torsdag 9. april 2020

Litt mer om isen i Antarktis.

Det utgis stadig motstridende artikler om hvorvidt isen i Antarktis øker eller minker. Skremmende havstigningshistorier, som regel fra media, flommer over oss hver gang noe av fastlandsisen der sør kalver i havet.

I praksis har man ikke mange nok observasjoner til å si noe sikkert, men det kan være tegn på at noe av isen i Vest-Antarktis (inkludert den antarktiske halvøya) minker. I det største området, Øst-Antarktis, finner man derimot ingen indikasjoner på at snø- og is-mengden minker. Flere målinger viser tvert i mot at totalvolumet der øker.

Mange påstår at det er våre klimagassutslipp som får isen til å smelte i Vest-Antarktis. Det er imidlertid konstatert at det ligger innpå 100 vulkaner under isen der. Mange av disse er aktive. Det synes derfor urimelig å tro at dette området, som er ett av verdens største med vulkansk aktivitet, ikke har noen innvirkning på ismassen de ligger under.

Mount Erebus (foto Wikipedia)

Den kjente vulkanen Mount Erebus ligger forøvrig i det samme aktive området, og dette

fortsetter helt ut til tuppen av den antarktiske halvøya. Turister som besøker Antarktis nytter ofte sjansen til å bade i kalderaen på Deception Island.

Badende turister på Deception Island. Her kan luft-temperaturen komme opp i +40 grader C og vanntemperaturen kan stige til +70 grader C. Da er det lurt å ha noen isflak i nærheten.

14. juni 2018 hadde Nature en artikkel der de mente å ha estimert det totale is-tapet i Antarktis siden år 1992. Artikkelen inneholder denne figuren:

Et massetap på omkring 3 000 gigatonn på 25 år høres urovekkende mye ut. Det merkelige med slike artikler er at de sjelden ser på helheten. Hvor faretruende er et slikt massetap i virkeligheten? Hva om vi sammenligner det med den totale ismassen i Antarktis som å være på omkring 26 500 000 gigatonn? Det betyr at tapet - om tallene stemmer noenlunde - i denne tidsperioden har vært på omkring 0,011%. Om vi setter tallene for total ismengde minus den påståtte reduksjonen inn i et regneark, ser vi absolutt ingen faretruende, synkende trend. Det ser slik ut:

Om dette skulle representere en trend, er det tale om at mellom 4 og 5 promille av isen forsvinner i løpet av 1000 år. De som finner dette faretruende raskt, bør få undersøkt hodene sine.

Påstander om en oppheting av atmosfæren og havområdene omkring Antarktis gjenspeiles på ingen måte av de temperaturobservasjonene som er utført ved 10 antarktiske stasjoner som ligger rundt kysten av dette området. Både ved Butler Island, Neumayer, Halley, Syowa , Casey, Davis, Zhongshan, Mirnyl, Dunont D'Urville, Mawson og Novolazarevsk har man målt en synkende temperaturtrend i over 30 år.

Her er et eksempel på temperaturutviklingen ved en av disse stasjonene, "Dumont d'Urville":

Selv om man av og til har målt sommer-temperaturer ved enkelte av Sør-Shetlandsøyene, er det også der registrert en synkende temperaturtrend siden begynnelsen av 1990-tallet. Satellittmålinger i regi av klimaforskerne ved University of Alabama, Huntsville (UAH) for hele Sydpolområdet viser ingen temperaturstigning siden 1978.