Trump fikk det som han ville med Grønland

Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, gjentok det som et mantra: Grønland er en del av Riket, og suvereniteten er intakt. Formelt sett stemmer det. Men hun utelater resten.

Ifølge Det hvite hus har USA nå vetorett over strategiske investeringer på Grønland fra land de anser som motstandere. En høytstående amerikansk tjenesteperson legger til at USA kan bygge nye baser ved behov.

København og Nuuk fastholder at suvereniteten er intakt. Men suverenitet handler om hvem som tar beslutningene. Når et annet land kan legge ned veto mot hvem som investerer i landet ditt, og bygge baser uten å spørre først, bestemmer du ikke lenger alene. Nøklene henger et annet sted nå.

Så hvorfor sier hun det ikke høyt? Fordi hun ikke kan. Hele det danske politiske miljøet brukte måneder på å piske opp stemningen. Trump ble fremstilt som fienden, USA som trusselen, og frykten ble utnyttet til fulle i tiden før valget. Media spilte med, og store deler av befolkningen fulgte etter som marionetter uten å stille et eneste spørsmål. Følelser vant over fornuft, nok en gang.

Her er det de følelsesstyrte gikk glipp av: Det hvite hus hadde aldri til hensikt å invadere en alliert. Truslene om toll, snakket om maktbruk og tilbudene om å kjøpe Grønland var forhandlingskort. Trump skrev læreboken om dette for flere tiår siden, og alle som så etter mønstre fremfor overskrifter, kunne se hvor det bar hen. Man starter med maksimalt press, lar motparten få panikk, og avslutter på de premissene man ønsket seg fra starten av. Se hva Washington satt igjen med: permanente rettigheter til basevirksomhet, frihet til å bygge mer, og vetorett over hvem som investerer på øya. Det var målet hele tiden.

Og det er en grunn til den harde linjen. Denne administrasjonen i USA jobber for å trekke Vesten ut av «woke»-helvete og bort fra ideologene som har brukt tiår på å undergrave fundamentet. Den kampen vinner man ikke med silkehansker. Man spiller spillet som kreves for å vinne.

Nå må den samme statsministeren forklare at hun har godkjent det hun tidligere kalte uakseptabelt. Så hun snakker om suverenitet og håper at ingen leser den lille skriften.

Og til alle utenfor Danmark: Ikke la dere lure av den plutselige kjærligheten til Grønland. Danmark har i generasjoner fullstendig blåst i grønlenderne. De ble bare nevnt når temaet var alkoholmisbruk og sosiale problemer. På 60- og 70-tallet fikk tusenvis av grønlandske jenter og kvinner satt inn spiral uten samtykke. Barn ble tatt fra familiene sine for å gjøres om til små dansker. Bekymringen som plutselig blusset opp i år, handlet om eierskap. Grønlenderne selv kom i andre rekke.

På papiret tilhører Grønland fortsatt Danmark. Det er det eneste stedet Danmark noensinne har brydd seg om øya.

Klima-aktivistene har store problemer med orkansesongen 2026

Spådommen fra januar 2026:

I den tidlige rapporten forutså meteorologene følgende tall for sesongen (som varer fra 1. juni til 30. november):

·         14 navngitte stormer

·         7 orkaner

·         3 kraftige orkaner (Kategori 3 eller høyere)

 

For å se på hva resultatet har blitt (så langt), må vi se på begrepet Akkumulert syklonenergi.

Akkumulert syklonenergi (ACE) er en måleenhet som brukes til å sammenligne den totale aktiviteten til tropiske sykloner (ofte omtalt som orkaner), ved å bruke tilgjengelige registreringer av vindhastigheter med seks timers intervaller for å regne om stormens varighet og styrke til en enkelt indeksverdi. ACE-indeksen kan referere til en enkelt storm eller til grupper av stormer, for eksempel de som er innenfor en bestemt måned, en hel sesong eller kombinerte sesonger. Den beregnes ved å registrere vindhastighet hver sjette time, men bare for vindhastigheter med minst tropisk stormstyrke (≥ 34 knop; 63 km/t; 39 mph).

Den høyeste ACE-verdien som er beregnet for en enkelt tropisk syklon som er registrert på verdensbasis, er 85,26, satt av orkanen Loke i 2006.

Et kjært klimaaktivist-tema er atlantisk syklonaktivitet (orkanaktivitet), som notorisk presenteres som stadig verre år for år. Og som dette året er et ekstra gjennomfalskt narrativ.

Kjøligere Atlanterhavstemperatur enn normalt de siste årene har imidlertid medført at orkansesongen i 2026 slett ikke har villet samarbeide med de bolde "klimaforskere" og deres klakører i media. Statistisk væranalyse fra USA (NOAA) forteller oss hvor hyppige og sterke orkaner har vært – mot historiske gjennomsnitt og noteringsverdige El Niño-analoge år frem til slutten av august. Fakta kan ødelegge dagen for enhver halvstudert klimaalarmist: Atlanterhavets syklonenergi i 2026 har bare vært 11 % av normal aktivitet.

På norsk: Pr. 6. september var denne akkumulerte syklonenergien beregnet til 4,4 – langt under gjennomsnittet, som er omkring 30. Det er ikke registrert en eneste orkan i Atlanteren denne orkansesongen. Kun tropiske stormer som ga seg veldig raskt. Disse bar navnene Arthur, Bertha, Cristobal, Dolly og Edouard.

Som det legges tørt til i en omtale av dette: Nå vet du hvorfor klima-ambulansejegerne alle har dratt til Nepal....

 

 

Til nå (6. sep. 2026) har det vært en særdeles pinglete orkansesong

Oppdatering 22.09.2026 fra Facebook:

Ingen har noen gang opplevd en orkansesong som denne.

For første gang på 112 år har Atlanterhavsbassenget nådd 21. september uten at en eneste orkan har oppstått. Vi har aldri sett noe lignende i vår levetid.

For å sette dette i perspektiv: I løpet av de foregående 111 sesongene ble det dannet 430 orkaner innen 21. september – et gjennomsnitt på nesten fire orkaner på dette tidspunktet hvert år.

Fay hadde muligheten til å bli årets første orkan i natt, men nådde ikke helt opp. Dermed står vi her, langt ut i september, og venter fortsatt på den første orkanen.

https://babylonbee.com/news/climate-activists-blame-global-warming-for-zero-hurricanes-forming-in-atlantic-this-year?

Rekordlav utbredelse av branner i Europa denne sesongen

 

Seasonal Trend for Europe

Om man fortsetter å holde seg til MSM og de verste lurveforskerne hoper det seg opp med falsk krisepropaganda på flere områder enn snø- og isforhold i nordområdene.

Jfr. medias og lurveforskernes skriking om Europas varme og tørre sommer med "rasende skogbranner", der man helt til nå har sluppet å redegjøre for "hvilke områder og hvor stort areal er det faktisk snakk om?", og "hvor mange branner er faktisk påsatte?". Uansett kobler man alt notorisk til CO2-utslipp og "menneskeskapte klimaendringer". Men der man like notorisk har utelatt å snakke om de mange kalde og våte områdene.

Og hva viser fakta? Jo, seriøse ikke-manipulerte data viser svært rolige og oppmuntrende forhold når det gjelder brent område for 2026 for Europa, noe bl.a. Bjørn Lomborg har vist - til rasende og fordømmende protester fra alarmistmiljøene.

Kilde: Klimadebatt

Har du ett av disse særtrekkene?

Tungekrølling 

Rundt 65 % til 81 % av mennesker kan rulle opp sidene av tungen for å danne en rørlignende form. Tungekrølling ble en gang antatt å være en genetisk egenskap, som ble nedarvet gjennom dominante gener – noe som betyr at hvis én av foreldrene kunne gjøre det, var det en god sjanse for at barnet deres også kunne det. Tungekrølling, som en gang ble brukt i klasserom som et eksempel på en enkel genetisk egenskap, har blitt antydet av nyere studier å bare være delvis genetisk, og at miljø også kan spille en rolle, ettersom noen mennesker kan lære å krølle tungen over tid, selv om de ikke kunne gjøre det instinktivt.

Foto: Everett Collection Inc/ Alamy Stock Photo

Enkehårsøyle (Widow’s Peaks)

En enkehårsøyle er et V-formet punkt i hårfestet midt på pannen. Denne genetiske egenskapen fikk navnet sitt i England på 1600-tallet, da man trodde den (unøyaktig) var et varsel om tidlig enkestand. En enkehårsøyle, som er påvirket av dominante gener og går i arv fra foreldre til barn, er ikke det samme som en vikende hårfeste, som er en genetisk egenskap som oppstår med alderen. Enkehårsøyle sees hos både menn og kvinner, og selv om forskjellige studier har rapportert varierende tall, fant en studie fra 2021 i Japan at 29,6 % av kvinnene og 32,8 % av mennene hadde det karakteristiske hårfestet.

Kreditt: Jill_InspiredByDesign/ iStock

Groper i ansiktet

Groper i ansiktet, som kan være tilstede i kinnene og/eller haken, er vanligvis en arvelig genetisk egenskap som går i arv gjennom dominante gener, selv om noen fortsatt kan ha dem uten familiehistorie. Groper i kinnet utvikler seg som et resultat av variasjoner i ansiktsmuskelstrukturen; de kan være tilstede på ett eller begge kinnene, og hvor fremtredende de er kan variere i løpet av en persons liv. Groper i haken, også kjent som hakespalte, er fordypninger midt på haken som er forårsaket av feil sammensmelting av de nedre halvdelene av kjevebeina. Globalt har rundt 20 % til 30 % av mennesker groper i ansiktet, med groper i kinnet mer vanlig blant kvinner og groper i haken mer vanlig blant menn.

Foto: Tuisku Laakso/ Shutterstock

Mortons tå

Mortons tå, oppkalt etter den amerikanske ortopedkirurgen Dudley Joy Morton, som først beskrev tilstanden tidlig på 1900-tallet, er en egenskap der andre tå er lengre enn stortåen. Det er ofte genetisk, forårsaket av den relative lengden på beinene i foten. En studie av amerikanske studenter fant at 42,2 % av deltakerne hadde lengre andre tær, med 45,7 % av menn og 40,3 % av kvinner som rapporterte egenskapen. Andre studier rundt om i verden rapporterer et bredt spekter av prevalens, fra bare 3 % i en svensk studie til hele 90 % i en studie av den urbefolkningen Ainu i Japan.

Kreditt: 22Images Studio/ Shutterstock

Haikertommel

Haikertommel, også kjent som fleksibel tommel eller hypermobil tommel, er en tilstand der tommelen kan bøye seg bakover i en større vinkel enn normalt, vanligvis mer enn 50 grader. En studie fra 1953 bestemte at haikertommel er en recessiv genetisk egenskap relatert til variasjoner i anatomien til tommelleddet og dets omkringliggende leddbånd. Haikertommel er vanligvis ikke smertefull og hemmer ikke bruken av hendene. Det finnes ikke mange studier om forekomsten av denne egenskapen, men forskere som utførte studien i 1953 bestemte at mellom 24,7 % og 35,6 % av befolkningen i USA har denne egenskapen.

Foto: Marina Demeshko/ Shutterstock

Heterokromi

Heterokromi er det tekniske navnet på når en person har to øyne i forskjellige farger eller forskjellige farger i samme øye. Egenskapen kan være genetisk, ofte forårsaket av variasjoner i melaninfordelingen, eller den kan skyldes en skade, sykdom eller til og med visse medisiner, som de som brukes til å behandle glaukom. Selv om egenskapen er mer vanlig hos visse dyr, inkludert katter og hunder, har rundt 1 % av den menneskelige befolkningen en eller annen form for heterokromi, med fullstendig heterokromi (to øyne i tydelig forskjellige farger) som den sjeldneste typen.