tirsdag 29. september 2026

Hvorfor sliter mange bilprodusenter?

 

HALVPARTEN FJERNES: Nye Volkswagen-kutt betyr at inntil 50 prosent av modellene fjernes. Foto: NTB

Europeisk bilindustri står i en dyp strukturell krise, med fallende produksjon, svak etterspørsel, store jobb-kutt og hardt press fra kinesiske konkurrenter. Produksjonen i EU ligger fortsatt rundt 15–20 % under nivået før pandemien, og nye bilregistreringer er tilsvarende lavere. Store aktører som Volkswagen, BMW, Mercedes-Benz, Porsche, Stellantis og leverandører har varslet omfattende nedbemanning og fabrikkstenginger (VW opptil 100000 stillinger).

EU-krav om utslippskutt og forbud mot nye fossilbiler fra 2035 presser produsentene hardt. Elbilovergangen krever enorme investeringer i batterier, programvare og nye produksjonslinjer, mens salget ikke har tatt av i det tempoet politikerne har håpet. Krisen er i stor grad hjemmelaget. Dette skyldes at bilprodusentene ble tvunget til å balansere utslippene fra hele modellutvalget sitt hvert år. Det betyr at dersom kundene ikke ønsker å kjøpe nok elbiler med lave utslipp, må produsenten gi rabatt på elbilene og ta kunstig høye priser for bilene folk faktisk ville ha, for slik å nå salgsmål av sovjetisk type.

Dette innebærer i praksis at folk som kjøper bensin- eller dieselbil, subsidierer sjåføren som kjøper elbil. De rike kan antagelig kjøpe hvilken bil de vil, mens folk med dårlig råd på landsbygda må betale mer for en bil egnet for lange avstander. Hvis et selskap selger for mange biler med høye utslipp (fordi det var det kundene ville ha), må de kjøpe utslippskvoter i et marked (noe som subsidierer elbiler).

Dette er regelverk som ble gjennomført i store deler av verden, ikke minst i Europa, USA og Australia.

Problemet kan enkelt fjernes med et «pennestrøk». Det er nettopp det Donald Trump har gjort i USA. Han har fjernet påbudet om elbiler, da valg av biltype ikke klarer å endre været.

Miljøvernere kritiserer tiltak som letter kravene til bilprodusenter om å begrense utslipp fra bensin- og dieselbiler. Dette tiltaket følger i kjølvannet av at Trump-administrasjonen har svekket myndighetenes mulighet til å stille krav om overvåking, rapportering og begrensning av klimaskadelige utslipp fra personbiler og lastebiler.

Donald Trump har uttalt på Truth Social at de mindre strenge kravene til drivstoffeffektivitet ville «fjerne sløsing i amerikansk bilproduksjon» og spare familier for «tusenvis av dollar på en ny, flott og trygg bil», samtidig som det ville øke bilproduksjonen i USA.

Trump har gjentatte ganger lovet å sette en stopper for det han kaller et «påbud» om elbiler; han viser her til Joe Bidens mål om at halvparten av alt nybilsalg skal bestå av elbiler innen 2030. Det finnes ingen føderale regler som pålegger bilprodusenter å selge elbiler.

Sean Duffy, USAs samferdselsminister, hyllet det nye initiativet – kalt «Freedom Means Affordable Cars» (Frihet betyr rimelige biler). Ifølge etaten vil tiltaket redusere gjennomsnittsprisen på nye biler med 1300 dollar og spare forbrukerne for 138 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene.

Duffy sa: «Takket være president Trumps lederskap har vi endelig satt en stopper for det ulovlige påbudet som tvang bilprodusenter til å lage dyrere elbiler som amerikanske familier ikke ønsket seg.»

Biden-administrasjonen fastsatte krav til gjennomsnittlig drivstoffeffektivitet for bilparken i 2031 til 50,4 miles per gallon (21,43 km pr. liter). Trump har senket dette kravet til 34,5 mpg (14,67 km. pr. liter). Kongressen hadde allerede fjernet bøtene for bilprodusenter, så dette nye grepet fullfører prosessen rent juridisk. Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor myndigheter må opprettholde regler som begrenser CO2-utslipp. Forbrukere liker å spare penger på drivstoff – hvem trenger reguleringer for dette?

Myndigheter bør aldri tvinge fattige til å betale for rike ungdommers leketøy.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar