«Tantene» som passer på oss ønsker stadig større sensur.

 

Begrepet «Snowflake/snøfnugg» eller «persilleblad» er nedsettende uttrykk som brukes om yngre generasjoner for å beskrive dem som overfølsomme, lett krenkbare og overdrevent opptatt av at de er unike. Politikere har grepet begjærlig fatt i dette, der de har lagt økt fokus på psykisk helse, trygge rom (safe spaces), språkbruk, mangfold og balanse mellom jobb og fritid. Derfra har veien ikke vært lang til et ønske om å begrense hva som kan uttrykkes av meninger på internett. I tråd med dette har man har innført begrepet «hatprat», som for det første er ganske ullent, men som etter hvert har vist seg til stadighet å bli utvidet. Og man risikerer både bot, og etter hvert kanskje også fengselsstraff (som mange allerede har opplevd i Storbritannia) om man tråkker over denne stadig flytende grensen.

Folk skremmes av slik innskrenking av ytringsfriheten – grensen mellom sensur og selvsensur viskes ut. De som kan sin historie kjenner igjen slik lovgiving fra tidligere og nåværende stater vi lenge har trodd at vi ikke kan sammenligne oss med.

Et ledd i myndighetenes økende sensuriver er å skulle innføre aldersgrense på bruk av sosiale medier. Påstanden er at «persillebladene» skal beskyttes. Det virker som man driter i alt som har med personvernrisiko, ytringsfrihetsbegrensninger, tekniske begrensninger, diskriminering og at det rett og slett har en ganske usikker effekt i forhold til hva som er den egentlige målsettingen.

Personvern og sikkerhet

For å holde mindreårige ute må systemene i praksis verifisere alle brukere – også voksne. Det krever ofte opplasting av ID-dokumenter, biometriske data (ansiktsgjenkjenning) eller kobling til offentlig eID. Dette skaper store databaser med sensitive opplysninger som er attraktive mål for hackere. Det har allerede skjedd lekkasjer, blant annet av titusenvis av ID-bilder fra leverandører brukt av Discord og andre tjenester.

Slike systemer bryter med prinsippet om dataminimering og øker risikoen for identitetstyveri. De kan også åpne for overvåking: data kan knyttes til bruksmønstre, og myndigheter eller selskaper kan få tilgang via rettslige pålegg. Anonymitet og pseudonymitet, som er viktig for journalister, aktivister, LGBT+-personer, ofre for overgrep og andre i sårbare situasjoner, svekkes.

Ytrings- og informasjonsfrihet

Krav om ID-verifisering skaper en «chilling effect»: folk unngår å delta i debatt eller søke informasjon fordi de må identifisere seg. Lover som er ment å beskytte barn ender ofte med å begrense lovlig innhold for alle (politisk, kunstnerisk, helse- eller utdanningsrelatert materiale). Domstoler i flere land har pekt på at dette kan stride mot ytringsfrihetsgarantier, fordi det belaster voksnes tilgang til beskyttet tale.

I praksis har implementeringer (f.eks. deler av Storbritannias Online Safety Act) ført til at uskyldig innhold har blitt alders-sperret, og brukere har søkt til VPN-er for å omgå kontrollene.

Teknisk umulig å få til «riktig»

• Omgåelser: Barn og ungdom finner raskt veier rundt (fiktive ID-er, andres kontoer, VPN, proxy). Strengere håndheving kan skyve dem over til mindre modererte og mer risikable plattformer.
• Unøyaktighet: KI-basert aldersestimering fra ansikt fungerer dårligere for enkelte etniske grupper, transpersoner og eldre. Det fører til feilaktig blokkering eller godkjenning.
• Falsk trygghet: Når systemene er på plass, reduseres insentivet til god moderering. Barn som slipper inn kan møte større risiko i «verifiserte» rom.

Diskriminering og utenforskap

Ikke alle har gyldig ID, smarttelefon med kamera eller teknisk kompetanse. Utenlandske statsborgere, hjemløse, personer med funksjonsnedsettelser, noen eldre og marginaliserte grupper risikerer å bli stengt ute. Feilrater i biometri treffer ofte hardere mot minoriteter. Transpersoner kan bli tvunget til å «oute» seg via dokumenter som ikke matcher kjønnsidentitet.

Andre praktiske og prinsipielle innvendinger

• Svekker foreldrenes rolle: Systemet flytter ansvar fra foreldre til staten/plattformene. Mange familieforhold er kompliserte; tvungen foreldregodkjenning kan skape konflikter (f.eks. rundt seksualitet eller identitet).
• Kostnader og maktkonsentrasjon: Små plattformer sliter med å implementere systemene; store aktører får større kontroll. Infrastrukturen for alderskontroll kan lett utvides til bredere sensur eller overvåking.
• Usikker effekt på barns sikkerhet: Studier og erfaringer (bl.a. fra Storbritannia) viser at eksponering for skadelig innhold ikke nødvendigvis synker nevneverdig. Mange skader oppstår via meldingsapper eller deling mellom jevnaldrende, ikke bare åpne sosiale medier.
• I norsk kontekst: Kritikere (bl.a. Forbrukerrådet, Datatilsynet og organisasjoner som Attac) har pekt på at løsninger basert på BankID eller lignende skaper digitalt utenforskap, og at fokus bør ligge mer på plattformenes design, algoritmer og ansvar enn på ID-sjekk.

 

Tilhengere vektlegger barns beskyttelse mot skadelig innhold, avhengighetsskapende design og negative helseeffekter. Motargumentene er at dagens aldersverifiseringsteknologi og lovforslag skaper større skade gjennom personvernbrudd, ytringsbegrensninger, diskriminering og omgåelser – uten å løse de underliggende problemene fullt ut. Mange eksperter og organisasjoner (EFF, EDRi, R Street Institute, Cato m.fl.) anbefaler heller bedre alderspassende design, digital kompetanse, sterkere plattformansvar og verktøy for foreldre som ikke krever massiv ID-innsamling.

 

Debatten er levende både internasjonalt og i Norge, der det finnes bred støtte for noen form for kontroll, men også tydelig motstand mot de mest inngripende løsningene.

 

Hvorfor feirer man Halloween?

 

Halloween feires natt til 31. oktober og har røtter som strekker seg langt tilbake: Samhain: Den keltiske feiringen av nyttår og slutten på sommeren. Folk trodde at grensene mot dødsriket var åpne denne natten, og at de døde kunne vende tilbake.

• Kristne innslag: Feiringen smelter sammen med Allehelgensaften (All Hallows' Eve) hvor man minnes de som har gått bort.
• Moderne utvikling: Tradisjonen ble formet gjennom irske og britiske immigranter til USA, og fikk et stort gjennombrudd i Norge på 2000-tallet gjennom popkultur og kommersialisering.

 

I samband med denne feiringen har vi historien om Stingy Jack. Stingy Jack var en gjerrig, drikkfeldig lurendreier (ofte beskrevet som smed eller skomaker) i Irland. Han lurte Djevelen to ganger:

• Første gang inviterte han Djevelen på en drink og overtalte ham til å forvandle seg til en mynt for å betale. Jack puttet mynten i lommen ved siden av et sølvkors (eller krusifiks), slik at Djevelen ikke kunne forvandle seg tilbake. Jack lot ham gå først etter at Djevelen lovet å la ham være i fred i en periode (ofte ett eller ti år) og/eller aldri ta sjelen hans.

• Andre gang overtalte Jack Djevelen til å klatre opp i et epletre (eller lignende) for å plukke frukt. Mens Djevelen satt der, skar Jack kors inn i stammen, slik at Djevelen satt fast. Jack krevde et løfte om at Djevelen aldri skulle ta sjelen hans, før han lot ham ned.

• Da Jack døde, ble han avvist ved himmelens porter (ofte av St. Peter eller Gud) på grunn av sitt syndige liv med løgn, drikking og gjerrighet. Ved helvetes porter holdt Djevelen sitt løfte og nektet å ta imot ham. Jack ble dømt til å vandre evig på jorden i mørket mellom de to rikene. Da Jack klaget over at han ikke kunne se veien sin kastet Djevelen til ham en brennende kullbit fra helvete som lys. Jack hulte ut en turnips (rutabaga/kålrot – det tradisjonelle grønnsaken i Irland) og puttet kullet inni som lykt. Dermed ble han kalt «Jack of the Lantern» eller Jack-o’-Lantern.

 

Denne historien finnes i mange varianter (muntlig tradisjon, tidlige trykte versjoner fra 1800-tallet som i Dublin Penny Journal 1836, og senere gjenfortellinger). Noen versjoner har flere triks eller litt andre detaljer, men kjernen – triksene, avvisningen fra både himmel og helvete, og den evige vandringen med lykt – er den samme.

Fra kålrot til gresskar

• Irske røtter: I Irland og Storbritannia begynte folk å skjære ut skumle ansikter i uthulede kålrot, beter og poteter. Disse ble plassert i vinduer eller dører for å skremme vekk Jack og andre omstreifende, onde ånder.

• Møtet med Amerika: Da irske og skotske innvandrere emigrerte til USA på 1800-tallet, tok de med seg tradisjonen. De oppdagete at det amerikanske gresskaret var mye større, mykere og lettere å skjære ut enn de harde rotvekstene hjemmefra. Dermed ble kålroten byttet ut med gresskar, og navnet «Jack of the Lantern» ble forkortet til Jack-O'-Lantern

 

Opprinnelsen til «knask eller knep»

Skikken med å gå «knask eller knep» på halloween ser ut til å ha vært et druiderituale, der man samlet inn egg, nøtter og epler fra de ulike hjemmene i lokalsamfunnet.

Disse gavene var ment å gi en viss beskyttelse mot uhell – som for eksempel skader på avlinger eller husdyr – i året som kom. De som var gjerrige med gavene sine, risikerte å bli utsatt for et «knep» eller en spøk.

Disse spøkene var ganske harmløse. Hensikten var først og fremst å skape forvirring. Dette var (og er fremdeles, i enkelte deler av Irland) natten da en grind på mystisk vis kunne bli snudd, slik at den åpnet seg i en annen retning. Eller natten da gateskilt kunne bli «dreid rundt» i mørket, slik at de plutselig pekte i feil retning. Sistnevnte er dessverre ikke begrenset til bare halloween!

-------------------------------------------------------------------------------------------

Druideritualer

Begrepet druideritualer refererer til to vidt forskjellige tradisjoner: ritualene til de historiske keltiske druidene i oldtiden, og ritualene som praktiseres i moderne tid gjennom hemmelige ordenssamfunn eller nyhedenske naturreligioner. 

Fordelingen og særpreget ved disse ritualene deles inn i tre hovedkategorier:

1. Historiske druideritualer (Oldtiden)

Siden de antikke kelterne hadde en muntlig tradisjon, finnes det ingen egne skriftlige kilder fra dem. Kunnskapen stammer i hovedsak fra greske og romerske skribenter (som Julius Caesar og Plinius den eldre): 

Helliggjøring av eik og misteltein: Plinius den eldre beskrev hvordan druider kledd i hvite kapper skar ned misteltein fra hellige eiketrær med en gyllen sigd. Dette ble etterfulgt av ofring av to hvite okser. 
Ofringer og spådomskunst: Kilder hevder at druidene spådde fremtiden ved å tolke fuglers flukt eller ved å studere tegn i naturen. Romerne beskrev også brutale menneskeofringer (blant annet brenning av ofre i store flettekurver, "wicker men"), selv om moderne historikere antar at dette delvis var romersk krigspropaganda.
Ritualer i naturen: De rituelle handlingene foregikk i hellige lunder, ofte kalt nemeton, og ved vannkilder som ble ansett som broer til åndeverdenen.

2. Moderne ordenssamfunn (Frimurerlignende losjer)

Den moderne druidismen oppsto i England i 1781 under opplysningstiden. I Norge er dette organisert gjennom Den Norske Druidorden (stiftet i Oslo i 1935). Her er ritualene preget av personlig utvikling, etikk og brorskap, helt uavhengig av religion og politikk:

Gradsritualer: Ordenen er bygget opp rundt et lukket gradssystem (totalt 7 grader). Hvert møte har en rituell del der faste, tidløse seremonier brukes til å formidle etiske verdier og kunnskap til medlemmene. 
Hemmelige tegn og symbolikk: Losjene bruker historisk inspirerte symboler, spesifikke håndtrykk, passord og rituelle hilsener for å markere overganger og tilhørighet innad i losjen.

3. Nyhedensk druidisme (Neo-druidisme)

Dette er en moderne naturreligion (estetisk etablert på 1700- og 1800-tallet) som fokuserer på økologi, åndelighet og dyp respekt for naturen. Organisasjoner som Order of Bards, Ovates & Druids (OBOD) praktiserer åpne ritualer:

Årstidsfestivaler (Wheel of the Year): De feirer åtte faste høytider gjennom året. Dette inkluderer solhverv og jevndøgn, samt de fire opprinnelige keltiske festene: Samhain (sauda/halloween), Imbolc, Beltane og Lughnasadh. 
Sirkel-seremonier utendørs: Deltakerne samles i en sirkel ute i naturen for å symbolisere likhet og enhet. Ritualene starter ofte med å påkalle eller velsigne de fire himmelretningene med elementene ild og vann.
Chanting av Awen: Det synges eller messes ordet Awen (et walisisk ord for guddommelig eller kreativ inspirasjon) for å bringe velsignelse og fred over sirkelen og verden

*    *    *

Jack er ikke den eneste som har fått en slik skjebne.

Den evige vandrer (også kjent som Den vandrende jøde, Den evige jøde eller under navnet Ahasverus) er en av Europas mest kjente og utbredte kristne sagnfigurer fra middelalderen. Legenden handler om en mann som ble forbannet til å vandre hvileløst rundt på jorden helt frem til dommedag (Kristi gjenkomst) som straff for å ha hånet Jesus. 

«Den vandrende jøde» som ifølge en middelalderlegende unnlot å hjelpe Jesus på Golgata, framstilt av den franske 1800-talls-illustratøren Gustave Doré.

Sagnets kjerne

Ifølge den mest kjente versjonen av legenden var Ahasverus en skomaker i Jerusalem. Da Jesus bar det tunge korset sitt på veien til Golgata (via Dolorosa), stoppet han opp utenfor Ahasverus’ hus for å hvile et øyeblikk. Skomakeren jaktet ham imidlertid bort med harde ord og ba ham gå videre.

Jesus skal da ha sett på ham og sagt: «Jeg skal gå, men du skal vandre til jeg kommer tilbake». Fra det øyeblikket ble Ahasverus rammet av en forbannelse som nektet ham hvile, søvn og døden selv. 

Historiens opprinnelse og utvikling

De eldste røttene (1200-tallet): Myten dukket først opp i skriftlige kilder på 1200-tallet. I de tidligste versjonene ble skikkelsen kalt Cartaphilus og beskrevet som en dørvakt hos Pontius Pilatus. Her var historien at han slo Jesus på veien til korsfestelsen, men senere angret, ble døpt kristen, og levde et tilbakeskrudd liv der han ble ung igjen hver gang han nådde 100 år. 
Navnet Ahasverus (1602): Den moderne og mest kjente versjonen av sagnet ble spredt gjennom et tysk folkeskrift i 1602. Det var her han fikk navnet Ahasverus og rollen som skomaker. Skriftet hevdet blant annet at en biskop i Hamburg hadde møtt vandreren personlig i 1542

Variasjoner: Historien spredte seg som et klassisk "vandresagn" i utallige varianter over hele Europa. På fransk og engelsk kalles han gjerne The Wandering Jew (Le Juif Errant), mens han på tysk og skandinavisk kalles Den evige vandrer/jøde. I nordeuropeisk folketro ble han ofte beskrevet som en trist, alvorlig skikkelse i tattered klær som snakket alle språk, aldri lo, og som etterlot seg mirakuløse tegn eller ulykker der han dro. 

Symbolikk og misbruk

Gjennom århundrene har historien blitt tolket og brukt på vidt forskjellige måter:

Teologisk advarsel: I eldre kristen tradisjon ble historien brukt som et moralsk speil og en advarsel om hva som skjer med dem som forkaster det kristne budskapet. 
Antisemittisme: Figuren ble dessverre tidlig et symbol på det jødiske folk i diasporaen (spredt over hele verden uten et fast hjemland). Myten ble grovt misbrukt i antisemittisk propaganda, mest ekstremt av nazistene på 1930- og 40-tallet gjennom blant annet propagandafilmen Der ewige Jude (1940)
Romantisk og eksistensielt symbol: På 1800-tallet endret kunstnere og forfattere (blant annet H.C. Andersen og Henrik Wergeland) synet på figuren. Han gikk fra å være en synder til å bli et romantisk symbol på det søkende, ensomme mennesket, menneskelig lidelse og udødelighetens tunge byrde.

Det ser ut til at vi må gjeninnføre plastsugerør for å redde miljøet.

 

Skal vi følge «vitenskapen» når det gjelder plastsugerør, da?

Etter alle de gode intensjonene og de selvgode forelesningene, kommer den ubehagelige sannheten frem. En koreansk studie har vist at av fire ulike typer sugerør, hadde de gode, gamle plastsugerørene det minste miljøavtrykket i 10 av 16 kategorier. Til tross for at de er laget av fossilt brensel, hadde plastsugerør det laveste karbonavtrykket – og var, som en bieffekt, også minst skadelige for mennesker. Sugerør av papir hadde seks ganger så høy kreftfremkallende effekt og førte til dobbelt så mye forsuring. Sugerør laget av sukkerrør var enda verre – de inneholdt angivelig seksten ganger så mye kreftfremkallende stoffer og forårsaket seks ganger så mye forsuring i hav og jordsmonn. Interessant nok ble sugerør nesten aldri gjenvunnet etter bruk. Selv når folk kastet dem i gjenvinningsbeholderne, glapp de gjennom sorteringsutstyret på anlegget.

Sør-Koreas departement for klima, energi og miljø sammenlignet fire typer sugerør: papir, plast, biologisk nedbrytbar plast og varianter basert på sukkerrør. Av disse fire var det – med en brutal ironi – sugerørene laget av fossilt brensel som hadde det laveste karbonavtrykket. Plantebasert «plast» høres jo veldig flott ut, men noen må rydde grunnen, gjødsle åkeren, dyrke vekstene, høste dem og frakte store mengder plantemateriale til en fabrikk. Og etter det følger prosesser i en kjemisk suppe.

Papirsugerør verre for miljøet enn plastsugerør: studie

— Av Faran Krentci, New York Post

En nedslående studie fra Sør-Korea viser at papirsugerør faktisk kan være verre for planeten enn plastsugerør – spesielt når man ser på hele livssyklusen, fra fabrikken til de ender opp på søppelfyllingen.

Tradisjonelle plastsugerør kom best ut – med det minste miljøavtrykket – i 10 av 16 kategorier. Dette inkluderer faktorer som giftighet for mennesker, svevestøv og samlet påvirkning på klimaendringer.

Papirsugerør viste seg derimot å generere over seks ganger så mye kreftfremkallende stoffer som vanlige plastsugerør, i tillegg til å bidra dobbelt så mye til forsuring av miljøet.

Når det gjelder såkalte «Bio-PE»-sugerør – laget av fornybare kilder som sukkerrør – var den kreftfremkallende effekten 16 ganger høyere enn for vanlige plastsugerør. De bidro også seks ganger mer til forsuring (et mål forskere bruker for å registrere endringer i pH-verdien i havet og jordsmonnet).

Donald Trump gjeninnførte plastsugerør i mars i fjor, noe som drev de miljøbekymrede fra vettet. Det var en av de første tingene han gjorde.

Guds spøk med Greenpeace er at Trump er mer miljøvennlig enn det de er.

Nå som «vitenskapen» foreligger, vil vel Greenpeace innrømme dette med stil og drive kampanje for å få tilbake plastsugerørene – eller hva?

Studie av helse- og miljøpåvirkning: Sugerør av papir har et kreftfremkallende potensial som er 6,33 ganger høyere enn hos plastsugerør

Av Choi Ji Woo, Health Chosun

Analysen viste at sugerør av papir hadde et kreftfremkallende potensial som var 6,33 ganger høyere enn hos vanlige plastsugerør. Miljøpåvirkningen var også større. Sammenlignet med vanlige plastsugerør medførte papirsugerør en 2,04 ganger høyere risiko for forsuring av miljøet, en 1,62 ganger større påvirkning knyttet til fine svevestøvpartikler, og en 2,23 ganger større påvirkning når det gjelder nedbryting av ozonlaget. Til sammenligning hadde vanlige plastsugerør størst miljøpåvirkning kun i kategorien uttømming av fossile brenselsressurser, mens de hadde den laveste påvirkningen i de resterende 10 kategoriene.

De aller verste sugerørene er sannsynligvis de som kalles «Bio-PE». Dette er plantebaserte plastsugerør som består av nøyaktig samme type polyetylen som brukes i fossile plastsugerør – men produksjonen krever flere ressurser for å fremstille et produkt som er like lite biologisk nedbrytbart.

Sugerør laget av biobasert polyetylen viste seg å ha de mest negative konsekvensene for helse og miljø. Selv om biobasert polyetylen fremstilles av plantebaserte råvarer, som for eksempel sukkerrør, er det kjemisk sett likt konvensjonell polyetylen og er ikke biologisk nedbrytbart. Sammenlignet med vanlige plastsugerør hadde det et 16,18 ganger høyere kreftfremkallende potensial og en 12,02 ganger større påvirkning knyttet til fine svevestøvpartikler; samtidig hadde det den største miljøbelastningen innen 10 kategorier, inkludert klimaendringer og nedbrytning av ozonlaget.

I 2023 kom det frem at papirsugerør inneholder flere «evighetskjemikalier» enn plastsugerør. Mens plastsugerør inneholder «evighetskjemikalier» av typen PFAS (i ​​samme kategori som teflon), viste det seg at papirsugerør inneholdt enda mer av disse stoffene. Noen forskere lurte (høflig) på om dette skyldtes forurensning, mens andre antydet at ettersom kjemikaliene ble funnet i 90 % av papirsugerørene, spilte de sannsynligvis en rolle i å gjøre papirsugerørene «vanntette».

Hele sannheten er selvsagt at karbonutslipp i seg selv er en positiv ressurs, ikke en forurensning – men ingen ønsker at skilpadder og fugler skal svømme rundt i plastavfall. På den annen side er neppe papirsugerør tilsatt PFAS noe bedre for skilpadder; løsningen må derfor være å hindre at folk kaster plast (ikke bare sugerør) i havet i utgangspunktet.

På lang sikt vil livet på jorden finne en måte å utnytte all den tilgjengelige organiske energien som finnes i plastavfallet. Faktisk har det allerede utviklet seg bakterier som spiser plast – nærmere bestemt PET-flasker – og disse har spredt seg i verdenshavene. Det er bare et tidsspørsmål før de også lærer seg å bryte ned resten av plastutvalget.

TILLEGG: Og hvem rammet forbudet mot plastsugerør hardest? Personer med funksjonsnedsettelser. Allerede i 2018 ba organisasjoner for funksjonshemmede om en pause i forbudet. De er avhengige av den fleksible 90-graders knekken som plastsugerør tilbyr, og noen ganger trenger de å drikke væsker som er for varme til at papirsugerør eller biologisk nedbrytbare sugerør tåler det. For ikke å glemme at «gjenbrukbare» sugerør, som kan være vanskelige å rengjøre, dessuten kan utgjøre en infeksjonsrisiko. 

Kilde: Joannenova

Betrakninger omkring det nylig avholdte valget i Brasil

USA og BRASIL: 25 ÅR MED POLITISKE PARALLELLER (2001–2026)

TO LAND. TO POLITISKE BEVEGELSER. ÉN PLAYBOOK?

I løpet av de siste 25 årene har likhetene mellom det amerikanske demokratiske partiet og Brasils arbeiderparti (PT) blitt stadig vanskeligere å ignorere.

Og disse likhetene strekker seg langt utover vanlig politisk ideologi.

Tenk på politikken, de politiske strategiene, etterforskningen, rettsforfølgelsene, rettslige inngrep, sensurkontroverser og omstridte presidentvalg.

HER ER SAMMENLIGNINGEN:

🔴 UTVIDING AV MYNDIGHETEN: Demokratene utvidet føderale utgifter, velferdsprogrammer, helsesubsidier og reguleringer. Brasils PT førte lignende politikk gjennom Bolsa Família, offentlige utgifter og økonomisk inngripen.

🔴 VÅPENKONTROLL: Demokratene presset på for ytterligere våpenrestriksjoner. Lula vedtok Brasils nedrustningslov og reverserte liberaliseringen av våpen fra Bolsonaro-tiden.

🔴 IDENTITETSPOLITIKK: Demokratene fremmet positiv særbehandling, DEI, rasemessig likestilling og LHBTQ-initiativer. Brasil vedtok rasekvoter, positiv særbehandling og lignende sosialpolitikk.

🔴 KLIMA OG ENERGI: Obama og Biden fremmet klimareguleringer og initiativer for fornybar energi. Lula forfulgte bevaring av Amazonas, miljøhåndhevelse og internasjonalt klimasamarbeid.

🔴 INNVANDRING: Demokratene støttet generelt bredere innvandringsbeskyttelse og legaliseringsveier. Brasils PT favoriserte en relativt imøtekommende innvandrings- og flyktningpolitikk.

🔴 POLITISK DEMONISERING: Trump og MAGA ble gjentatte ganger karakterisert som trusler mot demokratiet. Bolsonaro og hans støttespillere møtte påfallende like anklager fra Brasils politiske venstreside.

🔴 POLITISK FORFØLGELSE OG PÅSTÅTTE KOMPLOTTER: Trump møtte Russland-etterforskningen, Steele-sakskontroversen, Crossfire Hurricane, to riksrettssaker og flere straffeforfølgelser. Bolsonaro møtte valgetterforskning, diskvalifikasjon, straffesaker og domfellelse. Begge landene opplevde kontroverser angående etterforskningsmessig gjennomføring, politiske motiver og rettslig myndighet.

🔴 RETTSLIG INNGRIP: Amerikanske domstoler vurderte forsøk på å diskvalifisere Trump fra presidentvalget. Brasils STF og TSE utøvde omfattende myndighet knyttet til Bolsonaro, valgtvister, politisk ytring og straffesaker.

🔴 SENSUR OG INFORMASJONSKONTROLL: Biden-administrasjonen kommuniserte med teknologiselskaper angående feilinformasjon og innholdsmoderering. Brasilianske domstoler gikk enda lenger ved å pålegge begrensninger på kontoer, fjerning av innhold og en midlertidig, landsomfattende stenging av X.

🔴 PÅSTÅTT POLITISK FORFØLGELSE: Konservative i begge land anklaget statlige institusjoner for selektiv rettshåndhevelse, uforholdsmessig straffeforfølgning, sensur og bruk av juridiske virkemidler mot politiske motstandere. Disse anklagene fortjener å bli undersøkt, der de samme beviskravene anvendes overfor alle.

LA OSS NÅ SE PÅ DE TRE PRESIDENTVALGENE.

USA — 2020

Donald Trump «tapte» for Joe Biden og bestred valgets legitimitet.

Anklagene gjaldt blant annet poststemmer, valgprosedyrer, stemmemaskiner, stemmetelling og uregelmessigheter i flere vippestater.

En rekke rettssaker fulgte. Domstoler og granskninger fant ikke bevis for omfattende fusk som var tilstrekkelig til å omgjøre valgresultatet.

Den 6. januar 2021 trengte demonstranter seg inn i den amerikanske Kongressbygningen (Capitol).

Etterspillet omfattet massearrestasjoner, straffeforfølgning, granskninger i Kongressen og politiske konsekvenser for Trump og hans støttespillere.

En senere granskning utført av justisdepartementets (DOJ) generalinspektør bekreftet at 26 av FBIs konfidensielle kilder var til stede i Washington i forbindelse med hendelsene den 6. januar.

BRASIL — 2022

Jair Bolsonaro tapte for Lula i et svært jevnt presidentvalg.

Bolsonaro og hans støttespillere stilte spørsmål ved påliteligheten til Brasils elektroniske valgsystem, valgadministrasjonen og domstolenes nøytralitet.

Brasilianske valgmyndigheter avviste påstander om fusk som skulle ha endret valgresultatet.

Den 8. januar 2023 trengte demonstranter seg inn i den brasilianske Kongressen, presidentpalasset og Høyesterett.

Etterspillet omfattet massearrestasjoner, straffeforfølgning, omfattende inngripen fra rettsvesenet og politiske konsekvenser for Bolsonaro og hans støttespillere.

Overvåkningsbilder reiste i etterkant spørsmål om hvordan statlig sikkerhetspersonell opptrådte under inntrengningen.

Bolsonaro ble fradømt retten til å stille til valg, og ble senere dømt i en straffesak.

Likhetstrekkene med situasjonen i USA var slående.

BRASIL — 2026

Den 25. oktober 2026 beseiret Lula kandidaten Flávio Bolsonaro i den avgjørende runden av presidentvalget i Brasil. Men omstendighetene skapte en ny stor valgkontrovers.

Flávio Bolsonaro hadde kommet best ut i første valgomgang.

I den avgjørende runden snudde Lula resultatet og vant med 51,79 % av de gyldige stemmene, mot Bolsonaros 48,21 %.

På valgdagen sørget høyesterettsdommer Cristiano Zanin – Lulas tidligere personlige forsvarer – som Lula utnevnte til STF [den brasilianske høyesterett] – beordret en to timers forlengelse av stemmegivningen ved valglokaler som fortsatt holdt åpent.

Avgjørelsen kom i kjølvannet av klager knyttet til transportproblemer og ekstremvær.

Bolsonaro avviste senere resultatet og hevdet at valget var blitt stjålet.

Beslutningen reiste spørsmål om domstolenes myndighet, deres upartiskhet og administrasjonen av valget.

TRE PRESIDENTVALG. TRE TVISTER OM LEGITIMITET.

Og i hvert tilfelle strakte den politiske konflikten seg utover selve valghandlingen – inn i rettssystemet, statlige institusjoner og den offentlige debatten.

LA OSS SE PÅ DET STORE BILDET.

To land.

To konservative presidenter: Trump og Jair Bolsonaro.

To alvorlige hendelser knyttet til offentlige bygninger: 6. januar og 8. januar.

Tre presidentvalg, etterfulgt av påstander om at valgene var stjålet.

Konservative politiske bevegelser anklaget for å true demokratiet.

Etterforskninger, rettsforfølgelser, inngripen fra domstolene, debatter om sensur, og politisk diskvalifisering.

Samt to venstreorienterte politiske bevegelser som fører en påfallende lik politikk og har like politiske mål.

OG HER ER HOVEDPOENGET:

Samlet sett gir disse likhetstrekkene – etter min mening – en sterk indikasjon på at det finnes en felles politisk «oppskrift» – eller i det minste et sett med felles politiske strategier – som tas i bruk i begge land.

Mønsteret omfatter mer enn bare økonomisk politikk.

Det gjelder politisk kommunikasjon, hvordan den konservative opposisjonen fremstilles, utvidelse av institusjonell makt, kontroll over informasjon, samt bruken av rettslige prosesser i politiske konflikter.

Parallellene er imidlertid så omfattende at det er grunn til å undersøke om strategier, metoder og institusjonell praksis bevisst har blitt delt på tvers av landegrensene.

OG HER ER DEN STØRRE BEKYMRINGEN:

Når politiske motstandere fremstilles som en eksistensiell trussel mot demokratiet, blir det lettere å rettferdiggjøre ekstraordinære tiltak mot dem.

Når slike tiltak innebærer sensur, politisk diskvalifisering, straffeforfølgelse og utvidet myndighet til domstolene, bør offentligheten kreve åpenhet, rettssikkerhet og lik behandling for loven.

Dette prinsippet må gjelde uavhengig av politisk tilhørighet.

Demokratiet beskyttes ikke ved å gi statlige institusjoner ubegrenset makt til å avgjøre hvilke politiske bevegelser som er akseptable. Det er beskyttet gjennom konstitusjonelle begrensninger, lik lovanvendelse, ytringsfrihet, rettssikkerhet, gjennomsiktige valg og reell politisk konkurranse.

Tre omstridte presidentvalg. To konservative bevegelser som står overfor et enormt institusjonelt press.

Én og samme politiske oppskrift?

Det amerikanske og det brasilianske folk fortjener svar.

For å forsvare demokratiet innebærer også å forsvare de konstitusjonelle rettighetene til dem vi er uenige med.

*  *  *

Argentinas Javier Milei har støttet Flávio Bolsonaro sterkt, angrepet Luiz Inácio Lula da Silva hardt, og holdt stillhet etter Lulas seier i andre runde 25. oktober 2026.

Støtte til Flávio Bolsonaro

Milei var en åpen alliert av Bolsonaro-familien. Etter første runde 4. oktober (der Flávio Bolsonaro fikk ca. 47 % mot Lulas ca. 45 %) gratulerte han ham offentlig på X:

«Felicitaciones querido amigo @FlavioBolsonaro, por esta histórica elección ante el comunista de Lula. […] ¡Viva la libertad, carajo!»

(«Gratulerer, kjære venn Flavio Bolsonaro, med dette historiske valget mot kommunisten Lula. […] Leve friheten, faen!»)

Han omtalte resultatet som at «friheten rykker fram i Brasil» og at «en kommunistisk venstreorientert taper mot noen fra høyresiden».

Angrep på Lula og mistanker om valgfusk

I ukene før andre runde kalte Milei Lula gjentatte ganger for «tyv», «løgner», «korrupsjonsdømt» og «autoritær».

Noen dager før valget skrev han blant annet:

«Espero que su último truco de campaña sucia no incluya robarse la elección… zurdo ladrón.»

(«Jeg håper at det siste skitne kampanje-trikset hans ikke inkluderer å stjele valget… venstreorientert tyv.»)

Han delte også poster som kritiserte forlengelse av stemmetiden i enkelte områder. Brasils utenriksdepartement (Itamaraty) svarte med at dette var en «uakseptabel innblanding» i det brasilianske demokratiet.

Etter Lulas seier

Lula vant andre runde med ca. 51,8 % mot Flávio Bolsonaros 48,2 %. Milei og den argentinske regjeringen har ikke gratulert Lula.
Talsmann Adrián Ravier sa at regjeringen «har tatt til etterretning valgresultatet i Brasil», men at ideologiske forskjeller forklarer stillheten. Milei selv unngikk temaet i sin første tale etter valget (28. oktober i Catamarca). Argentina (og El Salvador under Bukele) var blant de få i regionen som ikke anerkjente resultatet formelt.

Relasjonen mellom Argentina og Brasil var allerede spent fra før, blant annet etter at Milei kalte Lula «tyv» under et arrangement for Bolsonaro i São Paulo sommeren 2026

Flávio Bolsonaros uttalelse etter han flyktet til USA:

Jeg henvender meg til det brasilianske folk og det internasjonale samfunn i egenskap av å være Brasils leder.

Først og fremst vil jeg takke president Milei for hans mot, rettferdighetssans og respekt for loven, samt president Trump og det fantastiske amerikanske folk for at de tok imot meg. Dette er et land preget av frihet, og av brødre og søstre som deler de samme verdiene som de gode menneskene i mitt eget land. President Trump er en stor forsvarer av ytringsfriheten.

Søndag kveld så jeg i vantro hvordan valgfusk utspilte seg foran øynene mine. De illegitime og ulovlige handlingene til Lulas tidligere advokat gjorde en matematisk umulighet til virkelighet, ved at Lula fikk over 10 millioner flere stemmer mellom første og andre valgomgang. En kjennelse fra den føderale høyesterett (STF) – som overstyrte myndighetsområdet til den øverste valgdomstolen (TSE) – forlenget stemmegivningen i aller siste liten. Ordren kom først etter det lovbestemte tidspunktet for avslutning, da valglokalene allerede var stengt. Velgerne ble dermed underlagt ulike regler. Så langt har TSE begrenset seg til å forsvare forlengelsen av åpningstidene, uten å gi et eneste troverdig svar. Og disse grunnene til ugyldighet er ikke det eneste problemet. Gjennom hele valgkampen forekom det misbruk av politisk og økonomisk makt, samt bruk av statlige ressurser for å fremme gjenvalg. Dette er alvorlige handlinger, uttrykkelig forbudt ved lov, som gir grunnlag for å diskvalifisere Lula–Alckmin-kandidaturet.

Regimets svar på min innsigelse kom raskt. Som om de fulgte en ferdiglagt plan, satte en dommer – syv minutter etter dette avskyelige valgfusket – i gang regimets maskineri for politisk forfølgelse. Denne dommeren er involvert i en omfattende korrupsjonsskandale, er direkte navngitt i etterforskningen han brukte som påskudd for å forsøke å inndra passene mine, og ville svært sannsynlig ha sittet i fengsel dersom de ikke hadde hindret meg i å tiltre embetet. Ettersom han fra første stund var rettslig utelukket fra å innlede rettslige skritt mot meg – og fullstendig manglet den nødvendige upartiskheten – viser selve hans deltakelse i de prosessuelle handlingene omfanget av den vilkårligheten og ulovligheten som nå utspiller seg.

Det var ikke min hensikt å forlate hjemlandet, men jeg vet nøyaktig hvor dette bærer hen. Dette følger den klassiske oppskriften for et statskupp. Den politiske forfølgelsen, som startet med min far, tidligere president Jair Bolsonaro, og som har rammet tusenvis av andre vanlige, patriotiske brasilianere – og til og med amerikanske statsborgere – har ett eneste mål: å bringe alle som er uenige med det autoritære regimet i Brasil til taushet. Dette regimet har etablert seg gjennom en høyesterett som er blitt kuppet av Arbeiderpartiets kriminelle organisasjon.

La det være helt klart: Det foreligger ingen arrestordre mot meg, for jeg har ikke begått noen forbrytelse. Det vi ser, er en politisk motivert heksejakt, der hensikten er å holde meg som gissel og bruke meg som et utpressingsmiddel for å beskytte korrupte høyesterettsdommere mot riksrett. Slik ser manuskriptet for forfølgelsen ut: inndragning av pass, elektronisk fotlenke, sensur, husarrest, en skinnprosess og til slutt en politisk motivert domfellelse.

Jeg vil ikke utsette familien min for dette, og landet mitt fortjener ikke å måtte gjennomgå denne internasjonale skammen på nytt. Da det brasilianske rettsvesenet ble gjort om til et politisk våpen, tok jeg med familien min til USA, hvor vi er trygge. Jeg vil nok en gang takke president Trump og den amerikanske regjeringen for at de tok imot oss og ga oss det rettslige vernet vi ikke lenger har i Brasil.

Jeg vil understreke én ting: Jeg flyktet ikke fra Brasil; jeg dro derfra av hensyn til Brasil. Jeg forlot et autoritært regime for å kunne være den lederen folket mitt fortjener. Hvis jeg hadde blitt værende – taus, fengslet og sensurert, slik min far er – ville jeg ikke ha kunnet utøve et slikt lederskap. Da ville vi stått igjen med et institusjonelt teater, der en vingeklippet opposisjon ble styrt av en høyesterett full av regimets lakeier.

Jeg er ikke den første som har måttet kjempe for sitt eget land fra utlandet. Rui Barbosa dro i eksil etter å ha utfordret Floriano Peixotos vilkårlige styre, og derfra fortsatte han å forsvare loven og friheten. Charles de Gaulle ledet Det frie Frankrike fra London – dømt til døden av Vichy-regimet – og vendte tilbake for å frigjøre landet sitt. José Martí organiserte kampen for cubansk uavhengighet fra New York. I Venezuela måtte Juan Guaidó og Edmundo González forlate landet fordi de utfordret det chavistiske diktaturet, mens María Corina Machado – til tross for forfølgelse – nektet å legitimere valgfusk og ble et globalt symbol på demokratisk motstand. Alle ble behandlet som kriminelle av regimene de sto opp imot. Historien ga dem en annen betegnelse.

Dette er bare begynnelsen på vår kamp for demokrati, menneskerettigheter og frihet i Brasil. Jeg ønsker å si, ikke bare til mine 60 millioner velgere, men til det brasilianske folk, at jeg er lederen, og at de kriminelle som stjal Brasils valg, er en del av en kriminell organisasjon som har innført et tyranni. Dere ønsket endring, og jeg vil ikke svikte dere. Jeg skal være vår nasjons stemme og dens frie lederskap.

Til Brasils institusjoner retter jeg denne oppfordringen: Dette vanviddet må ta slutt. Brasil er i dag preget av juridisk kaos, korrupsjon og politisk forfølgelse – en situasjon der opposisjonen er redd for å uttale seg, og der familien til en tidligere president blir behandlet som en fiende av staten. Ingen nasjon kan leve i fred eller blomstre under slike forhold. Det er fremdeles tid til å gjenopprette balansen mellom statsmaktene og gi brasilianerne tilbake tilliten de har mistet.

Til det internasjonale samfunnet vil jeg si: Ikke normaliser det som skjer i Brasil. Det som utspiller seg i mitt land i dag, er ikke normalt, og det kan heller ikke behandles som om det skulle være det.

Til senatorene, representantene og guvernørene som jeg bidro til å få valgt – og spesielt til min kandidat til senatspresident, Rogério Marinho: Jeg vet at dere i dag mangler friheten som kreves for å kunne utføre deres politiske verv fullt ut. Derfor vil jeg lede opposisjonen herfra. Jeg skal si det dere ikke kan si der, og jeg skal ta den risikoen dere ikke kan ta.

Og til dere som stemte på meg og drømmer om endring: Vi er ikke beseiret, og vi står ikke alene. Dette er bare begynnelsen på vår kamp for demokrati, menneskerettigheter og frihet i Brasil. I dagene som kommer, vil jeg jevnlig henvende meg til det brasilianske folk. Vi skal legge frem en strategi for å mobilisere opposisjonen – og den enorme folkelige støtten vi har – ved hjelp av alle fredelige og lovlige midler, for å hindre at Lula etablerer et diktatorisk regime i Brasil. Jeg ber hver og en av dere om å stå fast og aldri gi opp.

Jeg har forlatt Brasil, men jeg har ikke sviktet det brasilianske folk. Denne kampen tok ikke slutt den 25. oktober. Den tar først slutt når Brasil igjen blir et fritt land. Og den dagen vil komme.

Må Gud velsigne Brasil.

Flávio Bolsonaro

* * *

Etterskript:

2014: Kandidaten som stilte mot Lulas parti, døde.

2018: Kandidaten som stilte mot Lulas parti, ble knivstukket og var nær ved å bli drept.

2022: Kandidaten som stilte mot Lulas parti, soner endom på 27 år for et «kupp» som aldri fant sted.

2026: Kandidaten som stilte mot Lula, lever nå i eksil.