Nå kan det være tvil om havnivået stiger i det hele tatt!

I 1992 ble satellittsystemet TOPEX/Poseidon en realitet. Her skulle man forske på havet. Satellitten sviktet i 2006, og ble erstattet av Jason-satellittene - den første av disse ble skutt opp i 2001.
Ett av formålene med disse systemene var å måle havnivåstigningen. Forskningsgruppen som ledet disse programmene oppdaget i 1997 en ganske rask havstigning, men fant etterhvert ut at dette kunne tilskrives en eksepsjonelt kraftig, naturlig, kvasi-periodisk klimahendelse ( El Niño/La Niña ). Havnivået sank tilbake igjen og etterpå steg det ikke målbart idet hele tatt. Flat trend, hvem ville trodd det?

Å måle havnivå og havnivåstigning er ikke enkelt. Jordoverflaten kan på en måte sammenlignes med en ballong. Trykker du den inn ett sted, buler den ut andre steder. Isen på Grønland er et eksempel på et slikt "trykk". Om all isen der smeltet og rant ut i havet - noe som selvsagt ikke skjer de første 100000 år - ville havnivået i verden stige med 5 - 6 meter, Men samtidig ville landområdene i nærheten heve seg på grunn av den enorme vekten som ble fjernet da isen ble borte. For Norge ville dette i praksis medføre at havnivået ville synke..

For å kunne måle havnivåforandring fra satellitt må man derfor først finne noe man kan kalibrere utstyret mot. Det smarteste må da være å finne kalibreringspunkter på landmasser som verken hever eller senker seg. Professor Nils-Axel Mörner ved Stockholm Universitet er sannsynligvis den person som har best kunnskap om dette. Han har over 500 fagfellevurderte artikler om dette emnet "på samvittigheten", og har god oversikt over status til fastmerkene rundt om i verden som benyttes til å måle havnivået. Han er i utgangspunktet svært kritisk til de fastmerkene Klimapanelet (IPCC) har benyttet seg av, da disse i stor utstrekning står på landmasser som beveger seg vertikalt. Benytter man seg av fastmerker på landmasser som ikke stiger/synker, finner man havnivåstigning på tilnærmet 1,0 ± 1,0 mm/år. I praksis kan det bety at vi ikke har havnivåstigning i det hele tatt for tiden.

Fig. 1 
Havnivåforandringer slik de fremstår ved målinger av Topex/Poseidon-satellitten etter innføring av "tekniske korreksjoner". Her vises en svak positiv trend som i stor grad ser i ut til å kunne tilskrives den naturlige El Niño-hendelsen i 1997.

Etterhvert som tiden gikk og målingene fra Jason tikket inn, innså de ansvarlige for disse målingene at trenden var tilnærmet lik null. Dette var selvsagt et problem. Kostbare satellitter var skutt opp for å bekrefte klimamodellenes holdbarhet. Her måtte noe gjøres. Man måtte tolke data på nytt for å få det ønskede resultat. Så i 2003 tok måleresultatet en plutselig dreining oppover slik at det kom mer i tråd med IPCCs spådommer om havnivåstigning. 2,3 ± 0,1 mm/år ( !!! ) . Her hadde man kalibrert utstyret mot de beviselig feile klimamodellene i stedet for å benytte fastmålepunktene ved havnivå. Representanter for IPCC er faktisk blitt spurt om hvorfor de har gjort dette. Svaret var: “We had to do so, otherwise there would not be any trend.”

Fig. 2
Havnivåstigningen etter "kalibreringen" i 2003. Merk at frem til år 2000 (Topex/Poseidon) er det nøyaktig samme måleresultater som vist i fig. 1. 

Senere har NOAA klart å justere ytterligere, så nå påstås det at havstigningen er på 3,2 ± 0,4 mm/år. Dette stemmer absolutt ikke med det man måler fysisk ved hjelp av fastmerkene ved havnivå. Her finner man at verken Maldivene, Tuvalu, India, Bangladesh, Fransk Guyana, m.m. har den minste antydning til havnivåstigning.

Dette er sannsynligvis den mest riktige måten å betrakte satellittmålingene på:

Fig. 3



For tiden har vi en svak nedadgående trend. Havnivået synker.




---------------------------------------------------------------------

Referanse: Nils-Axel Mörner - "Sea Level is Not Rising"