Nye spådommer om havisen i nord

Forskere og journalister burde etter hvert lære seg at spådommer om klimautviklingen ikke bestandig slår til. Ett eksempel har vi fra 2007/2008 da henholdsvis BBC og Adresseavisa bombastisk slo fast at sommerisen i Arktis ville forsvinne helt innen år 2013 – eller i alle fall helt sikkert innen år 2015. Som sannhetsvitner var det 300 forskere fra 15 land som hadde brukt opp et budsjett på 280 millioner kroner for å finne ut av dette.

Spåmenn som mislykkes gir seg ikke så lett. Som regel flytter de bare den spådde hendelsen ut i tid, og gjentar påstanden. Og overtroiske journalister bringer dette videre.

I disse dager har NTB, og dermed også NRK, Dagbladet, Klassekampen med flere, atter en gang spådd at isen i Arktis snart vil være borte på sommerstid. Riktignok sikrer de seg ved å si at isen "kan" bli borte, men dette er likevel å betrakte som en spådom.

Tore Furevik fra Bjerknessentret i Bergen er hentet inn som spåmann denne gangen. Han sikrer seg også ved å si "får vi en sommer" og ugunstige vinder …". Påstander om at isen blir tynnere, temperaturen går opp og isen krymper gjentas i år som tidligere år.

Det er tegn som tyder på at dette ikke stemmer helt. Om vi ser på en del sentrale parametre – Danmarks Meteorologiske Institutt har jobben å holde rede på dette – ser vi at isen har holdt seg på samme nivå de siste årene. Isutbredelsen har stoppet å minke. Slik ser situasjonen ut i øyeblikket:

Fig.1 - Dataene er hentet fra DMI

Det er helt rett at isen har minket i volum i de senere år, men nå ser det ut som volumet har begynt å øke igjen. Dette ser vi her:

Fig. 2 - Dataene er hentet fra DMI  (oppdatert pr. 10. mai).

Spådommene forsterkes ved å påstå at temperaturen stiger kraftig i nord. En helt fersk forskningsrapport fra Mikkelsen et al. viser at gjennomsnittstemperaturen for Grønland ikke har vist antydning til økning etter andre verdenskrig, da menneskene startet å øke utslippene av CO2 ganske kraftig. Dette skulle vel også tilsi at temperaturene ellers i Arktis ikke viser noen galopperende økningstendens.

Fig. 3 - Fra Mikkelsen et al.





Siden havet har en mye større varmekapasitet enn luft er det nok havtemperaturen som bestemmer hva som vil skje med isen i nord. Nå er det kommet en god del Argo-bøyer i nord. Disse måler blant annet vanntemperaturen ned til 2000 meters dybde. Data fra disse bøyene viser oss at temperaturen i Golfstrømmen har falt med nesten 1 grad C siden år 2006.

Fig. 4 - Oversikt over aktive Argo-bøyer (grønt) i nord (kan installeres som et vedlegg til Google Earth).

Fig. 5 - Temperaturutvikling av vannet i forskjellige dybder for den sentrale delen av Golfstrømmen. Kilde "Global Argo Marine Atlas" (kan lastes ned fra hjemmesiden til Argo-gruppen).

Dette kan også fremstilles slik:

Fig. 6 - utviklingen av gjennomsnittstemperaturen i Golfstrømmen. Hentet fra professor Ole Humlums blogg, www.climate4you.com. Gjengitt med tillatelse.

Her er NRKs fremstilling:

https://www.nrk.no/norge/issmeltingen-i-arktis-kan-sla-ny-rekord-1.14015517

De store internettgigantene er ikke nøytrale

2 populære videobloggere som ble utestengt fra Facebook på grunn av at de heiet på president Trump

De fleste har antakelig fått med seg at Facebook har fått en del kritikk i den senere tid fordi brukerinformasjon angivelig skal ha blitt misbrukt, blant annet til å påvirke folk under valgkampen i USA. For oss som har fulgt med en stund kommer det ikke som noen stor overraskelse at slike store bedrifter som Google, Twitter og Facebook driver butikk med de opplysningene vi frivillig har gitt fra oss. Disse mediebedriftene, som i praksis har monopol på det de gjør, prøver naturligvis å tjene mest mulig penger på oss. Det som imidlertid bør bekymre oss alvorlig, er den tiltagende grad av sensur som foretas i regi av de samme bedriftene. Rosabloggere og andre trend-slaver merker ikke så mye til denne sensuren, men blant de som ikke uten videre støtter opp om gjeldende "moteretninger"  har nok tvilen på mediemogulenes upartiskhet begynt å melde seg.

Sensuren kan foregå på mange måter, men blir i de fleste sammenhenger foretatt for å unngå "skadelig" eller "nedbrytende" påvirkning av folk. Spørsmålet folk burde stille seg er imidlertid hva som betraktes som "skadelig" eller nedbrytende. Tirsdag og onsdag uke 10 måtte sjefen for Facebook, Mark Zuckerberg, svare på slike spørsmål ved en senatshøring i USA. Han forklarte at man i Facebook la vekt på å hindre åpenbar oppfordring til terrorvirksomhet. Man ønsket å hindre at folk legger ut oppskrifter på hvordan man lager bomber og å hindre at folk utsettes for ting som kan få dem til å føle seg uvel ( ! ). Som et eksempel på dette siste ble det nevnt nakenhet og "hate speech" (hatprat).

Når det gjelder nakenhet ser vi at selv norske politikere engasjerte seg da det ikoniske Vietnambildet ble stoppet av internettsensuren. Men hva med hatprat? Hvem bestemmer egentlig hva som er hatprat? Er det hatprat å komme med kritiske bemerkninger mot kjendiser eller politikere? De som har studert hvordan denne sensuren virker i praksis, peker på at kritikk av politikere på venstresiden lettere utløser sperring av brukerkontoen enn kritikk rettet mot høyresiden i politikken.

Hovedstrømsmedia (MSM) i Norge har ikke fokusert særlig på dette, men denne skjeve tolkningen av hva som er hatprat ble faktisk tatt opp i senatshøringen.

Her er et par eksempler:

• Voice of Europe, som driver nyhetsformidling om hva som skjer i Europa, spesielt når det gjelder politikk og innvandring, ble truet, sensurert og utestengt fra Facebook. Dette skjedde etter at de refererte den tidligere tsjekkiske president, Vaclav Klaus' uttalelse om at 'tilstrømmingen av innvandrere er sammenlignbar med de barbariske invasjonene i Europa'. Verd å merke seg i denne sammenheng er at RT (Russia Today) hadde en lignende artikkel med samme tittel, men de ble ikke rammet av utestengelse.

• To populære, amerikanske videobloggere, Diamond & Silk, hadde en seks måneders meningsutveksling med Facebook før de ble utestengt. Deres "forbrytelse" var at de støttet president Trump. Bakgrunnen for utestengingen var bedømt slik "their content and brand is unsafe to the community". Dette ble tatt opp i senatshøringen (2min. og 13 sek. ute i videoen). Og her er videobloggernes reaksjon på denne vurderingen.

Fra senatshøringen

Om vi går Google nærmere etter i sømmene finner man til dels tilsvarende skjevheter. Etter siste presidentvalg i USA kom undersøkelsen "A Method for Detecting Bias in Search Rankings, with Evidence of Systematic Bias Related to the 2016 Presidential Election". Dette viser tydelig at søkealgoritmene til Google favoriserer venstresiden innenfor politikken. 

Vi har noe som kalles "Google Search Quality Evaluation General Guidelines". I avsnitt 3.2 i disse retningslinjene står følgende: "High quality information pages on scientific topics should represent well established scientific consensus on issues where such consensus exists."

Det er vel hovedsakelig på ett område innenfor naturvitenskapen kravet til konsensus gjør seg gjeldende, vi snakker om klima-alarmismen. Nå er ikke konsensus noe som hører hjemme innenfor naturvitenskap, men snarere innenfor politikk.  En av de mest populære websidene innenfor klimaskeptisisme har beskrevet hvordan Googles søkemotor favoriserer klima-alarmistene: "Why are Search Engines so Hostile to Climate Realism?"

Det er ingen grunn til å tro at Twitter heller forholder seg nøytral på disse områdene.

Hva skjer om du kutter ut alle sosiale medier?: https://www.facebook.com/TheIndependentOnline/videos/10155941385801636/


 

Noen inntrykk fra Kenya

Nairobi er hovedstaden i Kenya. Den ligger omtrent 1800 meter over havet, litt sør for ekvator. Høyden gjør at temperaturen i snitt ligger omkring 16 grader om vinteren (juni til august) og omkring 19 grader om sommeren (februar til mars). Over 3 millioner innbyggere gjør at trafikkbildet til tider er ganske kaotisk. Nairobi er i seg selv ikke stort turistmål, men for skandinaver er Karen Blixens "Den afrikanske farm" - et par mils vei utenfor byen - et turistmål som frister.

Lokale kunstnere stiller ut verkene sine her.

Parken rundt hovedbygningen er ganske velholdt og frodig.

Karen Blixen døde og er begravet i
Rungstedlund, Danmark.


































Som ved mange andre storbyer rundt om i verden plages også Nairobi med brakkebyer og slum i utkantene.

En drøy times kjøring fra Nairobi gir oss muligheten til å dra ned i Rift Valley. 

Fra utsiktspunktet kan man skue mange mil utover.

Longonot Earth Satellite station

Nede i dalen finnes det diverse hoteller, barer og servicefasiliteter. Ikke alle er direkte trestjerners.

Jo lengre inn i Masai-land man kommer jo mer sparsom blir bebyggelsen.

Masai-kveg

Utkanten av Masai Mara

Hvilende dyr av katteslekten. De forebereder seg til nattens jakt.

Å slåss mot store dyr med skarpe horn gir skader og gjør en ganske utslitt. Det må hviles etterpå.

Men her er andre dyr også.

Antiloper

Gnu

Noen turister står opp ekstra tidlig om morgenen for å studere dyrelivet fra lufta.

Soloppgang i Masai Mara

Det farligste store dyret i Afrika er flodhesten. Den er uhyre aggressiv, har skarpe tenner og dårlig gemytt. 

Hyene

Toyota har god omsetning av firehjulsdrevne kjøretøy i Kenya. Det er ganske robuste maskiner. Bilde fra en stopp i en Masai-landsby. 

Masaiene lever svært primitivt. De har sin budskap. I de senere årene er det blitt restriksjoner på hva de kan jakte på. Om man skal vise seg som en verdig høvding-kandidat må man jakte på og drepe ei løve med handvåpen. Dette er blitt forbudt nå - så det skaper visse problemer for Masaiene.

Det er lite av sivilisasjonens "goder" her. Jordhyttene er relativt små, matlaging skjer over åpen flamme inne i hyttene, noe som er et problem forurensningsmessig. Selv om de ikke har innlagt elektrisitet, har flere anskaffet seg mobiltelefon. Slike gjenstander må de ha cash for å få tak i. Da er besøkende turister gode å ha. Ved hjelp av sang, dans og salg av tøy og enkle gjenstander, har de ordnet seg en liten strøm av inntekter.

Hvordan gjøre opp ild

Søppelarbeid:

   






















Leoparder er ofte vanskelige å oppdage

Gepard:

Brødfrukt:

Enkelte av turdeltakerne hadde behov for et toalettbesøk. Nærmeste flyplass ble redningen:

Kontrolltårnet:

Det var svære elefantflokker like ved flyplassen.

Renholderne holder møte:

Her hadde vært en kamp på liv og død. Løva var helt utslitt og hadde en del skader.

Til slutt kom den og la seg i skyggen av Toyotaen.

Det var litt plunder å manøvrere seg vekk.

Som det fremgikk av kartet over, nærmet vi oss Serengeti National Park. En gang i året synes gnuene at gresset er grønnere i Tanzania. De legger derfor i vei på en massevandring der de må krysse Mara River. Det er bare et lite problem. I elva legger det både krokodiller og flodhester. Derfor blir det et visst svinn før flokken kommer frem.

Lake Naivasha er en stor ferskvannssjø uten noe synlig utløp. Det betyr at utløpet er under jorda et sted. Vulkansk aktivitet i området synes imidlertid å ha tettet utløpet en smule igjen i de siste årene. Derfor har vannstanden steget betraktelig i forhold til hva den var tidligere.

 Dette er husene britene bodde i under kolonitiden.

Nå forflytter vi oss til Malindi, som er en badeby ved det indiske hav. Det har vært en blomstrende turisme her, noe som vises ved at det er bygd luksushoteller ved stranda. I de siste årene har imidlertid turistindustrien stagnert - delvis på grunn av flere terrorangrep rundt om i Kenya. Hotellene i Malindi var derfor nesten uten besøkende. Muslimer og kristne fordeler seg omtrent 50% hver i Malindi, men de lever stort sett i fred med hverandre.

Byen er ellers kjent for at Henrik Sjøfareren var innom. Mindre kjent i vesten er at Henrik juksa litt. Han måtte ha los ombord, Ahmed Ibn Majid. 

Minnesmerke:

Strendene er ikke overbefolket.

Kveldsbad i det indiske hav

I tidligere tider - under britenes styre - ble de innfødte ofte ansatt som tjenere. I dag er det lite med briter her. Derimot har italienere kjøpt opp mange av de store villaene. Men de tar med seg tjenerskap fra Italia, noe som lokalbefolkningen misliker sterkt. Næringslivet produserer i dag for en stor del til turister som ikke kommer - håndverksprodukter hoper seg opp.

Arbeidsledigheten i området gjør sitt til at en del av befolkningen går en smule over streken en gang i blant. Malindi er kjent for sex-turisme og tyverier fra turister. På stranda (utenfor turist-hotell-eiendommene) har ungdommer til dels koblet mannlige turister til unge jenter for seksuelt samvær. Dette er selvsagt ulovlig i Kenya, men virksomheten er vanskelig å stoppe. Ellers prøver ungdommer å få turister til å hyre båtturer i nærområdet - noe som selvsagt er helt legalt. Det forekommer også tigging, der ungdommene flokker seg om hotellene når det er turister der. Ved fjære sjø kan turister vasse utover - det er svært langgrunt - for så å betrakte hva som lever under vann. Det flokker seg gjerne mange "hjelpsomme" ungdommer rundt disse turistene, og alle prøver å tjene noen slanter på "guidingen". Her er noen bilder fra en slik fjærevandring:

Området ville sannsynligvis ha hatt glede av en økende turiststrøm. Ingen av terrorhandlingene har skjedd i nærheten av Malindi. Nairobi har vært en del utsatt, men ellers har det meste av slik virksomhet skjedd ved at røverbander har trengt seg inn fra nabolandene i nord og øst. Drapene har da foregått nært grensene til nabolandene (Somalia og Sør-Sudan).

Området rundt Malindi er tiltalende for europeiske turister. Prisene er lave, maten er god, klimaet behagelig og betjeningen ved hoteller og i butikker er vennlig.