Den
økonomisk ruinerende kampen for "å berge klimaet" slår nye sprekker etter
hvert som tiden går. Det at Trump nektet å fortsette med de virkningsløse – og dermed
meningsløse – avlatsbetalingene i etterkant av Parisavtalen, ser ut til å bety begynnelsen
på slutten av "det grønne skiftet". Dette går selvsagt sterkt ut over FNs
klimapanel som har levd stort på milliardene som Obama rundhåndet delte ut mens
han satt ved makten.
Tyskland
har lenge vært holdt opp som et mønster for "det grønne skiftet".
Sannhetens øyeblikk har etter hvert begynt å gå opp for politikerne der. Nå
kuttes det kraftig i subsidiene til vindkraft samtidig som gassimporten og
utvinningen av kull økes. Det er faktisk vedtatt å utvide Europas største åpne kullgruve,
dette ved å subsidiere rasering av en 12000 år gammel skog. Samtidig vil man
ikke igangsette de planlagte, drakoniske CO2-utslippskravene til bilindustrien.
Japan planlegger
nå å ta bort det de måtte ha av fornybar-subsidier samtidig som de kraftig øker
satsingen på fossil kraft ved å bygge 40 nye fossile kraftstasjoner i tillegg
til de 100 de allerede har.
Kina
trapper nå opp utbyggingen av kullfyrte kraftverk. Her skal driften av fossil
kraft økes med 25% ved å bygge ut hundrevis av kullfyrte kraftverk. Med en
økning på 20% vil Kina i løpet av året
komme til å bli verdens største naturgassimportør. Kina er allerede størst på
import av kull og olje.
I
Canada overtok Justin Trudeau "tronen" etter hvert som statsminister
etter sin far, Pierre Trudeau. Som tidligere snøbrettinstruktør, utkaster,
rafting-guide og skuespiller, har han selvsagt god oversikt over
klimavitenskapen (sarc!). Han har derfor igangsatt sterke, "grønne"
lover for landet. Nå har Ontario satt seg på "bakbena". Ministeren
for Ontario, Doug Ford, nekter å gå videre med klimaskremsels-overtroen. Han
har oppdaget at de høye energiprisene forårsaket av det "grønne
skiftet" jager bort industri og øvrig næringsliv. Dette viser klart at
løgnen om at vind- og sol-energi tilhører fremtida er nettopp det, løgn og
ønsketenking. Olje, gass og kull er fremtidas drivstoff. Foreløpig er det mange
som er redd for atomkraft, som er det eneste reelle alternativ om man ikke kan
bygge ut vannkraft.
Innenfor
EU sliter Bryssel med Visegrádgruppen, som består av Tsjekkia, Ungarn, Polen og
Slovakia. I tillegg til at disse landene iherdig motsetter seg EUs
innvandringspolitikk, har de også under hånden bestemt seg å sabotere de fleste
såkalte "klimatiltak". Her er det i stor grad kullkraft som fortsatt
vil gjelde i årene som kommer.
Det "ulmer"
også i Australia etter et vanvittig eksperiment med vindkraft i staten South
Australia. Australia er rikt på både kull, olje og gass. Derfor er det
meningsløst å slutte og benytte disse ressursene. South Australia hadde for
noen få år siden den laveste strømprisen i verden. Etter satsingen på vindkraft
har strømprisene plassert seg blant verdens høyeste (som Tyskland og Danmark).
Dette har fordrevet industri og næringsliv, noe som politikerne nå får svi for
via stemmeseddelen.
Sannhetens
time dukker opp i stadig nye land. Dessverre ser det ut som de norske
politikerne er veldig tungnemme.
Helt enig. Om et par måneder får vi dessuten en stemningsrapport når det årlige klimamøtet skal holdes i Polen. Det er det landet som er mest avhengig av kull som energi for å produsere strøm, og polakkene er ikke kjent for å gå stille i dørene. De er dessuten vaksinert mot overstatlige regulativer fra sin tid som en brikke i det tidligere Sovjetsamveldet, og har nærmest fobi for eu-regler som forteller dem hva de selv skal få lov til å gjøre. Desembermøtet kan bli heftige saker.
SvarSlettMen ting tar tid heter det jo. Jeg synes Churchill sa det godt:"This is not the end of the struggle, it is not even the beginning of the end. But it may be the end of the beginning"