Røverhistorier om havstigning

 

Media har i mange år fortalt oss røverhistoriene om at mange av de lave koralløyene står i fare for å "drukne" på grunn den angivelig galopperende havstigningen som angivelig kommer av våre klimagassutslipp. Dette skulle gjelde øyene Tuvalu, Vanuatu, Nauru, Kiribati, Maldivene med flere. Lokale politikere på flere av disse øyene har til dels støttet opp om disse historiene, sikkert i håp om at godtroene vestlige politikere skulle la det drysse klima-avlatspenger ned over hodene deres. Tilsvarende har også FN sammenfallende interesser med øyboerne: lettjente penger bevilget av klimareligiøse politikere. Derfor hjelper FN ofte til  med på å holde liv i disse løgnhistoriene. Et godt eksempel kunne vi lese om i TIME (juni 2019). Der besøkte FNs Generalsekretær (med internasjonal presse på slep) Tuvalu og vasset ut fra stranda for å la seg avbilde med våte bukseben mens han uttalte: 

"Tuvalu står foran en eksistensiell trussel på grunn av havstigning".

Han påpekte også at "Tuvalu befinner seg på den ekstreme frontlinjen av den globale klima-nødsituasjonen der stigende hav truer med å drukne denne øynasjonen - et tegn på hva som er i vente for oss alle".

Slike uttalelser er så hinsides at det er vanskelig å kommentere dette uten å benytte sterke gloser. Det er minst 2 gode grunner til at disse øynasjonene ikke vil forsvinne i havet

1. I praksis stiger ikke havet  målbart i dette området. 

2. Korallrev er levende organismer. De vokser og bygger opp nye sedimenter. Dette gjør at øyene følger etter eventuelle havnivåendringer.

Lenke til forsiden av TIME Magazine fra juni 2019

Lenke til VG-artikkelen som avslører FN-spådommene som tullprat

Opptak av TV-program, både NRK og andre

 

De som benytter PC har lenge hatt muligheten til å ta opp og lagre videoer fra Youtube. Dette kan man eksempelvis få til ved å installere RealPlayer, da denne gir deg, med enkelte unntak, mulighet til å laste ned videoer. Men om man ønsker å lagre TV2- eller NRK-program, er mulighetene langt mer begrenset. Jeg er klar over at CanalDigital, Telenor og andre leverer smarte tunere der man kan gjøre slike opptak. En annen mulighet kan også være å anskaffe en liten TV-mottager som plugges rett inn i USB-inngangen på datamaskinen. Jeg har prøvd en slik sak fra et firma som heter Terratec (tysk). Det fungerte sånn noenlunde i Windows, men den beste programvaren for dette var å finne til MAC, "EyeTV". Dette er ikke gratisprogramvare. Men her er man begrenset til bare de programmene man kan motta direkte gjennom luft.

Redningen for PC-brukere er imidlertid å finne fra et firma ved navn "NCH Software" fra Australia. På hjemmesiden deres kan man finne dette bildet:

A free version of Debut video capture software is available for non-commercial use only. If you will be using Debut at home you can download the free version here.

Når man har lastet ned og installert programvaren, ser den slik ut:

La oss si at man vil ta opp litt av nyhetene til BBC. Da går man først i "Screen"-menyen (Den lille ned-pila) og velger at man skal markere den delen av skjermbildet som skal betraktes. 

Når det er ferdig-markert, fortsetter man ved å trykke på "Select"-knappen

Opptaket starter da med en gang man trykker på den runde, røde opptak-knappen.

Videoformatet er .avi med 30 bilder i sekundet som standard, noe som kan endres.

Programvaren har og valg for å hente video fra webkamera og andre nettverkskamera.

NCH Software har også et produkt ved navn "Prism" - gratis til hjemmebruk - som konverterer video til diverse formater:

Eksempler:

Lenke: NCH-hjemmeside

Nedsatte priser - Vinmonopolet pr. 1.12.2020

 

Hypotesen om menneskeskapt global oppvarming hviler på politikk, ikke vitenskap.

Al Gore er ingen klimaforsker. Han har eksamen fra Harvard College  i "Batchelor og Arts degree in government" (da var han romkamerat med den senere skuespilleren Tommy Lee Jones - blant annet kjent fra "Men in Black"). Senere studerte Gore jus og teologi. That's it.

 

Klipp fra den offisielle traileren til filmen "Men in Black"

På slutten av 70-tallet klarte han å komme med påstanden om farlig menneskeskapt global oppvarming forårsaket av våre industrielle utslipp. Dette gjorde han i Representantenes Hus i USA. Han hevdet å ha fått idéen fra sin egen professor ved Harvard, Roger Revelle. Senere gikk Revelle ut og sa at Al Gore hadde misforstått, ja, Revelle og to andre forskere skrev en artikkel som avslørte at oppfatningen til Gore berodde på en misforståelse. Dessverre døde Revelle like etterpå, noe Gore utnyttet på en sleip måte til å saksøke medforfatterne der han hevdet at de hadde tilegnet seg Revelles navn og fabrikkert hans bidrag.

Da Gore ble visepresident åpnet han finansieringsportene, ikke til klimaforskning generelt, men for å demonstrere idéen sin. Det hjalp ikke saken hans at figurene han benyttet faktisk demonstrerte at temperaturen endret seg først, og CO2-konsentrasjonen fulgte etter. Folk flest la ikke merke til dette, så Gore ble etter hvert motbydelig rik - mer enn $100 millioner netto fra karbonhandel.

Når en idé nører opp om autoritære ønsker - i dette tilfellet globalismen - og blir en multimilliard-dollar-maskin som suger penger ut av skattebetalerne, er det ofte fornuftig å mistenke at dette er juks og bedrag. 

Temperaturen forandrer seg først - så følger CO2-konsentrasjonen etter

Troen på at våre utslipp av CO₂, en gass som er grunnleggende viktig for livet på jorda, skulle utgjøre en eksistensiell trussel, er noe som fremmes i progressive sirkler. Det er en trosartikkel. Det er den samme type dype tenkere som gjorde Darwins evolusjonsvitenskap til en teori om hvitt overherredømme og dermed fremmet "vitenskapen" om eugenikk (det vil si raserenhet). Dette kulminerte i Tyskland med masseutryddelse av jøder i gasskamre.

Blant andre “vitenskapelige” forestillinger fremmet av progressive var frenologi og freudianisme. Som malthusere hyller de Gaia og nullvekst samtidig som de stadig finner seg nye, merkelige kjepphester.

Slike progressive kan ikke tas på alvor når det gjelder vitenskap. Som alt annet i deres verden, er vitenskapen sekundær i jakten på politisk makt. 

Ved årtusenskiftet fantes det faktisk en hypotese som til dels støttet Gores påstand om CAGW ("Catastrophic Anthropogenic Global Warming"). Grunnlaget for dette var at visse sporgasser (det som ikke-forskere feilaktig kaller drivhusgasser) i troposfæren fanger fotoner i spesielle områder i det infrarøde spekteret. Gassene slipper denne strålingen tilbake omtrent umiddelbart, som for øvrig er en helt annen prosess enn det som skjer i et drivhus. Denne forståelsen ble innebygd i matematiske klimamodeller med det resultat at man mente at hver gang CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ble doblet, ville gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren øke med omkring 1 grad C. Men om man modellerte seg tilbake i tid fikk man imidlertid det problemet at noen få ganger ganger traff man, men som regel fikk man for lite eller for stort resultat. Men, så er da klimaet er et særdeles komplekst fenomen.

Men CAGW-påstander om at bare en ti prosents økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vil gi oss 1 grad C økning av den globale gjennomsnittstemperaturen, med mulighet for en såkalt "runaway varme-effekt", er helt hinsides enhver fornuft. For å endre klimaet slik, som egentlig er i en svært stabil tilstand, krever fysikken en "forcing", en energikilde - varmeenergi i dette tilfellet. Her antok man at det ble en opphopning av varme i den øvre troposfæren over tropiske breddegrader. Dette ville så bli ustabilt og bre seg ned i den nedre troposfæren (atmosfæren vår) som dermed ville øke varmen. Dette ville skje senest innen år 2004 (denne informasjonen finnes blant annet på side 675 i rapporten "The Physical Science Basis - 2007" fra IPCC (Klimapanelet)). Men det skjedde bare ikke. Radiosonder som ble sendt opp fant ingen spor av slik varmeoppbygging. Den globale temperaturen bare flatet ut. 

Nå har det seg slik at den gjennomsnittlige overflatetemperaturen til jorda i lang tid har ligget rundt 14 °C  (287 °K). Man har regnet ut at solstråling alene bare skulle gi oss en temperatur på -15,5 ° C (257,5 °K). Så hvorfor er det likevel relativt varmt mesteparten av tida?

Jordas energibudsjett når det gjelder solstråling er relativt godt forstått (selv om vi fremdeles lærer om andre former for energi som sendes vår vei av sola). Og vi vet for eksempel at vanndamp kan gjøre lokale temperaturer litt varmere, men vi vet også at vanndamp ved en prosent fuktighet er femti ganger kraftigere enn karbondioksid. Med andre ord kan ingen av disse gassene fremstå som en reell kandidat til å forklare vår varmere gjennomsnitts-temperatur. Faktisk fanger karbondioksid fotoner over et smalere område enn vanndamp, og dette befinner seg i 15,0 µm-området, noe som tilsvarer varmefangst ved omkring minus 80 ° C. Ved denne temperaturen er karbondioksid egentlig et fast stoff - tørris. Det finnes riktignok to andre frekvensområder der CO2 absorberer stråling, men disse to områdene er enda kaldere.

Strålingsspektra. Bilde hentet fra Wikimedia Commons

Med andre ord kan ikke slik varmefangst forekomme her i atmosfæren vår. Bare i den bitre kalde øvre troposfæren (der jetfly flyr) der mye lavere trykk gjør at CO2 kan forbli en gass ved disse ekstreme temperaturene. Den øvre troposfæren blandes ikke med atmosfæren vår.

Konklusjon: oppvarming fra karbondioksid som fanger opp varmen i atmosfæren er en fysisk umulighet!

Hvor kommer den ekstra varmen fra? Her bør vi kanskje snu ryggen til klimaforskerne og heller spørre planetforskerne. Denne ekstra oppvarmingen skyldes en adiabatisk prosess. Det betyr at når lufta blir ført nedover blir arbeidet lufta utfører på omgivelsene negativt. Den indre energien i lufta øker og temperaturen stiger. Faktisk utgjør adiabatisk trykk omtrent hele varmeforsterkningen utover solpåvirkningen.

Slik floppet "katastrofal antropogen global oppvarming" og ble bare "antropogen global oppvarming" som bare ble "global oppvarming", og som nå går under betegnelsen "klimaforandring".

De tre siste har ingenting med vitenskap å gjøre - de er PR-etiketter. De har  ingen vitenskapelig hypotese knyttet til seg. De har rett og slett bare sitt grunnlag i skremselshistorien om at vår industrielle eksos som dreper alt. I tidligere tider ville folk fort skjønt at slike historier best kan lagres under betegnelsen "eventyr" på bibliotekene.

I virkeligheten grønnes planeten vår nå med rekordfart. Likevel er karbondioksidinnholdet i atmosfæren lavt i forhold til det plantene "synes" ville vært optimalt. Så aktivistenes påstander om å følge vitenskapen, når de selv ikke skjønner hva vitenskap er, er ganske latterlig. Dersom de ikke kan komme fram med en spesifikk, testbar hypotese, er det ingen vitenskap å diskutere. Disse klovnene snakker om bevist forskning og vitenskapelig konsensus. Slike uttalelser er i seg selv diskvalifiserende.

Den norske Nobelkomité var på "bærtur" i 2007. 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------

En tidlig avvisning av drivhushypotesen i atmosfæren kom fra den skotske fysikeren James Clerk Maxwell (1831-1879) som viste at den atmosfæriske temperaturgradienten skyldes trykk, som skyldes jordens gravitasjonsfelt og ikke fra såkalt "radiative forcing".

https://www3.nd.edu/~powers/ame.20231/maxwell1872.pdf

I tillegg til Maxwells konklusjon forklarte den franske fysikeren Nicolas Carnot (1796-1832), den tyske fysikeren Rudolf Clausius (1822-1888) og den amerikanske fysikeren Richard Feynman (1918-1988) atmosfæretemperaturen ikke skyldes "fanget varme" på grunn av karbondioksid, men skyldes tyngdekraft, atmosfærisk masse, trykk, tetthet og varmekapasitet.

Klimasøksmålet og aktivistenes villedende påstander

Fra avisa "The Argus-Press, 2008

 

I følge juridika er bakgrunnen for søksmålet som høyesterett nå skal ta stilling til:

Klimaendringene er en av de største utfordringene menneskeheten står ovenfor i dag. 

I utgangspunktet baserer påstanden seg på at vi, med våre utslipp av klimagasser, vil komme til å øke den globale gjennomsnittstemperaturen så mye at det blir "ulevelig" på jorda. Denne påstanden, som i praksis er en spådom, støttes ikke fra noe vitenskapelig hold. Selv ikke i de vitenskapelige rapportene til IPCC (Klimapanelet) finner man antydning til dekning for slike vanvittige påstander. At aktivister, politikere og journalister har hisset hverandre opp til å tro på dette vrøvlet, medfører selvsagt ikke at påstandene blir sannere av den grunn. 

Spådommene om vi kan ødelegge klimaet er ikke av ny dato. For våre tidlige forfedre virket forestillingen om at mennesket kunne påvirke elementene som ganske fornuftig. For dem var det klart at vinden, regnet, månefasene, bevegelsen av storfe og gjenfødelsen av verden i løpet av våren ble kontrollert av utenomjordiske ånder. Det å formilde disse elementene var jobben til en heksedoktor eller sjaman. Han visste hvordan man skulle berolige dem med bønn, dans, sang og offer. Etter hvert som menneskene ble mer avhengig av jordbruk, økte vannavhengigheten: sviktet vårregnet eller vårflommen i den hellige elva, ble det tilskrevet misnøye hos den styrende guddom. Da måtte man gjøre noe for å blidgjøre guden, noen ganger i form av menneskelig ofre. Hvis sjamanen ikke klarte å blidgjøre den gjenstridige guden, hendte det at offeret ble ham selv. Etter hvert som magien utviklet seg til religion og sjamaner til prester, ble naturkatastrofene mindre tillagt gudenes luner og mere knyttet til overholdelse, eller mangel på sådan, av guddommelige bud. Tørke, orkaner og flom ble sett på som straff for menneskelig umoral.

Dagens aktivister ser ut til å ha et tilsvarende religiøst/naturreligiøst tankemønster. Her er det naturlig å trekke fram et eksempel. Romfartsorganisasjonen NASA består av en mengde avdelinger, men en av disse er det mange av de ansatte i NASA som ikke er særlig stolte av. Dette gjelder et lite kontor som ligger over Tom's Restaurant (også kjent fra TV-serien Seinfeld)  i New York, langt unna noen virkelig NASA-fasiliteter. Her holder ei lita politisk beskyttet gruppe til – Goddard Institute for Space Studies (GISS). Dette er en gjeng med klimamodell-teoretikere, og har i realiteten ikke noe med romfartsstudier å gjøre. De hedrer på ingen måte organisasjonsnavnet, som er hentet fra rakettpioneren Robert H. Goddard. Offentlig er NASA GISS mest assosiert med mannen som lenge var leder, aktivisten James Hansen, som var gudfaren i klimaalarm-"mafiaen". Hansen fikk til og med beholde sjefsstolen etter han var arrestert fire ganger i samband med opptøyer og demonstrasjoner mot fossil energi.

Goddard Institute for Space Studies befinner seg over Tom's Restaurant, NYC, berømt som Monk's i TV-serien Seinfeld - også som Tom's Diner, i Suzanne Vegas sang.  (Creative Commons - attribution: Rdikeman at the English Wikipedia).

I 1989 deltok James Hansen i en høring i kongressen der han advarte mot at vi forårsaker farlig, global oppvarming på grunn av våre klimagassutslipp. "Det er bare 1 prosents sjanse for at jeg tar feil", hevdet han. Media var straks på ham og ville vite mere, for eksempel hvordan han så for seg New York om 20 år (altså i år 2009). 

“Vel, det blir mer trafikk. West Side Highway [som går langs Hudson River] vil være under vann. Og det vil være tape over vinduene over gaten på grunn av sterk vind. Og de samme fuglene vil ikke være der. Trærne i midtrabatten vil endre seg.”

Om West Side Highway hadde vært oversvømt ville også kaiene rundt Frihetsstatuen vært under vann (bildet tatt i 2011).

 

I 2008 greide han å påstå: 

“Vi ser et vippepunkt som oppstår rett foran øynene. Arktis er det første vippepunktet, og det skjer nøyaktig slik vi sa det ville. "

og: 

"Om fem til ti år vil Arktis være fri for havis om sommeren."

I dag ligger gatene i New York like høgt over flomålet som de gjorde i 1989 og i 2019 krevde hurtigrutepassasjerer pengene tilbake grunnet cruisetur rundt Svalbard som ble avkortet grunnet isforholdene.

Folk må gjerne få tro på hva de vil, men det er direkte utidig å plage andre med slik misjonering. De klimareligiøse aktivistene har ingen sak.

Lenke til avisartikkelen: https://news.google.com/newspapers?nid=1988&dat=20080624&id=7mgiAAAAIBAJ&sjid=7qkFAAAAIBAJ&pg=5563,4123490

 

Har polariseringen rundt klimaet nådd helt inn i klasserommene?

 

Bildekilde Wikipedia – public domain

Undervisningen i miljø og klima er ikke sjelden basert på politiske og ideologiske synspunkter, som i dag er preget av grønn indoktrinering. I mange svenske (og norske ) skoler er det ikke lenger lov å stille spørsmål ved den stramt politisk styrte vitenskapen rundt klimaet. Konklusjonene IPCC har forhandlet frem om klimaet må for enhver pris forbli uimotsagte, selv inne i klasserommene. Vitnesbyrdene fra overgitte foreldre er også mange. Barna som tør å stille spørsmål ved klimalarmene blir ofte avvist eller utsatt for mobbing. Respekt for dissens gjelder ikke lenger innenfor miljø- og klimaområdet.

Hvordan kunne det ha gått så galt så hurtig, og hvordan kan skolen plutselig glemme bort vitenskapens viktige forutsetninger? Vitenskap handler om å være skeptisk og stille spørsmål ved resultatene. Du gjør observasjoner og bygger teorier rundt observasjonene du gjør. En teori blir da vitenskapelig hvis man kan spesifisere en måte å teste den på, og teorien består testen. Hvis du har funnet på noe, bør du også kunne vise hvordan andre skal gå frem for å få det samme resultatet. Når det gjelder hypotesen om effekten av karbondioksid på temperaturen, har denne ennå ikke bestått testen. Det er behov for mer spørsmålsstilling og bedre analyser før vi får svarene som trengs for å forstå hva som styrer klimaet utenfor modellverdenen. Men dessverre er det alt for mange mennesker som ønsker å stoppe denne spørsmålstillingen i dag, selv innenfor skoleverket.

Situasjonen blir ikke bedre av at undervisningsmaterialet noen ganger inneholder direkte feil, manglende kunnskap og slurv, problemer som skolebokforlagene ikke har klart å løse. Et eksempel på mangler er at barn ikke får lære om den positive utviklingen som skjer i verden. Hvorfor glemmer man bort de viktige indikasjonene på  at utviklingen går i riktig retning? De største verdensproblemene som sult, fattigdom og analfabetisme, barnedødelighet og luftforurensning har blitt redusert med et gjennomsnitt på 50% mellom årene 1990-2015. Matproduksjonen øker også. Produksjonen av de viktigste kornsortene har blitt firedoblet siden 1960, og prognosen for fortsatt vekst er god. En av årsakene er høyere karbondioksidinnhold og temperatur. Er det ikke lenger viktig at barna våre forstår verden basert på best mulig empirisk forskning?

I klasserommene er det i stedet fokus på overdrevne klima- og miljøproblemer. Det er ikke uvanlig å forsømme å formidle de relevante delene av klodens klimahistorie med istider og varmere mellomistider. Slik kunnskap er selvfølgelig helt avgjørende for at elevene skal få den nødvendige bakgrunnen for en balansert og uavhengig refleksjon rundt miljø- og klimarelaterte spørsmål. Klimahistorie viser en sterk naturlig variasjon på tvers av alle tidsskalaer med istider og mellomistider, og med både varme og kalde perioder under mellomisene. Alt vi har sett av klima, vær og storm de siste tiårene, har menneskeheten opplevd før.

Selv under den moderne oppvarmingen (etter 1880) vet vi at breene i Alpene smeltet mye etter 1900, men at de senere frøs til igjen. Smeltingen av breen på Grønland var sterkere i perioden 1920-1930 enn mellom årene 2000-2010. I løpet av 1924 var det lite is rundt Svalbard, og mange forskere lurte på om Nordpolen ville smelte. På skolen snakker man sjelden om det store varmepausen mellom 1945 og 1975 da temperaturen falt med omtrent 0,5 grader eller mellom 1998-2012 da temperaturøkningen var nær null, til tross for at karbondioksidutslipp økte kraftig. Spørsmål som tar for seg verdens store korallrev og havforsuring er også gode eksempler på direkte feil som barn blir konfrontert med.

Klimapanelets rapport fra 1990 understreker særlig viktigheten av å observere de naturlige klimavariasjonene. Klimavariasjoner som i senere rapporter er havnet  i bakgrunnen og som dagens lærebøker ikke tar noe hensyn til i det hele tatt. Lærebøkene baserer seg i stedet på temperaturscenarier fra datamodellering av klimaet. Disse modelleringene har vist seg å stemme dårlig med observasjoner, dvs. målinger. Hvorfor legger skolen en svært tvilsom sannhet til barna våre?

I skolens vitenskapelige emner formidles kunnskap om den vitenskapelige metoden. Den er basert på observasjoner, som definerer en hypotese som etterfølges av eksperimenter, nye observasjoner og deretter en eventuell falsifisering av den samme hypotesen. Hvorfor brukes ikke den samme metoden i klima- og miljøtemaer? Naturligvis bør klimamodellene diskuteres på grunnlag av samme metode.

Andre vanlige feiloppfatninger som ikke sjelden presenteres som fakta i skolebøker, er at Stillehavsøyene er i ferd med å bli slukt av havet, at biobrensel og biodrivstoff er klimanøytralt og at elbiler er utslippsfrie. Skolen mangler også den viktige problemstillingen som vanligvis kalles "The renewable energy paradox". Hvis sol og vind skal øke sine markedsandeler over hele verden, må fossil energi vokse parallelt. Sol- og vindkraft trenger reservenergi når det ikke blåser og solen ikke skinner. Skolen har selvfølgelig et stort ansvar for å formidle kunnskap om hvordan energisystemet fungerer og vanskeligheten ved i dag å implementere en stor andel væravhengig kraft. Hvordan skal barna ellers forstå at investeringer i fornybar energi, slik som for eksempel i Tyskland, ikke har ført til noen store reduksjoner i karbondioksidutslipp? I Tyskland, som i Sverige, vil karbondioksidutslippene øke etter hvert som kjernekraft avvikles.

I stedet for å skremme barna våre til klimaangst, bør skolen og voksenverdenen generelt formidle at verden aldri har vært et bedre sted for menneskeheten enn den er i dag. Mange barn og unge er enkle å påvirke, de mangler egne referanser og tror derfor gjerne på aktivister og andre som kommer med klare, kraftige og alarmerende meldinger om klimakrisen med alvorlige konsekvenser som et resultat.

I stedet for å bidra til en polarisering, er det skolens plikt å presentere et balansert syn og korrekt informasjon  på miljø- og klimaområdet. Skolen bør også kritisk undersøke uttalelser fra FN og selvfølgelig være kritisk til IPCCs modellresultater. Det bør skilles tydelig mellom modellresultater som sier noe om fremtiden og det man kan måle her og nå.

En kritisk tilnærming til vitenskapen bør være en selvfølge og den mest effektive måten å oppnå så god kunnskap om vår verden som mulig. Vitenskapens stilling endres over tid, men diskusjonen må være der hele tiden, ikke minst i klasserommene.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Forfatter av artikkelen er den svenske sivilingeniøren Elsa Widding. Jeg har fått forfatterens tillatelse til å gjengi den på norsk.

Lenke til originalartikkelen

Déjà vu - om gallupene som spår valgresultatet i USA

Gammelmedia med NRK i spissen prøver stadig å hamre inn hvor godt Biden gjør det i forhold til Trump. Det er derfor med undring man betrakter forskjellen i fremmøtet ved disse 2 kandidatenes valgkamp-rallies. Biden fikk 12 til 20 tilskuere (inkludert Bidens egne medarbeidere)  i Erie, Pennsylvania. 

Et tilsvarende frammøte i Arizona klarte å samle 8 publikummere.

Mens Mike Pence klarte dette:

Når det gjelder galluptall, har blant annet NRK referert til en Rassmussen-poll som viser at Biden leder med 12%-poeng på Trump. Om dette er riktig, vil det slå ut alle tidligere amerikanske presidenters valgresultat uten tvil. Nettopp derfor er det et sterkt grunnlag for tvil. 

Om man dypdykker i bakgrunnen for denne Rasmussen-pollen, viser det seg at de antar at Trump bare får 76% av de republikanske stemmene i primærvalget. Dette antas uten noen forklaring i det hele tatt. I de siste 7 presidentvalgene er den eneste republikanske presidentkandidaten som har hatt så lavt resultat, George W. Bush (med 73% fordi Ross Perot stjal resten av stemmene) i 1992. Så 76% republikanske stemmer for Trump denne gangen - når han i praksis ikke har noen konkurrent - står ikke til troende. Selv erklærte Never-Trumpers kommer nå med slike erklæringer:

Det er nå dags for å trekke frem Helmut Norpoth, som kan vise til en datamodell som har gitt rett resultat i 25 av de siste 27 valgresultatene - helt tilbake til 1912.

Denne gangen vil ikke Trump vinne knepent. Det blir et såkalt "landslide" (i betydningen overveldende seier) for Trump denne gangen.

I praksis ser det ut som MSM-kommentariatet ikke lært noen ting av det som skjedde ved valget i USA i 2016. Jeg vedder på at det er mange journalister som vil opleve et déjà vu i år.

***

Fra Wikipedia:

Déjà vu, også skrevet deja vu på norsk, (uttales /ˈdeʒɑ.vʉˑ/ eller omtrent desjavy', fransk for 'allerede sett') er en følelse av å ha opplevd noe tidligere som man i virkeligheten opplever for første gang. Fenomenet innebærer en sterk fornemmelse av gjentakelse og gjenkjennelse, som om en allerede har et minne av samme hendelse, sted, person eller noe annet som en faktisk ikke kan ha opplevd, sett eller møtt før. 

Lenker.

Om Helmut Norpoth

David Sound: I didn't vote for Trump....

Klimalitteratur på norsk

 Her er en liste over litteratur på norsk som beskriver fakta og forestillinger om klima ut fra en klimarealistisk tilnærming:

Naturen styrer klima, redigert av Jan-Erik Solheim, Klimarealistene 2017, kr. 100.

Heftet beskriver de viktigste naturvitenskapelige fenomener som tilsammen former klimaet.

Motvekt – Fakta om klima av Gregory Wrightstone, Wigestrand 2020, kr. 300.

Boka behandler en lang rekke av medias vrangforestillinger om klima og de reelle observasjonene.

Miljømytene - Står vi framfor verdens undergang? av Morten Jødal, Klima-realistene 2017, kr. 300.

Boka diskuterer et utall av påstander og etablerte forestillinger om miljø og klima.

Klimaet – Vitskap og politikk av Per Engene og Göran Tullberg, Datakon 2013, kr. 169.

Boka beskriver både vitenskapen omkring klimaet og hvordan klimaet utnyttes politisk.

Klima, is og forskerfeil av Per Jan Langerud, Eget forlag 2012, kr. 169.

Boka beskriver vitenskapen bak klimaet spesielt for polområdene.

Den oppblåste tenåring som ble tatt for å være verdens topp klimaekspert av Donna LaFramboise, Klimarealistene 2012, kr. 99.

Boka beskriver FNs klimapanel som politisk og direkte uvitenskapelig.

Klima antiklimaks av Kent Andersen, Document 2020, kr. 398 (ib.) /299 (p.).

Boka beskriver de politiske og økonomiske drivkreftene for å opprettholde frykt for klimaet.

Besøk også vår nettside www.klimarealistene.com hvor stadig nye artikler om klimaet legges ut, flere ganger i uken.

Bli medlem av Klimarealistene og motta Klimanytt, vårt nyhetsbrev på epost med vitenskap om aktuelle klimasaker.

Medlemskontingenten er på 390 kr. for 2020. Skoleelever og studenter halv pris. Betales enten til bankkonto 2630.30.62482 eller til VIPPS 120336. Husk å opplyse om navn, postadresse, e-postadresse, utdanning/yrke og fødselsår.

Vi kontaktes på epost til: medlem@klimarealistene.com.

Noen av bøkene kan bestilles på www.klimarealistene.com/klimabutikken.html

5 grader varmere jordklode er optimalt

 

Kunstnerisk fremstilling av en eksoplanet

- bildet er hentet fra Wikipedia (Av NASA – http://www.nasa.gov/topics/universe/features/exoplanetHouseOfHorrors.html, Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=20932774 )

Jorda er ikke nødvendigvis den beste planeten i universet. Forskere har identifisert to dusin planeter utenfor vårt solsystem som kan ha forhold som er bedre egnet for livet enn våre egne. Noen av disse kretser om stjerner som kan være bedre enn til og med solen vår.

En studie ledet av Washington State University-forsker Dirk Schulze-Makuch, som nylig ble publisert i tidsskriftet Astrobiology, beskriver egenskaper ved potensielle "superhabitable" planeter som inkluderer de som er eldre, litt større, litt varmere og muligens våtere enn jorda Livet kunne også lettere trives på planeter som sirkler langsommere skiftende stjerner med lengre levetid enn solen vår.

Schulze-Makuch, en geobiolog med ekspertise i planetarisk beboelighet, samarbeidet med astronomene René Heller fra Max Planck Institute for Solar System Research og Edward Guinan fra Villanova University for å identifisere overlevelsesevne og søke blant de 4500 kjente eksoplaneter utenfor vår solsystem for gode kandidater. Beboelighet betyr ikke at disse planetene definitivt har liv, bare de forhold som vil være gunstige for opprettholdelse av liv.

Det som er spesielt iøynefallende er kriteriene bak hvorfor disse planetene anses som super-beboelige: "eldre, litt større, litt varmere og muligens våtere enn jorda." Hva sa du? Hvordan kan varmere og våtere være bedre for livet på jorda? Er vi ikke nær et vippepunkt der ytterligere 0,5 º C oppvarming blir en eksistensiell trussel mot menneskeheten, som hevdet av visse klimaforskere, nyhetsbyråer og politikere?

Enda mer spennende er det forskerne (hovedforfatteren av som er geobiolog) anser som "litt varmere". Dette blir avklart lenger inn i artikkelen der det står "en gjennomsnittlig overflatetemperatur på omtrent 5 grader Celsius større enn Jorda, sammen med den ekstra fuktigheten, ville også gi bedre betingelser for liv! "

Dette viser tydelig at det såkalte 1,5 º C vippepunktet, som vi alle oppegående vet er et tall plukket ut av en hatt av politiske årsaker, er og blir BS  Enda viktigere, denne forskningen henter fram det dypere spørsmålet om nøyaktig hva som er den optimale temperaturen for livet på denne planeten. Dette er absolutt et spørsmål som bør tas opp før implementering av offentlig politikk (som Green New Deal) som kan påvirke økonomien og livskvaliteten vår betydelig.

 

 

 

 

 

Lenke til artikkelen fra Washington State University:

https://news.wsu.edu/2020/10/05/planets-may-better-life-earth/

 

 

Årets høstsalg på Vinmonopolet

 1. oktober satte Vinmonopolet ned prisene på en rekke rødviner og hvitviner, slik de pleier å gjøre hver høst. Det gjør at du kan få mye godt drikke til en langt lavere pris enn før.

Priskuttene kan være på så mye som 35 prosent mot førpris, noe som gjør at du kan gjøre noen skikkelige kupp. For eksempel er Gran Feudo Rioja redusert fra 200 til 129 kroner, mens en lang rekke viner er redusert fra 140 kroner til under en hundrelapp. 

Her kan man blant annet på du kan få en 12 år gammel Bordeaux til 139,90 kroner, nemlig Château Carpena 2008. Den omtales på vinsiden Apertif som «en moden og saftig (...)bordeaux som er best innen 3-4 år» og får 84 poeng. Den betegnes som et godt kjøp allerede før prisnedsettelsen.

Et annet knallkjøp er Roger Goulart Coral Cava Brut, en rosévin som får 85 poeng på Apertif.no og som er nedsatt fra 180 til 130 kroner.