Klimavitenskapens fallitt - om CO2-dogmet

CO₂-dogmet (troen på, uten noen vitenskapelige bevis, at menneskeutsluppet CO₂ vil gi oss en farlig, galopperende oppvarming av kloden) er i ferd med å miste sin gjennomslagskraft hos folket. Når man kontrollerer påstandene til dogmatikerne mot hva som virkelig måles i verden, oppdager vi raskt at CO₂-dogmet faller innenfor kategorien pseudovitenskap. Riktignok er det fortsatt enkelte som forsvarer dogmet, til dels av varierende grunner.

I første rekke har vi de forskerne som har investert arbeid og prestisje ved å prøve å påvise at dogmet representerer vitenskap. Disse kan, med dagens viten, best karakteriseres som aktivister. De har forlatt den sanne vitenskapens vei forlengst, de driver med patologisk vitenskap.

Så har vi alle opportunistene – de som prøve å tjene penger/prestisje på denne pseudovitenskapen. Dette er en broket forsamling, her finner vi både politikere, miljøvernorganisasjoner, børsmeglere/banker, massemedia og mafia.

De resterende er de som vel nesten kan kalles «religiøse». De tror på dogmet og krever ingen bevis.

Klimavitenskapen har med rette fått en god del «tyn» de senere årene. Ikke minst fra skeptiker-bloggosfæren. Påstand etter påstand fra de arrogante, såkalte «seriøse» klimaforskerne, er plukket fra hverandre av skeptiske forskere og ingeniører. Vitenskapen, som skulle være «avgjort», er det så avgjort ikke. Forsvarerne av dogmet har gitt opp å komme med reell argumentasjon – mange av disse skjønner etterhvert at de har «malt seg inn i et hjørne» - og prøver fortvilet å finne en vei ut. Men de har ropt «Ulv, ulv!» mange ganger for mye. De er ikke en gang verd vår medfølelse!

Er man litt interessert i emnet er det rimelig enkelt å gjøre følgende observasjoner:

• Markedet for handel med karbonkvoter er dødt. Bankene og meglerhusene har stort sett lagt ned denne virksomheten.

• De fleste miljøjournalistene i mediahusene rundt om i verden har fått beskjed om å pakke sammen.

• Investeringer i «fornybar» energi går den vei «høna sparker». Milliardinvesteringer – godt subsidiert av skattepenger, både i Europa og USA – forsvinner i det ene konkursbo etter det andre.

• Temperaturendringer kommer først, så endres CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren. Menneskene har aldri hatt ansvaret for CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren. Siden konsentrasjonen av CO₂ i havet er mange ganger større enn i atmosfæren, er det havet som er hovedregulator i denne mekanismen. Blir det varmere, slipper havet ut mere CO₂. Blir det kaldere, opptar havet mer CO₂. I store trekk har denne prosessen en forsinkelse på omkring 800 år. Det betyr at CO₂-konsentrasjonen i dag er et resultat av en varmeøkning man hadde på slutten av den varme delen av vikingetiden.

• Arealet av havis i Arktis har minket de senere år. Arealet av havis i Antarktis har økt de senere år. Det totale areal av havis har vært tilnærmet konstant i mange tiår. For øyeblikket er utbredelsen i nord på nivå med det man hadde på 1930-tallet.

• De siste 16 årene har den globale temperaturen ikke steget selv om CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren har økt. Man trenger ikke å være forsker for å forstå at her er det andre mekanismer enn CO₂ som virker inn kraftigst på temperaturutviklingen.

• Havnivåstigningen har ikke akselerert slik dogmatikerne til stadighet hevder («Ulv, ulv!»). Forskere som går ut i felten og måler, sier at havnivået steg raskere før år 1950.

• Statistikk viser at sannsynligheten for å dø av tørke, oversvømmelser og storm har minket med 98% siden 1920-tallet (fra Wealth and Safety: The Amazing Decline in Deaths from Extreme Weather in an Era of Global Warming, 1900–2010 By Indur M. Goklany, som blant annet har deltatt i klimapanelets arbeid som hovedforfatter og ekspertkommentator).

Denne listen kan man forlenge ytterligere, men tendensen er helt klar: dogmatikerne har ingen sak! Nå er det på tide å stoppe dem! Vi har et alvorlig oppryddingsarbeid foran oss!