tirsdag 1. oktober 2024

Solenergi. Hva sier reklamen og hva er virkeligheten?

Økoaktivistgruppen Greenpeace brakte solenergi til Dharnai, India, i 2014, og konstruerte et grønt mikronett som skulle gjøre den lille landsbyen "energiuavhengig" og en modell for resten av landet å følge. Her er en promoteringsvideo fra Greenpeace:



Da den tidligere sjefsministeren i delstaten Bihar besøkte stedet for å innvie nettet, stilte landsbyboere opp for å protestere og ropte: «Vi vil ha ekte elektrisitet, ikke falsk elektrisitet!» Med «ekte» mente de kraft fra sentralnettet, hovedsakelig generert ved hjelp av kull. Med «falsk» mente de solenergi.

Åtte år senere tyder rapporter på at solcelle-mikronettet ikke bare er nedlagt, men blir brukt som stall til kveg. Dharnai-satsingen er bare ett av mange mislykkede forsøk fra miljøgrupper, som Greenpeace, på å "grønngjøre" utviklingsland, ifølge Patrick Moore, en av medgründerne av Greenpeace.


Han sier videre: «Det er det samme som har skjedd mye over hele Afrika: gode two-shoes kommer inn og bygger dem et lite solcelleanlegg. Så, ganske snart slites batteriet ut og det blir bare ikke reparert, og de vet ikke hva de skal gjøre fordi de ikke har noen ekspertise. Det er mange slike historier».

Moore forlot Greenpeace på 1980-tallet etter at han sa at gruppen mistet kontakten med sitt opprinnelige formål.

I følge Vijay Jayaraj, en India-basert forsker ved miljøgruppen Cornwall Alliance, er det først og fremst på grunn av to årsaker til at solfarmen ikke hadde livets rett. Det ene er kostnadene av kraften, og det andre er påliteligheten. I 2016 og 2017, da landsbyen endelig ble koblet til nettet – og nettet ble drevet av kullkraftverk – forsto de at kullkraft er mye mer pålitelig.

 

 

 

 

Lenker:  https://stopthesethings.com/2024/10/01/fake-electricity-rejected-power-hungry-indians-ditch-pointless-solar-schemes/

 

https://dailycaller.com/2022/05/15/greenpeace-solar-farm-india-cattle-shed-renewable-energy/