Når kontrollen over narrativet svikter, brytes trolldommen
Venstrefløya
tapte ikke bare den politiske kampen. De mistet kontrollen over rammen. Og
deler av dette sammenbruddet kom fra en uventet kilde: slutten på sensureringen
av Twitter.
Da Elon Musk
tok kontroll over verdens mest innflytelsesrike digitale torg, sparket han ikke
bare noen få moderatorer. Han avslørte et omfattende sensurregime – der
myndigheter, frivillige organisasjoner og medieportvoktere jobbet for å
undertrykke dissens. Dette inkluderte ikke bare COVID-kjetterier, men også
klimaskepsis, kritikk av påbud om elbiler og spørsmål om påliteligheten av
energinettet.
Plutselig
ble stemmer som lenge var ansett som «farlige» hørt igjen. Spørsmål som tidligere
ikke slapp frem, ble nå umulig å ignorere.
Det handlet
ikke bare om ytringsfrihet for ytringsfrihetens egen skyld. Det handlet om å
bryte illusjonen av konsensus. Musk skapte ikke en bevegelse; han slapp lyset
inn på en som allerede eksisterte, men som lenge ble hindret av et rigget system. Og når folk først så det,
kunne de ikke avfeie det.
Kontroll
versus tillit
Politico har
en artikkel som er fylt med klager over tapte kontrollverktøy, med en åndeløs
projeksjon av klimakatastrofer, med en rigid insistering på etterlevelse (av
klimapåbudene), med moralsk refselse av skeptikere – noe som stadig færre ønsker
å være med på. Dette fordi de nå har sett maskineriet bak det. Og de kommer
ikke til å gå tilbake.. Rettsavgjørelser. Fastlåsthet i Kongressen i USA.
Tilbaketrekking av myndighetene. Men den usagte sannheten er denne: disse
verktøyene fungerte bare når de var beskyttet av tillit. Og tilliten døde ikke
med et smell, men med tusen snuoperasjoner – på maskepåbud, på mandater, på
nedstengninger, på modellprognoser.
Nå befinner
klimaforkjempere seg i samme båt som før, og selger fortsatt apokalyptisk sikkerhet
mens folk flest trekker på skuldrene. De har blitt fortalt at slutten er nær i
flere tiår. De har sett målstengene bevege seg. De har tålt at hver eneste varme
dag ble stemplet som et forvarsel om undergang – bare for å se utslippene falle
og velstanden fortsette.
De har også
lagt merke til at enhver «løsning» på en eller annen måte innebærer mer
regulering, mindre valgmuligheter og mer makt for de som tok feil sist.
Du kan ikke
skylde på folk som ikke lenger stoler på deg
Politicos
artikkel avsluttes med å ramme inn de neste fire årene som potensielt «tapte»
på klimasiden. Men det forutsetter noe essensielt: at offentligheten fortsatt
ønsker å bli ledet av de samme folkene. Det vil de ikke.
Krigen er
ikke over fordi folk benekter at vi har klimaendringer, eller at mennesker spiller en
rolle. Den er over fordi de benekter troverdigheten til de som hevder å løse
denne tenkte "klimakrisen". Kulturkrigen gikk ikke tapt i en rettssal. Den gikk tapt i de tomme hyllene
på supermarkedene i Amerika under nedstengningstiden, og i den frigjorte feeden
på Twitter etter sensuren.
De kan ikke skylde
på folk som ikke lenger stoler på dem. De kan ikke kontrollere en kultur som
ikke lenger lytter. Og de kan ikke regulere deg ut av en troverdighetskrise.
Den eneste
veien videre er ærlighet, ydmykhet og en bestemt slutt på antagelsen om at
«ekspertene» alltid vet best. Inntil da er ikke krigen bare tapt – den er
umulig å vinne.
Det er naturlig at Europa etterhvert også vil oppdage at klimakampen er over.
Politicos artikkel: «We lost the culture war on climate”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar