1. mars kutter Vinmonopolet prisen på mer enn 150 varer.

Fra 1. mars 2026 setter Vinmonopolet ned prisene på rundt 150 produkter totalt, inkludert et rekordstort antall viner – deriblant 51 rødviner (røde viner). Dette er en del av månedlige prisjusteringer der importører/grossister senker priser på enkelte produkter (ofte for å rydde lager eller tilpasse markedet), og reduksjonene varierer fra noen titalls kroner til flere hundre (i snitt rundt 30-40% på utvalgte).

Det er ikke en offisiell "salgskampanje" fra Vinmonopolet selv, men reelle prisnedsettelser som gjelder fra datoen. Mange av vinene er fra Burgund (Frankrike), Georgia, Spania, Italia og USA, med gode kjøp spesielt i prisklassen 150–300 kr.

Her er en oversikt over noen av de mest nevnte og attraktive røde vinene basert på vinanbefalinger og lister fra kilder som NVKF og Vinpuls (med varenummer, navn, type/region, ny pris og prisreduksjon i NOK). Merk at lager kan være begrenset, og noen varer kan selge ut raskt.

• Varenummer: 14656501 
• Navn: Gvantsa’s Otskhanuri Sapere Qvevri 2021 
• Type: Rødvin (qvevri, Otskhanuri Sapere, Georgia) 
• Ny pris: 159,90 kr 
• Prisreduksjon: 175 kr (fra 334,90 kr)

• Varenummer: 15092401 
• Navn: Bediani Saperavi 2021 
• Type: Rødvin (Saperavi, Georgia)
• Ny pris: 119,90 kr 
• Prisreduksjon: 103 kr (fra 222,90 kr)

• Varenummer: 18960601 
• Navn: Capçanes Cabrida 2022 
• Type: Rødvin (Spania, Montsant) 
• Ny pris: 299,00 kr 
• Prisreduksjon: 200,90 kr (fra 499,90 kr)

• Varenummer: 14674301 
• Navn: Francis Ford Coppola Director's Sonoma County Pinot Noir 2021 
• Type: Rødvin (Pinot Noir, Sonoma County, USA) 
• Ny pris: 190,00 kr 
• Prisreduksjon: 156,90 kr (fra 346,90 kr)

• Varenummer: 16989601 
• Navn: Ambra Dzelshavi Qvevri 2022 
• Type: Rødvin (qvevri, Georgia) 
• Ny pris: 159,90 kr 
• Prisreduksjon: 162,10 kr (fra 322,00 kr)

• Varenummer: 15572001 
• Navn: Grandes Vignes 100% Pineau d’Aunis 2022 
• Type: Rødvin (Pineau d’Aunis, Loire, Frankrike) 
• Ny pris: 199,90 kr 
• Prisreduksjon: 153 kr (fra 352,90 kr)

• Varenummer: 18960701 
• Navn: Capçanes Mas Collet 2023 
• Type: Rødvin (Spania, Montsant) 
• Ny pris: 149,00 kr 
• Prisreduksjon: 85,90 kr (fra 234,90 kr)

• Varenummer: 17149301 
• Navn: Louis Chenu Savigny-les-Beaune Vieilles Vignes 2022 
• Type: Rødvin (Pinot Noir, Savigny-les-Beaune, Burgund, Frankrike) 
• Ny pris: 379,90 kr 
• Prisreduksjon: 150 kr (fra 529,90 kr)

• Varenummer: 17149501 
• Navn: Dom. Les 4 Vents Saint Jaimes Crozes-Hermitage 2021 
• Type: Rødvin (Syrah, Crozes-Hermitage, Rhône, Frankrike) 
• Ny pris: 389,90 kr P
• risreduksjon: 140 kr (fra 529,90 kr)

• Varenummer: 14908801 
• Navn: Georgiev-Milkov Mavrud Novi Iszwor 2021 
• Type: Rødvin (Mavrud, Bulgaria) 
• Ny pris: 195,00 kr 
• Prisreduksjon: 94,90 kr (fra 289,90 kr)

Andre eksempler inkluderer flere burgundere (f.eks. Chapuis Frères Côte de Nuits Villages 2021, varenr. 14565401, ned 195 kr til 299,90 kr) og italienske som Castell’in Villa Chianti Classico Riserva 2016 (varenr. 186301, stor reduksjon på 1500 kr til 1999,90 kr – men høy prisnivå).

For fullstendig liste anbefales å sjekke Vinmonopolets søk etter nylig oppdaterte priser, eller sider som nvkf.no eller vinpuls.no som har publisert oversikter. Du kan også bruke Vinmonopolets app/nettside og sortere på "siste prisendring" eller søke på spesifikke varenumre. Lykke til med jakten – det er flere gode kjøp her! 🍷

Klimaoverdrivelser og skremsler

 

https://www.adressa.no/nyheter/i/pWLwpX/havet-kan-stige-to-meter

Al Gore har i sin dokumentarfilm «En ubehagelig sannhet» (An Inconvenient Truth) fra 2006 presentert scenarioer der havnivået kan stige med opp mot 20 fot (ca. 6 meter) som følge av smelting i Antarktis eller Grønland. 

Hvor realistisk var denne spådommen? 

Hvis havnivået steg som han sa, ville effektene vært fullstendig åpenbare. 6 meter / 100 år = 0,06 meter per år. 0,06 meter per år x 25 år er 1,5 meter. Det ville ha oversvømmet Manhattan. Det ville ha oversvømmet London for alltid. 

Nå kan man si at han modererte seg litt etter hvert. Støre og Al Gore sto og skremte på klimakonferansen i København (i år 2006) med at havnivået kunne stige med inntil 2 meter innen år 2100. 2 meter på 94 år skulle da i praksis medføre 2,23 cm pr. år.

Da burde havet allerede ha steget minst 44 cm siden disse to «klimaprestene» sto der og messet. Dette har ikke skjedd. Havet har ikke steget en millimeter siden år 2006. Selvsagt er det Al Gore som sto bak denne påstanden, men godtroende Støre trodde på det, og istemte i media.

Det var ingen vitenskap bak påstandene til Al Gore. Det finnes ingen bevis som støtter påstandene hans. Al Gores miljøuttalelser er like rene og fantastiske som en FJERT. La meg gjøre dette klart! Det var ikke bare litt feil. Det er ikke et synspunkt som skal korrigeres for en "estimat"-feil. Det er LØGN, overdrivelser og bedrag som Al Gore kom med!

Dessverre sitter disse eventyrene fremdeles fast i hodene på mange politikere og byråkrater, noe som gjør at de pådytter oss en mengde kostbare og unødige klimaavgifter, klimatiltak og tullete påbud. 

 

Sjekker man havnivåmålingene til Kartverket, ser vi at den påståtte havnivåstigningen ikke har endret seg en millimeter siden 2006 - og slett ikke over 40 cm.

Havnivåutvikling i Bodø – kilde Kartverket –

https://kartverket.no/til-sjos/se-havniva/resultat?id=1082325&location=Bod%C3%B8%20vannstandsm%C3%A5ler

Temperaturutviklingen for Grønland siden 1960 - hvor er "klimakrisen"!?

De siste dagene har NRK P2 hatt inne de faste alarmister fra Bjerknes og Cicero, som igjen gjentar at temperaturutviklingen i Arktis og herunder Grønland er helt eksepsjonell, uten å konkretisere i forhold til hvor og når, med eksakte observasjonstall - og da som alltid uten å nevne den varme mellomkrigstiden med et ord.

Faktiske observasjoner viser imidlertid at dagens situasjon ikke skiller seg nevneverdig fra det man anså som naturlig variasjon i den varme mellomkrigstiden. Som kjent er det vintrene som opplever mest varmeøkning i Arktis i oppvarmingsfaser, av den enkle grunn at mye av dette varmepådraget kommer fra Golfstrømmen (fra tropisk farvann i takt med de ca 30-årige NAO og AMO-sirkulasjonene), og som da naturlig nok slår mest ut mot et vinterkaldt Arktis.

Men for å være sikker på hvilke temperaturer som faktisk er OBSERVERT (i kontrast til MODELLERT) på de 30-40 stasjonene på Grønland, må vi selvsagt sjekke hva som foreligger. Her er lenke til DMIs grafer, der man kan klikke seg mellom alle stasjonene siden 1960, trykk dere fram fra Velg land (Grønland) - velg stasjon - og velg tidsangivelse "år", da skal dere få opp trendene siden 1960.

Lenke: https://www.dmi.dk/vejrarkiv

De som ser en "klimakrise" bes henvende seg i resepsjonen på NPS / Gaustad

PS: Merk at omtrent alle stasjonene ligger langs kysten av Grønland og derfor er mer direkte eksponert for variasjon i havtemperaturen enn innlandet/hovedmassivet. Ikke overraskende ser man derfor en klart svakere oppvarmingstrend for hovedmassivet bl.a. vist gjennom satelittobservasjoner, men som man ikke finner observasjonsdata for her. Den kaldere innlandstrenden er jo ikke særlig "hyggelig" å kombinere med CO2-hypotesen siden det samme CO2-innhold svever over hele Grønland, så derfor får man den typiske standardfrasen om "manglende data".

Akkurat som man sier om den varme mellomkrigstiden selv om det finnes mengder av data på dette

USA truer med å trekke seg fra Det internasjonale energibyrået (IEA)

 «The Blob» er et filmmonster (fra filmen The Blob) som ankommer jorden via en meteoritt. Den er rød, geléaktig, eter alt levende, og vokser i størrelse. Den kan kun stoppes ved å fryses ned.

Betegnelsen «The Blob» blir i engelskspråklige land nå benyttet politisk om stadig større byråkrati som prøver å forpurre folkemeningen.

IEA er et Blob-byrå som lever av de hardt opptjente pengene til stort sett vestlige skattebetalere. Det ble opprettet under oljekrisen i 1974 for å gi råd til sine 32 medlemsland om oljereserver. Som alle Blob-skapninger ekspanderte det, og gir nå råd om alle energikilder, inkludert å argumentere for de upålitelige og fantasifulle alternativene. Hvert år utgir det World Energy Outlook , og forteller oss at kull har nådd toppen og er i ferd med å avta . Og hvert år har det tatt feil.

Chris Wright, USAs energiminister, kritiserte IEA (Det internasjonale energibyrået) og truet med å trekke tilbake amerikansk finansiering (som utgjør omtrent 6 millioner dollar av totalt 22 millioner dollar). Den amerikanske regjeringen ønsker at IEA skal gå tilbake til sitt kjerneoppdrag og slutte å presse på for nullutslipp.

Chris Wright uttaler blasfemien som The Blob ikke vil si:

«Det er 0 % sjanse for at verden når netto nullutslipp innen 2050.»

Av Energy News Live

Han sa: «Denne organisasjonen har blitt dyttet ut av kurs, og i fem år har de publisert energiscenarier fremover, men ingen av dem hadde noen relevans til virkeligheten.

«De var alle bare basert på klimaambisjoner, politikk, lokal innenrikspolitikk, gjør hva du vil.»

Han hevdet at myndighetene har brukt rundt 10 billioner dollar på å føre netto nullenergipolitikk, bare for å legge til omtrent 2,6 % av vind-, sol- og batterikraften til det globale strømnettet, samtidig som de presser strømprisene kraftig opp.

 

Naturligvis skyndte EU seg å forsvare IEA. Det var en «pålitelig søyle i det globale energisamfunnet». (The Blob tjener alltid The Blob). Men Chris Wright påpekte at EU kunne fortsette å «bli tidligere industrimakter», men han syntes ikke det var et godt valg.

 

Snøfall og frisk bris i New York

Dagbladet varsler om "bombesyklon" i New York. En kraftig snøstorm har satt New York City i unntakstilstand, stengt skoler og ført til tusenvis av kansellerte flygninger. Dagbladet kunne vise et bilde av en grå-hvit gate i New York der det tydeligvis er helt vindstille - et menneske beveger seg med oppslått paraply. 

Østlige USA hadde skikkelig vinter i andre halvdel av januar, og nå varsles enda kraftigere snøfall og kulde.

Det gode er at man en stund slipper det vanlige medietøvet om "klimaforandring" og "global oppvarming"

Det får man bekreftet med en hurtig kryssjekk i østkystens ledende aviser akkurat nå; helt fravær av de vanlige skremselshistoriene om "climate change" og "global warming". Man er selvsagt ikke særlig hippe på å legge ut for mye snø- og vinterbilder heller.

Nei, det er ikke lett å være klimakriseopportunist i sånne tider - da legger man seg heller som gjedda i sivet og venter på en ekstra varm dag et sted så man kan begynne å glefse igjen.

Nå burde kanskje norske media prøve med litt mer edruelige reportasjer om vinterværet i den engelskspråklige del av verden. Engelskspråklige medier (spesielt i Storbritannia og i noe mindre grad i USA) bruker ofte dramatiske begreper som «snowstorm», «blizzard», «snowmageddon», «beast from the east» eller «chaos» selv når det egentlig bare er moderat snøvær uten mye vind. Dette er et velkjent fenomen, og det finnes flere hovedgrunner til at det skjer så mye hyppigere enn i Norge eller andre nordiske land: 

1. Klikk- og engasjementsdrevet journalistikk (clickbait)

Tabloider og nettmedier tjener penger på annonser basert på sidevisninger og tid brukt på siden. En overskrift som «Light snow expected Tuesday» får nesten ingen klikk, mens «SNOWMAGEDDON HORROR – Britain to grind to a halt» eller «Blizzard chaos incoming» driver enorm trafikk – selv om det bare er 5–10 cm snø uten storm. Dette er spesielt tydelig i britiske tabloider (The Sun, Daily Mail, Express osv.), der været ofte blir til en slags «horror»-historie for å maksimere panikk og deling.

2. Snø er relativt sjeldent i lavlandet i Storbritannia

I Sør-England, Midlands og deler av London faller det snø som skaper problemer bare noen få dager per vinter. Bare 2–5 cm kan lamme veier, tog, skoler og busser fordi:

• Veiene er sjelden saltede/gruset i forkant
• De fleste biler har sommerdekk
• Infrastrukturen (spesielt eldre busser og tog) ikke er bygget for snø
• Folk er rett og slett ikke vant til det

Derfor oppleves selv vanlig snøvær som en stor krise, og mediene forsterker dette. I Norge eller Sverige er 20–30 cm ofte «bare en normal tirsdag», så det får sjelden samme dramatiske omtale.

3. Definisjonene brukes løsere i mediene enn av meteorologer

• Blizzard har en streng offisiell definisjon (National Weather Service i USA / Met Office): vedvarende vind ≥ 35 mph (56 km/t), snø eller snøfokk som reduserer sikt til under ¼ mile (ca. 400 m) i minst 3 timer.
• Snowstorm er mer løst – egentlig bare en storm med snø, uten krav til vind.

Likevel bruker mediene «blizzard» eller «snowstorm» om alt fra tung snø uten vind til ekte storm, fordi ordene låter mer dramatisk og selger bedre. Dette er klassisk sensasjonalisme.

4. Defensiv værdekning (redsel for å gå glipp av en advarsel)

Mediene husker tilfeller der de undervurderte været («Why weren’t we warned?»-overskrifter dagen etter). Derfor heller de heller mot over-varsling enn under. Det samme gjelder i USA, spesielt i områder der snø er sjeldnere (sørstatene, Midtvesten utenfor de hardeste områdene).

Det er ikke mye "klimakrise" i norske aviser denne råkalde vinteren.

Men uforbederlige Bjørn Samset fra CICERO trengte bare en dag med omslag til litt mildvær i Sør-Norge før han var i mediene med at det "trolig" blir en ny varm El Nino i løpet av 2026. Håpet lever, som det heter!

Dagbladet er ivrig med å kolportere denne nyheten, herunder hevde at "forrige El Niño var i 2023/2024". Sannheten er imidlertid at El Nino de årene var på sitt sterkeste men at den foreløpig knapt er avsluttet/tilbake i nøytral. Men de hadde jo et utdatert 2023-arkivbilde fra NASA, da, med masse deilig rødfarge på.

Lenge siden du har hørt noe om Finskebukta i vinter?

Det er ikke så rart; i følge årets rapporter opplever bukten sin mest omfattende isdekning på ti år.

Her er hovedpunktene om isforholdene:
- Omfattende isdekning: Isen har dekket kystområdene i vest og nådd skjærgårdene.
- Situasjon februar 2026: Det er rapportert om "iskaos" i Østersjøen, noe som skaper utfordringer for skipstrafikken og russisk oljeeksport fra området.
- Isforhold: I Bottenviken (lenger nord, men i samme system) er det rapportert om 30–75 cm tykk fastis, og det er svært tett is i deler av området.
- Skipstrafikk: Isbrytere er i aktivitet, og det er innført restriksjoner for skipsfarten i området på grunn av isforholdene.

Kraftig isvekst må man som vanlig utenfor de vanlige klimamikrofonstativene for å finne
For disse mediene er omtrent like tause om slike strenge isforhold nå som de var i 2024, da Bottenviken var helt frosset for første gang siden 2011. Men men, det er bare å vente til senvåren, da tar vårt entusiastiske WEF-medlem kronprins Haakon fort en ny reise* bort fra sine hjemlige problemer og kan rapportere at han igjen "har sett klimakrisen i full utfoldelse"....

Det er vel ingen opplyste mennesker som har glemt da entusiastisk WEF-medlem kronprins Haakon så en brekalving i Arktis en sommer for noen år siden, og kunne storøyd rapportere til NRK at han hadde sett "den skremmende klimakrisen med egne øyne". Forøvrig et år der Grønlandsmassivet vokste, og det ikke er unaturlig at breen trenger å slippe av litt ekstra masse i sjøen...om bare noen hadde fortalt ham det kunne mye ufrivillig komikk vært unngått.

Kilde: klimaforskning.com

Såkalt klimaforurensning får boreale skoger til å vokse med 12 % – og sprer hensynsløst grøntområder i Arktis.

Boreal skog, ofte kalt taiga, er et enormt barskogbelte som dekker store deler av den nordlige halvkule, inkludert 40 % av Norges landareal. Denne skogtypen er verdens største landbaserte økosystem og fungerer som et kritisk karbonlager, særlig i jordsmonnet. Skogen er tilpasset et kaldt klima med gran, furu og bjørk. 

NASA har endelig studert LandSat-satellittbildene av vegetasjon ned til 30 meters oppløsning og oppdaget med «enestående detaljer» at klimaendringer er en god ting.

De nordlige boreale skogene er det største terrestriske biomet i verden, og det varmes opp raskere enn noen annen skogtype, og vi elsker det.

Dette er katastrofen de har advart oss om.

Satellittdata viser at boreale skoger har utvidet seg med 12 % og flyttet seg nordover siden1985

Hvilken type forurensning forårsaker skogvekst?

Det er på tide at vi tar fordelene med CO2 på alvor.

Analysen viste at boreale skoger både vokste i størrelse og flyttet seg nordover. Skogene utvidet seg med 0,844 millioner km² (en økning på 12 %) og flyttet seg nordover med 0,29° gjennomsnittlig breddegrad, med gevinster konsentrert mellom 64°N og 68°N. Arbeidet deres viste også ny veksts evne til å fungere som et karbonlager. Unge boreale skoger (opptil 36 år) inneholder anslagsvis 1,1–5,9 petagram karbon (Pg C) med potensial til å binde ytterligere 2,3–3,8 Pg C hvis de får modnes. Landsats langtidsserie med nøye kalibrerte data lar forskere studere hvordan økosystemer endrer seg over flere tiår, en avgjørende innsikt i vår verden i endring.

 

Hva man ikke liker med CO2: Utryddelser avtar, sykloner pleide å være verre, flom var verre, stillehavsøyene vokser, ikke synker, og havnivået pleide å være mye høyere.

----------

1 petagram = én milliard metriske tonn

Lenke: Joannenova

Elbileksperimentet har blitt et blodbad

 

Elbileksperimentet har blitt et blodbad – 140 milliarder dollar bortkastet – mer i vente

På et tidspunkt bestemte vestlige regjeringer seg for å kåre vinnere og sette frister for oppfinnelser og oppdagelser, og de fleste bilprodusenter klappet stille. De sa ikke noe, antagelig fordi de ikke ville fremstå som klimafornektere. Men det har vært et katastrofalt valg for bilprodusentene som hoppet på elbil-bølgen med begge beina.

For noen dager siden annonserte mors-selskapet til Fiat, Peugeot og Chrysler,  et tap på 26 milliarder dollar, og aksjene falt med 27 %. Dette følger i skammelig kjølvann av den brutale nedskrivningen av Ford på 20 milliarder dollar . Administrerende direktør i Stellantis har annonsert en omstilling av selskapet, og i en radikal plan har de bestemt seg for å «gjøre kundene våre og deres preferanser til vår ledestjerne». Kjipt – de vil prøve å lage biler som kundene faktisk ønsker, i stedet for biler som endrer været.

Robert Bryce (forfatter som skriver om energi, kraft, politikk og oppfinnelser) anslår at de kjente tapene utgjør 140 milliarder dollar de siste fire årene. Og det er bare pengene som Ford, Stellantis, GM, Mercedes, Volkswagen, Rivian og Lucid har brukt opp.

Andre selskaper har signert og skrytt av store avtaler som de senere har trukket seg fra. Men de har ikke nødvendigvis annonsert sine spesifikke tap knyttet til elbiler. Så hvem vet hvor mye Honda, Renault, Mitsubishi, Volvo og BMW har tapt?

Alt i alt anslår Bryce at det gjennomsnittlige tapet per elbil har vært rundt 25 000 dollar.

Bilindustriens gambling på elbiler har blitt en katastrofe

Av Matthew Lynn , The Telegraph

I realiteten viser det seg at elbiler bare utgjør en liten del av det totale markedet, og at kinesiske produsenter, i den grad det eksisterer, vil kapre mesteparten av salget.

Det har vært to store problemer.  For det første er elbiler kanskje bare et nisjeprodukt.  For det andre, der det finnes et marked, stikker den nye generasjonen av kinesiske merker, anført av BYD, av med det .

De tradisjonelle bilgigantene trodde overgangen bare var et spørsmål om å erstatte en forbrenningsmotor med et stort batteri, men det viste seg at en elbil var en del elektronikk med hjul på. Den har mye mer til felles med mobiltelefonmarkedet enn noe bensin-hodene som drev bransjen var kjent med.

Det er mye enklere å opprette et nytt elbilselskap fra bunnen av enn å omdanne en av de tradisjonelle gigantene.

Den blanke sannheten er denne: den massive satsingen bilgigantene tok på elbiler har gitt et spektakulært tilbakeslag.

Melkøya-saken viser en gammel sannhet: Money rules!

 

Torsdag 29.1. la energi- og miljøkomiteen fram innstillingen om Melkøya-saken. Samme kveld startet Dagsnytt 18s programleder innslaget om den svært betente saken slik: «Stortingsflertallet er enig om at de ikke vil elektrifisere Melkøya-anlegget.»

Når en fast programleder i NRKs Dagsnytt 18 ikke vet mer om en så mye omtalt sak, er det åpenbart nødvendig å klargjøre noen enkle fakta.

LNG-anlegget på Melkøya har vært «elektrifisert» fra dag én, som var 21. august 2007. Strømmen produseres i 5 gassturbiner, der 4 går i normal drift og den 5. er i beredskap/vedlikehold.

Equinor ønsker å øke kompresjonskapasiteten for å kunne få ut mer gass fra reservoaret, og dermed øker strømbehovet noe ut over det som gasskraftverket kan produsere. Prosjektet «Snøhvit future» ble derfor godkjent av regjeringen 8. august 2023, og presentert samme dag i Hammerfest av statsminister Støre og daværende finansminister Vedum.

Problemet som er oppstått er utløst av at Equinor vil hente strøm fra nettet, også for å kunne stenge ned gasskraftverket på Melkøya. Sammen med økt kompressorkapasitet vil Melkøya-anlegget da bruke like mye strøm som all produksjon i Finnmark i dag i et normalår, ca. 3,6 TWh! Hvis det i 2030 ikke er tilstrekkelig kapasitet for strøm fra land, vil gasskraftverket på anlegget kunne fortsette å produsere strøm til ut 2033.

For å skaffe fram så mye økt strømproduksjon på land, lanserte regjeringen også 8. august 2023 planen som er kalt «Kraft- og industriløft for Finnmark». Denne planen innebærer at regjeringen ville åpne for en storstilt utbygging av ny vindkraft i Finnmark. I dag innser alle som vil se, at denne planen er helt urealistisk.

Troms og Finnmark har i dag samlet balanse i produksjon og forbruk, ca. 6 TWh/år. Og vindkraft fungerer som kjent bare når det blåser. Hvis tilstrekkelig strøm da skal være tilgjengelig til enhver tid i Finnmark, uansett hvor mye vindkraft som måtte bli bygd, må fylket få tilgang til like mye stabil vannkraft fra Nordland som backup. Nordland ville da ha tilsvarende mindre strøm tilgjengelig for utvikling av ny industri i eget fylke.

Å la Equinor få hente strøm fra land til den nye kompressorkapasiteten gir ikke store problemer. Problemet oppstår fordi Equinor også vil stenge ned gasskraftverket på Melkøya. De som måtte tro at Equinor etter mer enn 14 års drift etter oppstarten i 2007, i 2021 brått var blitt spesielt opptatt av klima, kan glemme det. Forklaringen er penger, rett og slett.

To datoer viser dette med all ønskelig tydelighet. 8. april 2021 vedtok Stortinget at den særnorske CO₂-avgiften gradvis skulle økes til 2000 kr/tonn i 2030, målt i faste 2020-kroner. Pr. i dag betyr dette 2400 kr/tonn i 2030.

På Equinors hjemmeside forklares hensikten med «Snøhvit Future» slik:

«Snøhvit Future-prosjektet på Melkøya i Hammerfest vil sikre fortsatt gasseksport og økonomisk utvikling i Nord-Norge, samtidig som klimagassutslippene kuttes kostnadseffektivt.»

At «klimagassutslippene kuttes kostnadseffektivt» betyr oversatt til noe enklere norsk ganske enkelt at det blir billigere for Equinor å hente strøm fra land enn å betale den særnorske CO₂-avgiften Stortinget har vedtatt fra 2030. Hvis Equinor skulle fortsette å produsere strømmen selv fra gass, ville CO₂-avgiften løpe opp i 2,4 milliarder, – pr. år! Allerede 30.11.2021 forelå da også søknaden om «Snøhvit Future». Money rules.

Hva blir så klimaeffekten av «Snøhvit Future». Svaret er enkelt. De norske CO₂-utslippene går ned, og pynter det norske klimaregnskapet. Globalt vil tiltaket i beste fall være marginalt positivt, men vil mer trolig bli negativt. For spart gass på Melkøya blir eksportert. Svarene på analyser i slike saker avhenger i høy grad av hvem som betaler for utredningen!

Kilde: Finnmarksdebatten.no - av 

Hogne Hongset, tidligere informasjonssjef i daværende Statoil, Aure