tirsdag 21. februar 2017

Nettlesere

En nettleser, på engelsk: web browser, er det verktøyet du benytter for å utforske internettet med. Slike verktøy finnes både på PCer, nettbrett og smart-telefoner. 


I 1992 startet arbeidet med en linjebasert nettleser, LYNX, ved Distributed Computing Group, universitetet i Kansas.. Den hadde store begrensninger i forhold til senere nettlesere, da den verken støttet visning av tabeller, bilder, frames m.m. Om noen ønsker å teste ut LYNX, finnes det installasjonsmedier her: http://invisible-island.net/lynx/#installers


Lynx – typisk skjermbilde. Bildet er hentet fra Wikipedia.



















 












Her er et skjermbilde fra verdens første grafisk baserte nettleser slik den så ut på NeXT (en UNIX-basert maskin). Bildet er hentet fra Wikipedia.




































Den første grafisk baserte nettleseren ble utviklet i 1990 av Sir Tim Berners-Lee og Robert Cailliau ved CERN. Navnet på nettleseren var først WorldWideWeb, men ble senere døpt om til Nexus.

Fra dette utviklet Robert Cailliau det kommersielle produktet han kalte Erwise. Denne var også kun for UNIX-baserte maksiner. Egentlig var det fire finske studenter (Kim Nyberg, Teemu Rantanen, Kati Suominen and Kari Sydänmaanlakka) som utførte arbeidet som et mastergradsprosjekt, der Cailliau kom med innspill. Først versjon av Erwise så dagens lys i 1992.

Erwise. Bildet er hentet fra Wikipedia.






































I 1993 kom Marc Andreessens Mosaic som var utviklet ved National Center for Supercomputing Applications (NCSA) ved University of Illinois Urbana-ChampaignDen  hadde blant annet den egenskapen at den kunne vise figurer og bilder i samme vindu som tekst.

Mosaic. Bildet er hentet fra Wikipedia.



























  



  
Andreessen startet imidlertid et eget selskap, Netscape, som utviklet konseptet videre. Netscape Navigator så dagens lys i 1994, og ble raskt verdens mest populære nettleser. Dette skyldtes ikke minst at den også kunne benyttes på Windowsbaserte maskiner.

Netscape. Bildet er hentet fra Yandex.





















Microsoft svarte med Internet Explorer i 1995. Denne var sterkt inspirert av Mosaic.


Internet Explorer 1. Bildet er hentet fra Yandex.




























I 1996 kom den norske nettleseren Opera. Den startet som et prosjekt ved Televerket (nåværende Telenor). Televerket mistet interessen, så Jon Stephenson von Tetzcher og Geir Ivarsøy gikk videre og dannet selskapet Opera Software. Denne nettleseren var den første som benyttet faner, slik at man kunne ha tilgjengelig flere nettsider samtidig.Det ble laget en miniversjon som kunne benyttes på nettbrett og smart-telefoner. I dag dekker Opera 3,9% av markedet.



En tidligere versjon av Opera – 9.5 (pr. februar 2017 er det kommet til versjon 43.0). Bildet er hentet fra Yandex.

































Netscape la seg i 1998 på en Open Source modell og ble til Mozilla Foundation. Det endte i produktet vi kjenner i dag som Firefox. I dag (januar 2017) har Firefox 6,75% av markedet.



Firefox













































SeaMonkey


Utviklingen av SeaMonkey startet i 2005. SeaMonkey inneholder mye av kildekoden til "søskenene" Firefox og Thunderbird (e-postleser). SeaMonkey-prosjektet er en slags alt-i-ett-pakke. Denne gir brukeren både en nettleser, epostleser, nyhetsgruppeklient og HTML-redigeringsverktøy. Det finnes versjoner både for Windows, MacOS og Linux.



























*




Den første beta-versjonen av Apples Safari kom i 2003. På Apples produkter er den dominerende, men har bare 14,5%  av verdensmarkedet pr. februar 2017.




Versjon 10.0.1 (fra 2016) av Safari

























Et interessant Open Source-prosjekt ved navn Chromium Project.  Google Chrome nettleseren stammer fra dette prosjektet. Første versjon av Google Chrome kom i september 2008. Etter dette kom det en hel rekke med nye nettlesere basert på Chromium.


Chromium nettleser.


















 Chromium-symbolet (logoen)











Andre Chromium-baserte nettlesere som har en betydelig markedsandel:


 Google Chrome














 Opera (fra versjon 15)













     
       Torch











         Comodo Dragon












   
          Epic Privacy












       Rockmelt 
       










       CoolNovo  (også kjent som ChromePlus)










      Iron












     Yandex













               Cốc Cốc









 Vivaldi














    UC (her er bare Windows-versjonen basert på Chromium)













I samband med slippet av Windows10 leverte Microsoft en nettleser de mener skal erstatte Microsoft Explorer. Den hadde navnet "Spartan" da den var under utvikling. Nå kaller Microsoft den for Edge


Microsoft Edge, Denne versjonen ble brukt i perioden 2015 - 2019





Opprinnelig ble denne nettleseren bygget ved hjelp av Microsofts proprietære nettleser-motor, EdgeHTML og deres Chakra Javascript-motor, som nå refereres til som Microsoft Edge Legacy.

Microsoft startet i 2019 en ombygging av Edge, basert på Chromium med Blink og V8-motorer. Utrullingen av denne nye versjonen startet i juni 2020 for Windows 7, 8.1 og 10.




Symbolet for den nåværende versjon 89.0.774.45 (4. mars 2021)) av Edge








Det finnes mange andre nettlesere, spesielt til bruk på nettbrett og smart-telefoner. Her er linker til noen artikler om dette:




Brave, en ny fra 2017:
https://www.brave.com/

https://en.wikipedia.org/wiki/Brave_(web_browser)







Markedsandelene til de mest brukte nettleserne (2017):















Link til StatCounter





























Det er vanskelig å komme med påstander om hva som er den beste nettleseren. De fleste ønsker vel å benytte noe de behersker - som i praksis betyr den nettleseren de har brukt mest/lengst. Personlig foretrekker jeg i alle fall nettlesere som kan benyttes på flere forskjellige enheter og operativsystem. 


Eksempelvis tilfredstiller Chrome, Opera og Firefox et slikt krav. Rent praktisk betyr det at om du digger Firefox kan du benytte den både på MAC, iPad, iPhone, Android-enhet, PC og Linuxmaskin. 



































Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar