Jordskjelv, vulkaner og kosmisk stråling

Sakurajima er en av de mest aktive vulkanene i verden, noe som gjør den ideell til å studere  muografi-teknikken

I 2010 kom det en studie – "Explosive volcanic eruptions triggered by cosmic rays: Volcano as a bubble chamber".  Der har man undersøkt 11 utbrudd fra vulkaner der magmaen var rik på silisiumdioksid (kiselsyre). Dette gjaldt utbrudd i perioden år 1700 til 2005. I 9 av disse 11 tilfellene var sola inne i en inaktiv fase hva angår solflekker. Det betyr i praksis at solvinden – som beskytter mot høyenergetisk, kosmisk stråling – var relativt svak. Når protoner (kosmisk stråling) treffer atomkjerner i atmosfæren, oppstår en prosess som ender opp med at det dannes µ-ioner, som er elektrisk ladde partikler som kan trenge titalls av meter gjennom stein og annet materiale.  Slike partikler har vært målt både undervanns og 700 meter nede i fjell.

Man trenger ikke å la fantasien løpe så veldig langt før man også kan mistenke at annen geologisk aktivitet kan være påvirket av kosmisk stråling. Dette er imidlertid ikke noe som er bevist. Det er snakk om en hypotese, men i motsetning til alle påstandene om våre CO2-utslipp som skal gi oss farlig global oppvarming, er sjansene større for å kunne bekrefte eller avkrefte denne hypotesen.

Vi må bare ha mange nok målestasjoner plassert rundt om på kloden, slik at man alltid har noen i nærheten av der det skjer jordskjelv eller vulkanutbrudd. 

Det finnes heldigvis en mulighet for å plassere ut en mengde slike målestasjoner. Man må bare benytte samme metode som ved SETI - leting etter signaler fra verdensrommet.

Ved et prosjekt som kalles "The international Cosmic-Ray Extremely Distributed Observatory (CREDO) project", som startet i 2016 i Krakov i Polen, har 12 land bundet seg til å være med på slik leting. I den sammenheng har man laget en app for mobiltelefoner - CREDO for Android - for IOS er navnet COSMICRAY 

 - som kan benyttes til å detektere treff av kosmisk stråling. Dersom et tilstrekkelig stort antall mennesker benytter denne appen, vil man kunne få en rimelig god detekteringsmulighet over hele kloden.

https://credo.science/credo-detector-mobile-app/

Lenker.

Hunters of cosmic ray particles come together in CREDO:

https://www.eurekalert.org/pub_releases/2019-09/thni-hoc091119.php

Explosive volcanic eruptions triggered by cosmic rays: Volcano as a bubble chamber:

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1342937X1000196


Probing Volcanoes with Cosmic-Ray Particles:

https://news.cnrs.fr/articles/probing-volcanoes-with-cosmic-ray-particles

Are Cosmic Rays a Key to Forecasting Volcanic Eruptions?:

https://eos.org/articles/are-cosmic-rays-a-key-to-forecasting-volcanic-eruptions

First muography of Stromboli volcano:

https://www.nature.com/articles/s41598-019-43131-8

There Are Currently 45 Ongoing Eruptions With Eruptive Activity From 52 Volcanoes at Some Point so Far This Year:

https://strangesounds.org/2020/04/volcanic-eruption-right-now-map.html

Oversikt over vulkaner og jordskjelv:

https://www.volcanodiscovery.com/

Info om 

https://cosmicrayapp.com/

Oppegående personer som undersøker klimaskremslene selv, blir ofte svært kritiske til dommedagsprofetiene.

John Michael Crichton (1942 – 2008) tok legeutdannelse ved Harvard Medical School. Legeyrket ble ikke det han satset på. Han er i dag mest kjent for en rekke spennende bøker og filmer, som The Andromeda Strain, The Great Train Robbery, Congo, Sphere, Jurassic Park, Rising Sun, The Lost World m.flere. Gjennomgående handler mange av bøkene om vitenskapelige "framskritt" som skjærer seg skrekkelig.

I 2004 skrev han spenningsromanen "State of Fear". Den handlet om en gjeng øko-terrorister som til dels begår drap for å fremme sine synspunkter. Mye av handlingen har med påstandene fra klima-aktivister å gjøre. Her hadde forfatteren gjort inngående research, der han viste hvordan man ved å manipulere med start-tidspunktet på temperaturgrafer kunne fremstille tilsynelatende truende temperaturstigning. Ved å starte grafene omkring 1930-tallet, ser det stort sett ut som om temperaturene faller de fleste steder, da svært mange temperaturrekorder ble satt på 1930-tallet.

Eksempel:

Den kunnskapen han tilegnet seg ved å skrive denne romanen, har han gitt til kjenne ved flere anledninger, blant annet ved foredragene:

1. "Alien Cause Global Warming" - California Institute of Technology, Pasadena, CA

2. "Environmentalism as Religion" –  Commonwealth Club, San Francisco, CA

3. "The Case for Skepticism on Global Warming" - National Press Club, Washington DC

I den første av disse forelesningene kom han med følgende betraktning over klimaaktivistenes stadige, og uvitenskapelige referanse til konsensus .

Sitat Crichton:

"Jeg vil her ta for meg denne forestillingen om konsensus, og fremveksten av det som har blitt kalt konsensusvitenskap. Jeg ser på konsensusvitenskap som en ekstremt skadelig utvikling som burde stoppes kaldt i sine spor. Historisk sett har kravet om konsensus vært kjeltringers fremste framgangsmåte. På dette vis prøver man å unngå debatt ved å hevde at saken allerede er avgjort. Når du hører at forskerne er enige om ett eller annet, må du holde på lommeboken din, fordi nå prøver de å lure deg.

La oss være tydelige: Vitenskapelig arbeid har ingenting med konsensus å gjøre. Konsensus er et politisk redskap. Vitenskap krever tvert imot bare en etterforsker som tilfeldigvis har rett, noe som betyr at vedkommende har resultater som kan verifiseres med referanse til den virkelige verden. I vitenskap er konsensus ikke relevant. Det som er relevant er reproduserbare resultater.

De største forskerne i historien er gode nettopp fordi de brøt med konsensus. Det er ikke noe som heter konsensusvitenskap. Hvis det er konsensus, er det ikke vitenskap. Hvis det er vitenskap, er det ikke konsensus. Basta."

Her er det mange som har noe å lære, ikke minst NRK.

Eksempler på forskere brøt med konsensus:

·           Det heliosentriske verdensbildet (Kopernikus/Galilei). Før denne teorien ble formulert, var det vanlige syn at jorda var universets sentrum. Nå kom sola plutselig i sentrum.

·           Utviklingslæren til Darwin ga oss den moderne evolusjonsteorien.

·           Ignáz Fülöp Semmelweis, ungarsk lege, f. 1818,  fant ut at man ville minke dødeligheten ved sykehusene om legene desinfiserte hendene mellom operasjonene. Hele legestanden “visste” at dette var bare tull. Semmelweis ble presset til å forlate stillingen sin fordi han ikke var enig i gjeldende konsensus.

·           Relativitetsteorien til Einstein og kvanteteorien til Planck .

·           Alfred Wegener kom på 1920-tallet med teorien om jetstrømmer  og kontinentaldrift. Begge teoriene møtte sterk motstand blant de etablerte forskerne, men er i dag fullstendig godtatt.

·           Barry Marshall og Robin Warren mottok i 2005 nobelprisen i medisin fordi de fant den bakterien som forårsaker magesår. Flertallet innenfor legevitenskapen hadde tidligere “visst” at det var røyking og stress som var årsaken til lidelsen.

·            I 2011 mottok Daniel Shechtman Nobelprisen i kjemi for sin oppdagelse av kvasikrystaller, en kjemisk struktur som forskere tidligere trodde var umulig. Oppdagelsen til Shechtman var i sin tid svært kontroversiell. Han ble på ett tidspunkt bedt om å forlate forskningsgruppa han var del av. Det tok tid før funnene hans ble akseptert av andre forskere, men oppdagelsen har vist seg svært viktig. Hans kamp tvang med tiden andre forskere til å endre sin oppfattelse av selve materiens natur.

 -----------------------------------------------------------------------------------

Lenker.

Wikipedia om Michael Crichton:

 https://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Crichton

Tre foredrag av Michael Crichton:

http://scienceandpublicpolicy.org/images/stories/papers/commentaries/crichton_3.pdf

Appendix til State of Fear - Why Politicized Science is Dangerous:
https://msu.edu/course/lbs/332/bellon/R0124b.pdf        Her er en oversatt versjon

Michael Crichtons offisielle hjemmeside:

http://www.michaelcrichton.com/

Youtube - States of Fear : Sceice or Politics:
https://youtu.be/MDCCvOv3qZY

Du trenger ikke være klimaforsker for å avsløre overdrivelsene. Nysgjerrighet og bakgrunn innenfor naturvitenskap holder.

Burt Rutan er en kjent amerikansk entreprenør og flykonstruktør. Han har mange spesielle konstruksjoner på "samvittigheten", alt fra lettvekts fly-byggesett til romskip (SpaceShipOne og SpaceShipTwo). I alt står han bak 372 forskjellige flykonstruksjoner der 45 av disse har blitt bygget og testfløyet.

Ingeniører generelt, og flykonstruktører spesielt, må ha god kjennskap til naturlovene. Om de ikke har det, vil det kunne få katastrofale følger (Boeings 737-Max-jetfly er et godt eksempel i så måte – nye og tyngre motorer ga feil vektfordeling). Burt Rutan er en person som i sitt virke har måttet ta hensyn til naturlovene. Jobben hans har nettopp bestått i å kunne analysere  og sammenholde store mengder måledata for å kunne konkludere med hva som skulle tas hensyn til for at flyene hans skulle være sikre. Denne egenskapen har også gjort at han reagerte på alle klimaskremslene som media og aktivister har stelt i stand. Ved å gjennomgå klimapanelets rapporter, fant han raskt ut at her var det "ugler i mosen". Her hadde opptil flere forskere konkludert uten å legge frem data som kunne sannsynliggjøre at våre CO2-utslipp ville medføre slike alvorlige konsekvenser som det ble påstått. Veldig ofte var det umulig å få tak i relevante måledata – forskerne nektet å levere dem fra seg.

Sitat Rutan:

 "Tragisk nok har beslutningstakere kastet ut forferdelige mengder skattepenger som trengs til andre formål for å løse en oppdiktet krise. Det er skandaløst at så mange klimaforskere som fullt ut visste at Al Gore ikke hadde noe grunnlag for sine uansvarlige påstander, forholdt seg stumme. I mellomtiden har alarmismen generert milliarder av dollar mer for å finansiere en raskt voksende klimaforskningsindustri med budsjetter som har steget med en faktor på 40 siden begynnelsen av 1990-tallet. Jeg anser denne unnlatelsen av å advare om dette som like uetisk som oppførselen til de som legger frem de falske katastrofe-påstandene."

. . .

"Det er absolutt ingenting som er urovekkende med den stabile [klima-] perioden vi for tiden har. Jeg stusset over påstander om at vi opplever enestående oppvarming forårsaket av mennesker, der data tydelig viser at den senere tids oppvarming ikke er enestående. Dette er nok hovedgrunnen til at jeg helt fra starten av undersøkelsene mine gikk veldig nøye gjennom klimapåstandene.

Jeg gjør ikke så mye nå ….., men de første årene brukte jeg enormt mye tid på å undersøke data og sammenligne det med det jeg så i IPCC-sammendrags­rapportene,  som [er] produkter fra alarmistene."

. . .

"Noe av det viktigste er å få allmennheten, media og politiske beslutningstakere til å forstå at alle påstander om at 97%, 98%, eller hva som helst, av alle klimaforskere er enige om at planeten vår er på vei mot en klimakatastrofe, er bare juks. Har mennesker hatt noen innflytelse på klima? Visst, sikkert, selv om ingen noen gang har lyktes med å måle dette nøyaktig. I fravær av alt annet, vil det å øke karbondioksidkonsentrasjonen  i atmosfæren gi noe oppvarming? Igjen, ja. Når du svarer på disse to spørsmålene, og bare disse to spørsmålene, vil du se en veldig stor enighet, ikke bare blant alarmister, men egentlig er alle skeptikere også enige.

Men ikke noe av denne antatte oppvarmingen gir noen antydning til at resultatene vil være katastrofale, eller noe som fører til at veldig farlige ting skal skje… som alvorlige hetebølger og tørke som får avlinger til å mislykkes… eller at når de oppstår er de “enestående”. Man trenger ikke en gang noen  klimavitenskapelig grad for å anerkjenne at for eksempel 1938 var det varmeste året i nyere tid, og at CO2-nivåene da var mye lavere enn de er nå."

Vi ser heldigvis nå at stadig flere akademikere har begynt å trosse gruppepresset. De står frem og protesterer mot klimaskremslene. Felles for de fleste av disse er at de har naturvitenskapelig bakgrunn og ikke godtar massemedias indoktrineringsforsøk uten å undersøke saken selv. 

Lenker.

Intervju i Forbes:

https://www.forbes.com/sites/larrybell/2012/09/09/a-cool-headed-climate-conversation-with-aerospace-legend-burt-rutan/

Youtube - videointervju med Burt Rutan: https://www.youtube.com/watch?v=oxFm1TXshZY

Climate change presentations (av Burt Rutan):

https://rps3.com/Pages/Burt_Rutan_on_Climate_Change.htm

Klimapanelet driver med politikk, ikke forskning. Det har styrt klimaforskningen på helt gale veier.

Judith Curry

Mange personer med naturvitenskapelig bakgrunn tror i større eller mindre grad på klimaskremslene. "Climategate"-avsløringene i 2009 ble imidlertid en øyeåpner for mange. Dette var noe som skjedde like før klimatoppmøtet i København, der en varsler avslørte at forskerne ved East Anglia University (de som leverer temperaturdata til IPCC og det engelske meteorologiske institutt) hadde benyttet seg av svært ufine metoder for å fremme sin "vitenskap". Varslingen ble foretatt ved å offentliggjøre eposter som forskerne hadde utvekslet. Der fikk man vite om bruk av uetiske metoder, utestengelse av forskere som forsøkte å offentliggjøre alternative teorier, tiltak for å sparke redaktører som ville offentliggjøre disse alternative teoriene, manipulering av temperaturdata, tilbakeholding av slike data m.m.

Judith Curry er en amerikansk klimatolog som tidligere var leder for «the School of Earth and Atmospheric Sciences at the Georgia Institute of Technology». Interesseområdene hennes omfattet orkaner, fjernmåling, atmosfæremodellering, polart klima, luft-sjø interaksjoner og bruk av ubemannede fartøy til atmosfære­forskning. Hun trodde lenge på Klimapanelets påstander. Da Climategate-avsløringene ble offentliggjort i 2009, satte hun seg faktisk inn i hva disse aktivistforskerne hadde bedrevet. Dette medførte at hun begynte å opponere mot klimaskremslene på et faglig grunnlag.

I artikler, forelesninger og senatshøringer har hun vist til feil og mangler ved IPCCs påstander, ikke minst i deres rapporter for beslutningstakere.

Galilei fikk problem da han gikk mot etablert «sannhet». Det fikk jamen Judith Curry også. I 2014 uttalte hun følgende (oversatt):

«Når det gjelder klimavitenskap, er etter min mening kjernespørsmålet om akademisk frihet dette: Ingen forsker skal måtte falle på sitt sverd for å følge vitenskapen dit de ser at den leder dem, eller for å utfordre konsensus.  Jeg har falt på min dolk (ikke hele sverdet) på den måten at min utfordring av konsensus har utelukket enhver videre faglig anerkjennelse og en karriere som universitetsadministrator. Når dette er sagt, har jeg fast ansettelse og er gammel nok til å kunne pensjonere meg hvis ting virkelig skulle bli fryktelige for meg. Jeg er svært bekymret for yngre forskere, og jeg hører fra flere av dem at de har disse bekymringene».

Hun førtidspensjonerte seg i 2017 i protest mot politiseringen av klimavitenskapen.

Lenker.

Judith Curry  - fra en av flere senatshøringer i USA:

https://www.youtube.com/watch?v=jwmjhUa28ZY

Intervju med Judith Curry:

https://vimeo.com/270217133

Judith Curry – foredrag om  kllimaforskningen:

https://vimeo.com/112242060

Artikkel – opprinnelig i Scientific Amercan - om Judith Curry :

https://www.nature.com/articles/news.2010.577

Wikipediaartikkel om Judith Curry:

https://en.wikipedia.org/wiki/Judith_Curry

Climategate nærmere forklart i detalj:

http://assassinationscience.com/climategate/

Kunnskapsløse politikere uttaler seg om klimaet. Hvorfor i all verden hører man ikke på de virkelige forskerne?

Den daværende utenriksministeren i USA, John Kerry, gikk offentlig ut i 2014 og sa at klimaskeptikere er å sammenligne med de som tror på flatjord-teorien. Man kan undre seg på hvordan han med sin bakgrunn i jus og statsvitenskap mente å inneha relevant bakgrunnskunnskap om alle faktorene som kan påvirke klimaet.

Uttalelsene hans provoserte tre virkelige klimaforskere til å gå ut i media med en flengende kritikk. Disse tre var John Raymond Christy, Richard McNider og Roy Spencer. Alle tre var forskere ved University of Alabama, Huntsville.

Richard McNider - Distinguised Prof, Emeritus - Earth System Science Center

Roy Spencer - Principal Res Scientist IV - Earth System Science Center

John Christy og Roy Spencer er særlig kjent for å ha utviklet og hatt ansvaret for drift av satellittmålinger av parametre i atmosfæren. Disse har alle uttalt seg kritisk til påstandene om at vi står foran en katastrofal, global oppvarming grunnet våre klimagassutslipp

Der ble det blant annet påpekt at forskernes mangelfulle kjennskap til klimasystemet er enorm. McNider argumenterte med at en omfattende, pervers manglende hensyntaken til klimamodellenes tendens til å overestimere oppvarmingen (alle modellene gjør det), forårsake grunnløse reguleringer og sosiale skader på samfunnet.

I et intervju i Wall Street Journal gikk Christy og McNider sterkt ut mot katastrofeteoretikerne. Her er artikkelen i oversatt utgave:

" Men hvem er medlemmene av "flatjordklubben", og hvem ignorerer de vitenskapelige fakta? I oldtiden var begrepet en flat jord den vitenskapelige konsensus, og det var bare en minoritet som våget å stille spørsmål om denne troen. Vi er blant dagens forskere som er skeptiske til den såkalte konsensus om klimaendringer. Gjør det oss moderne Flat Earthers, som Mr.Kerry foreslår, eller er vi blant de som står mot den rådende visdom for å erklære at verden er rund?

Det som ikke er kjent er hvor mye jordens atmosfære vil varmes opp som svar på den økte mengden av karbondioksid. De størrelsene på oppvarmingen som mest benyttes er skapt av klimamodeller der utviklerne av disse modellene tror vi har en katastrofal oppvarming. Størrelsen på oppvarmingen som spås av disse modellene er avhengig av mange antagelser for å kunne etterligne en virkelig verden under kontrollerte forhold. Eksempelvis gjelder det hvordan vanndamp og skyer vil reagere på den direkte oppvarmingen som kommer fra karbondioksid eller raten for varmeopptak, eller absorbsjon i verdenshavene.
Vi kunne kanskje tilgitt disse modellørene om ikke deres prognoser hadde vært så konsekvent og spektakulært feile. Fra begynnelsen av klimamodelleringen på 1980-tallet har disse prognosene i gjennomsnitt alltid overvurdert oppvarmingen i forhold til det vi ser i det virkelige klimaet…..

Klimaendrings-konsensus-samfunnet peker på slike indirekte bevis på oppvarming som isbreer smelter, koraller blir bleket, mer tørke og sterkere stormer. Likevel viser observasjoner at oppvarming av den dype atmosfæren (det grunnleggende tegn på karbondioksid-forårsaket klimaendring, som antas forårsake disse naturfenomenene) ikke forekommer med noen foruroligende hastighet: Instrumenter ombord på NASA og National Oceanic and Atmospheric Association-satellitter. Den midt-troposfæriske oppvarmingsraten siden slutten av 1978 ved ca. 0,7 grader Celsius, eller 1,3 grader Fahrenheit, per 100 år. I samme periode gir modellene i gjennomsnitt 2,1 grader Celsius, eller 3,8 grader Fahrenheit, per 100 år….

Det er bekymringsfullt at "konsensusvitenskap" ikke vil erkjenne at slike uoverensstemmelser er store problem. Klimapanelet omfavnet fra starten av, med selvvalgte forskere, konseptet om at konsensusen om klimaforandringene er den nødvendige vei å gå for å iverksette tiltak og redusere menneskeskapte CO2-utslipp i verden. Konsensus-samfunnet bruker dette til å presse frem synspunktet om at "vitenskapen er avgjort" og de gjør sitt ytterste for å latterliggjøre skeptikerne….

"Konsensus"-vitenskap som ignorerer virkeligheten og konsekvensene av tiltakene eller hvis lovende forskning blir utelatt, kan ha tragiske konsekvenser. Klimaforandrings-konsensus er muligens ikke livsfarlig, men den skader økonomisk vekst og skaper forvirring i regjeringens beslutningsprosesser. Dette vitner om betydelig forverrede fremtidsutsikter. Den nåværene (i 2014) Obama-administrasjonen kunngjorde at de ikke ville gi hjelp til fossil brenselsenergi i utviklingsland, og dermed vil sende millioner av mennesker ut i energifattigdom.

Dette minner veldig om det britiske Sykdomsstyret (Sick and Health Board) som nektet å gi frisk frukt til britiske sjøfolk (slik at de fikk skjørbuk).

Vi bør ikke ha et klimavitenskapelig forskningsprogram som bare søker etter måter å bekrefte rådende teorier, og vi bør ikke hedre regjeringens ledere, som sekretær Kerry, som angriper andre som har ubeleilige, faktabaserte synspunkter. "

Lenke til UAH, Alabama --> https://www.uah.edu/science/departments/atmospheric-science/faculty-staff/dr-john-christy

Litt mer om isen i Antarktis.

Det utgis stadig motstridende artikler om hvorvidt isen i Antarktis øker eller minker. Skremmende havstigningshistorier, som regel fra media, flommer over oss hver gang noe av fastlandsisen der sør kalver i havet.

I praksis har man ikke mange nok observasjoner til å si noe sikkert, men det kan være tegn på at noe av isen i Vest-Antarktis (inkludert den antarktiske halvøya) minker. I det største området, Øst-Antarktis, finner man derimot ingen indikasjoner på at snø- og is-mengden minker. Flere målinger viser tvert i mot at totalvolumet der øker.

Mange påstår at det er våre klimagassutslipp som får isen til å smelte i Vest-Antarktis. Det er imidlertid konstatert at det ligger innpå 100 vulkaner under isen der. Mange av disse er aktive. Det synes derfor urimelig å tro at dette området, som er ett av verdens største med vulkansk aktivitet, ikke har noen innvirkning på ismassen de ligger under. 

Mount Erebus (foto Wikipedia)

Den kjente vulkanen Mount Erebus ligger forøvrig i det samme aktive området, og dette

fortsetter helt ut til tuppen av den antarktiske halvøya. Turister som besøker Antarktis nytter ofte sjansen til å bade i kalderaen på Deception Island.

Badende turister på Deception Island. Her kan luft-temperaturen komme opp i +40 grader C og vanntemperaturen kan stige til +70 grader C. Da er det lurt å ha noen isflak i nærheten.

14. juni 2018 hadde Nature en artikkel der de mente å ha estimert det totale is-tapet i Antarktis siden  år 1992. Artikkelen inneholder denne figuren:

Et massetap på omkring 3 000 gigatonn på 25 år høres urovekkende mye ut. Det merkelige med slike artikler er at de sjelden ser på helheten. Hvor faretruende er et slikt massetap i virkeligheten? Hva om vi sammenligner det med den totale ismassen i Antarktis som å være på omkring 26 500 000 gigatonn? Det betyr at tapet - om tallene stemmer noenlunde - i denne tidsperioden har vært på omkring 0,011%. Om vi setter tallene for total ismengde minus den påståtte reduksjonen inn i et regneark, ser vi absolutt ingen faretruende, synkende trend. Det ser slik ut:

Om dette skulle representere en trend, er det tale om at mellom 4 og 5 promille av isen forsvinner i løpet av 1000 år. De som finner dette faretruende raskt, bør få undersøkt hodene sine.

Påstander om en oppheting av atmosfæren og havområdene omkring Antarktis gjenspeiles på ingen måte av de temperaturobservasjonene som er utført ved 10 antarktiske stasjoner som ligger rundt kysten av dette området. Både ved Butler Island, Neumayer, Halley, Syowa , Casey, Davis, Zhongshan, Mirnyl, Dunont D'Urville, Mawson og Novolazarevsk har man målt en synkende temperaturtrend i over 30 år. 

Her er et eksempel på temperaturutviklingen ved en av disse stasjonene, "Dumont d'Urville":

Selv om man av og til har målt sommer-temperaturer ved enkelte av Sør-Shetlandsøyene, er det også der registrert en synkende temperaturtrend  siden begynnelsen av 1990-tallet. Satellittmålinger i regi av klimaforskerne ved University of Alabama, Huntsville (UAH) for hele Sydpolområdet viser ingen temperaturstigning siden 1978.

Satellitt-målte temperaturer - Sydpolen - UAH

Dette viser også at tallene fra Nature for avsmelting kan tas med en god klype salt.


Lenker:

Kalvende is i Antarktis

Om vulkaner under isen   

Subglacial volcanoesOversikt over kjente vulkaner i Antarktis

West Antarctic Rift System

Deception Island

Nature - Mass balance of the Antarctic Ice Sheet from 1992 to 2017

Science Direct: Recent regional climate cooling on the Antarctic Peninsula ...

Anna Wåhlin (svensk oceanograf) kommenterer smeltingen i Antarktis

Temperaturtrend ved diverse målestasjoner 1


Temperaturtrend ved diverse målestasjoner 2