Den
tyske meteorologen Klaus Hager fra Lechfeld mener at diskusjonen om
tiltak mot klimaendringer er latterlig. Menneskene kan ikke ha noen
merkbar innflytelse på klimaet, sier han.
Klaus
Hager har praktisert meteorologi i 44 år og har forelest ved
Universitetet i Augsburg, Tyskland, i 10 år. Han betraktes som
ekspert på meteorologisk instrumentering og målinger.
Her
er en oversettelse av et intervju med ham i avisa «Augsburger
Allgemeine», 9. januar 2015:
Intervjuer:
«Mr.
Hager, for tiden opplever vi en vinter som, med unntak av uken etter
jul, ikke er noen ordentlig vinter. Kan dette betraktes som et
resultat av klimaendringer?»
Hager:
«Det
er lett å gripe til slagordet “klimaendringer“. Men dette
har ikke noe med realteter å gjøre. Om du eksempelvis vil se på
denne vinteren, kan vi belyse Augsburg-regionen. I en tidsserie på
mer enn 60 år er den gjennomsnittlige temperaturen i månedene
desember, januar og februar på minus 0,2 grader Celsius. I denne
oppregningen av år er det en viss regelmessighet, men påstanden om
at vi har fått det varmere i de senere årene, er det ikke mulig å
finne.For de siste 10 vintrene gjelder det at 3 hadde temperaturer
over middelverdien, men 6 hadde under middelverdien, og 1 lå på
middeltemperaturen. Jeg kan også trekke frem andre størrelser, som
det absolutte temperaturminimum som ble nådd for 20 år siden. Da
målte man – 27,1 grader. I årene foran og etter lå temperaturene
mer eller mindre tydelig over dette. Men det var en ordentlig
sikk-sakk-kurs som ikke viser noen regularitet.»
Intervjuer:
«Og
hva er konklusjonen da?»
Hager:
«Da
må jeg bare sitere professor Lauscher fra Wien: “svingninger
dominerer klimaet, ikke trender. Når det gjelder klima er
endringer det eneste som er konstant“. Og hvis du ser tilbake
i historien til menneskeheten, da vises igjen og igjen kaldere og
varmere perioder. Romerne drakk vin i Augsburg, som i antikken. Den
ble for det meste dyrket her i denne regionen. Dette ble gjort
mulig på grunn av klimaet. Men frarundt år 350 ble
det etter hvert kaldere, noe som var en betydelig grunn til
migrasjon av folk i senantikken. I det østeuropeiske området
forverret klimaet seg i slik at det var vanskelig å overleve i
lengden.I vår tid er det slik at vi har en varm fase bak
oss. Denne varte fra 60-tallet til midten av
90-tallet.Siden ca 2005 opplever vi atter en temperaturnedgang.
Den målte nedgangen er noe dempet fordi man har endret
målemetodikk.»
Hager:
«Klimavern
er ideologisk ladet.»
Intervjuer:
«Hva
mener du med det?»
Hager:
«Glass-termometre
ble erstattet av elektroniske termometre rundt 1995.
Og de reagerer raskere på
temperaturvariasjoner. I åtte år har jeg utført
parallelle målinger på Lechfeld. Resultatet var at de elektroniske
termometrene viste 0,9 grader høyere
temperatur enn forgjengere igjorde. Så her
sammenligner man epler med pærer, selv om man i begge tilfeller
måler temperaturer.»
Intervjuer:
«Det
vil si, bare ved å benytte andre måleinstrumenter får du
en høyere temperatur? Og dette benyttes deretter som
et viktig argument i diskusjoner om klimatiltak.»
Hager:
«Det
er riktig. Klimaendringer og klimatiltak er blitt
ideologisk ladede og belastede tema. Man tør knapt
motsi disse fordi du da straks vil bli plassert i
«klimaskammekroken». Spesielt når det kommer til målrettet
reduksjon av CO2-utslipp blir folk tatt ved nesen. De
som bringer den såkalte drivhuseffekten til CO2 på
banen, enten vitenskapelig eller politisk, bør tenke seg
om først. Karbondioksidet er ikke giftig i
naturen, men er nødvendig for fotosyntesen. I tillegg er
våre værmønstre avhengig av et tosifret antall individuelle
faktorer med ganske forskjellig vekting. Vær og klima
er og blir på grunn av sin kaotiske kompleksitet
fullstendig ukontrollerbart.»
Hager:
«Den
menneskelige påvirkning på klimaet er overvurdert.»
Intervjuer:
«Igjen,
for ordens skyld: Du sier altså at klimakrav knyttet til
CO2 er ikke kan tas alvorlig?»
Hager:
«Å
ilegge CO2-avgifter er faktisk en synd mot nasjonalformuen. Hvis
man ønsker å stoppe den påståtte klimaendringen, så må man
likevel spørre seg hva alt dette er og hvem som profiterer
på dette på bekostning av borgerne?»
Intervjuer:
«Dermed
er altså menneskelig påvirkning i form av utslipp av karbondioksid
og innvirkningen på miljøet overvurdert?»
Hager:
«Definitivt. Luft består
av om lag 78 prosent nitrogen og nesten 21 prosent oksygen. Bare
0,038 prosent karbondioksyd. Med andre ord, bare én av 2,632
luftmolekyler er en CO2-molekyl. Og hver 83 CO2-molekyler kommer bare
nøyaktig ett fra menneskelige kilder. Dette for
å vise det rette forholdet.»
Intervjuer:
«Dette gjør
at dine påstander motsier tesene til mange andre
forskere.»
Hager:
«Du
vet, jeg sjekker gjerne fakta og ønsker andre å tenke
over det og ikke svelge alt ufiltrert selv
om tidsånden sier noe annet. Motoren som
driver værfenomene er solen. De menneskeskapte
klimaendringene vil vise seg å være luftboble. Dette kommer
til å sprekke på linje redselen for skogsdøden – og det vil
skje på grunn av naturen – her mener jeg når solaktiviteten
faller igjen.»
*************************************************
Referanse: 