Torsdag 29.1. la energi- og miljøkomiteen fram innstillingen om Melkøya-saken. Samme kveld startet Dagsnytt 18s programleder innslaget om den svært betente saken slik: «Stortingsflertallet er enig om at de ikke vil elektrifisere Melkøya-anlegget.»
Når en fast programleder i NRKs Dagsnytt 18 ikke vet mer om en så mye omtalt sak, er det åpenbart nødvendig å klargjøre noen enkle fakta.
LNG-anlegget på Melkøya har vært «elektrifisert» fra dag én, som var 21. august 2007. Strømmen produseres i 5 gassturbiner, der 4 går i normal drift og den 5. er i beredskap/vedlikehold.
Equinor ønsker å øke kompresjonskapasiteten for å kunne få ut mer gass fra reservoaret, og dermed øker strømbehovet noe ut over det som gasskraftverket kan produsere. Prosjektet «Snøhvit future» ble derfor godkjent av regjeringen 8. august 2023, og presentert samme dag i Hammerfest av statsminister Støre og daværende finansminister Vedum.
Problemet som er oppstått er utløst av at Equinor vil hente strøm fra nettet, også for å kunne stenge ned gasskraftverket på Melkøya. Sammen med økt kompressorkapasitet vil Melkøya-anlegget da bruke like mye strøm som all produksjon i Finnmark i dag i et normalår, ca. 3,6 TWh! Hvis det i 2030 ikke er tilstrekkelig kapasitet for strøm fra land, vil gasskraftverket på anlegget kunne fortsette å produsere strøm til ut 2033.
For å skaffe fram så mye økt strømproduksjon på land, lanserte regjeringen også 8. august 2023 planen som er kalt «Kraft- og industriløft for Finnmark». Denne planen innebærer at regjeringen ville åpne for en storstilt utbygging av ny vindkraft i Finnmark. I dag innser alle som vil se, at denne planen er helt urealistisk.
Troms og Finnmark har i dag samlet balanse i produksjon og forbruk, ca. 6 TWh/år. Og vindkraft fungerer som kjent bare når det blåser. Hvis tilstrekkelig strøm da skal være tilgjengelig til enhver tid i Finnmark, uansett hvor mye vindkraft som måtte bli bygd, må fylket få tilgang til like mye stabil vannkraft fra Nordland som backup. Nordland ville da ha tilsvarende mindre strøm tilgjengelig for utvikling av ny industri i eget fylke.
Å la Equinor få hente strøm fra land til den nye kompressorkapasiteten gir ikke store problemer. Problemet oppstår fordi Equinor også vil stenge ned gasskraftverket på Melkøya. De som måtte tro at Equinor etter mer enn 14 års drift etter oppstarten i 2007, i 2021 brått var blitt spesielt opptatt av klima, kan glemme det. Forklaringen er penger, rett og slett.
To datoer viser dette med all ønskelig tydelighet. 8. april 2021 vedtok Stortinget at den særnorske CO₂-avgiften gradvis skulle økes til 2000 kr/tonn i 2030, målt i faste 2020-kroner. Pr. i dag betyr dette 2400 kr/tonn i 2030.
På Equinors hjemmeside forklares hensikten med «Snøhvit Future» slik:
«Snøhvit Future-prosjektet på Melkøya i Hammerfest vil sikre fortsatt gasseksport og økonomisk utvikling i Nord-Norge, samtidig som klimagassutslippene kuttes kostnadseffektivt.»
At «klimagassutslippene kuttes kostnadseffektivt» betyr oversatt til noe enklere norsk ganske enkelt at det blir billigere for Equinor å hente strøm fra land enn å betale den særnorske CO₂-avgiften Stortinget har vedtatt fra 2030. Hvis Equinor skulle fortsette å produsere strømmen selv fra gass, ville CO₂-avgiften løpe opp i 2,4 milliarder, – pr. år! Allerede 30.11.2021 forelå da også søknaden om «Snøhvit Future». Money rules.
Hva blir så klimaeffekten av «Snøhvit Future». Svaret er enkelt. De norske CO₂-utslippene går ned, og pynter det norske klimaregnskapet. Globalt vil tiltaket i beste fall være marginalt positivt, men vil mer trolig bli negativt. For spart gass på Melkøya blir eksportert. Svarene på analyser i slike saker avhenger i høy grad av hvem som betaler for utredningen!