En nettleser, på engelsk: web browser, er det
verktøyet du benytter for å utforske internettet med. Slike verktøy finnes både
på PCer, nettbrett og smart-telefoner.
I 1992 startet arbeidet med en
linjebasert nettleser, LYNX, ved Distributed Computing Group, universitetet
i Kansas.. Den hadde store
begrensninger i forhold til senere nettlesere, da den verken støttet visning av
tabeller, bilder, frames m.m. Om noen ønsker å teste ut LYNX, finnes det installasjonsmedier her: http://invisible-island.net/lynx/#installers
Lynx – typisk skjermbilde. Bildet er hentet fra Wikipedia.
Her er et skjermbilde fra verdens første grafisk baserte nettleser slik den så ut på NeXT (en UNIX-basert maskin). Bildet er hentet fra Wikipedia.
Den første grafisk baserte nettleseren ble utviklet i 1990 av Sir Tim Berners-Lee og Robert Cailliau ved CERN. Navnet på nettleseren var først WorldWideWeb, men ble senere døpt om til Nexus.
Fra dette utviklet Robert Cailliau det
kommersielle produktet han kalte Erwise. Denne var også kun for
UNIX-baserte maksiner. Egentlig var det fire finske studenter (Kim Nyberg,
Teemu Rantanen, Kati Suominen and Kari Sydänmaanlakka) som utførte arbeidet som et mastergradsprosjekt,
der Cailliau kom med innspill. Først versjon av Erwise så dagens lys i 1992.
Erwise. Bildet er hentet fra Wikipedia.
I 1993 kom Marc Andreessens Mosaic som var utviklet ved National Center for Supercomputing Applications (NCSA) ved University of Illinois Urbana-Champaign. Den hadde blant annet den egenskapen at den kunne vise figurer og bilder i samme vindu som tekst.
Andreessen startet imidlertid et eget selskap, Netscape, som utviklet konseptet videre. Netscape Navigator så dagens lys i 1994, og ble raskt verdens mest populære nettleser. Dette skyldtes ikke minst at den også kunne benyttes på Windowsbaserte maskiner.
Netscape. Bildet er hentet fra Yandex.
Microsoft svarte med Internet Explorer i 1995. Denne var sterkt inspirert av Mosaic.
I 1996 kom den norske nettleseren Opera.
Den startet som et prosjekt ved Televerket (nåværende Telenor). Televerket
mistet interessen, så Jon Stephenson von Tetzcher og Geir Ivarsøy gikk videre
og dannet selskapet Opera Software. Denne nettleseren var den første som benyttet
faner, slik at man kunne ha tilgjengelig flere nettsider samtidig. Det ble laget en miniversjon som kunne
benyttes på nettbrett og smart-telefoner. I dag dekker Opera 3,9% av markedet.
En tidligere versjon av Opera – 9.5 (pr. februar 2017 er det kommet til versjon
43.0). Bildet er hentet fra Yandex.
Netscape la seg i 1998 på en Open Source modell og ble til Mozilla Foundation. Det endte i produktet vi kjenner i dag som Firefox. I dag (januar 2017) har Firefox 6,75% av markedet.
Firefox
SeaMonkey
Utviklingen av SeaMonkey startet i 2005. SeaMonkey inneholder mye av kildekoden til "søskenene" Firefox og Thunderbird (e-postleser). SeaMonkey-prosjektet er en slags alt-i-ett-pakke. Denne gir brukeren både en nettleser, epostleser, nyhetsgruppeklient og HTML-redigeringsverktøy. Det finnes versjoner både for Windows, MacOS og Linux.
*
Den første beta-versjonen av Apples Safari kom i 2003. På Apples produkter er den dominerende, men har bare 14,5% av verdensmarkedet pr. februar 2017.
Et interessant Open Source-prosjekt ved navn Chromium Project. Google Chrome nettleseren stammer fra dette prosjektet. Første versjon av Google Chrome kom i september 2008. Etter dette kom det en hel rekke med nye nettlesere basert på Chromium.
Chromium nettleser.
Chromium-symbolet (logoen)
Andre Chromium-baserte nettlesere som har
en betydelig markedsandel:
Google Chrome
Opera (fra versjon 15)
Torch
Comodo Dragon
Epic Privacy
Rockmelt
CoolNovo (også kjent som ChromePlus)
Iron
Yandex
Cốc Cốc
Vivaldi
UC (her er bare Windows-versjonen basert på Chromium)
I samband med slippet av Windows10 leverte Microsoft en nettleser de mener skal erstatte Microsoft Explorer. Den hadde navnet "Spartan" da den var under utvikling. Nå kaller Microsoft den for Edge.
Opprinnelig ble denne nettleseren bygget ved hjelp av Microsofts proprietære nettleser-motor, EdgeHTML og deres Chakra Javascript-motor, som nå refereres til som Microsoft Edge Legacy.
Microsoft startet i 2019 en ombygging av Edge, basert på Chromium med Blink og V8-motorer. Utrullingen av denne nye versjonen startet i juni 2020 for Windows 7, 8.1 og 10.
Symbolet for den nåværende versjon ( 89.0.774.45 (4. mars 2021)) av Edge
Det finnes mange andre nettlesere, spesielt til bruk på nettbrett og smart-telefoner. Her er linker til noen artikler om dette:
Brave, en ny fra 2017:
https://www.brave.com/
https://en.wikipedia.org/wiki/Brave_(web_browser)
Markedsandelene til de mest brukte nettleserne (2017):
Link til StatCounter
https://www.brave.com/
https://en.wikipedia.org/wiki/Brave_(web_browser)
Markedsandelene til de mest brukte nettleserne (2017):
Link til StatCounter
Det er vanskelig å komme med påstander om hva som er den beste
nettleseren. De fleste ønsker vel å benytte noe de behersker - som i praksis
betyr den nettleseren de har brukt mest/lengst. Personlig foretrekker jeg i
alle fall nettlesere som kan benyttes på flere forskjellige enheter og
operativsystem.
Eksempelvis
tilfredstiller Chrome, Opera og Firefox et slikt krav. Rent praktisk betyr det
at om du digger Firefox kan du benytte den både på MAC, iPad, iPhone,
Android-enhet, PC og Linuxmaskin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar