmelting av de nedre halvdelene av kjevebeina. Globalt har rundt 20 % til 30 % av mennesker groper i ansiktet, med groper i kinnet mer vanlig blant kvinner og groper i haken mer vanlig blant menn.
Foto: Tuisku Laakso/ Shutterstock
Mortons tå
Mortons tå, oppkalt etter den amerikanske ortopedkirurgen Dudley Joy Morton, som først beskrev tilstanden tidlig på 1900-tallet, er en egenskap der andre tå er lengre enn stortåen. Det er ofte genetisk, forårsaket av den relative lengden på beinene i foten. En studie av amerikanske studenter fant at 42,2 % av deltakerne hadde lengre andre tær, med 45,7 % av menn og 40,3 % av kvinner som rapporterte egenskapen. Andre studier rundt om i verden rapporterer et bredt spekter av prevalens, fra bare 3 % i en svensk studie til hele 90 % i en studie av den urbefolkningen Ainu i Japan.
Kreditt: 22Images Studio/ Shutterstock
Haikertommel
Haikertommel, også kjent som fleksibel tommel eller hypermobil tommel, er en tilstand der tommelen kan bøye seg bakover i en større vinkel enn normalt, vanligvis mer enn 50 grader. En studie fra 1953 bestemte at haikertommel er en recessiv genetisk egenskap relatert til variasjoner i anatomien til tommelleddet og dets omkringliggende leddbånd. Haikertommel er vanligvis ikke smertefull og hemmer ikke bruken av hendene. Det finnes ikke mange studier om forekomsten av denne egenskapen, men forskere som utførte studien i 1953 bestemte at mellom 24,7 % og 35,6 % av befolkningen i USA har denne egenskapen.
Foto: Marina Demeshko/ Shutterstock
Heterokromi
Heterokromi er det tekniske navnet på når en person har to øyne i forskjellige farger eller forskjellige farger i samme øye. Egenskapen kan være genetisk, ofte forårsaket av variasjoner i melaninfordelingen, eller den kan skyldes en skade, sykdom eller til og med visse medisiner, som de som brukes til å behandle glaukom. Selv om egenskapen er mer vanlig hos visse dyr, inkludert katter og hunder, har rundt 1 % av den menneskelige befolkningen en eller annen form for heterokromi, med fullstendig heterokromi (to øyne i tydelig forskjellige farger) som den sjeldneste typen.
Politikere strever pånytt og pånytt med å presse det grønne skiftet på oss. Ja, enkelte europeiske land hevder at de får 60 % av strømmen sin fra fornybar energi.
Men det har medført skyhøye energikostnader og strømbrudd.
«Strømbruddene er det sterkeste eksempelet på dårlig strømpolitikk», sier energiekspert Alex Epstein. «Men du kan unngå strømbrudd med denne dårlige politikken. Det du ikke kan unngå er knapphet, rasjonering og fattigdom.»
Man må undres over om politikere og aktivister aldri har lært av historien,
Innen 1800 var det grønne skiftet som politikerne søker den
eneste energien vi hadde. Den hadde allerede sviktet menneskeheten. Thomas
Malthus regnet det ut. Menneskeheten kom til å dø ut av underernæring. Fattigdom ville bli hele
menneskehetens hverdag. Denne «grønne overgangen» er ikke mulig.
Et felt med solenergi erstatter bare måten å samle sollys
på. Vind er merkelig nok det samme. Det «grønne skiftet» dømmer menneskeheten
til fattigdom og tidlig død.
Dette var velkjent på 1840-tallet. Den industrielle
revolusjonen utviklet en alvorlig energimangel for å gi belysning i vanndrevne
møller og fabrikker. Oljen til lampene var hvalolje, og vi gikk tom for hvaler.
De ble jaktet til utryddelse. På 1850-tallet ble de første oljebrønnene i Pennsylvania
boret for å få olje til parafin. Dette skulle erstatte hvaloljen som var i ferd
med å gå tom. Oljebrønner reddet hvalene!
Samtidig ble kull brukt i stålindustrien for å lage stål.
Stål var en sjelden ting i industrien før denne tiden. Den amerikanske
borgerkrigen økte stålproduksjonen til et forbløffende nivå. Dette ble
grunnlaget for jernbaner. Etter skip er jernbaner det mest energieffektive
transportsystemet. Det er derfor Erie-kanalen og jernbanene var så viktige.
Dette systemet, sammen med dampkraft, drev verden. Det var
selvfølgelig forurensning. Men selv der var det mye bedre enn systemet før. Så
kom et biprodukt av parafinraffinering: bensin. Det løste den største
energikrisen og forurensningskrisen da det ble drivstoff for
forbrenningsmotorer. Det reduserte erosjon, røyk og sykdom betraktelig. Dette
skjedde rundt 1880-tallet til 1900-tallet. Så kom fly, som i dag er nest etter
jernbaner langt mer energieffektive enn biler og lastebiler. Innen 1900 hadde
jernhesten spist opp skogene i det østlige USA. Så løsningen på skogene kom i form av kull i og senere diesel. Så
gjensto problemet: mangel på biotilgjengelig nitrogen for avlinger. Den
løsningen dukket også opp på 1880-tallet (Haber–Bosch-prosessen).
Den dag i dag gir kull 1/3 av
energien i verden, men hovedkilden er naturgass.
Planene om å gjennomføre det grønne skiftet er den moralske
ekvivalenten til å skjære over strupen på menneskeheten. Politikerne vil sende
oss tilbake til et mislykket system, og som medfører matmangel.
Det «grønne skiftet» skjer ikke. Vi har gjort
nøyaktig NULL fremgang siden år 2000. Andelen av disse grønne løsningene som en
del av verdensøkonomien har toppet seg og synker nå. Prøv å forstå
virkeligheten.
Når vi sparker ut miljøgalningene og får kjernekraften
startet på nytt, vil dette ta av raskere enn noe annet i menneskehetens
historie.
Hvis folk vil gjøre noe nyttig med besluttsomhet og
energi, bør man prøve å studere vitenskap, bygge fremtiden og slutte med
galskapen.
En spesialenhet har jaktet på alle som deltok i Hamas-ledede
massakren; flere hundre er fortsatt i live.
Israelske sikkerhetsstyrker har eliminert 2561 terrorister
fra Gazastripen som deltok i Hamas-ledede angrep på Israels sørlige del 7.
oktober 2023, rapporterte kringkasteren Channel 12.
Dette inkluderer omtrent tusen som ble drept i trefninger i
det nordvestlige Negev mens israelske styrker kjempet for å gjenvinne
kontrollen over regionen i den første uken av invasjonen.
Det israelske sikkerhetsbyrået (Shin Bet) anslår at flere
hundre terrorister som deltok i grusomhetene fortsatt er i live, og legger til
at jakten på dem fortsetter, heter det i rapporten.
Enheten som har fått i oppgave å jakte på gjerningsmennene
ble dannet i kjølvannet av terrorangrepet 7. oktober og inkluderer elementer
fra Israels forsvarsstyrker og Shin Bet.
Enheten ble oppkalt etter den jødiske
undergrunnsorganisasjonen Nili fra første verdenskrig, et akronym for en
bibelsk frase (1. Samuelsbok 15:29) som oversettes til «Israels Evige vil ikke
lyve».
Den fikk det operative ansvaret for å drepe alle som deltok
i massakren, som en prinsipiell beslutning tatt av den israelske regjeringen.
På fredag 10. juli 2026 kunngjorde IDF at de hadde drept en Hamas
Nukhba-cellekommandant som infiltrerte militærbasen Re'im 7. oktober. Yahya
Hamdan ble drept i et presist luftangrep i sørlige Gaza torsdag, sa militæret.
I en separat kunngjøring torsdag sa IDF og Shin Bet at de
hadde drept en annen Hamas-terrorist som infiltrerte Israel under massakren 7.
oktober, bortførte israelske sivile og senere bidro til å holde dem fanget på
Gazastripen.
Militæret sa at Waheed Abu Salam krysset inn i Israel under
angrepet 7. oktober, deltok i kidnappingen av israelske sivile og var involvert
i å holde gisler i sørlige Gaza gjennom hele krigen. Han ble drept i et felles
luftangrep mellom IDF og Shin Bet i sørlige Gaza på tirsdag, ifølge den felles
uttalelsen.
Så langt i
2026 har orkanaktiviteten i Atlanterhavet vært uvanlig rolig. Foreløpig er den
akkumulerte syklonenergiindeksen (ACE) bare på 3,1, omtrent 85 % under den
klimatologiske normalen for 1991–2020 for dette tidspunktet i sesongen.
Den uvanlige
roen skyldes en kombinasjon av atmosfæriske og havforhold, sier eksperter.
Sterk El
Niño-hendelse
De varme
havoverflatetemperaturene i det sentrale og østlige Stillehavet har drevet
sterk vertikal vindskjæring over Karibia og Atlanterhavsbassenget, og forstyrret
den vertikale strukturen til tropiske forstyrrelser som utvikler seg, og dermed
hindret utviklingen av orkaner.
Tørr luft
og støv fra Sahara
Dessuten har
kontinuerlige skyer av tørr, støvete luft som blåser fra den afrikanske kysten
(Sahara-luftlaget) "tørket ut" atmosfæren i regionen. Tropiske
stormer krever fuktig luft for å gi næring til orkanutviklingen.
Dempede
afrikanske østlige bølger
De
atmosfæriske forstyrrelsene som ruller fra Vest-Afrika og fungerer som «frøene»
for store atlantiske orkaner, har vært svakere og sjeldnere enn vanlig.
Mangel på
varmt dypt vann
Havoverflatetemperaturene
på selve overflaten ligger nær gjennomsnittet over deler av Atlanterhavet, men
det er mangel på varmeinnhold i dypet av havet i områder som Mexicogolfen. De
utviklende stormene trekker opp det kjøligere vannet nedenfra og virker dermed
på å stoppe veksten av tropiske stormer.
Selv om
forholdene fortsatt er fiendtlige for utvikling av store stormer, er vi nå i
høysesong, og plutselige endringer kan forekomme.
Ikke
overraskende er det mange naturlige årsaker som forklarer hvorfor dramatiske
stormer ikke materialiserer seg. Men når stormene dukker opp, forsvinner de
naturlige årsakene, og alt får skylden på menneskelige klimagasser.
Det er ikke bare clickbait-hungrige mediers skyld; de mest finansieringshungrige klimaforskningsmiljøene gjør ingenting for å hindre at opinionen fortsetter å gis et fortegnet (les: cherrypicket) bilde av at kloden "koker". Denne sommeren er schlageren at hetebølgene i sørvest-Europa - som skyldes historisk velkjente og gjentatte inntog av varme luftstrømmer fra Sahara - ene og alene skyldes drivhuseffekten fra fossile utslipp.
Som alltid: Ved mistanke om underliggende aktivistiske agendaer, skal man alltid sjekke hva som IKKE ønskes kommunisert.
1. Først, hetebølgene i sørvest-Europa forsvinner helt i et samlet globalt bilde Faktum er at global temperatur har vist en svakt fallende trend de senere årene.
Her er de underliggende forhold bak dette som opinionen ikke får opplyst verken i alarmistmediene eller av alarmistforskere: 2. Grønlandsmassivet har knapt startet skikkelig smelting i år På NRK ser vi meteorologene kirsebærplukke at Svalbard er uvanlig varm denne sommeren. Men hva betyr lille Svalbards bidrag til globalt klima ifht at veldige Grønland har sensasjonelt liten smelting denne sommeren som knapt har kommet igang ennå. Hvorfor sies det ikke noe om disse nærmest sensasjonelt lave smelteforholdene?
3. Vinteren på sørlig halvkule er både kald og snørik Bl.a. Sør-Amerika og de enorme Andesfjellene har rekordforhold på snøutbredelse, men dette har du vel allerede fått vite av NRK og Samset & de, vel? Hvis ikke, her er de faktiske observasjoner:
4. En rekke steder på kloden settes kulderekorder denne sommeren - Det høye Arktis har satt 36 kulderekorder på 41 dager, men dette har du vel allerede fått beskjed om fra NRK, ikke sant? - Australia har hatt uvanlig kraftige antarktiske kuldesveip flere ganger i år, på samme måte som sørvest-Europa på sin side har fått en dose Saharavarme - men disse helt vanlige og naturlige værvariasjonene har dere vel allerede fått tydelig forklart av "klimaforskerne", ikke sant?
- Sydpolen har satt flere kulderekorder denne sommeren (vinterstid der) på over -85C, og er igjen godt under -70C. Men dette kuldehelvetet er vel Dagsrevyen full av oppslag om, er den ikke?
- de europeiske alpene har hatt sjelden junisnø, uten at dette har plaget medienes innslag om solveggmålte "hetebølger" i de samme landene.
- kulderekorder har falt over store deler av nordlige Russland denne sommeren, og igjen må man sette inn en hel isbryterflåte for å få sendt et skuffende lite antall båter gjennom Nordøstpassasjen. - New Zealand har knust en rekke historiske kulderekorder de siste månedene, men dette har dere vel fått full info om av Dagsrevyen?
- Australias enorme Great Barrier Reef er slett ikke "ødelagt av menneskeskapte klimaendringer" - en kynisk løgn som har vært James Cook University sin store inntektskilde i flere tiår og som de måtte sparke forsker Peter Ridd for å prøve å bevare.
Great Barrier er tvert i mot på historiske rekordhøyder:
Slik kan man fortsette.
Men poenget er vel tatt nå: Hvor lenge skal alliansen av clickbaithungrige medier og den triste flokken av finanseringsposisjonerende "klimaforskere" fortsette å villede verden om klodens faktiske SAMLEDE vær- og klimaforhold?!
For et år siden bestemte Donald Trump seg for å gjenopplive forskningen på kjernekraft – målet hans i juni 2025 var å utvikle tre nye avanserte kjernereaktorer og få dem til å nå kritisk tilstand innen 4. juli i år for 250-årsfeiringen. Til slutt fikk de fire over målstreken. En av dem, skapt av en australier Bobby Gallagher, var sent ute i kappløpet, men klarte å bygge en ny mikroreaktordesign, med litt hjelp fra det amerikanske energidepartementet, på imponerende 150 dager.
Mikroreaktoren på bildet er på 1 megawatt med en målkostnad på 15 cent per kilowattime. Den forventes å kjøre i fem år før påfylling, og kalles Unity Nuclear Battery. Planen for øyeblikket er å selge dem kommersielt fra i 2028. Med masseproduksjon og finjustering håper teamet hos Deployable Energy å få strømkostnadene ned til så lite som 5 cent per kilowattime.
Alle disse batteriene, overføringslinjene til meningsløse solcellepaneler og vindmøller vi ikke trenger, blir erstattet selv mens de bygges.
Bobby Gallagher ser på de neste bevegelsene i strømnettet som «ild til fisjon», der naturgass er broen til små kjernekraftverk. Mikroreaktorene på 1 MW kan brukes i gruver og avsidesliggende samfunn for å erstatte dieselgeneratorer.
Selv om bare en fjerdedel av dette går etter planen, vil masseproduksjonen av mikroreaktorer utslette enhver svak pretensjon om at vi trenger upålitelige generatorer med «lav utslipp» når det finnes nesten nullutslipps, billigere og mer pålitelige alternativer. På dette tidspunktet er det eneste fornuftige å gjøre å sette hele strømnettutviklingen på pause, reparere kullverkene og vente noen år. Det siste man bør ønske er å investere vanvittige milliarder dollar i et utdatert, brannfarlig, upålitelig og dyrt engangsnett for fornybar energi som er ment for deponi.
Graham Lloyd skrev om dette i The Australian:
Atomkraft på lastebilen nærmer seg virkeligheten i USA
En flåte av reaktorer kan brukes avhengig av om du trenger 1 MW, 10 MW, 100 MW eller 1000 MW strøm. Den krever ikke vann til kjøling, kan graves ned i jorden, kan erstatte gass for å støtte fornybar energi og bruker bare en liten brøkdel av landet som trengs for at andre kraftkilder skal generere samme produksjon.
Gallaghers selskap, Deployable Energy, kan skryte av at mikroreaktoren deres er designet for å bruke standard drivstoff, materialer og industrielle prosesser som allerede er tilgjengelige i kommersiell skala. Resultatet er et system som kan produseres i volum, distribueres raskt og drives pålitelig på tvers av et bredt spekter av applikasjoner til det selskapet sier vil være en konkurransedyktig kostnad.
Tidslinjen herfra inkluderer full kraftdrift under autorisasjoner fra det amerikanske energidepartementet fra 2027, godkjenning av en kommersiell lisens fra den amerikanske kjernekrafttilsynet i 2028, med 1 GW produksjonskapasitet årlig fra 2030 og et første produksjonsanlegg som i hovedsak er booket frem til 2035.
Gallagher sier at selskapet har kommersiell støtte med mer enn 100 milliarder dollar.
Unity Nuclear Battery er en liten reaktor, ikke et «batteri», men det har fordelen av å fungere som et, bortsett fra at i stedet for å være et 2-, 4- eller 8-timers batteri, er det et femårig batteri.
Dette kan godt være det kjernekraft-armageddon som fornybarindustrien i stillhet har fryktet i årevis.
Det har ikke blitt lansert noen nye kjernekraftdesign siden 1973.
