mandag 26. oktober 2020

Har polariseringen rundt klimaet nådd helt inn i klasserommene?

 

Bildekilde Wikipedia – public domain


Undervisningen i miljø og klima er ikke sjelden basert på politiske og ideologiske synspunkter, som i dag er preget av grønn indoktrinering. I mange svenske (og norske ) skoler er det ikke lenger lov å stille spørsmål ved den stramt politisk styrte vitenskapen rundt klimaet. Konklusjonene IPCC har forhandlet frem om klimaet må for enhver pris forbli uimotsagte, selv inne i klasserommene. Vitnesbyrdene fra overgitte foreldre er også mange. Barna som tør å stille spørsmål ved klimalarmene blir ofte avvist eller utsatt for mobbing. Respekt for dissens gjelder ikke lenger innenfor miljø- og klimaområdet.

Hvordan kunne det ha gått så galt så hurtig, og hvordan kan skolen plutselig glemme bort vitenskapens viktige forutsetninger? Vitenskap handler om å være skeptisk og stille spørsmål ved resultatene. Du gjør observasjoner og bygger teorier rundt observasjonene du gjør. En teori blir da vitenskapelig hvis man kan spesifisere en måte å teste den på, og teorien består testen. Hvis du har funnet på noe, bør du også kunne vise hvordan andre skal gå frem for å få det samme resultatet. Når det gjelder hypotesen om effekten av karbondioksid på temperaturen, har denne ennå ikke bestått testen. Det er behov for mer spørsmålsstilling og bedre analyser før vi får svarene som trengs for å forstå hva som styrer klimaet utenfor modellverdenen. Men dessverre er det alt for mange mennesker som ønsker å stoppe denne spørsmålstillingen i dag, selv innenfor skoleverket.

Situasjonen blir ikke bedre av at undervisningsmaterialet noen ganger inneholder direkte feil, manglende kunnskap og slurv, problemer som skolebokforlagene ikke har klart å løse. Et eksempel på mangler er at barn ikke får lære om den positive utviklingen som skjer i verden. Hvorfor glemmer man bort de viktige indikasjonene på  at utviklingen går i riktig retning? De største verdensproblemene som sult, fattigdom og analfabetisme, barnedødelighet og luftforurensning har blitt redusert med et gjennomsnitt på 50% mellom årene 1990-2015. Matproduksjonen øker også. Produksjonen av de viktigste kornsortene har blitt firedoblet siden 1960, og prognosen for fortsatt vekst er god. En av årsakene er høyere karbondioksidinnhold og temperatur. Er det ikke lenger viktig at barna våre forstår verden basert på best mulig empirisk forskning?

I klasserommene er det i stedet fokus på overdrevne klima- og miljøproblemer. Det er ikke uvanlig å forsømme å formidle de relevante delene av klodens klimahistorie med istider og varmere mellomistider. Slik kunnskap er selvfølgelig helt avgjørende for at elevene skal få den nødvendige bakgrunnen for en balansert og uavhengig refleksjon rundt miljø- og klimarelaterte spørsmål. Klimahistorie viser en sterk naturlig variasjon på tvers av alle tidsskalaer med istider og mellomistider, og med både varme og kalde perioder under mellomisene. Alt vi har sett av klima, vær og storm de siste tiårene, har menneskeheten opplevd før.

Selv under den moderne oppvarmingen (etter 1880) vet vi at breene i Alpene smeltet mye etter 1900, men at de senere frøs til igjen. Smeltingen av breen på Grønland var sterkere i perioden 1920-1930 enn mellom årene 2000-2010. I løpet av 1924 var det lite is rundt Svalbard, og mange forskere lurte på om Nordpolen ville smelte. På skolen snakker man sjelden om det store varmepausen mellom 1945 og 1975 da temperaturen falt med omtrent 0,5 grader eller mellom 1998-2012 da temperaturøkningen var nær null, til tross for at karbondioksidutslipp økte kraftig. Spørsmål som tar for seg verdens store korallrev og havforsuring er også gode eksempler på direkte feil som barn blir konfrontert med.

Klimapanelets rapport fra 1990 understreker særlig viktigheten av å observere de naturlige klimavariasjonene. Klimavariasjoner som i senere rapporter er havnet  i bakgrunnen og som dagens lærebøker ikke tar noe hensyn til i det hele tatt. Lærebøkene baserer seg i stedet på temperaturscenarier fra datamodellering av klimaet. Disse modelleringene har vist seg å stemme dårlig med observasjoner, dvs. målinger. Hvorfor legger skolen en svært tvilsom sannhet til barna våre?

I skolens vitenskapelige emner formidles kunnskap om den vitenskapelige metoden. Den er basert på observasjoner, som definerer en hypotese som etterfølges av eksperimenter, nye observasjoner og deretter en eventuell falsifisering av den samme hypotesen. Hvorfor brukes ikke den samme metoden i klima- og miljøtemaer? Naturligvis bør klimamodellene diskuteres på grunnlag av samme metode.

Andre vanlige feiloppfatninger som ikke sjelden presenteres som fakta i skolebøker, er at Stillehavsøyene er i ferd med å bli slukt av havet, at biobrensel og biodrivstoff er klimanøytralt og at elbiler er utslippsfrie. Skolen mangler også den viktige problemstillingen som vanligvis kalles "The renewable energy paradox". Hvis sol og vind skal øke sine markedsandeler over hele verden, må fossil energi vokse parallelt. Sol- og vindkraft trenger reservenergi når det ikke blåser og solen ikke skinner. Skolen har selvfølgelig et stort ansvar for å formidle kunnskap om hvordan energisystemet fungerer og vanskeligheten ved i dag å implementere en stor andel væravhengig kraft. Hvordan skal barna ellers forstå at investeringer i fornybar energi, slik som for eksempel i Tyskland, ikke har ført til noen store reduksjoner i karbondioksidutslipp? I Tyskland, som i Sverige, vil karbondioksidutslippene øke etter hvert som kjernekraft avvikles.

I stedet for å skremme barna våre til klimaangst, bør skolen og voksenverdenen generelt formidle at verden aldri har vært et bedre sted for menneskeheten enn den er i dag. Mange barn og unge er enkle å påvirke, de mangler egne referanser og tror derfor gjerne på aktivister og andre som kommer med klare, kraftige og alarmerende meldinger om klimakrisen med alvorlige konsekvenser som et resultat.

I stedet for å bidra til en polarisering, er det skolens plikt å presentere et balansert syn og korrekt informasjon  på miljø- og klimaområdet. Skolen bør også kritisk undersøke uttalelser fra FN og selvfølgelig være kritisk til IPCCs modellresultater. Det bør skilles tydelig mellom modellresultater som sier noe om fremtiden og det man kan måle her og nå.

En kritisk tilnærming til vitenskapen bør være en selvfølge og den mest effektive måten å oppnå så god kunnskap om vår verden som mulig. Vitenskapens stilling endres over tid, men diskusjonen må være der hele tiden, ikke minst i klasserommene.









--------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Forfatter av artikkelen er den svenske sivilingeniøren Elsa Widding. Jeg har fått forfatterens tillatelse til å gjengi den på norsk.

Lenke til originalartikkelen



torsdag 15. oktober 2020

Déjà vu - om gallupene som spår valgresultatet i USA

Gammelmedia med NRK i spissen prøver stadig å hamre inn hvor godt Biden gjør det i forhold til Trump. Det er derfor med undring man betrakter forskjellen i fremmøtet ved disse 2 kandidatenes valgkamp-rallies. Biden fikk 12 til 20 tilskuere (inkludert Bidens egne medarbeidere)  i Erie, Pennsylvania


Et tilsvarende frammøte i Arizona klarte å samle 8 publikummere.


Mens Mike Pence klarte dette:


Når det gjelder galluptall, har blant annet NRK referert til en Rassmussen-poll som viser at Biden leder med 12%-poeng på Trump. Om dette er riktig, vil det slå ut alle tidligere amerikanske presidenters valgresultat uten tvil. Nettopp derfor er det et sterkt grunnlag for tvil. 

Om man dypdykker i bakgrunnen for denne Rasmussen-pollen, viser det seg at de antar at Trump bare får 76% av de republikanske stemmene i primærvalget. Dette antas uten noen forklaring i det hele tatt. I de siste 7 presidentvalgene er den eneste republikanske presidentkandidaten som har hatt så lavt resultat, George W. Bush (med 73% fordi Ross Perot stjal resten av stemmene) i 1992. Så 76% republikanske stemmer for Trump denne gangen - når han i praksis ikke har noen konkurrent - står ikke til troende. Selv erklærte Never-Trumpers kommer nå med slike erklæringer:


Det er nå dags for å trekke frem Helmut Norpoth, som kan vise til en datamodell som har gitt rett resultat i 25 av de siste 27 valgresultatene - helt tilbake til 1912.



Denne gangen vil ikke Trump vinne knepent. Det blir et såkalt "landslide" (i betydningen overveldende seier) for Trump denne gangen.

I praksis ser det ut som MSM-kommentariatet ikke lært noen ting av det som skjedde ved valget i USA i 2016. Jeg vedder på at det er mange journalister som vil opleve et déjà vu i år.






***


Fra Wikipedia:


Déjà vu, også skrevet deja vu på norsk, (uttales /ˈdeʒɑ.vʉˑ/ eller omtrent desjavy', fransk for 'allerede sett') er en følelse av å ha opplevd noe tidligere som man i virkeligheten opplever for første gang. Fenomenet innebærer en sterk fornemmelse av gjentakelse og gjenkjennelse, som om en allerede har et minne av samme hendelse, sted, person eller noe annet som en faktisk ikke kan ha opplevd, sett eller møtt før. 



Lenker.


David Sound: I didn't vote for Trump....

søndag 11. oktober 2020

Klimalitteratur på norsk

 Her er en liste over litteratur på norsk som beskriver fakta og forestillinger om klima ut fra en klimarealistisk tilnærming:

Naturen styrer klima, redigert av Jan-Erik Solheim, Klimarealistene 2017, kr. 100.

Heftet beskriver de viktigste naturvitenskapelige fenomener som tilsammen former klimaet.

Motvekt – Fakta om klima av Gregory Wrightstone, Wigestrand 2020, kr. 300.

Boka behandler en lang rekke av medias vrangforestillinger om klima og de reelle observasjonene.

Miljømytene - Står vi framfor verdens undergang? av Morten Jødal, Klima-realistene 2017, kr. 300.

Boka diskuterer et utall av påstander og etablerte forestillinger om miljø og klima.

Klimaet – Vitskap og politikk av Per Engene og Göran Tullberg, Datakon 2013, kr. 169.

Boka beskriver både vitenskapen omkring klimaet og hvordan klimaet utnyttes politisk.

Klima, is og forskerfeil av Per Jan Langerud, Eget forlag 2012, kr. 169.

Boka beskriver vitenskapen bak klimaet spesielt for polområdene.

Den oppblåste tenåring som ble tatt for å være verdens topp klimaekspert av Donna LaFramboise, Klimarealistene 2012, kr. 99.

Boka beskriver FNs klimapanel som politisk og direkte uvitenskapelig.

Klima antiklimaks av Kent Andersen, Document 2020, kr. 398 (ib.) /299 (p.).

Boka beskriver de politiske og økonomiske drivkreftene for å opprettholde frykt for klimaet.

Besøk også vår nettside www.klimarealistene.com hvor stadig nye artikler om klimaet legges ut, flere ganger i uken.

Bli medlem av Klimarealistene og motta Klimanytt, vårt nyhetsbrev på epost med vitenskap om aktuelle klimasaker.

Medlemskontingenten er på 390 kr. for 2020. Skoleelever og studenter halv pris. Betales enten til bankkonto 2630.30.62482 eller til VIPPS 120336. Husk å opplyse om navn, postadresse, e-postadresse, utdanning/yrke og fødselsår.

Vi kontaktes på epost til: medlem@klimarealistene.com.

Noen av bøkene kan bestilles på www.klimarealistene.com/klimabutikken.html



tirsdag 6. oktober 2020

5 grader varmere jordklode er optimalt

 

Kunstnerisk fremstilling av en eksoplanet
- bildet er hentet fra Wikipedia (Av NASA – http://www.nasa.gov/topics/universe/features/exoplanetHouseOfHorrors.html, Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=20932774 )


Jorda er ikke nødvendigvis den beste planeten i universet. Forskere har identifisert to dusin planeter utenfor vårt solsystem som kan ha forhold som er bedre egnet for livet enn våre egne. Noen av disse kretser om stjerner som kan være bedre enn til og med solen vår.

En studie ledet av Washington State University-forsker Dirk Schulze-Makuch, som nylig ble publisert i tidsskriftet Astrobiology, beskriver egenskaper ved potensielle "superhabitable" planeter som inkluderer de som er eldre, litt større, litt varmere og muligens våtere enn jorda Livet kunne også lettere trives på planeter som sirkler langsommere skiftende stjerner med lengre levetid enn solen vår.

Schulze-Makuch, en geobiolog med ekspertise i planetarisk beboelighet, samarbeidet med astronomene René Heller fra Max Planck Institute for Solar System Research og Edward Guinan fra Villanova University for å identifisere overlevelsesevne og søke blant de 4500 kjente eksoplaneter utenfor vår solsystem for gode kandidater. Beboelighet betyr ikke at disse planetene definitivt har liv, bare de forhold som vil være gunstige for opprettholdelse av liv.

Det som er spesielt iøynefallende er kriteriene bak hvorfor disse planetene anses som super-beboelige: "eldre, litt større, litt varmere og muligens våtere enn jorda." Hva sa du? Hvordan kan varmere og våtere være bedre for livet på jorda? Er vi ikke nær et vippepunkt der ytterligere 0,5 º C oppvarming blir en eksistensiell trussel mot menneskeheten, som hevdet av visse klimaforskere, nyhetsbyråer og politikere?

Enda mer spennende er det forskerne (hovedforfatteren av som er geobiolog) anser som "litt varmere". Dette blir avklart lenger inn i artikkelen der det står "en gjennomsnittlig overflatetemperatur på omtrent 5 grader Celsius større enn Jorda, sammen med den ekstra fuktigheten, ville også gi bedre betingelser for liv! "

Dette viser tydelig at det såkalte 1,5 º C vippepunktet, som vi alle oppegående vet er et tall plukket ut av en hatt av politiske årsaker, er og blir BS  Enda viktigere, denne forskningen henter fram det dypere spørsmålet om nøyaktig hva som er den optimale temperaturen for livet på denne planeten. Dette er absolutt et spørsmål som bør tas opp før implementering av offentlig politikk (som Green New Deal) som kan påvirke økonomien og livskvaliteten vår betydelig.

 

 

 

 

 

Lenke til artikkelen fra Washington State University:

https://news.wsu.edu/2020/10/05/planets-may-better-life-earth/

 

 


søndag 4. oktober 2020

Årets høstsalg på Vinmonopolet

 1. oktober satte Vinmonopolet ned prisene på en rekke rødviner og hvitviner, slik de pleier å gjøre hver høst. Det gjør at du kan få mye godt drikke til en langt lavere pris enn før.

Priskuttene kan være på så mye som 35 prosent mot førpris, noe som gjør at du kan gjøre noen skikkelige kupp. For eksempel er Gran Feudo Rioja redusert fra 200 til 129 kroner, mens en lang rekke viner er redusert fra 140 kroner til under en hundrelapp. 

Her kan man blant annet på du kan få en 12 år gammel Bordeaux til 139,90 kroner, nemlig Château Carpena 2008. Den omtales på vinsiden Apertif som «en moden og saftig (...)bordeaux som er best innen 3-4 år» og får 84 poeng. Den betegnes som et godt kjøp allerede før prisnedsettelsen.

Et annet knallkjøp er Roger Goulart Coral Cava Brut, en rosévin som får 85 poeng på Apertif.no og som er nedsatt fra 180 til 130 kroner.