søndag 1. oktober 2017

Når kan menneskeheten dra til andre solsystem?

Elon Musk, mannen bak Pay Pal, SpaceX, Tesla, SolaCity, Hyperloop, OpenAI og Neuralink, har uttalt at han ønsker medvirke til å kolonisere planeten Mars slik at en verdensomspennende katastrofe her på jorda ikke vil utslette menneskeheten helt.

Alle svorne science-fiction-fans er klar over at dette vil la seg gjennomføre. Men i tider som disse hører vi stadig at nye eksoplaneter blir oppdaget. Dette er planeter som beveger seg rundt andre stjerner enn sola. Vil vi noensinne kunne transportere menneskeheten over slike avstander? Det er her tale om avstander på 4 lysår og oppover.

Pr. i dag vet vi om følgende teknologier:

Ionemotorer.
Den første ionemotoren ble satt i drift ved NASAs Deep Space 1 mission i 1998. En slik motor ligner på en vanlig rakettmotor, men men i motsetning til gass, sender den ut en strøm av elektrisk ladede atomer (ioner). Kraften fra disse motorene er svak, men kan virke i veldig lange perioder. På den måten kan romfartøy over tid oppnå en formidabel hastighet. Likevel er det anslått at det vil ta minst 19000 år å nå den nærmeste stjerna utenfor vårt solsystem.




Kjernefysiske motorer.
Ved å benytte kontrollerte, kjernefysiske eksplosjoner som drivkraft er det anslått at man skulle komme seg til Alpha Centauri (stjerna nærmest sola) i løpet av 130 år. Dette er en hypotetisk konstruksjon – den bryter med avtalen om forbud mot bruk av atomvåpen i verdensrommet.

Antimaterieraketter.
Her tenker man å benytte materie/antimaterie-reaksjon til å generere gammastråler eller sterkt ladete subatomiske partikler til fremdrift. Dessverre har vi pr. i dag ingen metode til å generere antimaterie til romfart. Om vi hadde slik teknologi, ville dette vært svært effektivt. 10 gram av antimaterie ville vært nok til å drive et romfartøy til Mars.

Se oppdatering om dette her.


Ormehull.
Et ormehull kan visualiseres som en tunnel som forbinder to forskjellige punkter i romtiden. Ormehull representerer en løsning av Einsteins feltligninger, men vi har ingen indikasjoner på at ormehull eksisterer. En kjent film (og TV-serie), "StarGate", tar opp denne problematikken.




Lysseil.
Denne teknologien kan benytte energien fra ladede partikler som kommer fra sola. Japans IKAROS romfartøy som ble skutt ut i 2010 demonstrerte dette da den dro mot Venus og tilbake mot sola. Dette gir oss saktegående fartøy og vil neppe kunne samle så mye energi at det er mulig å fullføre reiser til andre solsystem.



 Laserlys mot lysseil.




Andre planer omfatter kraftig laserlys mot lysseil, noe som kunne muliggjøre interstellare ferder. Dette er ikke utprøvd, men kan ikke absolutt forkastes. Breakthrough Starshot er et forsknings- og ingeniør-prosjekt som vil prøve å utvikle små romskip som kan nå andre solsystem. Prosjektet ble annonsert 12. april 2016 i New York. Den russiske entreprenøren Yuri Milner og kosmologen Stephen Hawking er styremedlemmer og drivkraften bak dette.
Konseptet går ut på å sende ut 1000 centimeterstore "romskip" som akselereres ved hjelp av kraftige laserstråler mot lysseil festet til "skipene". Fartøyene vil ha innebygde kameraer som vil kunne fange opp detaljer ved målet (f.eks. eksoplaneten Proxima Centauri B som ble oppdaget i 2016). Her er en oversikt over forventet tid slike ferder vil ta (tabellen er hentet fra Wikipedia):


Pr. i dag ser det mørkt ut om man vil forflytte mennesker til andre solsystem. Man skal imidlertid ikke undervurdere den menneskelige oppfinnsomhet. Det er bare 214 år siden damplokomotivet så dagens lys. Siden har vi forflyttet oss stadig raskere.

Å ta et veddemål på at vi vil kolonisere eksoplaneter vil neppe være regningssvarende. Da ville man i tilfelle måtte ha en forventet levealder på flere hundre år om man skulle ha håp om å innkassere noen gevinst.



Linker.

Breakthrough Starshot


Artikkel om laserdrevne solseilsonder















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar