Eventyret om at havene blir sure på grunn av våre utslipp

 

Aktivister og forskere som søker om bevilgninger benytter ofte betegnelsen "havforsuring" for å forsterke teorien om at våre CO2-utslipp vil kunne gjøre havet mindre basisk enn er nå. "Havforsuring" er den skremmende trusselen der alt menneskeskapt CO2 vi har pumpet ut i atmosfæren kan reagere med havet og danne et slags gigantisk syrebad. Først vil den drepe alt kalkbasert marint liv, som skalldyr, koraller og plankton. Da vil den ødelegge alle artene som er avhengige av disse – og vil dermed forårsake en gigantisk masseutryddelse som vil utslette fiskerinæringen og gjøre havene våre til en karrig dødsone.

Vel, dette er i alle fall den skremmende teorien. Virkeligheten kan være litt mer prosaisk. "Forsuring" av havet - bevisene antyder i økende grad - er et trivielt, misvisende navn og ikke et ekstremt bekymringsfullt fenomen. Fenomenet har blitt overdrevet ut over alle rimelige grenser ut fra politiske, ideologiske og økonomiske grunner.

"Havforsuring" synes å være en reserveplan fra miljøaktivistgruppene i tilfelle klimaet nekter å varmes faretruende. Man kan kalle det alarmistenes Siegfriedlinje - deres siste forsvar om det skulle vise seg, som det ser ut til, at påstanden om den menneskeskapte globale oppvarmingen viser seg å falle i fisk.

Alarmisteleiren ser selvsagt dette som enda et bevis på at 'fornektere' er hjerteløse, antivitenskapelige konspirasjonsteoretikere som ikke leser fagfellevurderte artikler og ikke bryr seg om at verdens marine liv blir oppløst et syrebad på grunn av menneskets egoisme og grådighet. Dessverre for de undergangsreligiøse får vi skeptikere kraftig hjelp fra en nøytral autoritet.

Havforskeren Howard Browman har publisert en gjennomgang i ICES Journal of Marine Science av alle papirene som er publisert om emnet. Dommen hans kunne neppe være mer fordømmende. Metodikken som ble brukt av studiene var ofte feil; motsatte studier som antydet at "forsuring" av havet ikke var en trussel, hadde noen ganger hatt problemer med å finne et forlag. Det var, sa han, en 'iboende skjevhet' i vitenskapelige tidsskrifter som disponerte dem for å publisere 'undergang og dysterhet'.

Teorien om "forsuring" av havet ser ut til å ha vært fatalt feil nesten fra starten. I 2004 produserte to NOAA-forskere, Richard Feely og Christopher Sabine, et diagram som viser en sterk sammenheng mellom økende atmosfæriske CO2-nivåer og fallende pH i havet. Men i 2014 la Mike Wallace , en hydrolog med 30 års erfaring, merke til mens han arbeidet med doktorgraden sin at de hadde utelatt viktig informasjon. Diagrammet deres startet først i 1988, men som Wallace visste, fantes det data minst 100 år tilbake. Så hvorfor hadde de ignorert bevisene fra den virkelige verden til fordel for datamodellerte projeksjoner?

Da Wallace tegnet et eget diagram, som inkorporerte alle tilgjengelige data, som dekker perioden fra 1910 til 2014, var resultatene hans overraskende: det hadde ikke vært noen reduksjon i havets pH-nivå i det siste århundre.

Og om havene var 'forsurende', ville det imidlertid ikke være en katastrofe av flere grunner - skissert i en rapport av Patrick Moore for "Frontier Center for Public Policy". For det første har kalkbaserte marine arter overlevd gjennom millioner av år da CO2 var på mye høyere nivåer; for det andre er de mer enn i stand til å tilpasse seg - selv på kort sikt - til miljøendringer; for det tredje har sjøvann en stor bufferkapasitet som forhindrer dramatiske forskyvninger i pH; for det fjerde, hvis havene blir varmere på grunn av ‘klimaendringer’, vil effekten være at de ‘utgasser’ CO2, ikke absorberer mer av det. Til slutt, og kanskje mest fordømmende, siterer Moore en drepende analyse utført av Craig Idso, av alle studiene som er gjort på effekten av reduserte pH-nivåer på livet i havet. Virkningen på forkalkning, metabolisme, vekst, fruktbarhet og overlevelse av kalkbaserte marine arter når pH senkes opp til 0,3 enheter (utover det som anses som en sannsynlig reduksjon i dette århundret) er gunstig, ikke skadelig. Marint liv har ingenting å frykte fra "forsuring" av havet.

Gitt alt dette, kan du godt spørre hvorfor våre lærde institusjoner, statlige avdelinger og medier har lagt så mye vekt på å late som noe annet. Hvorfor, mellom 2009 og 2014, brukte det engelske "Department for Environment, Food and Rural Affairs" (DEFRA) hele 12,5 millioner pund på et forskningsprogram på "havforsuring" da problemet kunne ha blitt løst billig ved hjelp av noen timers grunnleggende forskning?

For de av oss som har studert den globale oppvarmingsskremmingen i detalj, er svaret deprimerende åpenbart. Det er fordi i de siste tiårene eller så har klimaendringsindustrien blitt så enorm og altomfattende, og sysselsetter så mange mennesker, at den rett og slett ikke har råd til å svikte.

I følge en rapport i Climate Change Business Journal, er det nå verdt forbløffende 1,5 milliarder (billion på engelsk) dollar - omtrent det samme som online shoppingindustrien. Hele den globale avkarbonerings-industrien er avhengig av å opprettholde skremselen, for om redselen forsvinner, faller det hele sammen som et korthus. Vindparkene, karbon-bindings-prosjektene, solparkene, biomasse-plantasjene. Ingen av disse grønne ordningene gir noen form for kommersiell mening med mindre du tror på teorien om at menneskeskapt CO2 gir en katastrofal oppvarming av planeten og at radikale grønne tiltak, håndhevet ved hjelp av myndighetsregulering, må vedtas for å avverge den.

Det er ikke tilfeldig at fortellingen om "havforsuring" begynte på begynnelsen av 2000-tallet - akkurat da det begynte å gå opp for klimaalarmistene at globale temperaturer ikke fulgte planen deres. Mens CO2-nivået fortsatte å stige, fulgte ikke temperaturene tilsvarende etter. Derav behovet for en reservetplan - en miljøteori som fortsatt ville rettferdiggjøre det enormt kostbare og ødeleggende pågående avkarboniseringsprogrammet, som så aktivt støttes av politikere, forskere, grønne kampanjer og alle som tjener penger på fornybar virksomhet. "Forsuring" av havet passet perfekt.

Beviser dette at global oppvarming ikke er et problem? Nei det gjør det ikke. Men det gir tillit til noe vi utskjelte skeptikere lenge har sagt: at vitenskapen på mange miljøfelt blir misbrukt og forvrengt for å fremme en politisk og økonomisk agenda. Kanskje det er på tide at våre antatte 'konspirasjonsteorier' ble tatt mer seriøst.

 

 

 

 

 

 

 

Les mer her: https://wattsupwiththat.com/2018/06/05/the-total-myth-of-ocean-acidification/