En eksoplanet er en planet som går i bane om andre
stjerner enn sola. Pr. 10. mai 2017 hadde man observert 3529
bekreftede eksoplaneter. Men det er
langt flere kandidater. De seneste årene har slike observasjoner økt i antall,
slik:
Illustrasjon hentet fra Wikipedia
Den første eksoplaneten
ble observert 6. oktober 1995 og fikk navnet 51 Pegasi b, som befinner seg i en avstand på 50,9 lysår. Omtrent 97% av slike planeter blir oppdaget
ved hjelp av indirekte metoder, som for eksempel en nedgang i lysintensiteten
fra stjernen de roterer rundt.
3 planetkandidater som man har funnet i bane
rundt KIC 8478994. Den minste planeten
har en gjennomgangsdybde på 12 deler pr. Million. Det tilsvarer en potensiell
planet med radius mindre enn Merkur. (Illustrasjon hentet fra astrobites.org). Merk
at høyre og venstre kant av nedgangen i lysmålingen er symmetrisk.
Samtidig som man leter
eksoplaneter søker man også å finne ut om noen av disse har en avstand til sin
sol som gjør dem til kandidater for å kunne være beboelige – en slags leting
etter en alternativ jordklode. Området der liv som vi kjenner kan eksistere kalles
på engelsk "The Goldilocks Zone" (Gullhårsonen). Her er en oversikt over de 13 mest
sannsynlige planetene som pr. nå (2017) er oppdaget i
"Goldilock-sonen" som man tror det kan være mulig for mennesker å bo
på:
Name
|
Type
|
Mass
(ME)
|
Radius
(RE)
|
Flux
(SE)
|
Teq
(K)
|
Period
(days)
|
Distance
(ly)
|
ESI
|
|
M-Warm Terran
|
≥ 1.3
|
0.8 - 1.1 - 1.4
|
0.66
|
229
|
11.2
|
4.2
|
0.85
|
|
M-Warm Terran
|
0.6
|
0.9
|
0.65
|
229
|
6.1
|
39
|
0.85
|
|
M-Warm Terran
|
≥ 3.8
|
1.1 - 1.5 - 2.0
|
0.88
|
247
|
28.1
|
22
|
0.84
|
|
K-Warm Terran
|
8.2 - 2.3 - 1.0
|
1.3
|
0.70
|
233
|
112.3
|
1115
|
0.84
|
|
M-Warm Terran
|
≥ 2.7
|
1.0 - 1.4 - 1.8
|
0.56
|
221
|
39.0
|
22
|
0.77
|
|
M-Warm Terran
|
9.8 - 2.7 - 1.2
|
1.4
|
0.49
|
213
|
86.8
|
769
|
0.73
|
|
M-Warm Terran
|
0.7
|
1.0
|
0.38
|
200
|
9.2
|
39
|
0.68
|
|
M-Warm Terran
|
6.6
|
1.4
|
0.41
|
200
|
24.7
|
41
|
0.68
|
|
M-Warm Terran
|
≥ 4.8
|
1.2 - 1.6 - 2.1
|
0.43
|
205
|
48.6
|
13
|
0.67
|
|
K-Warm Terran
|
10.2 - 2.8 - 1.2
|
1.4
|
0.39
|
201
|
267.3
|
1200
|
0.67
|
|
M-Warm Terran
|
4.7 - 1.5 - 0.6
|
1.2
|
0.29
|
188
|
129.9
|
561
|
0.61
|
|
M-Warm Terran
|
≥ 2.7
|
1.0 - 1.4 - 1.8
|
0.30
|
189
|
62.2
|
22
|
0.60
|
|
M-Warm Terran
|
1.3
|
1.1
|
0.26
|
181
|
12.4
|
39
|
0.58
|
* planet canditate/unconfirmed, (N) = new addition to
the catalog
De første oppdagelsene ble
utført av "High
Accuracy Radial Velocity Planet Searcher (HARPS) ved La Silla-observatoriet i Chile. De fleste av oppdagelsene er i den senere tid
utført av romteleskopet Kepler som ble skutt opp i 2009. Arbeidet tar tid, men
bød ikke på store overraskelser før man peilet seg inn på stjerna med navn KIC
8462852. Der fant man at noe massivt, omtrent 1000 ganger større enn jorda
blokkerte lyset med ujevne mellomrom. Denne observasjonen ble gjort i mai 2009.
En slik lysblokkering varer vanligvis bare noen timer, men her var det en
lysblokkering som varte nesten en uke.
KIC 8462852 lysdropp – versjon 1 (illustrasjonen er hentet fra foredraget til astronomen Tabetha Boyajian).
I tillegg var lysdroppet
usymmetrisk. Det som blokkerte stjernelyset kunne derfor ikke være rundt som en
planet. Man observerte noen flere slike lysdropp en stund, men så var det helt
stilt i flere år. Men i 2011 droppet lyset hele 15%. Dette er veldig mye, da en
vanlig planet ville bare gi en reduksjon på 1%. Også her tok reduksjonen av
lyset nesten en uke, men steg opp igjen etterpå i løpet av et par dager. Etter
dette varte det helt til februar 2013.
KIC 8462852 lysdropp – versjon 2 (illustrasjonen er hentet fra foredraget til astronomen Tabetha Boyajian).
Da kom en serie med slike
"dipp" som varte nesten 100 dager. Også her var det forskjellig
utseende på lysdroppene – noen varte bare en dag eller to, andre varte ukesvis.
Noen av variasjonene gikk både opp og ned, som om forskjellige hendelser var
overlagret hverandre. Så observerte man en nedgang i intensiteten av
stjernelyset på omkring 20%.
De fleste forskerne som
ble informert om dette mente at her var det noe galt med datene. Men nærmere
undersøkelse viste at dataene var reelle, det måtte finnes en astrofysisk
forklaring. Her var det noe i rommet som kom i veien for stjerna og blokkerte
lyset. Mange engasjerte seg og trakk frem teorier om støv, planetkollisjoner
(som da jorda og månen ble dannet). Noen av teoriene kunne forklare deler av de
observerte data, men det var også mye av dette som ikke stemte med forsøkene på
forklaring. Man prøvde seg også med å tenke seg en stor sverm av kometer som
passerte foran stjerna i ett svært elliptisk omløp. Dette ville være i samsvar
med observasjonene. Men det ville imidlertid kreve hundrevis av kometer som
passerte mellom oss og stjerna, så i virkeligheten måtte det være snakk om
titusenvis av kometer. Av alle dårlige forslag på naturlige forklaringer var
dette den beste.
Forskere skal normalt
beskrive resultater, men her kom de med en rapport som hadde flere spørsmål enn
svar:
Forskerne fant på en
"flashy" tittel, "Where's
the flux" – sjekk akronymet W
t f
På dette stadiet innså man
at naturlige forklaringer egentlig ikke var særlig overbevisende. Derfor måtte
man, enten man ville eller ikke, også se på muligheten for at det kunne ha med
aliens å gjøre. Derfor ba forskerne om at SETI-folkene
måtte begynne å lete etter signaler fra dette solsystemet. Dette kunne man ikke
holde hemmelig. MSM fikk tak i denne beskjeden, og dermed finnes det i dag
titusenvis av artikler om stjerna KIC 8462852.
Melding på oppslagstavla til SETI-prosjektet
pr. 06.10.2017:
The new study does not
solve all of KIC 8462852's mysteries, however. For example, it does not
address the short-term 20 percent brightness dips, which were detected by
NASA's planet-hunting Kepler space telescope. (Kepler is now observing a
different part of the sky during its K2 extended mission and will not follow up
on Tabby's star for the forseeable future.)
And a different study—led by Joshua Simon of the Observatories of the Carnegie
Institution for Science in Pasadena, California—just found that Tabby's star
experienced two brightening spells over the past 11 years. (Simon and his
colleagues also determined that the star has dimmed by about 1.5 percent from
February 2015 to now.)
"Up until this work, we had thought that the star's changes in brightness
were only occurring in one direction—dimming," Simon said in a
statement. "The realization that the star sometimes gets brighter in
addition to periods of dimming is incompatible with most hypotheses to explain
its weird behavior."
Strange brightness dips
KIC 8462852, which lies about 1,500 light-years from Earth, has
generated a great deal of intrigue and speculation since 2015. That year, a
team led by astronomer Tabetha Boyajian (hence the star's nicknames) reported
that KIC 8462852 had dimmed dramatically several times over the
past half-decade or so, once by 22 percent.
Astronomen TabethaBoyajian er den som har ledet arbeidet med å observere stjerna, derfor har
stjerna ofte gått under navnet "Tabby's Star".
Lenker: