torsdag 25. mars 2021

Hvordan sette nytt navn på en rekke datafiler i en fei.

 

Figur 1

Jeg pleier å lagre fotografiene mine lokalt på PCen (Windows 10) - selvsagt med bacup både på ekstern hard-disk og BD-rom.

Noen ganger når jeg ønsker å hente bilder fra forskjellige kilder og legge dem inn i samme mappe, hender det at jeg kan oppleve navnekollisjoner. Gjelder dette for mange av bildene, kan navneendring bli en langdryg prosess om dette skal gjøres manuelt. Tar man en liten tur til nettsiden 

https://www.faststone.org/download.htm 

finner man et hendig program ved navn FastStone Photo Resizer. Dette programmet kan både minke størrelsen på et utvalg filer samt sette nytt navn med nye løpenummer på disse.

Figur 1 viser eksempel på et utvallg filer jeg ønsker å sette nye navn på samtidig som de renummereres fra og med nr. 614.

Gjelder det alle filene, trykker jeg på "Add all"

Så velger jeg startbetingelser i "Template" og trykker på "Rename":


Figur 2

Da skjer dette:

Figur 3

Trykker man så til slutt  på "Done", er jobben gjort

Figur 4









lørdag 20. mars 2021

Om å legge albumbildet inn på mp3-filer

 


Jeg har ei mappe med James-Bond-melodier (mp3-filer) på datamaskinen. Dersom jeg starter avspilling av Live and Let Die, kommer albumbildet med Paul McCartney opp i VLC-avspiller. Men, om jeg velger ei anna låt, får jeg likevel samme albumbilde opp. Eksempel:



Jeg har ikke fundert på dette tidligere, men nå fant jeg ut at dette måtte undersøkes nærmere. 

Første steg er å finne et albumbilde på nettet og laste det ned. 

Velg så aktuelt musikk-kutt - men stopp spilleren. Velg "Verktøy" og "Medieinformasjon"



Man får da opp et bilde som viser nåværende medieinformasjon. Høyreklikk på bildefeltet og velg "Legg til albumomslag fra fil".



Let opp det coverbildet du lastet ned og velg det. Avslutt med å "Lagre metadata". 

Da er bildet koblet til mp3-fila.


* * *

Det finnes en god del annen programvare som kan gjøre jobben uten at du må starte musikken for å legge inn slike albumbilder. Eksempler:

MP3Tag


TigoTago


MusicBrainz Picard


TagScanner


Metatogger


En oversikt over funksjonene til disse finner du her:

https://www.lifewire.com/free-tools-for-editing-song-information-2438490







onsdag 17. mars 2021

Nyord som tvinger seg på i slike klimakrisetider

En av Norges første klimapsykologer, Per Espen Stoknes. Bildet er hentet fra psykologisk.no


Klimapsykolog 

Under ledelse av generalsekretær Leonid Brezhnev i Sovjet-unionen, ble psykiatri brukt til å deaktivere og fjerne dissidenter fra samfunnet som åpent uttrykte seg i strid med de offisielle dogmer. Begrepet "filosofisk rus" ble eksempelvis brukt om de psykiske lidelsene som ble diagnostisert når folk var uenige med landets ledere. I disse dager ser vi at flere av de klima-religiøse ønsker en tilsvarende ordning for de som gjenstridig viser til – på grunnlag av statistikk og målinger – at vi ikke har noen klimakrise. Her ser vi fremveksten av en internasjonal gruppe klimapsykologer som skaper seg et lukrativt marked ved

 

a)      å skremme opp folk ved å påstå at klimakrisen er overhengende og livsfarlig.

 

b)     å tilby hjelp til alle ofrene de har skremt opp. Selvsagt mot et klekkelig honorar, ofte finansiert ved hjelp av våre skattemidler.

 

c)      å komme med en rekke forslag til hvordan man skal diagnostisere og behandle personer som motsetter seg klima-troen.

 

En klimapsykolog faller selvsagt også inn under begrepet klimaprofitør.

 

For de som lurer på hvordan dette forsøket på maktovergrep er organisert, finnes mer info ved Institutt for klimapsykologi


* * *


Klimaprofitør (alternativt klimasvindler)


dette er én som bruker en innbilt, fiktiv klimakrise, klima-endringer eller global oppvarming som en del av

I) en forretningsmodell,

II) en ideell organisasjon,

III) et politisk program, for å


a) øke omsetningen og profitten i modellen


b) søke, motta og leve av offentlige midler for å bekjempe «klimakrisen», altså bekjempe egne demoner på grei lønn og med minimal arbeidsinnsats. En tilleggsgevinst er selvsagt alle de positive tilbakemeldingene om at «du bryr deg».


c) sanke stemmer som politiker blant alle dem man har skremt opp, så øke skatter og avgifter for å «redde» de skremte fra «krisen» – samt det aller viktigste: unngå fokus på alle de reelle, tunge, ja vanskelige samfunnsproblemene man er nødt til å bruke mye tid, arbeid og krefter på – og som medie-verdenen og journalistene synes er like interessant å skrive om – som å se maling tørke – ja hvordan vinne valg på noe slikt? Et lukrativt dramatisk skremmeskudd fungerer langt bedre som stemmesanker (i hvert fall til velgerne har avslørt deg som den vaskeekte klima-svindleren og klima-profitøren du er).


* * *


Klima-opportunist


Klima-opportunisten finnes spesielt i de politiske partiene. Merk da at alle politiske partier har en egen MDG-avdeling for ekte klima-troende. Klima-opportunistene har imidlertid en unik evne til å skifte mening. Det mest utfordrende er imidlertid NÅR man skal skifte. For mange er det akkurat NÅ (helt tilfeldig rett før valgkampen starter ordentlig) tid for å endre standpunkt når det gjelder den totalt miljø-ødeleggende vindkraften og fuglekverne-turbinene. Forretningsmodellen for klima-profitører (definert tidligere) er så maltraktert av det folkelige opprøret landet rundt – at det bare ligger oppsmuldrede rester igjen. Merk da at skifte av mening ikke trenger å være varig. Det kommer alltid nye muligheter for en opportunist. 


Illustrasjonsbilde av en politiker (Skjermklipp fra NRK). En eventuell sammenheng mellom bildeinnholdet og teksten i innlegget er ikke nødvendigvis til stede. 


* * *

Klimaalarmist/Klima-religiøs/klima-troende

strømmer helst til MDG. Et tre som blåser ned, en våt regnvinter, grønn plen i november eller hva som helst som kan trigge en troende, er tegn på undergang. Men også snø- og kuldevintre skal være gode bevis, fordi klimaet «endrer seg så raskt» (før var det ALLTID stabilt som vi alle vet). Sjelden går en måned uten at en flom, tornado, tørke, hetebølge, snøstorm, orkan eller haglstorm oppstår ett eller annet sted i verden. Så det er alltid mulig å «plukke» en hendelse som synes å bekrefte at verdensværet er i endring til det verre. Og det fine ved meteorologiske data er at, som ved idrettsprestasjoner, nesten hver eneste hendelse kan karakteriseres på en eller annen måte som "enestående" eller "rekordsettende" bare ved å velge de riktige parameterne. 

De kllima-troende er altså ekte og uforfalskede apokalypse-mennesker. Armageddon, apokalypse og ragnarok har imidlertid antakelig fulgt menneskeheten så lenge den har eksistert. Heldigvis er det uansett slik at det bare er de troende som overlever – og kan starte «en ny og bedre verden». De klima-troende i protestantisk utgave har også en egen link til Gud, og står i et særskilt personlig forhold til ham. Hans krav om overlevelse via klimakutt SKAL innfris – «koste hva det koste vil», ja «klimapolitikk vil KOSTE» (det er straffen for å ha politikere med religionsvitenskap i kofferten). Klimakutt er altså et personlig trosanliggende. Å diskutere dette med fornuften er altså like produktivt som å debattere med blomsterpottene sine. 

Skjermklipp fra NRK

* * *

Klimahykler

kommer nå i alle mulige varianter og utgaver. Sjefene for særlig de store statlige energiselskapene er mestere her. De vet at jobbene deres henger så utrolig usikkert og løst at de serverer klima-røret fra toppen, dvs. fra den politiske ledelsen, men også fra alle klima-opportunistene (definert tidligere)  i departementene bortover. På den annen side er det også greit at det følger med et statlig regelverk her (som få vanlige mennesker forstår og selvsagt ikke skal forstå) og som gjør at klima-hykleren kan tjene gode penger, og med det også hyggelig personlig fortjeneste (på skattebetalernes reg-ning). En klima-hykler er altså nesten uten unntak også klimaprofitør (definert tidligere).

 
Bilde fra Wikipedia


Se også en pågående reklamekampanje i regi av Statkraft.


* * *


Klimafascist

Extinction Rebellion er en klassisk og renskåren klima-fascistisk organisasjon. Forbildet er tysk grønn politikk under en viss leder, som dessverre drev det litt for langt under siste krig. De vil – slik de selv fremstiller det i litt ulike uklare utgaver – ha et klimaråd som selvsagt skal stå OVER de folkevalgte organer, og som igjen skal kontrollere at alle lover som vedtas, er i overenstemmelse med klima-konstitusjonen og klima-læren, altså et vokterråd slik man har i det positive forbildet Iran. Nå er det ikke sikkert lederne på toppen her egentlig bryr seg så mye om klima – det kan være at de bare er rene og positive fascister som bruker klima som brekkstang for å få innført en langt bedre samfunnsmodell. Omlandet her er imidlertid fullt av klima-troende. De etablerer seg i mange kommuner nå. Velkommen. 

For ingen driver mer selvskading enn klima-fascisten (for det norske folk fikk fem år med denne politiske retningen – burde være fullvaksinert mer eller mindre).


Extinction Rebellion, Oxford Circus, London April 19, 2019.  Hentet fra Wikipedia under Creative Commons lisens


* * *


Klimaposør

En vaskeekte medie-narsissist som bare har ett mål i livet – oppmerksomhet rundt seg selv og sitt engasjement for å «redde verden», ja oss alle – 24/7. I denne gruppa hører også en del journalister. Som ellers har de hatt dårlig tid til å sette seg inn i saken. Det viktigste er å løpe i flokk med resten av mediekollegene, som kollektivt har vedtatt å «tenke grønt i sitt arbeid». De har altså i praksis vedtatt å avskaffe sin egen profesjon i mediedebatten. Målet nå er heller daglig å skremme dagslyset ut av leserne, lytterne og seerne, slik at de blir mer formbare og betalingsvillige. Pressen er nemlig én av de helt sentrale aktørene i Det klimapolitiske-kompleks. Uten dem – ingen klimakrise. 



Illustrasjonsbilde. Journalist, Aftenposten. Kjent klimaalarmist og klimaposør. Bildet er klippet fra websiden til Aftenposten.







* * *

Klima-naivist

Biologen Dag O. Hessen er en av de fremste representantene her. Hyggelige og dyktige Dag tror han kan snakke om vippepunktet i miljø- og klima-debatten år etter år – uten at omlandet rundt ham i punktene over her skuffer miljø- og klimapenger inn i private kasser fra samfunnets felles-skapsmidler. Og hvis du tror det først og fremst er private selskaper som eksploaterer systemet her, så tar du kanskje feil. De fleste her henter daglig pengene sine fra det offentlige. De er politikere eller «frivillige» NGO-ere eller «jobber» i miljø-og klima-organisasjoner som selvsagt også kan være sponset av private næringsinteresser. Mange av dem flyter også mellom disse organisasjonene og politikken – som ål i mudret vann. Brageprisvinner Dag O. Hessens vinnerstunt på naivitetstoppen var da han skrev under på den famøse Aftenposten-artikkelen i mars 2019 sammen med «25 kultur-personligheter og akademikere». Mulig han ikke engang hadde lest den. Det var en ren Extinction Rebellion-tekst. Verken mer eller mindre. Folkestyret – at folket styrer – er rett og slett ikke godt nok for organisasjonen Extinction Rebellion. 

 

søndag 14. mars 2021

Eventyret om at havene blir sure på grunn av våre utslipp


 

Aktivister og forskere som søker om bevilgninger benytter ofte betegnelsen "havforsuring" for å forsterke teorien om at våre CO2-utslipp vil kunne gjøre havet mindre basisk enn er nå. "Havforsuring" er den skremmende trusselen der alt menneskeskapt CO2 vi har pumpet ut i atmosfæren kan reagere med havet og danne et slags gigantisk syrebad. Først vil den drepe alt kalkbasert marint liv, som skalldyr, koraller og plankton. Da vil den ødelegge alle artene som er avhengige av disse – og vil dermed forårsake en gigantisk masseutryddelse som vil utslette fiskerinæringen og gjøre havene våre til en karrig dødsone.

Vel, dette er i alle fall den skremmende teorien. Virkeligheten kan være litt mer prosaisk. "Forsuring" av havet - bevisene antyder i økende grad - er et trivielt, misvisende navn og ikke et ekstremt bekymringsfullt fenomen. Fenomenet har blitt overdrevet ut over alle rimelige grenser ut fra politiske, ideologiske og økonomiske grunner.

"Havforsuring" synes å være en reserveplan fra miljøaktivistgruppene i tilfelle klimaet nekter å varmes faretruende. Man kan kalle det alarmistenes Siegfriedlinje - deres siste forsvar om det skulle vise seg, som det ser ut til, at påstanden om den menneskeskapte globale oppvarmingen viser seg å falle i fisk.

Alarmisteleiren ser selvsagt dette som enda et bevis på at 'fornektere' er hjerteløse, antivitenskapelige konspirasjonsteoretikere som ikke leser fagfellevurderte artikler og ikke bryr seg om at verdens marine liv blir oppløst et syrebad på grunn av menneskets egoisme og grådighet. Dessverre for de undergangsreligiøse får vi skeptikere kraftig hjelp fra en nøytral autoritet.

Havforskeren Howard Browman har publisert en gjennomgang i ICES Journal of Marine Science av alle papirene som er publisert om emnet. Dommen hans kunne neppe være mer fordømmende. Metodikken som ble brukt av studiene var ofte feil; motsatte studier som antydet at "forsuring" av havet ikke var en trussel, hadde noen ganger hatt problemer med å finne et forlag. Det var, sa han, en 'iboende skjevhet' i vitenskapelige tidsskrifter som disponerte dem for å publisere 'undergang og dysterhet'.

Teorien om "forsuring" av havet ser ut til å ha vært fatalt feil nesten fra starten. I 2004 produserte to NOAA-forskere, Richard Feely og Christopher Sabine, et diagram som viser en sterk sammenheng mellom økende atmosfæriske CO2-nivåer og fallende pH i havet. Men i 2014 la Mike Wallace , en hydrolog med 30 års erfaring, merke til mens han arbeidet med doktorgraden sin at de hadde utelatt viktig informasjon. Diagrammet deres startet først i 1988, men som Wallace visste, fantes det data minst 100 år tilbake. Så hvorfor hadde de ignorert bevisene fra den virkelige verden til fordel for datamodellerte projeksjoner?

Da Wallace tegnet et eget diagram, som inkorporerte alle tilgjengelige data, som dekker perioden fra 1910 til 2014, var resultatene hans overraskende: det hadde ikke vært noen reduksjon i havets pH-nivå i det siste århundre.

Og om havene var 'forsurende', ville det imidlertid ikke være en katastrofe av flere grunner - skissert i en rapport av Patrick Moore for "Frontier Center for Public Policy". For det første har kalkbaserte marine arter overlevd gjennom millioner av år da CO2 var på mye høyere nivåer; for det andre er de mer enn i stand til å tilpasse seg - selv på kort sikt - til miljøendringer; for det tredje har sjøvann en stor bufferkapasitet som forhindrer dramatiske forskyvninger i pH; for det fjerde, hvis havene blir varmere på grunn av ‘klimaendringer’, vil effekten være at de ‘utgasser’ CO2, ikke absorberer mer av det. Til slutt, og kanskje mest fordømmende, siterer Moore en drepende analyse utført av Craig Idso, av alle studiene som er gjort på effekten av reduserte pH-nivåer på livet i havet. Virkningen på forkalkning, metabolisme, vekst, fruktbarhet og overlevelse av kalkbaserte marine arter når pH senkes opp til 0,3 enheter (utover det som anses som en sannsynlig reduksjon i dette århundret) er gunstig, ikke skadelig. Marint liv har ingenting å frykte fra "forsuring" av havet.

Gitt alt dette, kan du godt spørre hvorfor våre lærde institusjoner, statlige avdelinger og medier har lagt så mye vekt på å late som noe annet. Hvorfor, mellom 2009 og 2014, brukte det engelske "Department for Environment, Food and Rural Affairs" (DEFRA) hele 12,5 millioner pund på et forskningsprogram på "havforsuring" da problemet kunne ha blitt løst billig ved hjelp av noen timers grunnleggende forskning?

For de av oss som har studert den globale oppvarmingsskremmingen i detalj, er svaret deprimerende åpenbart. Det er fordi i de siste tiårene eller så har klimaendringsindustrien blitt så enorm og altomfattende, og sysselsetter så mange mennesker, at den rett og slett ikke har råd til å svikte.

I følge en rapport i Climate Change Business Journal, er det nå verdt forbløffende 1,5 milliarder (billion på engelsk) dollar - omtrent det samme som online shoppingindustrien. Hele den globale avkarbonerings-industrien er avhengig av å opprettholde skremselen, for om redselen forsvinner, faller det hele sammen som et korthus. Vindparkene, karbon-bindings-prosjektene, solparkene, biomasse-plantasjene. Ingen av disse grønne ordningene gir noen form for kommersiell mening med mindre du tror på teorien om at menneskeskapt CO2 gir en katastrofal oppvarming av planeten og at radikale grønne tiltak, håndhevet ved hjelp av myndighetsregulering, må vedtas for å avverge den.

Det er ikke tilfeldig at fortellingen om "havforsuring" begynte på begynnelsen av 2000-tallet - akkurat da det begynte å gå opp for klimaalarmistene at globale temperaturer ikke fulgte planen deres. Mens CO2-nivået fortsatte å stige, fulgte ikke temperaturene tilsvarende etter. Derav behovet for en reservetplan - en miljøteori som fortsatt ville rettferdiggjøre det enormt kostbare og ødeleggende pågående avkarboniseringsprogrammet, som så aktivt støttes av politikere, forskere, grønne kampanjer og alle som tjener penger på fornybar virksomhet. "Forsuring" av havet passet perfekt.

Beviser dette at global oppvarming ikke er et problem? Nei det gjør det ikke. Men det gir tillit til noe vi utskjelte skeptikere lenge har sagt: at vitenskapen på mange miljøfelt blir misbrukt og forvrengt for å fremme en politisk og økonomisk agenda. Kanskje det er på tide at våre antatte 'konspirasjonsteorier' ble tatt mer seriøst.

 

 

 

 

 

 


 






Les mer her: https://wattsupwiththat.com/2018/06/05/the-total-myth-of-ocean-acidification/




fredag 12. mars 2021

Karbondioksid-konsentrasjonen i atmosfæren fortsetter å stige selv om utslippene har minket

Corona-Nedstengningen i april 2020 medførte ca. 20% mindre menneskelige utslipp av CO2. Det var ikke mulig å måle noen redusert økning i atmosfæren. Så kommer det store spørsmålet. Hvis 20% reduserte menneskelige utslipp utgjør null forskjell i økningen, hvor mye ville da 100% reduserte utslipp utgjøre?



Nettstedet til NOAA: 

https://www.esrl.noaa.gov/gmd/dv/iadv/graph.php?code=MLO&program=ccgg&type=ts




mandag 8. mars 2021

Nå kan det bli liv i gamle bilder

 De fleste familier har fotoalbum, selv om dagens befolkning i større grad tyr til digital lagring. Tiden før hjemmedatamaskinen, nettbrett og smart-telefoner gjorde i alle fall at mange i dag sitter med familiebilder på papir. For å få disse på digital form må man skanne dem. Slektsregistrerings-websiden myheritage.no har nå en funksjon - "Deep Nostalgia" - som kan omgjøre et gammelt bilde til levende film. Ganske livaktig til og med.


Her er noen eksempel. 





En stram bestefar








Etter behandling i "Deep Nostalgia":



Tilsvarende for bestemor:


Etter behandling i "Deep Nostalgia":


Eirik Solheim (ved NRK Beta) skriver dette om tjenesten:

"Første skudd er gratis. For å bruke Deep Nostalgia må du registrere deg for en gratis prøveperiode som varer i 14 dager før MyHeritage begynner å slurpe penger ut av kredittkortet ditt. Her må du også takke ja til vilkår som er såpass drøye at Datatilsynet har åpnet sak mot dem etter en klage fra Forbrukerrådet.

Heldigvis finnes det andre alternativer som gratisappen Muglife. Den er tilgjengelig på iOS og Android. Er du mer interessert kan du også leke seg med First Order Motion, et prosjekt som er basert på åpen kildekode.


Tenk deg om

Det å dra slektninger, malerier og statuer ned i den uhyggelige dal har blitt en viral hit som garantert driver flere inn til slektsgranskningstjenestene til selskapet."



Lenke til tjenesten "Deep Nostalgia"


Programmet "DeOldify" gir deg i tillegg mulighet til å fargelegge bildene. Da får man tilsvarende:












Med dertil hørende video:


og





















onsdag 3. mars 2021