fredag 23. oktober 2026

Informasjon om klimaet er sterkt sensurert i våre media

 


Påstandene om at vi har en «katastrofal menneskeskapt global oppvarming» har vist seg som et åpenbart bedrag, helt siden den dagen i 1977 da Al Gore – som fersk lovgiver – talte til Representantenes hus om den apokalyptiske faren vi sto overfor. Men han ble senator, deretter visepresident, og fikk ansvaret for å bevilge midler til forskning på sin egen teori.

Informasjon om at mange faktiske klimaforskere har liten eller ingen tro på Gores påstander har i stor grad vært underslått i media. Her er noen eksempler på uttalelser fra noen slike forskere:

1. Dr. Robert Balling: IPCC bemerker at «ingen signifikant akselerasjon i havnivåstigningen er registrert i løpet av det 20. århundre». Dette kom ikke med i IPCCs «Sammendrag for beslutningstakere».

 

2. Dr. Lucka Bogataj: «Økende nivåer av karbondioksid i atmosfæren fører ikke til at de globale temperaturene stiger... temperaturen endret seg først, og omtrent 700 år senere fulgte en endring i innholdet av karbondioksid i atmosfæren.»

 

3. Dr. John Christy: «Det er lite kjent for allmennheten at de fleste forskerne som er involvert i IPCC, ikke er enige i at global oppvarming finner sted. Funnene har konsekvent blitt fremstilt feil og/eller politisert i hver nye rapport.»

 

4. Dr. Rosa Compagnucci: «Mennesker har bare bidratt med noen få tiendedels grader til oppvarmingen på jorden. Solaktivitet er en nøkkeldriver for klimaet.»

 

5. Dr. Richard Courtney: «Empiriske bevis tyder sterkt på at hypotesen om menneskeskapt global oppvarming er feil.»

 

6. Dr. JudithCurry: «Jeg kommer ikke bare til å kaste meg på og støtte IPCC, for jeg har ikke tillit til prosessen.»

 

7. Dr. Robert Davis: «Globale temperaturer har ikke endret seg slik de mest avanserte klimamodellene forutsa. Det finnes ikke én eneste henvisning til temperaturobservasjoner fra satellitter i IPCCs 'Sammendrag for beslutningstakere'.»

 

8. Dr. Willem de Lange: «I 1996 førte IPCC meg opp som en av omtrent 3000 'forskere' som var enige i at det fantes en merkbar menneskelig påvirkning på klimaet. Det var jeg ikke. Det finnes ingen bevis som støtter hypotesen om at katastrofale klimaendringer som løper løpsk, skyldes menneskelig aktivitet.»

 

9. Dr. Chris de Freitas: «Beslutningstakere i myndighetene burde nå ha fått med seg at grunnlaget for den langvarige påstanden om at karbondioksid er en hoveddriver for det globale klimaet, blir trukket i tvil – og dermed også det man hittil har antatt er et behov for kostbare tiltak for å begrense utslipp av karbondioksid. Hvis de ikke har fått det med seg, skyldes det støyen fra hysteriet rundt global oppvarming – et hysteri som bygger på den logiske feilslutningen 'argument fra uvitenhet' og spådommer fra datamodeller.» 10. Dr. Oliver Frauenfeld: «Det kreves langt større fremgang når det gjelder vår nåværende forståelse av klimaet og vår evne til å modellere det.»

 

11. Dr. Peter Dietze: «Ved å bruke en mangelfull modell for turbulent diffusjon (eddy diffusion), har IPCC grovt undervurdert det fremtidige opptaket av karbondioksid i havet.»

 

12. Dr. John Everett: «Det er på tide med en realitetssjekk. Havene og kystsonene har vært langt varmere og kaldere enn det som anslås i de nåværende scenariene for klimaendringer. Jeg har gått gjennom IPCCs materiale og nyere vitenskapelig litteratur, og mener at økt forsuring ikke utgjør noe problem – selv ikke ved de usannsynlige nivåene som legges til grunn i de mest brukte IPCC-scenariene.»


13. Dr. Eigil Friis-Christensen: «IPCC nektet å vurdere solens innvirkning på jordens klima som et tema verdt å undersøke. IPCC definerte oppgaven sin utelukkende som å granske mulige menneskeskapte årsaker til klimaendringer.»

 

14. Dr. Lee Gerhard: «Jeg verken aksepterte eller avviste fullt ut teorien om menneskeskapt global oppvarming, før det brøt ut en voldsom debatt i kjølvannet av de dristige påstandene fra NASA-forskeren James Hansen på slutten av 1980-tallet. Jeg satte meg inn i den [vitenskapelige] litteraturen for å undersøke grunnlaget for påstandene, med utgangspunkt i grunnleggende prinsipper. Etter å ha studert dette, kom jeg frem til at påstandene var feilaktige.»

 

15. Dr. Indur Goklany: «Det er lite sannsynlig at klimaendringer er verdens viktigste miljøproblem i det 21. århundre. I statistikken over dødelighet finnes det ingen tegn til økning i verken hyppigheten eller alvorlighetsgraden av ekstremvær, til tross for at langt flere mennesker nå befinner seg i utsatte områder.»

 

16. Dr. Vincent Gray: «IPCCs uttalelse om klimaendringer er en orkestrert rekke løgner.»

 

17. Dr. Mike Hulme: «Påstander som at '2500 av verdens ledende forskere er enige om at menneskelig aktivitet har en betydelig innvirkning på klimaet', er uredelige ... Det faktiske antallet forskere som stilte seg bak denne påstanden, var bare noen få dusin.» 18. Dr. Kiminori Itoh: «Det er mange faktorer som forårsaker klimaendringer. Å bare se på klimagasser er tull og skadelig.»

 

19. Dr. YuriIzrael: «Det finnes ingen bevist sammenheng mellom menneskelig aktivitet og global oppvarming. Jeg mener at panikken rundt global oppvarming er fullstendig ubegrunnet. Det foreligger ingen alvorlig trussel mot klimaet.»

 

20. Dr. Steven Japar: «Temperaturmålinger viser at den «varme sonen» i midtre troposfære – som klimamodellene forutsier – ikke eksisterer. Dette er mer enn nok til å ugyldiggjøre globale klimamodeller og fremskrivningene som er laget med dem.»

 

21. Dr. GeorgKaser: «Dette tallet [over isbreer som trekker seg tilbake, rapportert av IPCC] er ikke bare litt feil; det er helt på jordet, uansett hvilken målestokk man bruker ... Det er så feil at det ikke engang er verdt å diskutere.»

 

22. Dr. Aynsley Kellow: «Jeg har ingen store forventninger om at kritikk vil bli tatt til følge. Dette understreker en svakhet ved hele fagfellevurderingsprosessen hos IPCC: Det er i praksis umulig at et kapittel [i en IPCC-rapport] blir avvist, uansett hvor mangelfullt det måtte være.»

 

23. Dr. Madhav Khandekar: «Jeg har analysert de negative konsekvensene av klimaendringer, slik IPCC fremstiller dem, og har avfeid disse påstandene som overdrevne og uten støtte i bevis.»

 

24. Dr. Hans Labohm: «De alarmistiske avsnittene i IPCCs sammendrag for beslutningstakere har blitt fordreid gjennom en omfattende og sofistikert prosess med bevisst vinkling og manipulering.»


25. Dr. Andrew Lacis: «Sammendraget har ingen vitenskapelig verdi. Fremstillingen fremstår som om den er satt sammen av Greenpeace-aktivister og deres juridiske avdeling.»

 

26. Dr. Chris Landsea: «Jeg kan ikke med god samvittighet fortsette å bidra til en prosess som jeg oppfatter som både styrt av forhåndsbestemte agendaer og vitenskapelig uholdbar (om prosessene i IPCC).»

 

27. Dr. Richard Lindzen: «IPCC-prosessen drives av politikk snarere enn vitenskap. Den bruker sammendrag til å gi et feilaktig bilde av hva forskerne sier, og utnytter offentlighetens manglende kunnskap.»

 

28. Dr. Harry Lins: «Endringene i overflatetemperaturen det siste århundret har vært sporadiske og beskjedne, og det har ikke vært noen netto global oppvarming på over et tiår. Påstandene om at klimaendringene bør skape alarm, er grovt overdrevne.»

 

29. Dr. Philip Lloyd: «Jeg foretar en grundig gjennomgang av IPCC-rapportene og sammendragene for beslutningstakere, der jeg kartlegger hvordan sammendragene har forvrengt det vitenskapelige innholdet. Jeg har funnet eksempler på sammendrag som hevder nøyaktig det motsatte av hva forskerne faktisk sa.»

 

30. Dr. Martin Manning: «Enkelte offentlige delegater som påvirker IPCCs sammendrag for beslutningstakere, fremstiller hovedforfatternes synspunkter feilaktig eller motsier dem direkte.»

 

31. Steven McIntyre: «De mange henvisningene i mediene til en ‘konsensus blant tusenvis av forskere’ er både en kraftig overdrivelse og dessuten villedende.»

 

32. Dr. Patrick Michaels: «Oppvarmingstakten, sett over ulike tidsspenn, har nå motbevist IPCCs samlede utvalg av klimamodeller. Nei, vitenskapen er ikke avklart.»

 

33. Dr. Nils-Axel Mörner: «Hvis man undersøker forholdene rundt om i verden, finner man ingen stigning i havnivået noe sted.» 34. Dr. Johannes Oerlemans: «IPCC har blitt for politisk. Mange forskere har ikke klart å motstå fristelsen – berømmelse, forskningsmidler og møter på eksotiske steder – som venter dem dersom de er villige til å gå på akkord med vitenskapelige prinsipper og integritet for å støtte doktrinen om menneskeskapt global oppvarming.»


34. Dr. Johannes Oerlemans: «IPCC har blitt for politisk. Mange forskere har ikke klart å motstå fristelsen – i form av berømmelse, forskningsmidler og møter på eksotiske steder – som venter dem dersom de er villige til å gå på akkord med vitenskapelige prinsipper og integritet for å støtte læren om menneskeskapt global oppvarming.»


35. Dr. Roger Pielke: «Alle mine kommentarer ble ignorert, uten engang et forsøk på motargumentasjon. På det tidspunktet konkluderte jeg med at IPCC-rapportene egentlig var ment som politiske kampskrifter, utformet for å fremme bestemte politiske tiltak, snarere enn å være en sannferdig og ærlig vurdering av forståelsen av klimasystemet.»

 

36. Dr. Paul Reiter: «Når det gjelder påstanden om at vitenskapen er ’avgjort’, synes jeg det er en skandale. Faktum er at vitenskapen blir fordreid av folk som ikke er forskere.»

 

37. Dr. Murry Salby: «Jeg får brekninger hver gang noen sier at vitenskapen er avgjort. Alle som tror at vitenskapen er avgjort på dette feltet, lever i en fantasiverden.»


38. Dr. Tom Segalstad: «IPCCs modell for global oppvarming støttes ikke av de vitenskapelige dataene.»

 

39. Dr. Fred Singer: «Er det ikke bemerkelsesverdig at sammendraget for beslutningstakere i IPCC-rapporten unnlater å nevne satellittdataene fullstendig – ja, til og med eksistensen av satellitter? Dette skyldes sannsynligvis at dataene viser en svak avkjøling de siste 18 årene, noe som står i direkte motstrid til beregningene fra klimamodellene.»

 

40. Dr. Hajo Smit: «Det finnes en tydelig sammenheng mellom solaktivitet og klima, samt en svært sterk naturlig klimavariasjon gjennom hele historien. I dag har jeg knapt lenger tro på at det finnes noen relevant sammenheng mellom menneskelige CO2-utslipp og klimaendringer.»

 

41. Dr. Richard Tol: «IPCC tiltrakk seg flere personer med politiske enn med akademiske motiver. I den fjerde hovedrapporten (AR4) satt miljøaktivister i nøkkelposisjoner, og de lyktes med å ekskludere eller nøytralisere motstemmer.»

 

42. Dr. Tom Tripp: «Været preges av så store naturlige svingninger at det er vanskelig å trekke en vitenskapelig holdbar konklusjon om at global oppvarming er menneskeskapt.»

 

43. Dr. Gerd-Rainer Weber: «De fleste ekstremistiske synspunkter om klimaendringer har lite eller intet vitenskapelig grunnlag.»

 

44. Dr. DavidWojick: «Allmennheten er ikke tjent med denne konstante strømmen av alarmistiske budskap, basert på datamodeller som er manipulert av forkjempere for en bestemt sak.»

 

45. Dr. Miklos Zagoni: «Jeg er helt overbevist om at teorien om menneskeskapt global oppvarming er feil.»

 

46. Dr. Eduardo Zorita: «Redaktører, fagfeller og forfattere av alternative studier, analyser og tolkninger – selv når disse bygger på de samme dataene vi har til rådighet – har blitt utsatt for trakassering og subtil utpressing.»

 












onsdag 21. oktober 2026

Det grønne skiftet trekker seg motvillig

 

Porsche m.fl. har allerede varslet om retrett til fossilbiler   


Tyskland og Frankrike er panikkartet enige om å satse videre på biler med forbrenningsmotor.

Friedrich Merz og Emmanuel Macron har rett og slett funnet at man må avlyse forbudet mot salg av nye biler med forbrenningsmotor fra 2035, før EUs industrielle forfall akselerer helt ut av kontroll. Selvsagt er dette bare begynnelsen på innrømmelsene, Tyskland og Frankrikes enighet vil etter alle solemerker føre til at opphevelsen av forbudet får flertall også i EU-rådet, for nå er de harde fakta så innlysende at selv de mest innbitt klimaagiterende EU-landene må innrømme hva de har påført seg selv.


Kort sagt:

Klimafanatikerne i EU drives på retrett av ren selvpåført nød
EUs "grønne" politikk med nedlegging av funksjonell kjerne- og fossilkraft og påtvinging av vind og sol i stedet - som slett ikke er grønn, men derimot full av energi- og miljøteknisk selvskading - har sendt stadig større deler av EUs nærings- og samfunnsliv på dunken.
Samtidig har USA, men ikke minst Asias sterkt voksende industrielle stormakter Kina og India, kjørt seg opp på kostnadseffektiv bruk av olje, gass og kull til å utkonkurrere EU på "grønne" salgsvarer.

Utlagt: Kina og India bruker fossil energi til å nærmest å skaffe seg enerett til salget av fattigdomsskapende vind- og solprodukter til Vesten - samt fullstendig utkonkurrere EUs bilprodusenter på elbiler. Som dermed ser sine viktigste bedrifter forlate sine hjemlige energipolitiske havarier for å reetablere seg i land som fører en mer funksjonell energipolitikk.
















mandag 5. oktober 2026

Engabreen

Informasjon fra Wikipedia:

Engabreen er en brearm av Vestre Svartisen i Meløy kommune i Nordland. Engabreen har variert i størrelse og har tidligere dekket Engabrevatnet som ble isfritt på midten av 1900-tallet.

I 1720-årene vokste Engabreen og knuste gårdsbruket Storsteinsøyra underveis. Fra 1999 til 2024 har brearmen trukket seg tilbake 800 meter.


Avisa Nordland publiserte 3.10.2026 en artikkel under headingen "En av brearmene på Svartisen har blitt 883 meter kortere". 

Her er en del fotos som viser utviklingen av brearmen de siste årene.

1892:


1973:

2010:



2012:



2015:



2017:



2018:


2019:



2021:



2022:


2023:



2025:



2026:










Lenke: Breåret 2025


lørdag 3. oktober 2026

Redselen for kunstig intelligens

 


Skepsisen og frykten for kunstig intelligens (KI) har sin tydelige parallell til det som skjedde for 50 år siden. Da kom mikroprosessoren. Denne - en komplett CPU på én brikke – ble introdusert med Intel 4004 i 1971. Det ble store overskrifter i media og politikerne skred frem i flokk og kunngjorde at nye var noe man måtte begrense. Det ble bevilget penger for å studere, og eventuelt hindre uheldige virkninger av mikroprosessorens inntog. Bevilgninger for å kunne dra nytte av denne teknologien var det ikke så viktig å fremme.

Hysteriet og redselen for mikroprosessoren handler om de kulturelle, sosiale og psykologiske reaksjonene som fulgte da mikroprosessoren (og dermed personlige datamaskiner) gjorde sitt inntog på 1970- og 1980-tallet.

Flere lag av uro oppsto:

  • Jobb- og statusfrykt: Mange trodde maskinene ville erstatte kontorarbeidere, regnskapsførere, sekretærer og til og med lærere. «Datamaskinen tar jobben min» var en vanlig bekymring, på samme måte som automatisering tidligere hadde skremt industriarbeidere.
  • Kontroll- og fremmedgjøring: Datamaskinen ble sett på som en «svart boks». Folk fryktet å miste kontroll, å se dumme ut, å ødelegge maskinen ved å trykke feil, eller å bli avhengige av noe de ikke forsto. Begrepet computerphobia ble brukt i media, psykologistudier og reklame på 1980-tallet.
  • Overdreven makt: Tidlige datamaskiner ble i populærkulturen ofte framstilt som «mekaniske monstre» – autonome, kalde og potensielt farlige. Dette bygde videre på eldre forestillinger om Frankenstein-aktige skapninger og kaldkrigs-frykt for teknologi som kunne komme ut av kontroll.
  • Sosialt press og FOMO (Fear of missing out) : Samtidig ble frykten for å bli hengende etter brukt aktivt i markedsføring og politikk. Under den kalde krigen ble datateknologi presentert som noe nasjoner og bedrifter måtte adoptere for ikke å tape konkurransen.

Disse reaksjonene fulgte et mønster som går igjen ved mange nye teknologier (trykkekunst, jernbane, radio, TV, internett, AI): først fascinering blandet med skrekk, deretter overdrivelser i media, deretter gradvis normalisering når folk ser nytten og lærer å bruke den.

På 1990-tallet ble personlige datamaskiner hverdagslige. Frykten forsvant ikke helt – den flyttet seg til internett, overvåking, sosiale medier og nå generativ AI – men den akutte «redselen for mikroprosessoren» som sådan ble erstattet av praktisk bruk. De fleste oppdaget at maskinen verken var et monster eller en trussel mot all menneskelig kompetanse, men et verktøy.

I dag ser vi lignende mønstre rundt kunstig intelligens: spekulasjoner om jobbtap, kontrolltap og eksistensiell risiko blandes med begeistring. Historien om mikroprosessoren minner oss om at teknologisk hysteri ofte er midlertidig, men at de underliggende spørsmålene om makt, kompetanse og samfunnsendring er reelle og verd å ta på alvor – uten panikk.