Morten Jødal har skrevet en opplysende artikkel om ozon-"hullet".
Tidsskriftet Nature skriver at det for tiden er registert et rekordstort «ozonhull» over Arktis (se hovedbildet for artikkelen). Noen steder framstilles det som et resultat av menneskers handlinger, og som truende.
La meg starte med det semantiske, nemlig hull. Det høres langt mer dramatisk ut, enn reduserte verdier. For det er det siste det handler om.
Hvorfor er vi opptatt av ozon?Molekylet ozon (O3) stopper farlig ultrafiolett stråling i atmosfæren. Midt på 1970-tallet dukket det opp teorier om at et beskyttende lag av denne gassen kunne reduseres, og i 1983 ble det publisert målinger som viste lavere konsentrasjoner over Antarktis i månedene september og oktober. «Ozonhullet» ble raskt den store dommedagsfortellingen. Al Gore skrev på begynnelsen av 90-tallet at jegere skjøt blinde kaniner i Patagonia, og fiskere fanget blind fisk. Hundretusener skulle årlig dø av hudkreft, mange ville få grå stær, og utallige ende opp med leddgikt. TV-team fra hele verden dro til den sørlige delen av Sør-Amerika, for å dokumentere slike påstander. De fant aldri noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar