Min far bygde på 1960-tallet hytte på fjellet, langt fra vei eller annen transportmulighet. Det var milevis fra både strøm- og telefon-ledninger.
Jeg har derfor opplevd forskjellige varianter av mobiltelefoner helt fra den tiden det var transportable apparat og frem til dagens apparat som man kan ha i lomma.
Jeg har derfor opplevd forskjellige varianter av mobiltelefoner helt fra den tiden det var transportable apparat og frem til dagens apparat som man kan ha i lomma.
Transportabelt apparat
for manuellt oppkall til sentral
Problemet med strøm - eller mangel på sådan, ble etterhvert forsøkt løst ved å anskaffe solcellepanel. Dette var en tidlig utgave, så effekten var veeeldig lav. Solcellepanelet ladet et bilbatteri (dette var så tidlig at egne batterier for denslags virksomhet ikke fantes ennå). Siden hytta var langt fra vei, ble den ikke benyttet hver uke, så batteriet fikk jo anledning til å lade seg inn i mellom. Det vil si, når det var nok sol.
Siden dette er nord for polarsirkelen, er det plenty med lys om sommeren. Men gråvær viste seg å ha stor innvirkning på det totale energibudsjettet. Vinteren, med mørketid og snø, var et helt annet kapittel. Selv om solcellepanelet var plassert loddrett på en vegg (ja, jeg vet at det ikke er optimalt), viste det seg at snø kunne legge seg og dempe det allerede svake vinterlyset. Dette kan man enkelt løse om man er til stede og kan gjøre noe med det. Er man fraværende og vinteruværet slår til, får man ingen ladding i det hele tatt. Dette er min erfaring med solkraft som har overbevist meg om at solceller (dagens effektive) til en viss grad er fornuftig til hyttebruk. Men til større oppgaver vil slik satsing skape trøbbel.
Ved solcellefarmer lengre sør enn Nord-Norge har de i år fått disse snøproblemene. Her er et par illustrasjoner:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar