Klimapanelets barnslige oppførsel.

Klimapanelets SPM-AR5  (Summary for Policymakers-Fifth Assessment Report), som nylig ble offentliggjort, har i grunnen fått langt mindre omtale i gammelmedia enn de tidligere rapportene fikk. SPM skal i prinsippet beskrive et sammendrag av vitenskapen, beregnet på politikere og andre beslutningstakere. Den underliggende vitenskapelige delen av klimapanelets arbeid er foreløpig ikke offentliggjort, men det forhindrer oss likevel ikke å evaluere SPM fra en vitenskapelig synsvinkel. I SPM har man nemlig latt være å ta stilling til noen fundamentale problem ved vitenskapen som er bakgrunnen for konklusjonene i rapporten.

Det har ikke vært noen signifikant stigning av den globale temperaturen på nesten 20 år. Dette innrømmer man, men man har ikke noen god forklaring på hvorfor – unntatt kanskje med en vag, ikke-verifisert påstand om at den manglende varmen har gjemt seg ett eller annet sted i havdypet. Her glatter man over det faktum at CO₂-utslippene, som påstås å være hoveddrivkraften bak den globale oppvarmingen, har økt i denne perioden, uten at dette gjenspeiles ved å øke den globale temperaturen. Så gjør de det kunststykket å påstå at pausen er av for kort varighet til at den kan betraktes som et avvik fra en stadig oppstigende varmetrend. Med 20 år til vil nok brikkene atter falle på plass, påstår de.

Pausen i temperaturstigningen var ikke forutsett av en eneste av klimamodellene, så man burde forvente en eller annen forklaring. Men nei, ingen forklaring, ikke et pip. Men vi blir forklart at nå er modellene blitt enda bedre. Benevnelsen «barnslig» er en nærliggende måte å beskrive slik oppførsel på. Dersom man har en teori, og resultatet avviker fra teorien, enten den er programmert inn i datamaskiner eller ikke, er det teorien det er noe galt med. Det er derfor de lar være å uttale seg om avviket.

Så følger de opp på samme barnslige måte med å påstå at de er enda sikrere på at våre CO₂-utslipp vil påvirke klimaet vårt på en katastrofal måte. Lavere kan ikke det vitenskapelige nivået bli: De påstår at sikkerheten til modellene er blitt bedre etter at avviket mellom modellene og målingene har økt (Kartet er blitt bedre, men landskapet er mere feil!).

Vitenskapelig sett kan ikke  SPM-AR5-rapporten bare beskrives som et dokument fullt av feil, det er også grunnleggende uærlig.

Folk flest er lei av all denne skremselspropagandaen. Klimapanelets byråkrater og politikere prøver derfor å øke alarmistskremslene i et forskrudd håp om igjen å oppnå tidligere tiders popularitet og støtte. Dette vil aldri skje.

Som de fleste fanatikere vil de aldri innrømme at de tar feil. Uansett hvor mange bevis de har mot seg fortsetter de å insistere på at de forvalter «SANNHETEN». På grunn av deres patologiske tankesett var det ikke overraskende at denne rapporten ville bli ennå mer alarmistisk enn den forrige. Dette er også grunnen til at SPM-AR5 i store trekk vil bli ignorert av de fleste.

I forhold til ærlighet og redelighet er dette en pinlig og offentlig ydmykelse av klimaforskningen. Den har mistet ethvert krav på å bli tatt alvorlig, og har havnet i samme kategori som lysenkoismen og eugenikken. Nå er det på tide at de ikke-aktivistiske klimaforskerne bryter tausheten, trer frem og gjenerobrer fagfeltet sitt og vitenskapen fra de fanatikerne som kaller seg forskere.