Bloggen er i hovedsak ment som en motvekt til alle forvrengte nyheter og propaganda og som MSM slenger i oss nesten daglig. I tillegg tar jeg opp en del andre tema, fortrinnsvis av teknisk art.
CICERO,
Senter for klimaforskning, ble i sin tid opprettet som "Institutt
for
klimapolitikk". Etableringen skjedde ikke uten
protester fra de andre
instituttene ved UIO. Det kan fremdeles stilles spørsmål om
det er forskning
eller politikk CICERO bedriver. Med en SV-politiker som
øverste leder (Kristin
Halvorsen)
og en styreleder (Jens
Ulltveit-Moe,
konsernsjef, Umoe)
som både i aviser og NRK slippes til
for å snakke opp
de grønne underskuddsprosjektene han har investert i, så vi må
da alle skjønne
at CICERO er helt nøytral – eller?
CICERO,
som driftes for våre skattepenger, lager stadig nye
oppskrifter til politikerne
om hvordan man skal belaste oss med flere "grønne" avgifter.
På
toppen av det hele benytter NRK og andre media disse
"ekspertene" som
sannhetsvitner/spåmenn når
klima/det grønne skiftet skal kommenteres. Motforestillinger
slipper ytterst sjeldent til.
Dette
er en selvforsterkende sirkel – staten fôrer CICERO med
driftsmidler, mediene
henter omtrent all "grønn" informasjon fra CICERO, media slår
dette opp
med katastrofe-typer –> aktivister hyler opp og forlanger
flere tiltak nå og
politikeren skremmes opp ytterligere –> staten fôrer CICERO
med ytterligere
midler osv. En evig, selvforsterkende Bullshit-sirkel.
Det
er mange som "følger med" i nyhetene og tror de har fått med seg at
isen i Arktis er i ferd med å forsvinne helt i sommersesongen (minimum is-areal
inntreffer omkring midten av september hvert år). Det stemmer at arealet av
havis har minket siden maksimum i 1979, men det har vært lite is der før det. Her
er et bilde fra Nordpolen i august 1958, da den atomdrevne ubåten USS Skate
fant åpent vann der.
I 1987
ble stuntet gjentatt, men da var 3 ubåter der samtidig.
U.S. and British sailors explore the Arctic ice cap while conducting the
first U.S./British coordinated surfacing at the North Pole. The ships are, the nuclear-powered attack submarine Sea Devil (SSN-664),
the fleet submarine HMS Superb (S-109) , and the nuclear-powered
attack submarine Billfish (SSN-676), 18 May 1987.
Skremselsindustrien
i kjølvannet av FNs klimarapporter passer nøye på hvordan startpunktene på dokumentasjonen
velges. Det er derfor ikke tilfeldig at 1979 benyttes som startår når de skal
vise hvordan havisarealet varierer i nord. Dette har ofte vært fremstilt slik:
De
prøver med alle krefter å forhindre at grafen som tidligere også ble tatt med i
Klimapanelets rapporter, skal se dagens lys i dag. Det så slik ut:
Konklusjonen
er at havisen i nord varierer i utstrekning, og det er ingen grunn til å tro at
dagens situasjon er enestående.
Selv
forskere stoler vel mye på massemedia, og tror fremdeles på historiene om
isfritt Arktis. De som har fulgt med vet at et svensk forskningsskip, Oden,
sist vinter rapporterte om sterkt økende is-tykkelse i forhold til tidligere
sesonger. Da det norske forskningsskipet "Kronprins Haakon" la ut fra
Tromsø i juli i år med kurs for Nordpolen, kom det som en stor overraskelse at
det kjørte seg fast i altfor tykk is (minst 4 meter). Isen var så tykk at
deltakerne ikke hadde isbor lange nok til å komme gjennom isen. Dette mislykkede
toktet ble lite beskrevet i media, men det ble rapportert om skade på skipet
uten å presisere at de var den tykke isen som hadde skylden.
3.
september i år, da is-arealet skulle være omkring minimum, var det svenske
skipet MS MALMØ på tokt ved Svalbard. Om bord befant det seg et filmteam og
turister som skulle dokumentere klimaforandringene i nord. Skipet kjørte seg
fast utenfor Longyearbyen halvveis mellom Norge og Nordpolen. Alle 16
klimakrigerne om bord måtte hentes ut med helikopter. Rapporten fra ferden (ved Erofey Schkvarkin)ble litt annerledes
enn de hadde tenkt seg: "Something is very wrong with Arctic
ice, instead of melting as ordered by UN/IPCC, it captured the ship with
Climate Change Warriors."
Det
virker ikke som om MSM har fått dette med seg.
Det er
indikasjoner på at Arktis var helt isfritt i en periode før år 1000. Det var på
denne tiden vikingene slo seg ned på Grønland.
Ja, Grønland har jo vært framme i
media i sommer, ikke minst på grunn av en kort varmeperiode som satte fart i
issmeltingen. Det ble fremstilt som om isen på Grønland skulle forsvinne med
rekordfart og havet ville stige minst 7 meter. Dette er ren og skjær
skremselspropaganda. Det danske meteorologiske institutt har ansvaret for å
følge med værforholdene og issmeltingen på Grønland. Allerede nå (pr. oktober 2019) har isen der
lagt på seg mer enn ¼ av hele smeltingen i 2019. Og da har innfrysingen så vidt begynt. Dette kan man sjekke selv ved
å gå til "Polar
Portal":
Isen
smelter litt en del av året og så legger den på seg igjen resten av sesongen.
En
morsom dokumentasjon av hva som skjer med fastlandsisen finnes som en film på
Youtube. Filmen handler om en
skvadron med fly fra andre verdenskrig som måtte forlates på platået. Der sto
flyene i 50 år. Da man omsider begynte å lete, hentet man opp ett av dem 1
mile (1,6 km) fra landingsstedet og mer enn 250 fot (over 80 meter) under
toppen av isen.
Regner
man på dette, finner man ut at isen legger på seg (250/5) = 5 fot pr. år.
Islaget er maksimalt 9800 fot tykt, så det betyr at det bare tar (9800/5) =
1960 år for å fylle opp hele is-kappen på Grønland. Påstander om at det kan ta
100000 år å erstatte hele is-kappen er derfor lite sannsynlig.
Om man
skal holde seg informert om hva som skjer med isen i Arktis bør man holde seg
unna Klimapanelets rapporter, de store riksmediene Dagbladet, Aftenposten, VG
og Adresseavisen samt NRK og TV2.
Mark
Twain sa det slik:
If
you don’t read the newspaper, you’re uninformed. If you read the newspaper,
you’re mis-informed.
