Vår tids store økokrusifiks for de mest klimarundlurte, er vindmøllene

Men som dessverre ikke etterlater seg verken grønne eller dyrevennlige spor.

Tvertimot, utover areal- og miljørasering generelt snakker vi om massiv insektknusing, flaggermuskutting, og ikke minst: kverning av uhyggelig store mengder verneverdig storfugl.

Men stadig flere klimarealister orker ikke mer av denne selvskadingen som alle klimaforvirrede økoraddiser, generelle klimafjotter og spesifikke klimaforførte politikere forsvarer med alle lovlige og ulovlige midler, herunder hemmeligholde all rapportering av miljø- og faunarasering. For nå har det kommet enda et nytt søksmålforsøk på å få slutt på hemmeligholdet rundt vindturbiner som dreper ørner:

Albany County Conservancy (ACC) i Wyoming saksøker US Fish and Wildlife Service (FWS) for å ikke ha levert de obligatoriske rapportene om ørnedød for tre store vindanlegg.

Dette er en sak som søkes kjørt under amerikansk offentlighetslov (FOIA). ACC sendte derfor inn en korrekt FOIA-forespørsel. Fem måneder senere sa FWS at de hadde over tusen relevante dokumenter, men ACC kunne bare se en liten brøkdel. Siden ACC etterlyser totale drap, er dette selvsagt ubrukelig info. Dessuten ser det ut til at grunnen FWS ga for å holde tilbake de fleste drapsregistrene er ugyldig. Så ACC ber retten om å kreve at FWS hoster opp drapene.

Resten av historien kan dere lese mer om her:

https://www.cfact.org/2025/12/18/wind-turbine-eagle-kill-secrecy-may-soon-end/

 

Dette hadde vært en verdig sak for norske miljøaktivister å ta etter. 

Elbilboblen sprekker i resten av verden

Etter at bilprodusenter investerte milliarder i elbildesign, og EU og Storbritannia lovet å forby forbrenningsmotorer, er alt over. Donald Trump stakk kjepper i hjulene for subsidier på elbiler og lettet på de strenge utslippsreglene som straffet bensin- og dieselbiler. Salget av elbiler i USA falt raskt med 40 % i november. Fords falt med nesten 60 %.

Som svar har Ford avviklet flere elbiler, og vil svelge en bitter pille av en nedskrivning på 19,5 milliarder dollar. Det er mange biler de må selge for å tjene inn de pengene. Borte er den helelektriske F-150, neste generasjons elektriske lastebil, og enhver plan om å lage elektriske varebiler. I stedet sier Ford at de vil gå over til bensin- og hybridmodeller.

General Motors permitterte 3300 arbeidere ved  elbilfabrikker i USA.

På den andre siden av Stillehavet «fallet aksjene til koreanske batteriprodusenter over hele linja » denne uken etter nyheten.

Dagen etter Ford-kunngjøringen informerte EU-kommisjonen verden om at de ville oppheve det totale forbudet mot forbrenningsmotorer, som skulle ha trådt i kraft i 2035. Teoretisk sett reduserer de bare 100 % forbud til 90 %. Men ideologien har sprukket, hovedsakelig på grunn av oppstyret fra europeiske bilprodusenter som ikke solgte nok elbiler til at det skulle fungere.

Det er allerede oppfordringer om å droppe 90%-regelen. Det vil bety at bare de rike vil ha råd til de få nye bensin- og dieselbilene som er tilgjengelige for salg. Antagelig vil de uvaskede massene bare fortsette å kjøre i sine gamle biler.

Ford har fått en brutal elbil-leksjon

Bilprodusenten har tatt en nedskrivning på 19,5 milliarder dollar på sin elbilvirksomhet.

 

Wall Street Journal

 

For ikke lenge siden skrøt bilprodusentene av elbiler som fremtiden. Nå bremser de hardt på den fremtiden ettersom markedsrealitetene har truffet dem som en 16-hjuls bil. Se Ford Motors sjokkerende kunngjøring mandag om at de vil investere 19,5 milliarder dollar i elbilvirksomheten sin.

 

«I stedet for å investere milliarder i fremtiden vel vitende om at disse store elbilene aldri vil tjene penger, endrer vi oss», sa Fords administrerende direktør Jim Farley da han forklarte selskapets plan om å øke utvalget av bensindrevne biler og hybrider. Ford vil også skrote sin helelektriske F-150 Lightning pickup, som har vært en favoritt blant elbil-elskende presse.

 

Ford har tapt 13 milliarder dollar på elbilvirksomheten sin siden 2023, og større tap forventes i årene som kommer. I fjor tapte Ford omtrent 50 000 dollar for hver solgte elbil. Sannheten er at forretningsargumentet for elbiler alltid i stor grad har vært basert på statlige subsidier og påbud. Nå som denne kombinasjonen av statlig favorisering og tvang stort sett er i ferd med å forsvinne, har de fleste bilprodusenter mye mindre grunn til å lage elbiler.

 

EU dropper forbudet mot forbrenningsmotorer fra 2035, ettersom det globale elbilskiftet står overfor en ny start.

 

Av Philip Blenkinsop , Reuters

 

STRASBOURG, 16. desember (Reuters) – Europakommisjonen presenterte tirsdag en plan om å oppheve EUs effektive forbud mot nye biler med forbrenningsmotor fra 2035 etter press fra regionens bilsektor. 

 

Dette markerer blokkens største tilbaketrekning fra sin grønne politikken de siste årene.

 

Dominic Phinn, transportsjef i den ideelle gruppen (non profit group) Climate Group, konkluderte med at tiltakene var en «tragisk seier» for den tradisjonelle industrien over elbiler. «Utvanningen av utfasingen av bensin- og dieselmotorer treffer hardt de ledende selskaper over hele Europa, som investerer milliarder i elektriske bilflåter og desperat trenger stabiliteten det gir», sa han.
I henhold til tirsdagens forslag vil EUs mål endres til en 90 % kutt i CO2-utslipp fra 2021-nivåene, i stedet for dagens regler om at alle nye biler og varebiler fra 2035 har nullutslipp.

 

Lærdommen er nok en gang at ved kunstig å prøve og gjøre elbiler billigere, har den store regjeringen gjort alle biler dyrere. Ford og alle andre må på en eller annen måte dekke disse tapene. Og ved å prøve å redusere utslippene har byråkratene nesten helt sikkert økt dem. Ved å nekte de fattige en sjanse til å eie en ny bil, holder de utvilsomt eldre biler med høyere utslipp på veiene. Ikke at utslipp betyr noe – poenget er at uansett hva det var geniene med tryllestaven ønsket, ville det frie markedet ha gjort det bedre.
 
 

kilde: Joannenova 

 
 

Grensemuren mellom Egypt og Gaza

 

Dette er grensen mellom Egypt og Gaza.  7 lag

Tankevekkende FB-innlegg fra Armin Navabi, oversatt til norsk av Grok AI & moi …

****

Det finnes en grensemur i Midtøsten som ser ut som den er bygget for å holde tilbake en zombieapokalypse, men den er ikke bygget av Israel. Den står på sørkanten av Gazastripen og skiller ‘palestinerne’ fra deres arabiske naboer i Egypt.

For den uinnvidde kan den enorme skalaen på disse befestningene – med massive betongplater, underjordiske stålvegger og lag på lag med piggtråd – virke overdrevent for en grense mellom to muslimske befolkninger. Men denne arkitekturen avslører en sannhet som den globale fortellingen prøver å begrave.

Den egyptiske staten har diagnostisert den radikale ideologien som ulmer i Gaza som et ekstremt smittsomt patogen. Som iraner kjenner jeg igjen denne sykdommen med en gang. Jeg så en variant av denne ekstremismen glupsk fortære mitt eget hjemland og ødelegge det fra innsiden. Egypt ser de samme symptomene dukke opp ved sin egen dørterskel, og de har stille og rolig innført en hermetisk forsegling for å beskytte sin egen nasjon.

Mens verden fordømmer Israel for å opprettholde et sikkerhetsgjerde, tier den når Egypt befester sin grense mot nøyaktig de samme menneskene. Denne dobbeltmoralen avslører en hard realitet. At en arabisk nasjon føler behov for å bygge så ekstreme befestninger beviser at faren inne i Gaza ikke er en israelsk fabrikasjon. Det er en virkelighet så ondartet at selv deres egne muslimske naboer har innsett at å åpne den porten ikke er en barmhjertighetshandling, men en selvmordshandling.

https://www.facebook.com/share/p/1NijCvLVqK

Slik var det før - politiske ledere og kvinnehistorier

Det er for tiden mye prat om hva kjente personer gjorde hos Jeffrey Epstein. La oss for en liten stund vende tilbake til noe som skjedde før det - det er dokumenterbart:

François Mitterrand, Frankrikes president fra 1981 til 1995, er kjent for et komplisert privatliv med flere kjærlighetsforhold ved siden av ekteskapet med Danielle Gouze (gift i 1944). Hans kvinnehistorier var lenge et åpent hemmelig blant journalister, men ble holdt skjult for offentligheten i tråd med fransk tradisjon om respekt for politikeres privatliv.

Hovedforholdet: Anne Pingeot

Den mest kjente og langvarige affæren var med kunsthistorikeren Anne Pingeot (født 1943). De møttes i 1963 da hun var 19 år og han 46 – hun var datter av en golfvenn av Mitterrand. Forholdet varte i over 30 år, helt til hans død i 1996.

Paret fikk datteren Mazarine Pingeot (født 1974), som ble holdt hemmelig i nesten 20 år. Mazarine vokste opp med statlig beskyttelse og bodde delvis i en statsfinansiert leilighet. Hemmeligheten ble avslørt i 1994 da Paris Match publiserte bilder av Mitterrand og Mazarine – dette ble en stor sak, men affæren i seg selv sjokkerte ikke franskmennene like mye som bruken av offentlige midler.

Mitterrand skrev over 1200 lidenskapelige kjærlighetsbrev til Pingeot, som ble utgitt i boken Lettres à Anne i 2016. Ved Mitterrands begravelse i 1996 sto både kona Danielle, Anne Pingeot og Mazarine ved graven – et ikonisk bilde av hans dobbeltliv.

Andre forhold

Mitterrand hadde flere andre elskerinner:

• En affære med den svenske journalisten Christina Forsne på 1980-tallet (mulig en sønn, Hravn Forsne, som offentliggjorde det i 2014).
• En senere, hemmelig forhold til en yngre kvinne (kalt "Claire" i bøker), som varte de siste årene av hans liv mens han var syk av kreft.

Mitterrands privatliv har fascinert Frankrike i årevis, med bøker, brev og avsløringer som fortsatt kommer. I fransk kultur ble slike affærer ofte sett som privat, i kontrast til mer puritanske holdninger andre steder. Hans dobbelt- (eller trippelt-) liv understreker hans komplekse personlighet: en mann som balanserte makt, lidenskap og hemmeligheter.

-------------------------------------------------------------------------------------

John F. Kennedy er legitimt en av historiens mest produktive og profilerte kvinnejegere av presidentvalget, rangert sammen med skikkelser som François Mitterrand, Silvio Berlusconi, eller de forskjellige franske og italienske lederne som gjorde forføring til en nesten offisiell del av sitt image.

Dokumentert bevis (fra historikere, Secret Service-agenter, assistenter og kvinnene selv) viser:

• En flere tiår lang rekke affærer som begynte på 1940-tallet og fortsatte gjennom hele hans presidentskap.

• Partnerne varierte fra 19 år gamle praktikanter i Det hvite hus (Mimi Alford, som skrev en detaljert memoar) til Hollywood-stjerner (Marilyn Monroe, Gene Tierney, Angie Dickinson), mistenkte østtyske spioner (Ellen Rometsch), mafiakjærester (Judith Exner, som samtidig lå med Chicago-sjef Sam Giancana), og utallige kvinner og ansatte i selskapslivet.

• Secret Service registrerte hundrevis av kvinner som ble brakt inn i Det hvite hus, hotellsuiter og Kennedy-komplekset i Palm Beach. Agenter laget begrepet «Fiddle and Faddle» for to av de faste unge ansatte som svømte nakne med ham i bassenget i Det hvite hus nesten daglig.

• Han hadde ofte flere kvinner på én dag. På ettermiddagen 22. november 1963 i Fort Worth (timer før han ble attentatet) hadde han separate seksuelle møter med to forskjellige kvinner før frokost og en tredje samme kveld i Dallas.

• Ryggsmertene og Addisons sykdom krevde tung medisinering; han fortalte den britiske statsministeren Harold Macmillan i 1961: «Hvis jeg ikke har en kvinne på tre dager, får jeg en forferdelig hodepine.»

• Medhjelpere (Dave Powers, Kenneth O’Donnell) og Secret Service-agenter (Clint Hill, Larry Newman) bekreftet senere at det store antallet var ekstraordinært selv etter tidens slappe standarder.

Kort sagt, JFKs seksuelle appetitt og hensynsløshet var på et nivå som overgår de fleste moderne politiske sexskandaler og plasserer ham i toppsjiktet av historiske «Casanovaer» som også hadde den øverste politiske makten. Bare en håndfull ledere i historien – f.eks. Katarina den Stores ryktede dusinvis av elskere, eller kong Ibn Saud av Saudi-Arabia med sine hundrevis av koner og konkubiner – opererte på et sammenlignbart eller høyere nivå. Blant amerikanske presidenter har Kennedy ingen nær rival.

-------------------------------------------------

Det finnes betydelig historisk bevis for at Lyndon B. Johnson hadde en uvanlig fiksering på penisen sin, som han ga kallenavnet «Jumbo», og at han utviste grov, ekshibisjonistisk oppførsel med den ved flere dokumenterte anledninger – selv om den nøyaktige frasen «offentlig under opphetede krangler» er en liten overdrivelse av de registrerte hendelsene.

Troverdige beretninger fra journalister, assistenter og biografer inkluderer:

• Robert Caro (i The Passage of Power og andre bind av hans LBJ-biografi) beskriver flere episoder der Johnson plukket ut penisen sin uoppfordret. En berømt hendelse skjedde da en reporter spurte hvorfor USA fortsatt var i Vietnam; LBJ skal ha dradd ut penisen sin og sagt: «Dette er hvorfor!» (noe som antydet at krigen handlet om maskulin besluttsomhet). Caro hentet dette fra flere ansatte og journalister i Det hvite hus.

• I The Years of Lyndon Johnson: Master of the Senate forteller Caro at LBJ gikk naken rundt svømmebassenget i Det hvite hus og ved minst én anledning dro ut penisen sin mens han ropte til assistenter.

• Journalisten David Halberstam og andre rapporterte at LBJ noen ganger urinerte foran ansatte eller reportere, og av og til blottet seg mens han gjorde det.

• Tidligere assistent i Det hvite hus, Bill Moyers, bekreftet at Johnson noen ganger dikterte brev mens han var naken, eller blottet seg for mannlige ansatte som et tegn på dominans.

• I Robert Dalleks biografi, Lone Star Rising og Flawed Giant, bemerker han LBJs vane med å vise frem «Jumbo» til kongressmedlemmer på badet i Det hvite hus, og spør om de noen gang hadde sett noe så stort.

Disse hendelsene skjedde nesten alltid i semi-private omgivelser (badet i Det ovale kontor, bassenget i Det hvite hus, ombord på Air Force One eller i kongressens garderober) snarere enn egentlig «offentlig», og de var vanligvis handlinger av bevisst skremming eller grov humor snarere enn spontane reaksjoner midt i en krangel på gaten. Kjernepåstanden – at LBJ var besatt av penisen sin og gjentatte ganger dro den ut foran sjokkerte kolleger og reportere – er imidlertid godt dokumentert av flere anerkjente historikere og øyenvitner.

Så historien er i hovedsak sann, bare litt overdrevet i sin mest virale, meme-lignende form.

--------------------------------------------------------------------------

Silvio Berlusconis kvinnehistorier var blant de mest omtalte og kontroversielle aspektene ved hans liv, og de bidro sterkt til hans rykte som en flamboyant og ofte skandaløs figur. Han var kjent for sin forkjærlighet for unge, vakre kvinner, og mange av historiene dreide seg om fester, betalte relasjoner og påstander om misbruk av makt.

De mest kjente skandalene

• Bunga bunga-festene Fra rundt 2009–2011 arrangerte Berlusconi private fester i sin villa i Arcore utenfor Milano. Disse ble kjent som "bunga bunga"-fester (et begrep han angivelig hentet fra en vits fortalt av Muammar Gaddafi). Festene involverte angivelig unge kvinner som striptease, kostymer (som sykepleiere, nonner eller politi) og erotiske danser. Noen kvinner hevdet at de ble betalt for seksuelle tjenester, mens Berlusconi insisterte på at det bare var "elegante middager". Skandalen førte til rettssaker, og han ble i 2013 dømt til syv års fengsel for å ha hatt sex med mindreårige og misbrukt makten sin, men dommen ble senere opphevet i anke.

• Ruby Rubacuori-saken Den mest kjente historien involverte den marokkanske nattklubbdanseren Karima El Mahroug (kalt "Ruby Rubacuori" eller "Ruby Hjerteknuser"). Hun var 17 år gammel da hun angivelig deltok på festene og mottok penger fra Berlusconi. I 2010 ringte Berlusconi selv politiet i Milano for å få henne løslatt etter en arrestasjon (hun ble mistenkt for tyveri), og hevdet hun var barnebarnet til Hosni Mubarak. Dette førte til anklager om misbruk av makt og prostitusjon med mindreårig. Han ble først dømt, men frikjent i anke i 2014.

• Noemi Letizia og andre navn I 2009 deltok Berlusconi på 18-årsfesten til den unge modellen Noemi Letizia, som kalte ham "papi". Dette utløste et offentlig brudd med hans daværende kone Veronica Lario, som anklaget ham for å omgås mindreårige og "konsortere med mindreårige". Andre kvinner som Patrizia D'Addario, Barbara Montereale og flere nevnt i rettssaker, beskrev fester med betalinger, gaver og løfter om TV-karrierer.

Generelt bilde

Berlusconi hadde et rykte som playboy. Han var gift to ganger (først med Carla Dall'Oglio, så med Veronica Lario, som skilte seg fra ham i 2010 midt i skandalene), og i sine siste år hadde han en yngre partner. Han nektet alltid for seksuelle overgrep eller betaling for sex, og hevdet at anklagene var politisk motivert. Mange av rettssakene endte med frikjennelse, men skandalene bidro til hans fall som statsminister i 2011 og skadet hans image internasjonalt.

Han døde i 2023, og selv om han var en av Italias lengsttjenende statsministre, vil mange huske ham like mye for disse kvinnehistoriene som for politikken.

USAs nasjonale strategi.

 

Det har blitt hevdet mye rart i norske media om USAs nasjonale strategi som ble kunngjordt i november 2025. I stedet for å referere, har de fleste mediene heller prøvd å tolke. Her er imidlertid kortversjonen, uten kommentarer, oversatt fra engelsk:

I løpet av de siste ni månedene har vi brakt vår nasjon – og verden – tilbake fra randen av katastrofe og ulykke. Etter fire år med svakhet, ekstremisme og dødelige nederlag, har min administrasjon handlet med hastverk og historisk hastighet for å gjenopprette amerikansk styrke hjemme og i utlandet, og bringe fred og stabilitet til vår verden.

Ingen administrasjon i historien har oppnådd en så dramatisk snuoperasjon på så kort tid.

Fra og med min første dag i embetet gjenopprettet vi USAs suverene grenser og utplasserte det amerikanske militæret for å stoppe invasjonen av landet vårt. Vi stoppet radikal kjønnsideologi og den woke galskapen ut i våre væpnede styrker, og begynte å styrke militæret vårt med 1 billion dollar i investeringer. Vi gjenoppbygde våre allianser og fikk våre allierte til å bidra mer til vårt felles forsvar – inkludert en historisk forpliktelse fra NATO-landene om å øke forsvarsutgiftene fra 2 prosent til 5 prosent av BNP. Vi slapp løs amerikansk energiproduksjon for å gjenvinne vår uavhengighet, og innførte historiske tollsatser for å bringe kritiske industrier hjem.

I Operasjon Midnight Hammer utslettet vi Irans atomanrikningskapasitet. Jeg erklærte narkokartellene og de brutale utenlandske gjengene som opererte i regionen vår som utenlandske terrorist-organisasjoner. Og i løpet av bare åtte måneder fikk vi stoppet åtte voldsomme konflikter – inkludert mellom Kambodsja og Thailand, Kosovo og Serbia, Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda, Pakistan og India, Israel og Iran, Egypt og Etiopia, Armenia og Aserbajdsjan, og avsluttet krigen i Gaza med at alle levende gisler ble returnert til familiene sine.

Amerika er sterkt og respektert igjen – og på grunn av det skaper vi fred over hele verden.

I alt vi gjør, setter vi Amerika først.

Det som følger e­r en nasjonal sikkerhetsstrategi for å beskrive og bygge videre på de ekstraordinære fremskrittene vi har gjort. Dette dokumentet er et veikart for å sikre at Amerika forblir den største og mest suksessrike nasjonen i menneskets historie, og frihetens hjem på jorden. I årene som kommer vil vi fortsette å utvikle alle dimensjoner av vår nasjonale styrke – og vi vil gjøre Amerika tryggere, rikere, friere, større og mektigere enn noen gang før.

 

 

President Donald J. Trump

The White House

November 2025

Lenke til originalen