Det globale
klimasirkuset, formelt kjent som FNs 29. klimakonferanse (COP29), er i gang i
Baku, Aserbajdsjan, og timingen kunne ikke vært bedre. Eller enda verre – avhengig av
perspektivet ditt.
Donald
Trumps retur til Det hvite hus har gitt et velfortjent knyttneveslag til de
forsamlede klimatroende.
Tross alt er
det ingenting som ødelegger en god preken om planetarisk frelse som et
sognebarn som nekter å ta evangeliet på alvor. Mens COP29-delegatene skynder
seg for å lage «konsensus», er realiteten klar: global klimapolitikk var alltid
et korthus, og Trumps valg er vindkastet som kan blåse det overende.
Trumps prioritering:
Klimarealisme over ideologi
Si hva du
vil om Trump, men han er i det minste konsekvent. Hans første periode knuste
Paris-avtalen og fremmet amerikansk energiuavhengighet uten å be om unnkyldning. Han prioriterte
økonomisk pragmatisme fremfor tåkete klimamål. Nå, med en anndre periode,
svetter klimakorsfarerne – ikke på grunn av global oppvarming, men fordi
planene deres på flere billioner dollar henger uten tvil på USAs samarbeid.
Selve
Parisavtalen, hyllet som et landemerke innen klimadiplomatiet, er grunnleggende
tannløs. Til og med Det internasjonale energibyrået (IEA) innrømmer at
nåværende forpliktelser kommer langt under målene det hevder er nødvendige. Med
Trump tilbake i ledelsen, vil selv disse ineffektive løftene sannsynligvis bli
ignorert. La oss være ærlige – bør vi ikke applaudere klarheten? Ikke minst når noen er
villig til å syne bløffen.
COP29: Et
toppmøte i uorden
Hvis Trumps
seier ikke er nok til å surne stemningen i Baku, har fraværet av store
verdensledere sikkert gjort susen. Den europeiske unions Ursula von der Leyen,
Brasils Lula da Silva, Joe Biden, Emmanual Macron, Gahr Støre og andre fremtredende skikkelser er passende "for
opptatt" til å delta, og etterlater klimakoret uten sine stjernesolister.
Tomme
stoler og tomme løfter
Denne
mangelen på oppmøte er mer enn en planleggingskonflikt; det er en stille
erkjennelse av at klimatoppmøterutinen mister dampen. Tiår med årlige COP-møter
har gitt lite utover svulstige kommunikasjoner og uhåndhevbare avtaler. De
sanne troende vil selvfølgelig fortsatt dukke opp med proklamasjoner om
"fremskritt", men alle som følger med vet sannheten: hjulene faller av klimatoget.
Fantasi
til 1 billion dollar
Et av
hovedpunktene på COP29 er et forslag om å traktere 1 billion dollar årlig til
utviklingsland for klimatilpasning og klimademping. Hvordan finansiere denne massive
formuesoverføringen? Ideene spenner fra skattlegging av oljeselskaper til
avgifter på flyreiser og frakt.
Det er en
imponerende sorg, men la oss bryte den ned. Utviklingsland krever erstatning
for et problem de hevder de ikke forårsaket, mens rike nasjoner lover penger de
ikke har. Selv om disse skattene materialiserte seg (svært tvilsomt), vil
midlene sannsynligvis bli sløst bort på tulleting som solfarmer som slutter å
fungere etter to år eller vindturbiner som ikke kan overleve en frisk bris.
Utviklingsnasjoner:
Rett til å klage eller praktisk unnskyldning?
De høyeste
stemmene på COP29 kommer fra land som fremstiller seg selv som ofre for
industrialiserte nasjoner. Men mange av de samme landene øker på med kull-,
olje- og gassprosjekter, og beviser nok en gang at hykleri er den sanne
fornybare ressursen. Med Trump uvillig til å spille den skyldfølte velgjøreren,
kan disse nasjonene trenge å revurdere sin strategi – eller enda bedre,
fokusere på reell utvikling i stedet for å jage klimautdelinger.
Aserbajdsjan:
Petrostat som vert for klimakulten
Å velge
Aserbajdsjan som vert for COP29 er enten ironi eller et øyeblikk av klarhet. En
nasjon hvis økonomi er avhengig av olje- og gasseksport er nå scenen for
globale diskusjoner om utfasing av fossilt brensel. Det er som å be en rev om å
vokte hønsehuset – og så gi den en kokebok.
Den
offisielle linjen er at Aserbajdsjan diversifiserer til fornybar energi, men la
oss ikke tulle! Å være vertskap for COP29 er et PR-stunt, en mulighet
til å pusse landets image samtidig som man fortsetter å hente inn profitt fra
de ressursene klimapublikummet ønsker å eliminere.
Hva sier
dette om klimapolitikken?
Valget av
Aserbajdsjan er emblematisk for en større sannhet: Klimadiplomati er full av
motsetninger. Verdens ledere forkynner nøysomhet mens de flyr i private jetfly.
Fossilt brenselavhengige nasjoner lover netto null. Og nå møtes forkjemperne
for avkarbonisering i en petrostat. Alt er teater, og publikum begynner å bli
slitne.
Nedgangen
i klimadiplomatiet
La oss innse
det: COP-prosessen ble aldri designet for å lykkes. Den er avhengig av avtaler
som ikke kan håndheves og velviljen til nasjoner med motstridende interesser.
Resultatet er en forutsigbar syklus av overhypede kunngjøringer, vage løfter og
lite handling.
Problemet
med konsensus
Ved å kreve
enstemmighet garanterer COP-toppmøter effektivt middelmådighet. Hver nasjon får
veto, og ethvert seriøst forslag vannes ut til meningsløshet. Legg til dette
den politiske ustabiliteten i nøkkelland – Trump i USA, geopolitiske spenninger
i Europa og økonomisk uro i utviklingsland – og sprekkene i systemet blir
åpenbare.
Hva er
poenget?
Den mest
morsomme delen av COP29 er påskuddet om at noe av dette betyr noe. Selv om det
foreslåtte fondet på 1 trillion dollar ble realisert fullt ut (spoilervarsel:
det vil det ikke være), ville det ikke gjøre noe med globale utslipp. Hvorfor?
Fordi Kina og India, verdens største utslippskilder, fortsatt bygger kullanlegg
raskere enn du kan si "karbonoffset."
Konklusjon:
Schadenfreude og virkelighet
Trumps
gjenvalg er en skarp påminnelse om nyttesløsheten ved global klimapolitikk. Hans
kontante avvisning av klimaortodoksi avslører det mange allerede har
mistanke om: disse toppmøtene er lite mer enn forseggjorte forestillinger,
skilt fra praktiske realiteter og fulle av motsetninger.
I stedet for
å beklage Trumps tilbakekomst, burde kanskje de klimatroende takke ham. Ved å
nekte å spille med, avslører han hulheten i agendaen deres. Og hvis COP29 ikke
oppnår noe utover å demonstrere den sannheten, vil det ha vært et toppmøte
verdt å huske.
Lenke à https://wattsupwiththat.com/2024/11/11/trumps-re-election-a-deliciously-timed-reality-check-for-cop29/
Og
https://edition.cnn.com/2024/11/11/climate/cop29-climate-talks-trump/index.html