Vitenskapen - politikken omkring global oppvarming – og andre miljømessige saker.

Patrick J. Michaels satte i boken sin “Sound and Fury: The Science and Politics of Global Warming” fingeren på strategien til politiske aktivister i saker som hadde med miljøet å gjøre. Strategien består av 6 steg:

1.       Definér problemet som apokalyptisk.

2.       Presentér denne apokalyptiske fremstillingen som om det er «mainstream» vitenskap og kritikerne av dette som galninger.

3.       Stå på med disse uhyggelige prognosene og forestillingen om kommende dommedag, da apokalypsen selger aviser og TV-tid.

4.       Bygg opp massiv finansiell støtte.

5.       Bruk lobbystøtten du har sikret deg til å gjennomføre lovgivningen som skal til – og gjør det før vitenskapen er avgjort.

6.       Finn opp et nytt problem.

I steg 2 kan det tilføyes: Fremstill kritikerne som noen som er på lønningslisten til «big capital» og oljeselskap.

Michaels foretok denne vurderingen i 1992, så vi ser i dag hvor godt han traff med denne beskrivelsen. Surt regn, forsvinnende ozonhull, forurensning av miljøet, utryddelse av dyrearter og menneskeskapt, global oppvarming er kjerneeksempler på saker som er omfattet av denne strategien. Skattebetalerne er  flådd for milliarder av dollar/euro/NOK  (velg valuta etter behov!)  – eller er det billioner det er snakk om (er kommet ut av tellinga). Det er skapt byråkrati for å gjennomføre denne politikken, som regel både drevet frem av disse aktivistene, og gjerne bemannet av dem også. Eksempler i Norge: KLIF, CICERO, Bjerknessentret og en kvasi-FN-enhet: UNEP.

BBCs største skandale (28gate)

Den tidligere vitenskapskorrespondenten i BBC, forfatteren og astrofysikeren David Whitehouse, har skrevet følgende om journalistikk [i]:

Journalistikk handler om å ikke ta parti, eller om å være leder for heiagjengen. Det handler om å riste treet, om å stille ubehagelige spørsmål, om å være til stede for de som ikke kan stille slike spørsmål, og å være utholdende, upopulær og seig. Det handler om moralsk autoritet, noe vitenskapsdekningen i BBC News har mistet, og det handler om gammeldagse nyhets-scoop. Det handler ikke om å være en del av spekteret til kommunikasjonsvitenskapen – som er noe som forskere og ikke-journalistiske kringkastere bør gjøre – det er en viktig del av demokratiet. Journalistikken skal ikke være en forlengelse av den vitenskapelige etablissement, ei heller være venn eller på parti med dette, da det er fundamentalt forskjellig fra forskningsformidling.

At noen aktive og omstridte vitenskapelige emner, som klimavitenskapen med alle sine ukjente faktorer, kompleksiteter og implikasjoner, plasseres utenfor debatten fordi den anses “avgjort”, er feil. God journalistikk er antitesen til uttrykk som “vi er ferdig med dette” og til et overforenklet syn på vitenskap. Spesielt rapporteres klimaforskning altfor snevert. En stor del viktig fagfellevurdert forskning blir ignorert, da miljø-journalister er altfor opptatt med å “ta” de som defineres som skeptikere. Glem skeptikerne, bare rapporter vitenskapen riktig!

Fra 2005/2006 og frem til i dag har BBC lagt seg til en policy når det gjelder dekning av klimaforandringene som bryter totalt med plikten til å rapportere ‘med tilbørlig nøyaktighet og upartiskhet’. Hele tiden etter denne forandringen i policy har vi blitt utsatt for en serie med ensidige propagandaprogram med formål å skremme publikum med at vi har en farlig, menneskeskapt, global oppvarming grunnet våre klimagassutslipp (les: CO2-utslipp). Avvikende syn på dette og det faktum at vi ikke har hatt noen global oppvarming siden 1998, er forbigått i taushet.

I 2008 kom den britiske TV-kanalen ‘Channel 4’ med filmen “The Great Global Warming Swindle” hvor kritiske forskere fikk slippe til. BBC svarte med å angripe disse forskerne med et program kalt ”The Climate Wars” (også vist i NRK). Her spadde de opp alt de klarte å finne av nedsettende beskrivelser av skeptikerne.

Eksempler:

• Tobakksargumentet (Dere tror heller ikke på sammenhengen mellom røyking og lungekreft)
• Politikkargumentet (I Norge: Dere er alle FRP-ere)
• Hilbillyargumentet (Dere har absolutt ingen peiling/utdannelse)
• Nekter-/Denier-argumentet (Knyttet  til de som nekter å tro på at Holocaust har funnet sted).
• Utviklingslæreargumentet (Dere er som kreasjonistene. Dere tror ikke på utviklingslæren).

Slike argument er rene propagandautspill og har ikke noe med vitenskap å gjøre. Mange [ii] har undret seg over hvorfor BBC startet med slike ensidige utspill. I virkeligheten har mange av skeptikerne høy utdannelse innenfor relevante fagområder. Det gjelder både ingeniører/sivilingeniører og akademikere innenfor fagområder som fysikk, kjemi, astronomi, geologi/paleontologi, meteorologi, glasiologi og oseanografi.

For utenforstående med kjennskap til den vitenskapelige del av debatten, ser det ut som om Greenpeace/WWF har produsert disse programmene for BBC, muligens for å skremme publikum til å øke bidragene til disse organisasjonene.

En pensjonist fra Wales, Tony Newbury [iii], satte seg fore å undersøke hva som hadde skjedd med BBC omkring årsskiftet 2005/2006. Han visste at det var blitt avholdt et seminar om global oppvarming i januar 2006, der BBC og forskere hadde dette mandatet:
Å gi et klart sammendrag av kunnskapen på området.
Å finne ut hva som var hovedpunktene i debatten.
Å belyse alle sider ved saken slik at media kunne bli i stand til å fatte omfanget av problemet.
Å betrakte BBCs rolle i denne offentlige debatten.

I følge BBC var ‘de beste vitenskapelige eksperter’ til stede ved seminaret. Konklusjonen av seansen ble følgende: ‘Vekten av bevis rettferdiggjør ikke lenger at motstanderne av konsensus om global oppvarming får slippe til på samme måte som tilhengerne av denne hypotesen’.

Tony Newbury undret seg over hvordan man var kommet frem til en slik konklusjon, og kontaktet derfor BBC for å finne ut hvem som var deltakere på dette seminaret. BBC nektet å gi fra seg denne informasjonen.

Newbury viste da til offentlighetsloven (Freedom of Information Act fra 1998), FOI. BBC nektet fortsatt, og sendte ham 6 advokater [iv] på nakken (for lisensbetalernes penger).

BBC vant denne rettslige tvisten – og det kunne ha vært slutten på denne historien. Men nei. På internett har man noe som heter ‘Wayback Machine’ [v], som er en slags digital tidskapsel. Der fant man listen:

Attendants at the meeting, january 26th 2006, BBC Television Centre, London

Specialists:

 Robert May, Oxford University and Imperial College London

 Mike Hulme, Director, Tyndall Centre, UEA (University of East Anglia - ref. email 2496, Climategate)

 Blake Lee-Harwood, Head of Campaigns, Greenpeace

 Dorthe Dahl-Jensen, Niels Bohr Institute, Copenhagen

 Michael Bravo, Scott Polar Research Institute, University of Cambridge

 Andrew Dlugolecki, Insurance industry consultant

 Trevor Evans, US Embassy

 Colin Challen MP, Chair, All Party Group on Climate Change

 Anuradha Vittachi, Director, Oneworld.net

 Andrew Simms, Policy Director, New Economics Foundation (On the board – Greenpeace – UK)

 Claire Foster, Church of England

 Saleemul Huq, IIED (International Institute for Environment and Development)

 Poshendra Satyal Pravat, Open University (Post Doctoral Research Fellow at the Crichton Carbon Centre)

 Li Moxuan, Climate campaigner, Greenpeace China

 Tadesse Dadi, Tearfund Ethiopia

 Iain Wright, CO2 Project Manager, BP International

 Ashok Sinha, Stop Climate Chaos

 Andy Atkins, Advocacy Director, Tearfund

 Matthew Farrow, CBI (slagord: The CBI is the UK's top business lobbying organisation)

 Rafael Hidalgo, TV/multimedia producer

 Cheryl Campbell, Executive Director, Television for the Environment

 Kevin McCullough, Director, Npower Renewables

 Richard D North, Institute of Economic Affairs

 Steve Widdicombe, Plymouth Marine Labs

 Joe Smith, The Open University

 Mark Galloway, Director, IBT

 Anita Neville, E3G (analyseselskap for alternative energikilder)

 Eleni Andreadis, Harvard University

 Jos Wheatley, Global Environment Assets Team, DFID

 Tessa Tennant, Co-founder of ASrIA (Association for Sustainable & Responsible Investment in Asia)

BBC attendees:

 Jana Bennett, Director of Television

 Sacha Baveystock, Executive Producer, Science

 Helen Boaden, Director of News

 Andrew Lane, Manager, Weather, TV News

 Anne Gilchrist, Executive Editor Indies & Events, CBBC

 Dominic Vallely, Executive Editor, Entertainment

 Eleanor Moran, Development Executive, Drama Commissioning

 Elizabeth McKay, Project Executive, Education

 Emma Swain, Commissioning Editor, Specialist Factual

 Fergal Keane, (Chair), Foreign Affairs Correspondent

 Fran Unsworth, Head of Newsgathering

 George Entwistle, Head of TV Current Affairs

 Glenwyn Benson, Controller, Factual TV

 John Lynch, Creative Director, Specialist Factual

 Jon Plowman, Head of Comedy

 Jon Williams, TV Editor Newsgathering

 Karen O’Connor, Editor, This World, Current Affairs

 Catriona McKenzie, Tightrope Pictures

 Liz Molyneux, Editorial Executive, Factual Commissioning

 Matt Morris, Head of News, Radio Five Live

 Neil Nightingale, Head of Natural History Unit

 Paul Brannan, Deputy Head of News Interactive

 Peter Horrocks, Head of Television News

 Peter Rippon, Duty Editor, World at One/PM/The World this Weekend

 Phil Harding, Director, English Networks & Nations

 Steve Mitchell, Head Of Radio News

 Sue Inglish, Head Of Political Programmes

 Frances Weil, Editor of News Special Events

Her finner man bare 2 personer som med en viss rett kan kalles klimaforskere. Den første er Mike Hulme fra University og East Anglia (UEA). UEA var som kjent sentralt i Climategate-skandalen. Den andre er Dorthe Dahl-Jensen fra Niels Bohr-instituttet i Danmark. Hun driver med undersøkelse av isbreene på Grønland, og er vel den eneste forskeren i forsamlingen som virkelig har vært ute ”i felten”. Resten av ”ekspertdeltakerne” var en sann blanding av Greenpeaceaktivister, lobbyister fra diverse miljøaktivistgrupper og pengeinnsamlere fra diverse veldedige organisasjoner.

En av deltakerne på seminaret, Richard D. North, sa senere:

Jeg fant seminaret helt sjokkerende. BBC-mannskapet (toppledere fra hver gren av selskapet) ble matchet av et tilsvarende antall spesialister, nesten alle (og kanskje alle) av dem kan sies å ha kommet fra ‘vi må støtte Kyoto'-fløyen av klimaaktivister ... Jeg var oppriktig sjokkert over mangelen på kunnskap om problemet som de BBC-ansatte viste. I det hele hørte jeg ingenting som kunne få meg til å tro at noen av dem engang hadde lest en eneste nyhetsartikkel om emnet. Selv om de påsto at de var klar over at dette var et uhyre viktig tema, virket det for meg som om ingen av dem viste et minstemål av faglig nysgjerrighet om emnet...  Jeg tilbragte dagen med å diskutere emnet, men kan ikke huske at noen av dem viste tegn til å ha lest noe som helst om emnet. Jeg argumenterte ved seminaret at jeg syntes dekningen av emnet klimaforandring var elendig. Men jeg sa også det var ikke nødvendig for dem å bekymre seg om dette.  Selv om problemene var vitenskapelig, politisk og økonomisk vanskelige, ville BBCs rapportering om dette bedres  så snart deres publikum ble bedt om å stemme eller betale for klimapolitikken.

I praksis hadde altså BBC laget sitt eget, mini-klimapanel. Her hadde de samlet eksperter fra begge(?) sider, funnet ut av vitenskapen på en dag, bestemt den beste måte å formidle alle risiki, kostnader og fordeler for det betalende publikum – på den ‘upartiske’ måten som de er bundet til i sitt mandat. En ‘klar sammenfatning’ av all kunnskap om emnet?

I en så ensidig sammensatt forsamling [vi] vil vel den eneste ‘meningsfulle’ diskusjonen blant ‘spesialistene’ være om hvordan BBC  på enklest mulig måte kunne ‘selge’ sitt budskap om farlig global oppvarming, samt å gi råd om hva BBC skulle gjøre for å unngå anklage om at de driver med propaganda, noe de er forpliktet til å unngå i følge sitt regelverk.

Hva er så motivasjonen bak dette bedraget? BBC har jo nylig hatt en sex-skandale, så denne gangen må vi lete i en annen retning. På engelsk heter det: follow the money. Pensjonsfondet til BBC er verd omkring 8 milliarder engelske pund. Samtidig strever de med et underskudd på omkring 2 milliarder pund. Pensjonsfondet er satt inn i noe som kalles Institutional Investors Group on Climate Change (IIGCC) sammen med i overkant 50 andre slike fond. Totalverdien av investeringene til dette selskapet utgjør anslagsvis 4 billioner (på engelsk: trillions) euro. Dette er igjen investert videre i et større konsortium kjent under navnet ‘UNEP FI’, verd ca. 15 billioner US dollar. UNEP FI er også tungt inne i ‘grønne investeringer’, og reklamerer med en FN-logo i reklamen sin. UNEP FI driver nå febrilsk virksomhet der de forlanger at regjeringene innfører høyere skatter og klimaavgifter på brennstoff. Taperne i dette spillet vil selvsagt bli skattebetalerne i den vestlige verden og de fattige i den tredje verden, som sannsynligvis vil utsettes for sult og sykdom grunnet økende priser på transport = økte priser på mat og medisiner.

Formannen i styret for IIGCC og leder for BBCs pensjonsfond [vii] (ja, du leste riktig, han er begge deler) sa følgende:

‘Troverdigheten til kvotehandelssystemet ville bli kraftig forbedret ved et robust prissignal, samt en klar og hyppig kommunikasjon fra regulatoren for handelsdata og økt åpenhet i direkte statlig deltakelse i disse ordningene.’

BBC er i lederstolen for investeringer i karbonhandel. Nå er du informert om hvorfor BBC har drevet skamløs sensur av klimaskeptikerne i mange år.

Tenk etter! I Norge holder skattepengene våre disse UNEP-aktivistene i drift i Arendal. Er dette fornuftig bruke av ressurser? Link til litt mer om det samme.

Vi vet at NRK kjøper og videreformidler mange av disse BBC-programmene. Er vi motstandsdyktige ovenfor denne propagandaen?

------------------------------------

Referanser:

[i] David Whitehouse: Science: A New Mission to Explain. BBC ønsker ikke å beholde medarbeidere som er kritiske til CO2-propagandaen. Både Whitehouse og David Bellamy er skjøvet ut av organisasjonen.

http://www.huffingtonpost.co.uk/dr-david-whitehouse/science-a-new-mission-to-explain_b_1122560.html

[ii] Christopher Booker: The BBC and Climate Change: A Triple Betrayal

http://www.thegwpf.org/images/stories/gwpf-reports/booker-bbc.pdf

[iii] Tony Newbury: Harmless Sky in court – a fair hearing?

http://ccgi.newbery1.plus.com/blog/?p=600&doing_wp_cron

[iv] The Register. Andrew Orlowski: Who were the SECRET 28 who ended all climate debate at the BBC?

http://www.theregister.co.uk/2012/10/29/boaden_tribunal_information_refusal/

[v] http://archive.org/index.php

[vi] The Scotsman: BBC bias more worrying than Savile scandal.

http://www.scotsman.com/the-scotsman/opinion/comment/comment-bbc-bias-more-worrying-than-savile-scandal-1-2659327

Mail Online om møtet:

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2066706/BBC-sought-advice-global-warming-scientists-economy-drama-music--game-shows.html

[vii] Follow the money: BBC exposed the biggest climate racket on the planet.

http://www.climategate.com/follow-the-money-bbc-exposed-in-biggest-climate-racket-on-planet

------------------------------------------------------------------------------------

Peter Sissons har jobbet for BBC og sett det hele fra innsiden (fra 2011)

Klagebrev sendt "The Director General BBC 180 Great Portland Street London W1W 5QZ. Amanda.churchill@bbc.co.uk" den 22. april 2016:

https://notalotofpeopleknowthat.files.wordpress.com/2016/04/bbc-trust-complaint-4541.pdf

Vedlagt denne klagen var også: "Dr Judith Curry’s statement to the House of Representatives’ Committee on Science, Space and Technology (15 April 2015)":

https://notalotofpeopleknowthat.files.wordpress.com/2016/04/bbctrust-annexes-4536.pdf

Statistiske temperaturdata forandres nå i etterkant. Noe kriminelt på gang?

I 1938 stasjonerte man ut det første værskipet i Nord-Atlanteren. Etter hvert økte antallet til 13 stykker. Men siden værskip er dyre i drift, har man redusert antallet –  så nå er det bare ett igjen - det norske værskipet «MS Polarfront» var det siste. Det ble tatt ut av drift 1. januar 2010. Værskipene ga gode observasjoner fra nordområdene. Nå, som antallet er redusert til ett, har værtjenestene derfor begynt å måle gjennomsnittstemperaturer i nord ved å benytte temperaturen fra nærmeste landbaserte stasjon og «smøre den utover» som et gjennomsnitt i nord. En relativt høy temperatur registrert på en landbasert målestasjon kan på denne måten gi en høy temperatur langt ut i Nordishavet, selv om temperaturen der i virkeligheten er langt under den landbaserte. Dette kan være en av grunnene til at vi kan få  en forestilling om at temperaturene har steget mye i Arktis.

Men her finnes andre måter å ordne temperaturstigning på, selv om den ikke er reell. Aktivisten James Hansen som spådde den galopperende havstigningen, selv om den nå glimrer med sitt fravær, har i sannhet også sagt mye om temperaturstigning. Siden spådommene hans ikke har slått til her heller, har han funnet seg en alternativ metode til å få spådommene til å gå i oppfyllelse. Mannen hadde en sentral posisjon i Global Historical Climatology Network (GHCN) – som samler og oppbevarer temperaturdata fra målestasjoner over hele verden. Dette er data som oppbevares og benyttes til analyser, værvarsling og klimaprognoser. Norsk Meteorologisk Institutt benytter seg også av disse dataene.

I den senere tid er man blitt oppmerksom på at disse dataene justeres ganske ofte. På fagspråket kalles det homogenisering. Med andre ord: temperaturer som er blitt målt en gang i tiden, blir nå forandret på (i et dataprogram). Ikke bare en gang men flere ganger, stadig vekk. Hansen var her sentral i å «justere» ned tidligere tiders målte temperaturer ganske kraftig, og  i noen tilfeller «justerte» han opp temperaturer målt i den senere tid for å få dette til å stemme med skremselsscenarioene sine. Dette gjelder mange, og stadig flere måleserier, også norske.

Og hvordan og hvor mye blir temperaturmåleseriene  endret? La oss ta et av de mest ekstreme eksemplene. Vi har ganske gode og kvalitetssikrede grunndata fra Vestmannaeyjar (Island) helt tilbake til 1884.

Hva gjelder dette aktuelle tilfellet, har han «justert» ned de første 43 årene flatt med  -1,55 grader C. Så fikk han et problem med perioden 1927 til 1929, for da var de originalt målte temperaturene ekstra høye. Disse har han like godt kuttet ut i «justeringen» sin, slik at de ikke vises. Men det var også en varmeperiode fra 1939 til 1943. Disse er «justert» slik:

1939: -1,63
1940: -1,80
1941: -1,80
1942: -1,34

Videre fremover til 1967 er «justeringen» bare på – 0,7 grader C, og siste del er uendret (i håp om at ingen skulle oppdage endringene?).

Slik ser disse temperaturgrafene ut, før og etter «homogenisering»:

Målestasjoner som er homogenisert er mange og spredt over hele verden. Her har vi mange stasjoner på Island, Ostrov Dikson i Russland, flere steder i Australia (f.eks. Darwin), Durban Louis i Sør-Afrika, Antananarivo på Madagaskar, Pudahuel og Punta Arenas i Chile, Upernavik på Grønland og Blindern i Norge. Men det er mange flere.

Bedraget har nå etterhvert blitt så omfattende at det også gir seg utslag som justering av den globale temperaturen. Blås i vitenskapen, blås i etiske retningslinjer, her gjelder det «å redde klimaet» selv om det ikke trenger å reddes!

Ytterligere lesning: http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,994.0.html

Patologisk vitenskap

Den amerikanske forskeren Irving Langmuir har definert noe som heter patologisk vitenskap:

"Patologisk vitenskap er en psykologisk prosess der en forsker, som opprinnelig forholder seg i samsvar med den vitenskapelige metode, ubevisst beveger seg vekk fra den metoden, og begynner en patologisk prosess med ønsketenkning."

Det går på å si den har følgende egenskaper:

• Maksimal effekt av observasjoner produsert av en utløsende effekt av knapt synlig intensitet, og størrelsen av    effekten er i det vesentlige uavhengig av intensiteten av årsaken.

• Effekten er av en størrelsesorden som forblir nær grensen av oppdagbarhet, eller mange målinger er nødvendig på grunn av den svært lave statistisk signifikans av resultatene.

• Det er krav om stor nøyaktighet.

• Fantastisk teorier i strid med erfaring foreslås.

• Kritikk blir møtt av ad hoc unnskyldninger.

I utgangspunktet har alarmistene en teori der de er fast bestemt på å bevise at man har et viktig problem. God vitenskap fungerer på grunnlag av at man ikke bare prøver å bevise teorier, men også prøver å motbevise dem. Hvis du kan bevise eller motbevise en teori, har du lært noe uansett. Det karakteristiske for patologiske forskere er at de aldri kan forholde seg til noen antydning om at deres yndlingsteori er feil. Hvis reelle data kategorisk motsier deres elskede teori, så er det dataene som er problemet.

Man ser tydelig ønsketenknings-tolkning av data i klimavitenskap. Man går faktisk lenger enn bare å være åpenlyst selektiv ved mange anledninger. Et godt eksempel på dette finner vi i behandling av landbaserte temperatur-måle-stasjoner. På 1990-tallet var det et verdensomspennende nettverk av omkring 6000 stasjoner.  I dag er det bare en undergruppe på ca. 1600 som brukes for å fastslå den globale temperaturen. Selv om man tar hensyn til at noen av disse kanskje er defekte, er det vanskelig å se en plausibel forklaring på hvorfor dataene fra 4300 nå blir ignorert selv om de fortsatt er i drift.

Av de resterende stasjonene som nå blir brukt, viser rådata fra et betydelig antall av dem at jorden blir varmere, men når et korps av frivillige faktisk dro ut og undersøkte så mange av disse stasjonene som de kunne komme til, var det en enkel forklaring på hvorfor de ble påvist en økning. Om lag åtti prosent av de undersøkte stasjonene tilfredsstilte ikke lenger de opprinnelige plasseringskriteriene. Dette  fordi urbanisering hadde omringet dem med varmekilder som hus, aircondition, parkeringsplasser, griller og til og med rullebaner.

Denne forurensningen av rådata har nå angivelig blitt oppveid ved å bruke en vilkårlig korreksjon som "normaliserer" det, men for oss som er litt skeptiske, ser det mer ut som de har torturert dataene for å få dem i samsvar med den oppvarmingen de er absolutt er overbevist om at vi har. Hvis du har et stort nok utvalg av anstendig rådata, et lite antall av unormale topper, eller støy som det heter i statistikken, vil de druknes i helheten; normalisering er rett og slett ikke nødvendig. Hvis dataene har for mange topper, så er det søppeldata og bør kastes. Man er helt på jordet man prøver å bruke slike inndata til å gjøre noen gyldige statistiske slutninger.

Blant de 1600 stasjonene som brukes, er det åpenbare tilfeller av kirsebærplukking. En favoritt er bruken av kun 25% av de tilgjengelige stasjonene for å måle bakketemperaturen i Russland. Når du tenker på at det meste av disse  25% ligger i urbane områder av det enorme landet, kan du se hvorfor dataene lett tolkes som bevis på global oppvarming skjer, selv i Russland. Det Moskva-baserte Institute of Economic Analysis (IEA) konkluderte for et par år siden at den gjennomsnittlige temperaturen beregnet for Russland var helt feil.

Gitt det relativt lille antall stasjoner som brukes og de store spørsmålstegn over både lokalisering og datakvalitet, skulle man tro det dumdristig å bruke avanserte statistiske analyser for å utlede en global temperaturtrend, men det er akkurat hva de gjør. Statistikk er en vanskelig gren av matematikken som vanligvis er undervist i forbindelse med sannsynlighet. Ikke bare på grunn av den åpenbare sammenhengen mellom disse 2 disiplinene, men også fordi den riktige teknikken, eller svarene, ofte virker «ulogiske» i begge disse disiplinene.

Den beste grafiske illustrasjon av sentrale klimaforskeres statistiske inkompetanse er den berømte hockeykølle-grafen. Da Steve McIntyre, en mann som faktisk vet noe om statistikk, satte seg inn i hvordan den var fremkommet, så han at den spesielle teknikken som ble brukt ikke bare var upassende, men ville alltid produsere en hockeykølle, uavhengig av dataene. Du kan også mate den med telefonkatalogen, og det vil fortsatt produseres samme utseende.

Du må spørre deg selv hvorfor folkene bak grafen,  eller noen av tilhengerne i IPCC, aldri prøvde en tilsvarende test, om bare for å være sikker på at analyseteknikken var fornuftig. De gjorde det aldri fordi alt de var mer interesserte i er å bevise at teorien om global oppvarming er sann enn å utfordre teorien. Dette er det man kan kalle en halv vitenskap eller 50c vitenskap, fordi de er rett og slett ikke forsøker å sjekke om teorien kan motbevises.

Det er vanlig at folk tror at vitenskapen handler om å oppdage og bevise teorier, men hvis de vet litt mer om vitenskap, vil de vite at det også handler om å søke å motbevise teorier, men selv da, er sannheten litt mer subtil. I virkeligheten kan ingen vitenskapelig teori bevises 100%. En vitenskapelig teori kan bare prøves, aldri bevises. Imidlertid kan en teori definitivt bli motbevist, som er grunnen til dette er så viktig. Det er faktisk det som driver utviklingen i vitenskap. Fysikeren Karl Popper kalte denne viktige prosessen falsifiserbarhet eller refutability. Einstein sa det enkelt:  "En uendelig mengde med  eksperimentering kan aldri noensinne bevise at jeg har rett; et enkelt eksperiment kan bevise at jeg har tatt feil." 

Isaac Newtons teori om hvordan tyngdekraften virket, veltet elegant alle tidligere teorier på dette området. Einsteins arbeid tok i sin tur knekken på Newtons teori, som viste seg å bare være et spesialtilfelle. Hvis man noensinne kan måle partikler med hastighet større enn lysets, så må også Einsteins teorier vike.

Vitenskap kan aldri bli "avgjort", verken av vitenskapen selv og absolutt ikke ved konsensus, en enda tåpeligere idé. De som prøver å presse konsensusargumentet på deg er vitenskapelige ignoranter. Enhver vitenskapelig teori kan bare avkreftes.

Vi får nå stadig flere harde fysiske bevis på at det ikke forekommer noen uheldig global oppvarming, men tilsynelatende anerkjente forskere fortsetter å insistere offentlig på at planeten blir varmere, det er bare et spørsmål om å finne den savnede varmen (som har gjemt seg). Kevin Trenberth klaget privat i en av de Climategate-epostene, "faktum er at vi ikke kan gjøre rede for mangelen på oppvarmingen i øyeblikket, og det er en parodi at vi ikke kan" og Phil Jones, har i en høring i en parlamentarikerkomité i England offentlig innrømmet at det "Ikke har vært en statistisk signifikant global oppvarming i løpet av siste tiår." 

Etter hvert som flere og flere temperaturdata kommer fra satellitter og disse dataene viser avvik fra varmekartene som er produsert på grunnlag av bakkestasjoner, er alarmistforskernes svar å lete etter den manglende varmen. Det må bare være et sted. Satellittdata har blitt en virkelig ubehagelig sannhet for dem. Det siste de har forsøkt på nå som forklaring på den manglende varmen, viser i alle fall at de har fantasi. Nå hevder de at varmen simpelthen gjemmer seg på bunnen av verdenshavene, trygt ute av syne for nysgjerrige satellitter og godt utenfor rekkevidden av oss skeptikere

Jada, i denne syke klimaforskningsverdenen klarer det varmeste og letteste vannet i «snike seg forbi» 3000 bøyer som måler temperaturer i alle verdenshavene ned til 2000 meters dybde. Der legger det varme vannet seg på lur på bunnen under det kalde vannet – for plutselig en dag å sprette opp igjen når vi minst venter det!

Tro det den som vil!

Propaganda og sensur i klimadebatten

I det gamle Sovjet ble beslutninger i samfunnet tatt av makthaverne. Dersom man ønsket å diskutere eller opponere mot slike vedtak, resulterte det som regel i represalier og sosial utfrysing. På denne måten bygde makthaverne konsensus, enighet. Dette resulterte i et dårlig fungerende samfunnsmaskineri, og en presse som stort sett bare skrev det makthaverne ville den skulle skrive. Problemet var at pressen etter hvert var så ensrettet, at om det skjedde noe nytt som kunne gjenspeiles negativt på regjeringen, ble ikke nyheten dekket i massemedia, eller den ble i det minste kraftig kraftig forvrengt. Dette hanglet og gikk på et vis helt til ulykken i Tsjernobyl . Da ble hjelpearbeidet kraftig forsinket fordi informasjonen om ulykken ble forvrengt underveis til Moskva.   

Vi har erfaring med norsk, statlig sensur i samband med de sovjetiske prøvesprengningene av atomvåpen på 60-tallet. Alvorlighetsgraden av radioaktivt nedfall i Finnmark ble ikke tilbørlig offenliggjort – sannsynligvis for ikke å skape panikk i befolkningen.

Politikere i den vestlige verden har i de senere år delvis fått i stand en tilsvarende, betenkelig mekanisme når det gjelder klimadebatten. Gammelmedia, dvs. aviser og fjernsyn, har stadig gått ut med at vitenskapen er avgjort, der er konsensus. Merkelig det, for på internett har debatten gått videre med stor intensitet. Norske aviser tillater også denne internettformen for meningsutveksling, men stort sett bare der. Papiravisene og fjernsyn har eksempelvis ikke hatt noen dekning av Climategate-skandalen. Tilfeldig? Ville ikke oppegående journalister prøve å dukke ned i en slik materie? Det virker i alle fall som om at de største mediahusene i Norge har vært underlagt strenge restriksjoner på hva som skulle slippe ut av slikt klimastoff! Her har nok noen redaktører/redaksjoner samsnakket.

Kravet til en balansert dekning av stoffet har i klimsammenheng blitt redefinert i den norske medieverden. "Balansen" består nå i å la det såkalte flertallet av forskere bestemme spillereglene. Man bryr seg ikke om skandalene som de sentrale klimaforskerne har vært innblandet i. Man bryr seg ikke om feilinformasjonen og overdrivelsene fra klimapanelet og noen sentrale klimaforskere. Man tar ikke opp bevisene for feilaktig og oppdiktet bruk av statistikk for å generere truende klimagrafer (hockey-køllegrafen). Man bryr seg engang ikke om kritikken fra mange av verdens mest fremragende forskere innenfor et bredt spekter av fagområder som kan være relevant i klimasammenheng.

Det journalister flest ikke skjønner, er at konsensusargumentet ikke er et logisk holdbart argument innenfor naturvitenskap. Det er argumentasjonen for og mot hypoteser, måling og etterprøving av disse, som teller. Det er her CO2-hypotesen faller igjennom, uten at media tør å røre ved dette faktum.

De norske politikerne ser ut til å ha blitt forblindet av sin egen oppdragsforskning i den grad at de faktisk ser ut til å tro på denne "konsensusen". De har helt klart ikke lest sin vitenskapshistorie. De har falt i Lysenkoismefella!

Klima- og forurensningsdirektoratet hadde i 2010 denne skremselsgrafen liggende på hjemmesiden sin:

Her er minst 2 ting å kritisere ved denne form for fremstilling (som også journalister burde skrevet om). 

1. Starten på grafen – rundt 1880 – er like etter at «den lille istiden» var på sitt kaldeste. Man har altså valgt et starttidspunkt som vil gi en mest mulig dramatisk fremstilling av temperaturutviklingen.
2. Skalaen langs y-aksen er kraftig forstørret for å gi en mest mulig skremmende virkning. Ser man etter, vil man kunne regne ut at det totalt er snakk om en temperaturforskjell på 1 grad C siden 1880. Neppe noe å skremmes av.

Sammenlign skremselsgrafen med denne:

Fig2.

Referanser:

Loehle, C. 2007. A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. Energy and Environment, 18, 1049-1058.

Loehle, C. and J.H. McCulloch. 2008. Correction to: A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. Energy and Environment, 19, 93-100.

I USA har NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) gitt oss tallene for den globale temperaturutviklingen. Den blir ofte fremstilt som fig. 1. Men det er fullt mulig å fremstille dette mer i tråd med skalaen som vi har på et vanlig termometer. Da vil det se slik ut:

Fig 3

1 grad C økning på 130 år! Du opplever større temperaturforskjell når du går ut av døra di hjemme!

Denne tendensiøse fremstillingsmåten vist i fig. 1, som mange ikke er trent i å avsløre, fikk meg straks til å mistenke at her var det noen som ikke hadde en helt overbevisende sak. Dette er vel hovedgrunnen til at jeg begynte å "dykke dypere" i problemstillingen. Det begrepet som rant meg i hu umiddelbart, var "Snake Oil Salesmen" (noe som Al Gore i grunnen er en prototyp på!).

Kretsen av sentrale klimaforskere som sto bak hovedkontakten mot klimapanelet, heretter kalt "The Team" hadde andre jern i ilden også. De begynte nå å spesialplukke data for å få frem den ønskede skremselseffekten. I tillegg la de inn spesialiteter i programvaren som tolket disse dataene, slik at de fikk frem den nå så berømte, men akk så avslørte "hockey-køllegrafen (link vist tidligere)". Flere av team-medlemmene prøvde seg på nytt - men alle grafene led av de samme grunnleggende svakheter. I ett tilfelle hadde de til og med snudd temperaturmålinger fra innsjøsedimenter i Finland opp ned, noe som fikk de finske forskerne til å reagere ganske kraftig. Her er hva en av dem sa:

Dr. Atte Korhola, professor of environmental change at the University of Helsinki, is an expert in lake sediment studies:
“Some curves and data have been used upside down, and this is not a compliment to climate science. And in this context it is relevant to note that the same people who are behind this are running what may be the world’s most influential climate website, RealClimate. With this they are contributing to the credibility of science – or reducing it. And in my opinion this is alarming because it bears on the credibility of the field, and if these kinds of things emerge often – that data have been used insufficiently or even falsely, or if data series have been truncated or they have not been appropriately published (for replication), it obviously erodes the credibility, and this is a serious problem.”

"The Team" står altså bak websiden http://realclimate.com/ - noe som gjør at man bør betrakte referansene som gjøres til denne websiden med en viss skepsis. Det er verd å merke seg at Rasmus Benestad, fysiker ved Meteorologisk Institutt i Oslo, er en av grunnleggerne av RealClimate.com.

Jeg tror mange av de som har satt seg inn i klimaproblematikken og politiseringen av forskningen, etterhvert har skjønt at dette er mest politikk, og minst vitenskap. Dette har blant annet medført diverse innlegg av kunstnerisk art mot overdrivelsene. Her er et eksempel på hva Minnesotans4GlobalWarming (M4GW) har lagt ut på nettet:

http://www.youtube.com/watch?v=JmPSUMBrJoI

og her er en klima-rap fra tyskeren Kilez More:

http://www.youtube.com/watch?v=AybBEuIpy44

Menneskeskapt, global oppvarming finnes ikke i særlig grad!

Et kort sammendrag av klimadebatten

"Vi må redde klimaet" hevder flere av våre politikere og representanter for miljøorganisasjoner.

"I dag er det uansvarlig, uforsvarlig, og høyst umoralsk å stille spørsmål ved alvoret i klimatrusselen”, sa Gro Harlem Brundtland.

“Hadde det vært valg i middelalderen, så hadde det sikkert vært mulig å vinne velgere da også med å si at jorda var flat.” (Erik Solheim, 18/2 2008, Dagsavisen).

"Det er konsensus". 4000 av verdens fremste klimaforskere (det er i realiteten snakk om langt færre) er samstemte om at CO2 forårsaket av menneskelig aktivitet er den største klimadriveren. Eller: 97% av klimaforskerne i verden er enige om at menneskeutsluppet CO2 utgjør en alvorlig klimatrussel.

Slike utsagn er ikke forenlig med den måten naturvitenskapen fungerer. Innenfor naturvitenskap er det nettopp tvil, diskusjon, fremsetting av hypoteser, eksperimentering, målinger og etterprøving av hypoteser som er den rette vei å gå!

Klimadebatten – for det har lenge vært en heftig debatt i fagkretser – har i lang tid vært preget av fastlåste meninger. Debatten kan til tider fortone seg ganske uforståelig for menigmann. Debattantene slenger om seg med begrep som negativ tilbakekobling/tilbakekoblingsmekanismer, modellkjøring, strålingspådriv, karbonsyklus, La Niñae m.m.m.

Representanter for norske klimarelaterte institusjoner, som CICERO og Bjerknessentret, har lenge hevdet at man måtte være fagfellevurdert klimaforsker for å ha rett til å uttale seg i debatten. Med fagfellevurdering menes at likemenn skal godkjenne de arbeidene/resultatene man har kommet frem til. Problemet er imidlertid at det ikke finnes noen godkjent “klimaforskerutdanning”. Påvirkningen av klimaet kan potensielt innbefatte en vid skala av fagområder. Vi kan eksempelvis nevne meteorologi, oseanografi, astronomi (både med henblikk på kunnskap om andre himmellegemer og kosmisk stråling), paleontologi, geologi, kjemi, fysikk, zoologi, botanikk, glasiologi m. m. Det er derfor både meningsløst og dumt å utelukke seriøse forskere innenfor disse fagområdene fra å delta i debatten (om de ønsker å delta).

Idéen om fagfellevurdering er i utgangspunktet ikke så dum, forutsatt at fagfeltet har mange nok forskere til sammen, gjerne spredt på forskjellige forskningsinstitusjoner. Men klimaforskermiljøene i Storbritannia og USA var så små, og samarbeidet så tett, at man fikk en betenkelig utvikling som korrumperte hele fagfelle-prosessen. Dette ble til de grader avslørt i og med Climategate i 2009. Der viste det seg at man benyttet alle midler for å hindre kritikk av den etablerte forskningen. De nysgjerrige finner dokumentasjonen på nettet (her er litt mer om kirsebærplukking av treringsdata).

De “godkjente” klimaforskerne hevdet på et tidlig tidspunkt at CO2  generelt, og CO2 som skyldes menneskelig aktivitet spesielt, er hovedårsaken til at vi har hatt en temperaturstigning i verden i X antall år. “Hovedbeviset” for dette var en mengde datamodeller som kom med spådommer om den fremtidige klimautviklingen.

Kritikerne av den etablerte “klimaforskningen” har stort sett ikke nektet for at CO2 er en klimagass. Det de betviler, er graden av påvirkning som menneskeutsluppet CO2 gir. Blant forskere diskuteres alt fra en påvirkning på 0,5 grader til 6 graders økning av temperaturen ved en dobling av CO2 -mengden i atmosfæren. Blant diverse miljøverngrupperinger og fanatikere kan det være snakk om en total katastrofe og utslettelse av menneskeheten.

Før 1998 så det ut som om klimaforskerne prøvde å gi menneskeutsluppet CO2 omtrent all skyld for temperaturstigningen vi hadde i verden. Kritiske røster prøvde å forklare at den globale temperaturen i store trekk hadde gått opp i rykk og napp helt siden den lille istiden – der bunntemperaturen var en gang på 1600-tallet. Frem til år 1920/1930 kunne derfor menneskelig påvirkning ikke ha gjort særlig utslag, da vi hadde relativt liten grad av industri som ga CO2-utslipp. Den globale temperaturstigingen har ikke oppført seg særlig annerledes etter 1930 enn den gjorde før dette årstallet, selv om CO2-utslippene har økt betraktelig etter andre verdenskrig. Datamaskinmodellene viste før 1998 at vi ville komme til å få en farlig temperaturøkning i tiårene som kommer. Siden alle datamodellene inneholdt de samme forutsetningene, viste selvsagt modellene til samme fremskrevne temperaturstigning. CO2 var synderen, den måtte skattelegges.

Men så stoppet temperaturstigningen brått. Ingen av modellene hadde spådd dette! Da først begynte de etablerte “klimaforskerne” å innrømme at det måtte være andre faktorer som spiller inn i så stor grad at man måtte ta hensyn til dem – men selvsagt påpekte man at CO2 fremdeles var hoveddrivkraften bak temperaturutviklingen, stigningen ville fortsette snart.

De siste 6 - 7 år har varmemengden i havet ikke økt (Terje Wahl, Norsk Romsenter, forskning.no. – 26.02.2011) Siden vann har langt større varmekapasitet enn luft, er dette en god indikasjon på klimautviklingen de nærmeste år. Varmemengden i havet måles av over 3000 bøyer som dukker ned inntil 2000 meters dybde og måler temperatur og saltholdighet. I Europa kalles prosjektet for EuroArgo. Her deltar også Norge.

Havnivåmålinger har vært foretatt mange steder på kloden i hundrevis av år. De siste 100 til 150 år har havet steget med en jevn takt. Litt avhengig av hvor i verden man tar disse målingen, dreier det seg om 30 til 40 cm pr. århundre. Dette er et vanskelig fagområde, for landmassene flytter seg også opp og ned, påvirket av mange faktorer. I Norge måler man stort sett at havnivået synker (Statens Kartverk – vannstand.no), da Skandinavia fortsatt hever seg etter siste istid. Satellittmålinger viser at i den senere tid har havnivåstigningen ellers i verden avtatt (Universitetet i Colorado har ansvaret for tolkning av disse målingene). Dette skyldes sannsynligvis at varmemengden i havet er minkende, så volumøkningen minker i hastighet (for alt vann over 4 grader C).

Legg til bildetekst

Her ser vi hvordan havstigningen mer eller mindre har stoppet helt opp.
<----- Figuren ligger på hjemmesiden til Universitetet i Colorado.







Den største svakheten med bruk av klimamodeller, er at de ikke tar hensyn til hva som påvirker dannelsen av skydekket. Siden en liten variasjon av det lave skydekket har mer å si for antall Watt/m2 som kommer inn fra sola, enn den modellpostulerte påvirkningen av en dobling av CO2-innholdet i atmosfæren, sier det seg selv at CO2-hypotesen i sin fulle utfoldelse eksisterer på nåde. En større analyse av denne påvirkningen er utført av Jasper Kirkby (“Evidence for pre-industrial solar-climate variability”) og beskrevet ved et kollokvium i CERN 04.06.2009.

Klimamodellenes utgangspunkt tilsier at vi med årene skal få en opphoping av varme i troposfæren ved de sydlige breddegrader. Dette har man prøvd å måle ved hjelp av satellitter og ballonger. Negativt. Innenfor naturvitenskapen skal hypoteser kunne etterprøves ved hjelp av eksperiment og/eller målinger. Denne etterprøvingen er gjort. Hypotesen er avkreftet!

Det som er mest betenkelig i forhold til klimadebatten og sensureringen av den, er at de tradisjonelle media (aviser, radio og TV), gammelmedia, nesten utelukkende har opptrådt som talerør for alarmistene. Dette har til dels medført mobbing av kritikerne, noe som blant annet professor Egil S. Lillestøl har tatt opp, både i NRK og i en artikkel i Teknisk Ukeblad. Egil Lillestøl mener at mange fagfolk med nye teorier om klimaendringer skygger unna den offentlige debatten for å slippe å bli latterliggjort og idiotstemplet.

Gammelmedia slipper ofte til representanter for miljøvernorganisasjoner og politikere for å forklare oss hvor alvorlig CO2-problemet er. Riktignok kaller de det ofte for et miljøforurensningsproblem, men det er hele tiden underforstått at den livsnødvendige sporgassen CO2 er definert som forurensning. Her må jo skoleverket ha sviktet! Tidligere lærte man da faktisk hvor viktig CO2 var for plantelivet. Minker CO2-mengden i atmosfæren til det halve, dør plantelivet.

I studietida prøvde jeg ved noen anledninger å invitere «misjonærer» fra Maran-Ata og andre kristne organisasjoner til diskusjon for å prøve å forstå deres tankesett. Likheten i handlingsmønstret til representanter for « CO2-skremsels-menigheten» er slående.

En liten realitetsorientering. Den gjennomsnittlige temperaturen i verden har ikke steget siden 1998. Dette kan illustreres slik:

Her svarer mange av alarmistene at det er ikke sant at temperaturstigningen har stoppet opp, temperaturen er den høyeste noensinne, sier de. De har øyensynlig et problem med begrepet "stoppet". Jeg har utdypet denne problematikken en smule her.

Spådommene til en av hovedalarmistene, James Hansen (som fikk Sofieprisen for propagandautspillene sine), har bommet totalt:

Og hele tiden har den mikroskopiske mengden av sporgassen CO2 øket. Alle målinger viser at menneskeutsluppet CO2 ikke har noen målbar klimapåvirkning! Utsagnene om å «redde klimaet» vitner om mangelfull forståelse av naturfaglige realiteter.





Link til University of Colorado - sea level

Kirke og stat er adskilt. Hvorfor har vi fortsatt søndagsstengte butikker?

I og med at kirke og stat har skilt lag, er det vel dags for å endre på loven om søndagsstengte butikker.
I tillegg opplever vi i dag - lørdag 26.05.2012, at Vinmonopolet holder stengt med religiøs begrunnelse. Dette kan vel ikke fortsette slik?