onsdag 27. februar 2019

Det blir kjøligere hav omkring Island

Fig. 1 
Dette er et havområde der temperaturen synker (klipp fra Google Earth. De grønne prikkene viser hvor det ligger aktive Argo-målebøyer).



Argo-bøyene, over 3200 av dem, er spredt rundt på alle verdenshav. Disse måler blant annet vanntemperatur i forskjellige dybder ned til 2000 meters dyp. I det avbildede havområdet i fig. 1, har temperaturen sunket omtrent siden målingene startet ved begynnelsen av 2000-tallet. Det er her vi har det sentrale området der Golfstrømmen kommer nordover. Dette er temperaturutviklingen i de øverste 100 meter:


















 




Fig. 2


Temperaturutviklingen blir ikke særlig annerledes om man undersøker vannmassene lengre ned:






















 
Fig. 3
Utviklingen av havtemperaturen i området 100 m til 1900 m under overflaten.

Dette stemmer godt overens med observasjoner som viser at sjøisen langsomt har begynt å øke i utbredelse og volum igjen. Den sykliske variasjonen av temperaturen i nord har tilsynelatende gitt oss begynnelsen på en forventet temperaturnedgang.



Fig. 4
Sjøisutviklingen i nord, sammenligning av minimum isutbredelse fra år til år siden år 2000


Trass i målingene hevder de «klimareligiøse» at all isen er i ferd med å forsvinne, og det er vi, menneskene, som har skylden på grunn av våre syndige utslipp av den livsnødvendige plantematen CO2. Av denne grunn kunne det være på sin plass å referere en øyevitneskildring av forholdene i Nordishavet. I 2018 sendte Sverige en vitenskapelig ekspedisjon, der man skulle dra til Nordpolen ved å benytte isbryteren Oden. Dette klarte de til slutt, men her er et referat fra båten, kalt «Veckobrev från Isbrytaren Oden 2018-08-10»:
«…..  Det är viktigt för denna forskningsexpedition att vi kommer så långt norrut som möjlig så att man mäter på luftmassorna som har sitt ursprung över packisen i mesta möjliga mån. Andra forskningsprojekt pågår hela tiden såsom iskärnor, CTD, Väderballonger. Vi kämpar med isen som är ca 90-100% koncentrerad, är tjock och kompakt. Detta i mitt högst ovetenskapliga perspektiv som navigatör, men jag har ju varit här uppe förr och inte sett dessa förhållanden sedan 2005. Livet i fartyget flyter på utan problem. Djurlivet är lite vagt.
 Navigation
Som jag nämnde i texten ovan har det varit väldigt kompakt is, jag har inte sett liknande förhållanden sedan 2005. 2016, som var förra gången när Oden var så här långt norrut gick det på ca 5 dagar från iskanten till denna latitud med snittfart på dryga 6 knop. Det har tagit betydligt längre tid denna gång och med en snittfart på ungefär 3 knop. Vi är i skrivande stund ca 45 Nm (83km)från Nordpolen. När isen bjuder på detta motstånd blir man som is-navigatör glad, då det konstant varit dystra nyheter om «extremt liten is utbredning i Arktis» «Isfritt i Norra Polarhavet» «isbjörnarna drunknar» «rederier som planerar rutter över Nordpolen». Ja, det är då inga isbjörnar som drunknar här. Det kanske till och med är så att det kan vara svårt att få ner tassarna i vattnet.
Vi är för högt upp på jordklotet för att det ska finnas bra satellitbilder att ta hjälp av, så det som finns till vår hjälp nu är helikoptern. Vi kör ogärna i blindo och skulle vi köra slut på vår helikopter-rek så stannar vi hellre, om inte vädret medger flygning. Att man stoppar då beror på vi faktiskt inte ser om vi skulle köra in i ett område med extremt svår is som kan göra att vi får svårt att fortsätta, vända eller rent av fastna. Jag hade inte tvekat under tidigare expeditioner att fortsätta utan helikopter-rek, men i rådande is-omständigheter är det oklokt. Vi använder faktiskt Odens alla resurser och system för att ta oss fram. Vädret har varit vad man kan förvänta sig av sommaren i Arktis, runt 1-0°C i luften och ca -1°C i vattnet, sikten varierar mellan dålig till riktigt dålig och vid några enstaka tillfällen riktigt fint. Vi måste passa på att flyga väg så fort tillfälle ges, så vi hela tiden vet vart vi ska».
Ytterligere kommentarer burde være unødvendige.








Vanntemperatur-figurene er produsert ved hjelp av "Global Argo Marine Atlas".

Sjøisutviklingen er hentet fra NSIDC


Artikkelen er også publisert på resett.no


tirsdag 26. februar 2019

Klimaspådommer feiler




Gorakles (oraklet i klimamenigheten, Al Gore) spådommer viser seg ikke å gå i oppfyllelse. Verken påstått økning av havstigning, økt antall kraftige orkaner, akselererende temperaturstigning eller andre værrelaterte hendelser har vist seg å stemme med virkeligheten de siste tiårene. I tillegg er Goraklet plaget med problemet at ofte når han samler tilhengere for å spre budskapet, blir det bitende kaldt, gjerne med snø og kulderekorder. Fenomenet har til og med fått et navn, Gore-effekten. Tilhengerne svekkes likevel ikke i troen. Det er ganske merkelig.

Erfaringen viser likevel at slike dommedagsmenigheter etter hvert tynnes ut og til slutt blir borte. Men andre starter opp med nye og andre spådommer. En stor del av menneskeheten ser ut til å trives med å tro på slikt.

Ingeniør og forsker Steven Goddard har 5 gode argument mot denne dommedagsreligionen:

  • Klimaalarmisme er bare en moderne utgave av menneskets primitive overtro rundt katastrofale, naturlige hendelser. Denne frykten er grunnløs fordi det ikke finnes noen legitime bevis for at ekstremt vær øker eller at havstigningen akselererer.

  • Klimaalarmisme er en form for gruppetenkning – eller, keiserens nye klær. Gruppetenkning gjør at man ignorerer bevis og lar en liten gruppe "eksperter" fortelle hva man skal mene.

  • Om bevisene for faretruende global oppvarming var så sterk som disse "ekspertene" hevder, ville debatten være over for lengst. I stedet har alle de "apokalyptiske spådommene" feilet totalt. Så hvilken grunn skulle vi ha til å tro dem etter all den tiden som har gått?

  • Klimaalarmisme er helt avhengig av grafer og datamodeller som igjen er avhengig av spesialutplukkede eller korrupte data. Få – om noen – av disse modellene er kommet i nærheten av å prognostisere det man måler i den virkelige verden.

  • De foreslåtte løsningene på "klimaforandringene" virker ikke, er farlige og ubrukelige.

Forfatteren og komikeren Groucho Marx kom i sin tid med et utsagn som ikke minst treffer midt i blinken når det gjelder våre politikeres elleville klimatiltak:

"Politics is the art of looking for trouble, finding it everywhere, diagnosing it incorrectly and applying the wrong remedies."

lørdag 23. februar 2019

Lygemedia fornekter seg ikke

Forskning.no viser seg å være uetterrettelig og alarmistisk ved å ta inn slike artikler uten kommentarer.


Klimahypokonderne (de som tror, uten noe som helst bevis, på at våre utslipp av CO2 vil medføre thermageddon på jord) har i de siste årene befestet stillingen i de fleste media og nyhetsbyrå. AP og NTB viser stadig vekk en nærmest religiøs fanatisme når det gjelder troen på denne innbilte klimakrisen. Dette tilkjennegis tydelig i språket som benyttes, der man ikke prøver å skjule at dette har alle kjennetegn på å ha blitt en religion. De som ikke tror på dogmene blir kalt fornektere.

Det er blitt stadig vanligere av MSM å enten utelate viktig informasjon, eller fordreie informasjonen til det ugjenkjennelige. Et godt eksempel på dette kom fra NTB nylig (stoffet er hentet fra AP), der flere media brakte videre en artikkel med overskriften "79-årig klimafornekter kan lede Trumps komité for klimaendringer". I selve artikkelen har de kun hentet informasjon fra medlemmer av klimamenigheten, selv om den ene, Kim Cobb, blir påstått å være ikketroende. Dette er selvsagt blank løgn.

Det at byrået både bruker betegnelsen klimafornekter og understreker at mannen er 79 år, viser tydelig at man her prøver å antyde at mannen er en senil tulling.

Dette er ikke upartisk nyhetsformidling, men ren og skjær propaganda.

Mannen er absolutt ingen senil tulling. 4. september 2018 prøvde CNN seg på noe tilsvarende.

Deres artikkel startet slik:

"William Happer, a Princeton atomic physicist and prominent skeptic questioning whether humans are causing rapid climate change, is joining the National Security Council as senior director for emerging technologies, according to NSC officials.
Happer, 79, is an emeritus professor of physics at Princeton who served in the Department of Energy under President George H.W. Bush in the early 1990s. He did not respond to CNN's requests for comment.
His public stance on climate change is in opposition to near universally accepted science."

Artikkelen i CNN er til en viss grad informativ om man kan se bort fra de fordomsfulle og følelsesmessige beskrivelsene som "hans offentlige holdning til klimaendringene er i opposisjon til nær all universelt akseptert vitenskap." I følge CNN er det slik at hvis du er ekspert på klimahysteri som er godkjent av andre eksperter på klimahysteri, så er pr. definisjon klimahysterien rasjonell. Det virkelige spørsmålet burde vel være om et rasjonelt samfunn bør pleie og betale "eksperter" på klimahysteri. Dette er "eksperter" i en disiplin der det store svaret er bestemt på forhånd, og det er helt vitenskapelig latterlig.

CNN fortsetter med "Happer, som ikke er en klimaekspert, har spesialisert seg i atomfysikk og optikk ved Princeton."

Så, han er ikke klimaekspert? Dette negative, journalistiske grepet er nok ikke særlig godt gjennomtenkt. Siden global oppvarming påstås å være forårsaket av drivhuseffekten som fysisk skal komme av absorbsjon av infrarød stråling i luft, kan man prøve dette søket i Google Scholar: "w happer" infrared
Det viser seg at Happer har skrevet utallige artikler, hovedsakelig om infrarøde absorbsjonsband. Google Scholar finner over 1200 artikler som inneholder Happers navn i kombinasjon med "infrared". Så når det dreier seg om den fysiske effekten som antas å drive "klimaendringene" er han ikke bare en klimaekspert. Nei, han er en av verdens ledende eksperter. CNN og de andre dommedagsprofetene kan nok synes dette er et ubehagelig faktum, men det er ikke mindre sant likevel.
Happer er kjent og sitert tusenvis av ganger innenfor sitt arbeid i optikk og optisk pumping. I klimadebatten har han i hovedsak pekt på den fordelaktige rollen CO2 spiller for livet på jorda. Han kjenner selvsagt til fotosyntesen, men har et godt grep om alle viktige aspekter ved klimadebatten.

Når det gjelder klimapolitikk ønsker han – på samme vis som den nå avgåtte miljøvernministeren i USA (Pruitt) – å etablere et "red team" som skal analysere de vurderingene som gjøres i klimasammenheng. Tilsvarende er helt vanlig å gjennomføre i militær sammenheng, for eksempel når man skal vurdere problemstillingene ved konstruksjon og produksjon av nye jagerfly.

Happer har vært rådgiver for Bush Sr. I CNN-artikkelen beskriver han sin styrke slik: "Jeg er forsker. Jeg kan mye om noen fagområder og jeg vet hvordan jeg skal finne ut av andre. Jeg vet hvor jeg skal finne folk som virkelig vet."

Happer er forøvrig kjent for å ha uttalt følgende til The Guardian:
"Det er en stor del av den såkalte klimavitenskapen som i virkeligheten er mer som en kult. Det er som Hare Krishna eller  noe i den retning. De er storøyde og synger lovsanger. Dette har potensiale til å skade all vitenskap."

"Klimahysterivitenskapen" er en pseudovitenskap. Den har est ut til dagens enorme proporsjoner som en gren av venstresidens politikk (i Norge har også høyresiden omfavnet denne pseudovitenskapen). I USA har venstresidens politikere ansatt "tonnevis" med pseudovitenskapsforskere som får lov å kalle seg "forskere" så lenge de produserer påstander som er gunstige for de samme politikerne. Dette vil forandres nå, men det tar sin tid å "tømme sumpen".



Noen lenker:


For de som ikke tror at Happer fremdeles er en intelligent, oppegående forsker, bør man se dette intervjuet med ham som ble lagt ut i 2018: https://www.youtube.com/watch?v=25kfYMCHysE&fbclid=IwAR1qd0gONMcf_HeqU-uA4K-EzhVMw7W561h58N-PhC9zExzp5RqamRuLZiU


Her kan man se bredden i kunnskapen om klima-påvirkningsfaktorene  som Happer besitter. Her har eksempelvis alle ansatte ved CICERO masse å lære: Focused civil dialogue on global warming med William Happer"


Lenke til FakeNews-artikkelen i forskning.no: https://forskning.no/klima-ntb-usa/79-arig-klimafornekter-kan-lede-trumps-komit-for-klimaendringer/1296750





Noe av dette stoffet har vært beskrevet tidligere her på bloggen


tirsdag 19. februar 2019

Naturlige klimaendringer










































Fra Aftenposten:

Breene på Øst-Grønland er gått voldsomt tilbake de siste år.

"Dosent Adolf Hoel forklarte at breene fortsetter sin tilbakegang, og i den tiden det har vært drevet regelmessige målinger de siste 30-40 årene har de gått 5-6 kilometer tilbake. Det som skjer med breene på Svalbard og Grønland er det samme som foregår med dem her i Norge. Fortsetter det slik kan de være forsvunnet om 30-40 år eller noget lengre tid."

Dette oppslaget sto på forsiden av Aftenposten mandag 31. august 1931.

Men det stoppet ikke opp. Ser man på forsiden på Aftenposten, lørdag 9. oktober 1937, finner vi dette:

BLIR BREENE BORTE?

"De blir mindre og mindre år for år. – Snegrensen hever seg og korngrensen følger efter. Også breene på Svalbard, Grønland og i Alaska rykker bakover. Uoverskuelige konsekvenser for kraftverkene hvis breene forsvinner."
Men så kom kulden og kalde vintre. Hadde det ikke vært for at Tyskerne angrep Norge i 1940 er det sagt at da ville året blitt husket for kulden.
Det holdt seg kaldt lenge og breene vokste igjen. På 60-tallet var det lange vintere og breene la på seg.

Ting gjentar seg.






Mange lar seg lede av opportunister




I mange av folkeeventyrene finner man ganske mye menneskelig erfaring og gode observasjoner. Det er vel ikke mange barn i dag som får ta del i denne fortellertradisjonen, da de er alt for oppslukte med sine elektroniske dingser. Derfor ser vi nå at mange barn og unge (voksne og, for den del) har latt seg overbevise om at vi mennesker står bak en kommende farlig global oppvarming. Denne skremsels-propagandaen er det mange som ønsker å berike seg på. Derfor har det dukket opp en mengde opportunister som prøver å fortelle oss hva vi må gjøre for at verden ikke skal forgå. Skolestreikende barn for bevaring av klimaet er nå blitt siste moteretning. Geleidet av klimafordummede lærere og andre voksne, lar de seg overbevise av skremselspropagandaen. Dette gjør de uten å sjekke hvordan klimaet har holdt seg overraskende stabilt de siste hundre år.

Eventyret "Høna som skulle til Dovre for at ikke all verden skulle forgå" gir en pekepinn på hvor galt det kan ende om man lar seg lede av opportunister.

Høna som skulle til Dovre for at ikke all verden skulle forgå  (Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 31.10.1994. (dd.mm.yyyy) Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Alle tekster kan fritt distribueres, så lenge det ikke taes betalt for dette. Vennligst behold denne innledningen – lenke http://runeberg.org/folkeven/065.html )

Det var engang en høne som hadde fløyet opp og satt seg i en stor eik til kvelden. Om natten drømte hun at kom hun ikke til Dovrefjell, så måtte allverden forgå. Best som det var, hoppet hun ned og ga seg på veien. Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en hane.
"God dag, hane pane," sa høna.
"God dag, høne pøne; hvor skal du hen så tidlig?" sa hanen.
"Å, jeg skal til Dovrefjell, forat ikke allverden skal forgå," sa høna.
"Hvem har sagt deg det, høne pøne?" sa hanen.
"Jeg satt i eika og drømte det i natt," sa høna.
"Jeg blir med, jeg," sa hanen.
Ja, så gikk de et langt stykke, så møtte de en and.
"God dag, hane pane, hvor skal du hen så tidlig?" sa anda.
"Jeg skal til Dovrefjell, forat ikke allverden skal forgå," sa han.
"Hvem sa deg det, hane pane?"
"Høne pøne," sa hanen.
"Hvem sa deg det, høne pøne?" sa anda.
"Jeg satt i eika og drømte det i natt," sa høna.
"Jeg slår følge," sa anda.
Så la de avsted og gikk et stykke igjen, så møtte de en gasse.
"God dag, gasse vasse," sa anda.
"God dag, ande vande," sa gassen, "hvor skal du hen så tidlig?"
"Jeg skal til Dovrefjell, forat ikke allverden skal forgå," sa anda.
"Hvem sa det, ande vande?" sa gassen.
"Hane pane."
"Hvem sa det, hane pane?"
"Høne pøne."
"Hvorav vet du det, høne pøne?" sa gassen.
"Jeg satt i eika og drømte det i natt, gasse vasse," sa høna.
"Jeg vil være med," sa gassen.
Da de hadde gått et stykke igjen, så møtte de en rev.
"God dag, rev skrev," sa gassen.
"God dag, gasse vasse."
"Hvor skal du hen, rev skrev?"
"Hvor skal du hen, gasse vasse?"
"Jeg skal til Dovrefjell, forat ikke allverden skal forgå," sa gassen.
"Hvem sa det, gasse vasse?" sa reven.
"Ande vande."
"Hvem sa det, ande vande?"
"Hane pane."
"Hvem sa det, hane pane?"
"Høne pøne."
"Hvorav vet du det, høne pøne?"
"Jeg satt i eika og drømte det i natt, at hvis vi ikke kommer til Dovrefjell, så skal allverden forgå," sa høna.
"Å snakk," sa reven, "allverden forgår ikke om dere ikke kommer dit. Nei, kom og følg meg til hiet mitt, det er mye bedre, for der er det både godt og varmt."
Ja, de fulgte med reven hjem til hiet hans, og da de var kommet dit, la reven dyktig på varmen, så de ble søvnige alle sammen. Anda og gassen satte seg i en krok, men hanen og høna fløy opp på en kjepp.
Da gassen og anda vel hadde sovnet, tok reven og la gassen på gloa og stekte den. Høna kjente det luktet så svidd; hun hoppet opp på en høyere pinne og sa i halvsøvne: "Fy, her stinker så, her stinker så!"
"Å snakk!" sa reven, "røyken bare slår ned gjennom pipa, sett deg til åsove og ti still!"
Så sovnet høna igjen. Reven hadde ikke fått i seg gassen, før han gjorde like ens med anda, tok henne, la henne på gloa og stekte henne, og til åete.
Så våknet høna igjen og hoppet opp på en høyere pinne.
"Fy, her stinker så, her stinker så!" sa hun; og da hun fikk øynene opp og fikk se at reven hadde ett dem begge to, både gassen og anda, så fløy hun opp på den høyeste pinnen og satte seg der og kikket opp igjennom pipa. "Nei, nei, se alle de deilige gjessene som flyr der!" sa hun til reven. Mikkel ut og skulle hente seg en fet stek til. Imens vekket høna hanen og sa hvordan det hadde gått med gasse vasse og ande vande. Så fløy hane pane og høne pøne opp gjennom pipa, og hvis de ikke hadde kommet til Dovrefjell, hadde det visst vært forbi med allverden. 


mandag 18. februar 2019

Uredelig klimajournalistikk



Siden BBC i 2006 startet med villedende propaganda om menneskeskapt, global oppvarming (sterkt motivert av milliardunderskudd i sitt "grønne" pensjonsfond), har NRK lydig fulgt opp med å vise den samme propagandaen. I den senere tid har imidlertid NRK begynt å produsere sin egen, villedende propaganda. Den er til tider så overdrevet at alle som gidder å undersøke, kan selv konstatere at de regelrett dikter, overdriver og lyver. Er det et litt heftig regnskyll, en kraftig høststorm, en elv som går over sine bredder, stormflo, en ekstra varm sommerdag eller annet værfenomen som har forekommet utallige ganger tidligere, blir vi straks informert om at her ser vi klimaendringene.

Det er vær det er snakk om.

Veldig mange varmerekorder forekom på 1930-tallet, både i Europa og Amerika. Eksempelvis hadde vi den varmeste registrerte tropenatt i Norge på 25,5 grader i Halden 9. juli 1933.

Flest døgn med orkan (middelvind) er Fannaråki – 16 døgn i 1971. Samme sted har også rekorden for flest døgn med temperatur kaldere enn -0,1 grader C – 345 døgn i 1962.

Størst registrerte flom i Selbusjøen var i 1807.

I de senere år har mange av målestasjonene for temperatur og nedbør blitt flyttet. Eksempelvis ble værstasjonen i Saltdal flyttet fra Borkamo til Nordnes (2014?). Slike flyttinger kan gi store utslag både på temperatur- og nedbørs-målinger. Dette er slike ting som sensasjonshungrige journalister ikke undersøker nøyere når de utroper nye værrekorder. Men slike rekorder er uansett ikke tegn på menneskeskapt, global oppvarming.






søndag 17. februar 2019

Streike - for eller mot klimaet?






















Dette er en gjeste-kommentar om de som tyr til skolestreik for å få et stabilt klima (hva i all verden er det?). 

Geir Hasnes (überdonaldist):

Som underholdningsmedium blir NRK bare bedre og bedre. Det er som om alt de griper i blir ufrivillig latterlig. Og latteren når nye høyder med reportasjen om ungdom som skal streike for klimaet!
Eller – skal de ikke streike MOT klimaet? Jeg er ikke sikker. For klimaet er jo så uberegnelig, og det oppfører seg jo ikke som forventet? Det endrer seg jo, påstår disse ungdommene, det gjør som det vil, tydeligvis. Så dersom de er for klimaet må de jo være for klimaendringene også, for disse er jo en integrert del av klimaets personlighet, så å si klimaets sjel. Har f. eks. klimasjelen fri vilje til å endre seg etter forholdene, bli varmere når sola skinner kraftigere og kaldere når sola går inn i en roligere periode?
Så lurer jeg på hvilket klima de skal streike for eller mot? Vestlandsklimaet hadde man virkelig trengt å streike mot! Det kunne gjort seg med mindre regn og færre hustak som blåser av nå og da. Eller østlandsklimaet? Det er jo så behagelig at folk blir bortskjemt og klager når det blir for varmt om sommeren.
Streiket den svenske jenta for eller mot Stockholmsklimaet? Hadde jeg bodd i Stockholm om vinteren hadde jeg vært klimaflyktning for lenge siden; da er stabilt norsk innlandsklima med snø og sol langt å foretrekke for flere måneder med regn og gufs!
Trønderne har for lengst avfunnet seg med trønderklimaet – når det er godt vær sørpå er det regnfullt og trist i Trøndelag, og når det er godt vær nordpå er det også regnfullt og trist i Trøndelag. Da mine barn vokste opp i Trondheim på 80-90-tallet gikk de hvileløst rundt i huset og kikket ut av vinduene om våren for å se om snøværet skulle gi seg før 17.mai, og om vinteren for å se om regn og hålke skulle vike veien for litt ordentlig snøvær. Yngstemann som studerer i Trondheim etter at resten av familien ble klimaflyktninger, ringte meg en dag og sa at idag hadde det vært alle fire årstidene i Trondheim.
Kanskje skoleelevene skal streike mot klimaendringer? Det hjalp ikke mye da jeg vokste opp i Narvik og gymnasiastene streiket mot klimaet på 70-tallet. Vinteren greide liksom aldri å sette seg helt fast i Narvik, det var mye mildvær og hålke, og da streiket gymnasiastene – det vil si, den gangen het det skulking og man fikk anmerkning. For den gangen måtte man faktisk møte på skolen.
For den gangen, dersom man gikk på skolen, så gikk man på skolen. Ingen ble kjørt av foreldrene, nei, etter at man hadde melket kyrne og fanget en elg til middag og dratt garnene og hindret en hvalross i å dra robåten under med støttennene, så bega man seg i vei til skolen og måtte klatre over bratte fjell og svømme over en kald fjord og slåss med isbjørn for å komme dit.
Så dersom noen lurer på hvorfor det ikke er isbjørn i Nord-Norge, så vet dere det nå.
Nå har skolen endret seg så mye at elevene kan protestere mot hva som helst, ved å holde seg hjemme. Mødre forteller meg at skoleungene deres protesterer mot å vaske tøyet selv, mot å lage mat til seg selv, ja, jeg har allerede blitt fortalt om ungdom som har krepert foran kjøleskapet fordi moren ikke var der til å lukke opp kjøleskapsdøra for dem.
Ungdommer har alltid protestert, og for 50 år siden protesterte de mot urettferdighet, amerikansk imperialisme, unødvendige kriger, Vietnam, biologiske giftstoffer og slikt noe. La gå at de tok feil i mange ting, men det var én ting de ikke protesterte mot, for det var ikke i tankene deres.
De protesterte ikke mot været.
Agnar Mykle beskrev hvordan faren og moren hørte på hver eneste værmelding på radioen, som ble sendt noe slikt som annenhver time i snitt, inkludert områder av Norge de ikke kunne ha praktisk interesse av, som Kysten Lindesnes-Stavern og Ytre Oslofjord, eller Ofoten og Høyfjellet ved Ofotbanen. Og han avskydde de voksnes evindelige opptatthet av været.
Det skjønner jeg godt, for vokser du som Agnar Mykle opp i Trondheim kan du ikke være opptatt av været. Der kler du deg heller etter forholdene.
Men disse ungdommene som absolutt skal protestere, de skal altså ikke protestere mot at islamister halshugger norske jenter i Marokko, de protesterer ikke mot at Saudi-Arabia ikke tillater kvinner å gå alene på gata og ikke mot at kvinner i diverse mannsdominerte land ikke får lov til å gå på stranden om sommeren i bikini. De protesterer ikke mot at et byråkrati som ikke er valgt, får regjere i EU og ta inn uhorvelig med skatter og avgifter og bestemme over strømprisen vår, de protesterer ikke mot dårlige kår, barnedødelighet og sykdommer i masse afrikanske land.
Nei, de skal protestere mot fotosyntesen.
Nå kan det være at alle disse fjolsene som skal protestere mot naturens mektige krefter, ikke vet at livet på jorden er avhengig av fotosyntesen? Den er antagelig ikke del av pensum lenger? Kanskje naturfaglærerne ikke lenger underviser i fotosyntesen fordi de må undervise om den fiktive klimasensitiviteten og alle dommedagsprofetiene? Kanskje faget naturfag ikke lenger eksisterer, men har gått inn i den generelle smørja de underviser i skoleverket idag, der elevene kun lærer at de skal følge følelsene sine, definere kjønnet sitt, og ta seg nær av hva som helst som er mulig å ta seg nær av?
Når Pappa skulle fortelle om hvor dum det gikk an å bli, fortalte han en historie fra muntlig eksamen i gymnaset på slutten av 30-tallet. På den tiden satt alle elevene og hørte på når det var muntlig eksamen. Læreren hadde en særlig svak kandidat til eksaminasjon, og denne kunne ikke svare på noe som helst. Så til slutt utbrøt læreren i nynorsk iskald sarkasme: ”Kva er kolsyreassimilasjon?”
Og så lo Pappa godt.
For det var som å spørre en kandidat i matematikk: ”Kva er to pluss to?”
Den historien hørte jeg faktisk mange ganger, blant de mange historier om menneskelig dumhet som underholdt meg i oppveksten.
Det som er ekstra morsomt i dag, er at det neppe er en eneste person som har gått gjennom norsk skoleverk i dag som vet hva kolsyreassimilasjon er.
Men det er altså fotosyntese.
Og det er neppe en eneste skoleelev i dag, akkurat som det neppe er en eneste stortingsrepresentant på Tinget, som kan fortelle hva fotosyntese er.
Denne, den mest livgivende prosess på jorda, kjenner de ikke til.
Og derfor slåss de mot CO2-molekylet, fordi, som det av og til blir sagt i kommentarfeltene: ”Vi må slutte å pøse ut gift i atmosfæren!” Bare se kommentarfeltet på Resett.
Det er så mange rabiate gærne nordmenn som tror CO2 er gift at jeg må legge skylden på skoleverket (som jeg får verk av å tenke på), stortingsrepresentantene, avisene, NRK, Nobelkomiteen og andre symboler på den totale uvitenhet.
Og derfor driver skoleelevene og tror de har funnet en verdig sak å streike for – eller mot – eller hva de nå mener.
Og her kommer selve rosinen i pølsa: De skal streike ved å holde seg vekk fra skolen. Skolen, selve det stedet som har lært dem om skrekkvisjonene ved klimautslippene, selve stedet de har blitt matet med apokalyptiske dommedagsprofetier hvor Norge snart er det siste landet med rent vann i verden og hvor vindmøller og solpaneler og elektriske opptrekksbiler og selveste klimafølsomheten, denne ytterste følsomheten i følsomhetsforkynnelsens høyborg, forkynnes med fanatikerens skråsikkerhet – DEN skal de holde seg unna!
Det er som om fanatiske religiøse aktivister skulle markere seg ved å la være å møte opp til de daglige bønnemøtene og unngå å gå og høre på predikantene deres.
Skoleelevene har lært at oljevirksomheten er den sekulære versjon av den skinnbarlige Satan, og at oljeselskapene ofrer mennesker og dyr for profitt, lik menneskeofringene i Kartago og hos Aztekerne.
Hvorfor kan de da ikke streike ved å nekte å bli kjørt til skolen? Nekte å ta skolebussen fordi den slipper ut CO2? Nekte å bruke sosiale medier fordi batteriledninger og iPad-er og iPhoner og datamaskiner og TVer alle er tjåka fulle av plast, dette stoffet som faktisk produseres fra olje?
Aner de at all elektronikken som gjør det mulig for dem å kommunisere med hverandre om vær-skulking slik ingen kunne for 50 år siden, er omsluttet av plast? Fordi plast er et vidunderlig stoff som har så mange egenskaper at det er ufattelig?
Hvorfor kan de da ikke streike ved å nekte å spise mat som er transportert fra opprinnelsesstedet ved hjelp av båter, trailere osv. som går på drivstoff produsert fra olje? Nekte å spise bananer fra mellom-Amerika, snop fra Sverige og potet-gull fra Jæren?
Hvorfor går de ikke nøye gjennom alt de har som er laget av olje, alle produktene som inneholder plast, og skyr dem som pesten?
Hvorfor kaster de ikke klærne som har det minste i seg av plast, og så drar de ut på en gård og lager alle råmaterialene selv og lever som folk flest måtte gjøre for to hundre år siden?
De gjør ikke alt dette, fordi skolen har sviktet så totalt. Den har ikke bare lært dem feil ting, men unnlatt å lære dem de rette tingene, som f. eks. begrepet ”konsekvens” eller hva vitenskap og fremskritt har gitt dem som gjør livet komfortabelt under nær sagt nesten hvert eneste klima på jorda!
Det er mange som driver ap med sekter som Jehovas Vitner, men skoleverket er selv blitt til en vanvittig dommedagssekt med undervisning i profetier og skrekkscenarier heller enn fornuft og vitenskap. og noe man kan ha nytte av å lære.
Derfor streiker disse dumme ungdommene ved å holde seg vekk fra skolen – og foreldrene lar dem streike, akkurat som foreldre de siste 50 år har blitt fortalt at de må la ungene få gjøre akkurat som de vil – noe som har ført til at skoleelevene aldri har kommet ut av trassalderen, og selv en olje- og energiminister ikke tør si til skoleeleven at ”Du tar feil, olje er en velsignelse og vi kommer aldri til å skru igjen oljekrana i Norge!”
I stedenfor sier det fjolset at ”Eh, æh, det vil nok ta, eh, litt lenger tid enn, æh, du ønsker, æh!”
Og NRK lar klimahysteriet stige mot nye høyder, fordi de ser at befolkningen mer og mer tar til fornuft, at klimaartiklene på Resett er med på å spre Resetts omdømme som noe å stole på i en ellers vanvittig medieverden der avisene er mer opptatt av kjendispupper og pikante historier fra realityserier vi hadde kunnet vært foruten.
Jeg skjønte at alminnelige norske media leste klimartiklene på Resett da de begynte å produsere klimapropaganda her i høst med en hyppighet og intensitet som de ikke tidligere har hatt.
Og det ble bekreftet da en NRK-journalist snakket nedsettende om Resett, og tilogmed sjokkert fortalte at ”de ser jo på folk som tror på klimaendringer som idioter”.
For ordens skyld så må jeg si at jeg gikk gjennom mine artikler på Resett for å se om jeg hadde kalt dem idioter, og da jeg ikke hadde det, trakk jeg et lettelsens sukk. For de hadde trukket konklusjonen selv, og da hadde de faktisk lest mine artikler.
Og enda verre ble det da NRK dro inn klimarealister i et TV-program her i høst og klippet vekk det meste som klimarealistene hadde fortalt på opptakene slik at de skulle fremstå som idioter.
De turde ikke annet.
Lederen for Klimarealistene, Morten Jødal, som har skrevet en glitrende bok om Miljømytene som burde vært pensum på hver eneste skole og stått ved siden av Bibelen og Snorre i hvert eneste hjem i Norge, ble klippet slik at programmet, som het ”Folkeopplysningen”, kunne slippe unna med det sedvanlige tjaset, som løgnen om at temperaturen har vært stabil i årtusener, men nå skyter i været som en rakett.
De turde ikke annet.
I Norge er der ingen offentlig debatt.
På NRK tør de ikke annet enn å produsere den ene vanvittige spådommen etter den andre om verdens undergang, slik svenskene måtte misbruke en stakkars asberger-lidende jentunge til å sitte på gata i kaldværet i Stockholm hver fredag for å skape sympati for klimavrøvlet.
Istedenfor å svare på artikler som mine, kommer de trekkende med oppkonstruert og usannsynlig vås om verdens undergang om 12 år og skogbranner i California forårsaket av CO2-demonen, for å lure stakkars ungdommer som ikke har lært en drit på skolen, til å la være å gå på skolen. Det er absurd.
NRK er livredde. Politikerne kan jo ikke gå fra disse skrekkscenariene, som de ikke trodde på, men som de gladelig brukte for å kunne få inn flere skatter og avgifter til statskassa.
Jeg undrer meg på hva de kommer med neste gang. Det blir hysterisk morsomt.

lørdag 9. februar 2019

Sommerisen som skulle forsvinne i Arktis




























Klimakatastrofesektens påstander om at Arktis er varmt, derfor kommer det kuldebølger stormende inn over USA, store deler av Europa samt deler av Midt-Østen og Asia, er sannelig ikke særlig troverdige. Mens Russland og Sibir opererer med temperaturer mellom -17 og -38 grader C, og USA strever med kuldegrader helt ned til Texas, er det også kaldt i Arktis. På Nordpolen er det i skrivende øyeblikk omkring minus 35 grader C. Så hvilken varme i Arktis er det egentlig man snakker om?

Normal logikk skulle da tilsi at det er kaldt Arktis som gir kulde – ikke varmt Arktis. Kan det være så vanskelig?

 Vel, det er vanskelig for klimareligiøse å orientere seg i den virkelige verden. Fornektelsen er sterk, og "profetene" fortsetter med tullpratet sitt, sterkt hjulpet av bevilgninger fra overtroiske politikere.

BBC og Adresseavisa hadde i 2007/2008 artikler om at sommerisen i Arktis ville være borte i 2013, eller i alle fall senest i 2015. Skjedde det? Nei, selvsagt ikke. Isen i Arktis øker og minker syklisk med en periode på omkring 60 år. Klimadommedagsprofetene starter skremselsgrafene sine omkring det tidspunktet da isen hadde størst utbredelse. Så trekker de trendlinjer som viser hvor drastisk isen minker. Logikken er like dum som å trekke en trendlinje fra toppen av en sinusfunksjon for å vise når denne forsvinner i "kjelleren".  


































Sommerisen i Arktis hadde sitt minimum denne gangen omkring år 2012. Isvolumet fortsatte å minke noen år, men arealet begynte å øke litt. Nå har også volumet begynt å øke, men mange av dagens forskere er svært uvillige til å innse/innrømme dette. Dette kan man sjekke selv ved å oppsøke National Snow & Ice Data Center (NSIDC) eller Det danske meteorologiske institutts (DNMI) sider på nettet.


Minimumsutbredelsen av is i Arktis siden år 2000 – dataene er hentet fra NSIDC


Trass i målingene hevder de "klimareligiøse" at all isen er i ferd med å forsvinne, og det er vi, menneskene, som har skylden på grunn av våre syndige utslipp av den livsnødvendige plantematen CO2. Av denne grunn kunne det være på sin plass å referere en øyevitneskildring av forholdene i Nordishavet. I 2018 sendte Sverige en vitenskapelig ekspedisjon, der man skulle dra til Nordpolen ved å benytte isbryteren Oden. Dette klarte de til slutt, men her er et referat fra båten, kalt "Veckobrev från Isbrytaren Oden 2018-08-10":

"…..  Det är viktigt för denna forskningsexpedition att vi kommer så långt norrut som möjlig så att man mäter på luftmassorna som har sitt ursprung över packisen i mesta möjliga mån. Andra forskningsprojekt pågår hela tiden såsom iskärnor, CTD, Väderballonger. Vi kämpar med isen som är ca 90-100% koncentrerad, är tjock och kompakt. Detta i mitt högst ovetenskapliga perspektiv som navigatör, men jag har ju varit här uppe förr och inte sett dessa förhållanden sedan 2005. Livet i fartyget flyter på utan problem. Djurlivet är lite vagt.

 Navigation
Som jag nämnde i texten ovan har det varit väldigt kompakt is, jag har inte sett liknande förhållanden sedan 2005. 2016, som var förra gången när Oden var så här långt norrut gick det på ca 5 dagar från iskanten till denna latitud med snittfart på dryga 6 knop. Det har tagit betydligt längre tid denna gång och med en snittfart på ungefär 3 knop. Vi är i skrivande stund ca 45 Nm (83km)från Nordpolen. När isen bjuder på detta motstånd blir man som is-navigatör glad, då det konstant varit dystra nyheter om ”extremt liten is utbredning i Arktis” ”Isfritt i Norra Polarhavet” ”isbjörnarna drunknar” ”rederier som planerar rutter över Nordpolen”. Ja, det är då inga isbjörnar som drunknar här. Det kanske till och med är så att det kan vara svårt att få ner tassarna i vattnet. Vi är för högt upp på jordklotet för att det ska finnas bra satellitbilder att ta hjälp av, så det som finns till vår hjälp nu är helikoptern. Vi kör ogärna i blindo och skulle vi köra slut på vår helikopter-rek så stannar vi hellre, om inte vädret medger flygning. Att man stoppar då beror på vi faktiskt inte ser om vi skulle köra in i ett område med extremt svår is som kan göra att vi får svårt att fortsätta, vända eller rent av fastna. Jag hade inte tvekat under tidigare expeditioner att fortsätta utan helikopter-rek, men i rådande is-omständigheter är det oklokt. Vi använder faktiskt Odens alla resurser och system för att ta oss fram. Vädret har varit vad man kan förvänta sig av sommaren i Arktis, runt 1-0°C i luften och ca -1°C i vattnet, sikten varierar mellan dålig till riktigt dålig och vid några enstaka tillfällen riktigt fint. Vi måste passa på att flyga väg så fort tillfälle ges, så vi hela tiden vet vart vi ska."

Ytterligere kommentarer burde være unødvendige.




Lenke til ukebrevet fra isbryteren Oden: