Medias spredning av falske nyheter om klimapåvirkningen.

Aktivistorganisasjoner, media og politikere kommer stadig med uetterrettelige påstander om klimaet.
Farlig global temperaturstigning er en slik påstand. Ved å sjekke satellittmålte temperaturer (som gir den beste dekningen av planeten, både over land og hav), ser vi at temperaturen ikke har vist noen tendens til stigning de siste 20 år.

Isutbredelsen i Arktis er et annet slikt tema. Både klimaprofeten Al Gore og andre "klimayppersteprester" har påstått at sommerisen i Arktis ville forsvinne helt, og det skulle den allerede ha gjort for mange år siden. Men nei. Ser man nærmere etter vil man eksempelvis finne at isen i Arktis ikke har endret flateinnhold av betydning det siste tiåret. Dette kan man sjekke opp selv ved å gå til websiden til universitetet i Colorado (NSIDC), da det er disse folkene som skal holde rede på slike data. I tillegg kan man også sjekke nettsiden til det danske meteorologiske institutt. De holder også rede på isdata.

Innenlandsisen på Grønland påstås også å forsvinne med rasende fart. Dette er også en falsk nyhet.
I år har iskappen på Grønland økt ganske drastisk. Dette i følge DMI (Danmarks Meteorologiske Institutt).

De klimareligiøse prøver å spre tilsvarende falske nyheter når det gjelder Antarktis.



--------------------------------------------------------
Referanser:

Global temperaturutvikling målt fra satellitt:
http://www.drroyspencer.com/latest-global-temperatures/


Interaktiv sjøisgraf (NSIDC):
http://nsidc.org/arcticseaicenews/charctic-interactive-sea-ice-graph/


Massebudsjettet innenlandsis Grønland:
http://beta.dmi.dk/en/groenland/maalinger/greenland-ice-sheet-surface-mass-budget/

Klimahistorie for dummies

Uttalelsene fra forskerne som lever av å fremme klimaalarmistiske standpunkt burde undersøkes nærmere av den norske journaliststanden. Graver man i avisarkivene fra begynnelsen av 1920-tallet og nesten frem til andre verdenskrig, finner man ganske inngående beskrivelser av at isen i nord var på rask retur. Imidlertid hadde forskerne da et mer avslappet syn på dette enn det vi finner hos dagens alarmistforskere. De skjønte at det er naturen selv som styrer det meste av klimavariasjonene.
Det er interessant å merke seg at da isen trakk seg tilbake og det ble varmere i nord, kom det uttalelser som dette fra forskerne:
"Den vanlige utvikling er at det  i en årrekke er blitt gjennomsnittlig bedre forhold både når det gjelder vintertemperaturen og ismengden i Svalbard-området".

Fra Haugesund Avis, 28. juli 1938

Nettlesere

En nettleser, på engelsk: web browser, er det verktøyet du benytter for å utforske internettet med. Slike verktøy finnes både på PCer, nettbrett og smart-telefoner. 

I 1992 startet arbeidet med en linjebasert nettleser, LYNX, ved Distributed Computing Group, universitetet i Kansas.. Den hadde store begrensninger i forhold til senere nettlesere, da den verken støttet visning av tabeller, bilder, frames m.m. Om noen ønsker å teste ut LYNX, finnes det installasjonsmedier her: http://invisible-island.net/lynx/#installers

Lynx – typisk skjermbilde. Bildet er hentet fra Wikipedia.

 












Her er et skjermbilde fra verdens første grafisk baserte nettleser slik den så ut på NeXT (en UNIX-basert maskin). Bildet er hentet fra Wikipedia.

Den første grafisk baserte nettleseren ble utviklet i 1990 av Sir Tim Berners-Lee og Robert Cailliau ved CERN. Navnet på nettleseren var først WorldWideWeb, men ble senere døpt om til Nexus.

Fra dette utviklet Robert Cailliau det kommersielle produktet han kalte Erwise. Denne var også kun for UNIX-baserte maksiner. Egentlig var det fire finske studenter (Kim Nyberg, Teemu Rantanen, Kati Suominen and Kari Sydänmaanlakka) som utførte arbeidet som et mastergradsprosjekt, der Cailliau kom med innspill. Først versjon av Erwise så dagens lys i 1992.

Erwise. Bildet er hentet fra Wikipedia.

I 1993 kom Marc Andreessens Mosaic som var utviklet ved National Center for Supercomputing Applications (NCSA) ved University of Illinois Urbana-Champaign. Den  hadde blant annet den egenskapen at den kunne vise figurer og bilder i samme vindu som tekst.

Mosaic. Bildet er hentet fra Wikipedia.

  



  
Andreessen startet imidlertid et eget selskap, Netscape, som utviklet konseptet videre. Netscape Navigator så dagens lys i 1994, og ble raskt verdens mest populære nettleser. Dette skyldtes ikke minst at den også kunne benyttes på Windowsbaserte maskiner.

Netscape. Bildet er hentet fra Yandex.

Microsoft svarte med Internet Explorer i 1995. Denne var sterkt inspirert av Mosaic.

Internet Explorer 1. Bildet er hentet fra Yandex.

I 1996 kom den norske nettleseren Opera. Den startet som et prosjekt ved Televerket (nåværende Telenor). Televerket mistet interessen, så Jon Stephenson von Tetzcher og Geir Ivarsøy gikk videre og dannet selskapet Opera Software. Denne nettleseren var den første som benyttet faner, slik at man kunne ha tilgjengelig flere nettsider samtidig.Det ble laget en miniversjon som kunne benyttes på nettbrett og smart-telefoner. I dag dekker Opera 3,9% av markedet.

En tidligere versjon av Opera – 9.5 (pr. februar 2017 er det kommet til versjon 43.0). Bildet er hentet fra Yandex.

Netscape la seg i 1998 på en Open Source modell og ble til Mozilla Foundation. Det endte i produktet vi kjenner i dag som Firefox. I dag (januar 2017) har Firefox 6,75% av markedet.

Firefox

SeaMonkey

Utviklingen av SeaMonkey startet i 2005. SeaMonkey inneholder mye av kildekoden til "søskenene" Firefox og Thunderbird (e-postleser). SeaMonkey-prosjektet er en slags alt-i-ett-pakke. Denne gir brukeren både en nettleser, epostleser, nyhetsgruppeklient og HTML-redigeringsverktøy. Det finnes versjoner både for Windows, MacOS og Linux.

*

Den første beta-versjonen av Apples Safari kom i 2003. På Apples produkter er den dominerende, men har bare 14,5%  av verdensmarkedet pr. februar 2017.

Versjon 10.0.1 (fra 2016) av Safari

Et interessant Open Source-prosjekt ved navn Chromium Project.  Google Chrome nettleseren stammer fra dette prosjektet. Første versjon av Google Chrome kom i september 2008. Etter dette kom det en hel rekke med nye nettlesere basert på Chromium.

Chromium nettleser.

 Chromium-symbolet (logoen)

Andre Chromium-baserte nettlesere som har en betydelig markedsandel:

 Google Chrome














 Opera (fra versjon 15)

     
       Torch

         Comodo Dragon












   
          Epic Privacy












       Rockmelt 
       

       CoolNovo  (også kjent som ChromePlus)

      Iron

     Yandex

               Cốc Cốc

 Vivaldi

    UC (her er bare Windows-versjonen basert på Chromium)













I samband med slippet av Windows10 leverte Microsoft en nettleser de mener skal erstatte Microsoft Explorer. Den hadde navnet "Spartan" da den var under utvikling. Nå kaller Microsoft den for Edge. 

Microsoft Edge, Denne versjonen ble brukt i perioden 2015 - 2019

Opprinnelig ble denne nettleseren bygget ved hjelp av Microsofts proprietære nettleser-motor, EdgeHTML og deres Chakra Javascript-motor, som nå refereres til som Microsoft Edge Legacy.

Microsoft startet i 2019 en ombygging av Edge, basert på Chromium med Blink og V8-motorer. Utrullingen av denne nye versjonen startet i juni 2020 for Windows 7, 8.1 og 10.

Symbolet for den nåværende versjon ( 89.0.774.45 (4. mars 2021)) av Edge

Det finnes mange andre nettlesere, spesielt til bruk på nettbrett og smart-telefoner. Her er linker til noen artikler om dette:

https://www.digi.no/artikler/mange-android-brukere-bor-bytte-nettleser/286430

https://www.tek.no/artikler/boat-browser-for-android-os/104526

Brave, en ny fra 2017:
https://www.brave.com/

https://en.wikipedia.org/wiki/Brave_(web_browser)







Markedsandelene til de mest brukte nettleserne (2017):

Link til StatCounter

Det er vanskelig å komme med påstander om hva som er den beste nettleseren. De fleste ønsker vel å benytte noe de behersker - som i praksis betyr den nettleseren de har brukt mest/lengst. Personlig foretrekker jeg i alle fall nettlesere som kan benyttes på flere forskjellige enheter og operativsystem. 

Eksempelvis tilfredstiller Chrome, Opera og Firefox et slikt krav. Rent praktisk betyr det at om du digger Firefox kan du benytte den både på MAC, iPad, iPhone, Android-enhet, PC og Linuxmaskin. 

Dommedag er utsatt - eller?

Nå som Scott Pruitt er innsatt som miljøminister i USA er det interessant å skue tilbake.

Påstandene har vært mange og varierte fra klimaaktivistene. Fra FN-hold ble det i 1989 påstått hardnakket at om vi ikke tok oss kraftig sammen, ville vi i år 2000 ikke ha noen fremtid. Vi har nå passert "point of no return". Derfor er det ingen grunn til å redusere karbondioksidutslippene våre. Alarmistene er i harnisk nå som alt er for sent. Vi kan ikke fortsette å "fore en død hest".  Nåja, de vil vel alltids fortsette å finne på unnskyldninger for å skattelegge og avgiftsbelegge oss. Neste påstand er vel at apokalypsen bare er utsatt 30 år eller så.

Et vendepunkt i USAs klimapolitikk

Mannen som er tiltenkt å overta miljø- og klima-direktoratet (Environmental Protection Agency, EPA) i USA, Scott Pruitt, ønsker å ha en åpen debett om klimavitenskapen. Dette ikke minst i lys av at avsløringen (som har vært dårlig dekket i norske media) om at NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) manipulerte klimadata like før møtet i Paris, for å fjerne de korrekte data som viste at vi nå har hatt en pause i den globale temperaturøkningen i omtrent 20 år. Varsleren, dr. John Bates, viste til at NOAA hadde gjort følgende:

"… insistert på beslutninger og valg som maksimerte oppvarmingen og minimerte dokumentasjonen … i et forsøk på å diskreditere forestillingen om pausen i den globale oppvarmingen. Dette arbeidet ble fremskyndet slik at de kunne "time" publikasjonen for å kunne påvirke de internasjonale drøftingene om klimapolitikken."

Vi begynner nå å se slutten på en alt for lang periode med politisk korrekt klimaforskning. 

Professor emeritus (biogeografi) Philip Stott, ved University of London, har oppsummert det slik:

"Det grunnleggende punkt har alltid vært dette. Klimaendringer er styrt av hundrevis av faktorer eller variabler, og selve ideen om at vi kan håndtere klimaendringer forutsigbart ved å forstå og manipulere dette ved hjelp av en politisk valgt faktor (CO2) er så misforstått som det kan bli. Det er vitenskapelig nonsens."

--------------------------------------------------

Informasjonen om NOAA slik John Bates ser det: 

https://judithcurry.com/2017/02/04/climate-scientists-versus-climate-data/#more-22794

Bildet hentet fra http://bishophill.squarespace.com/blog/2017/2/6/climategate-20.html

Falske nyheter fra NRK

11 februar 2017 kom NRK (norsk rikskringkasting) med en melding i kveldsnytt om at det var en intens hetebølge over nesten hele Australia. Temperaturene var opptil 60 grader C ble det hevdet.

Det er riktignok rett at det har vært temperaturer ca. 12 grader over normalen i østre del av dette kontinentet. Men i vest har det vært mye grisevær, regn og kulde. Der har temperaturen ligget ca. 12 C under normalen. I snitt helt normalt.

Fake News NRK.

De høyeste temperaturene nærmet seg 50 grader C:

https://www.rt.com/viral/377050-aussies-record-breaking-heatwave/

Se forøvrig her om kulden i Perth: http://joannenova.com.au/2017/02/climate-change-means-perth-smashes-the-coldest-ever-record-for-february/

Litt mer edruelige media, som f.eks. Nettavisen, kunne ogå berette om temperaturer i Queensland på opp mot 50 grader C. Det er klart at det er en drepende hete, men det er likevel ikke annet enn en værhendelse, og ikke bevis for noen global oppvarming. Forskeren Jennifer Marohasy har bladd i gamle værdata fra Bourke i Australia.

Søndag 3. januar 1909 var det registrert 125 grader F, noe som tilsvarer 51,67 grader C. Det hører med til historien at denne registreringen ikke finnes i de elektroniske data som benyttes av BOM (Bureau of Meteorology). 

Her er foto fra det manuelle arkivet:

Og her er hva den offisielle websiden til BOM viser:

NADA!

Link til Jennifer Marohasis beskrivelse: http://jennifermarohasy.com/2017/02/australias-hottest-day-record-ever-deleted/