Etter tyfonen Haiyan traff Filippinene
har en mengde opportunistiske miljøvernere og politikere prøvd å innkassere
poeng og gevinst på denne katastrofen. De roper over seg om at våre CO2-utslipp er det som
forårsaker slike katastrofer. Slike utsagn tilkjennegir ikke bare uetiske
utspill fra disse personene, men utspillene mangler enhver forankring i
virkelighetens verden.
Hvis det var slik at våre
utslipp av CO2 skulle
komme til å varme opp verden betraktelig, noe som er svært usannsynlig, sier
teorien at oppvarmingen først og fremst vil skje i de arktiske strøk. Dette
ville i sin tur medføre at temperaturforskjellene mellom arktiske og tropiske
temperaturer minkes. Siden det er denne temperaturforskjellen som gir oss været/vindstyrken,
burde vi i så tilfelle få roligere vær, ikke det omvendte.
Mangelen på ekstreme
værhendelser i de siste tiårene er ett av de få områdene der IPCC
(Klimapanelet) og NIPCC ( Nongovernmental
International Panel on Climate Change ) er enige.
Selv om tyfonen Haiyan var en
tragisk hendelse, er det viktig å være klar over at antall kraftige sykloner
som treffer land i Filippinene ikke har endret seg vesentlig det siste
århundret. Dette gjelder også globalt. Den samlede, akkumulerte syklonenergien
i verden er den
laveste på mer enn 30 år.
Uansett vil slike ødeleggende
hendelser forekomme fra tid til annen. I stedet for å misbruke enorme pengesummer
i et fåfengt håp om å stoppe slike hendelser, må man tilpasse seg og forberede seg så godt man kan. Ikke minst går
dette ut på å forbedre infrastrukturen i områder der slike hendelser forekommer.
Her er det vesentlig å bygge ut pålitelige energikilder, som kull, olje,
naturgass, vannkraft og atomkraft. Det gjelder også å opprette gode normer for hvor
og hvordan man kan bosette seg, samt hvordan man kan opprette fysiske
hindringer mot flom/stormflo (dette trenger de jammen i New York også – der de
ikke klarte å ta i mot en høststorm uten å få problemer).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar