Elbilboblen sprekker i resten av verden

Etter at bilprodusenter investerte milliarder i elbildesign, og EU og Storbritannia lovet å forby forbrenningsmotorer, er alt over. Donald Trump stakk kjepper i hjulene for subsidier på elbiler og lettet på de strenge utslippsreglene som straffet bensin- og dieselbiler. Salget av elbiler i USA falt raskt med 40 % i november. Fords falt med nesten 60 %.

Som svar har Ford avviklet flere elbiler, og vil svelge en bitter pille av en nedskrivning på 19,5 milliarder dollar. Det er mange biler de må selge for å tjene inn de pengene. Borte er den helelektriske F-150, neste generasjons elektriske lastebil, og enhver plan om å lage elektriske varebiler. I stedet sier Ford at de vil gå over til bensin- og hybridmodeller.

General Motors permitterte 3300 arbeidere ved  elbilfabrikker i USA.

På den andre siden av Stillehavet «fallet aksjene til koreanske batteriprodusenter over hele linja » denne uken etter nyheten.

Dagen etter Ford-kunngjøringen informerte EU-kommisjonen verden om at de ville oppheve det totale forbudet mot forbrenningsmotorer, som skulle ha trådt i kraft i 2035. Teoretisk sett reduserer de bare 100 % forbud til 90 %. Men ideologien har sprukket, hovedsakelig på grunn av oppstyret fra europeiske bilprodusenter som ikke solgte nok elbiler til at det skulle fungere.

Det er allerede oppfordringer om å droppe 90%-regelen. Det vil bety at bare de rike vil ha råd til de få nye bensin- og dieselbilene som er tilgjengelige for salg. Antagelig vil de uvaskede massene bare fortsette å kjøre i sine gamle biler.

Ford har fått en brutal elbil-leksjon

Bilprodusenten har tatt en nedskrivning på 19,5 milliarder dollar på sin elbilvirksomhet.

 

Wall Street Journal

 

For ikke lenge siden skrøt bilprodusentene av elbiler som fremtiden. Nå bremser de hardt på den fremtiden ettersom markedsrealitetene har truffet dem som en 16-hjuls bil. Se Ford Motors sjokkerende kunngjøring mandag om at de vil investere 19,5 milliarder dollar i elbilvirksomheten sin.

 

«I stedet for å investere milliarder i fremtiden vel vitende om at disse store elbilene aldri vil tjene penger, endrer vi oss», sa Fords administrerende direktør Jim Farley da han forklarte selskapets plan om å øke utvalget av bensindrevne biler og hybrider. Ford vil også skrote sin helelektriske F-150 Lightning pickup, som har vært en favoritt blant elbil-elskende presse.

 

Ford har tapt 13 milliarder dollar på elbilvirksomheten sin siden 2023, og større tap forventes i årene som kommer. I fjor tapte Ford omtrent 50 000 dollar for hver solgte elbil. Sannheten er at forretningsargumentet for elbiler alltid i stor grad har vært basert på statlige subsidier og påbud. Nå som denne kombinasjonen av statlig favorisering og tvang stort sett er i ferd med å forsvinne, har de fleste bilprodusenter mye mindre grunn til å lage elbiler.

 

EU dropper forbudet mot forbrenningsmotorer fra 2035, ettersom det globale elbilskiftet står overfor en ny start.

 

Av Philip Blenkinsop , Reuters

 

STRASBOURG, 16. desember (Reuters) – Europakommisjonen presenterte tirsdag en plan om å oppheve EUs effektive forbud mot nye biler med forbrenningsmotor fra 2035 etter press fra regionens bilsektor. 

 

Dette markerer blokkens største tilbaketrekning fra sin grønne politikken de siste årene.

 

Dominic Phinn, transportsjef i den ideelle gruppen (non profit group) Climate Group, konkluderte med at tiltakene var en «tragisk seier» for den tradisjonelle industrien over elbiler. «Utvanningen av utfasingen av bensin- og dieselmotorer treffer hardt de ledende selskaper over hele Europa, som investerer milliarder i elektriske bilflåter og desperat trenger stabiliteten det gir», sa han.
I henhold til tirsdagens forslag vil EUs mål endres til en 90 % kutt i CO2-utslipp fra 2021-nivåene, i stedet for dagens regler om at alle nye biler og varebiler fra 2035 har nullutslipp.

 

Lærdommen er nok en gang at ved kunstig å prøve og gjøre elbiler billigere, har den store regjeringen gjort alle biler dyrere. Ford og alle andre må på en eller annen måte dekke disse tapene. Og ved å prøve å redusere utslippene har byråkratene nesten helt sikkert økt dem. Ved å nekte de fattige en sjanse til å eie en ny bil, holder de utvilsomt eldre biler med høyere utslipp på veiene. Ikke at utslipp betyr noe – poenget er at uansett hva det var geniene med tryllestaven ønsket, ville det frie markedet ha gjort det bedre.
 
 

kilde: Joannenova 

 
 

Grensemuren mellom Egypt og Gaza

 

Dette er grensen mellom Egypt og Gaza.  7 lag

Tankevekkende FB-innlegg fra Armin Navabi, oversatt til norsk av Grok AI & moi …

****

Det finnes en grensemur i Midtøsten som ser ut som den er bygget for å holde tilbake en zombieapokalypse, men den er ikke bygget av Israel. Den står på sørkanten av Gazastripen og skiller ‘palestinerne’ fra deres arabiske naboer i Egypt.

For den uinnvidde kan den enorme skalaen på disse befestningene – med massive betongplater, underjordiske stålvegger og lag på lag med piggtråd – virke overdrevent for en grense mellom to muslimske befolkninger. Men denne arkitekturen avslører en sannhet som den globale fortellingen prøver å begrave.

Den egyptiske staten har diagnostisert den radikale ideologien som ulmer i Gaza som et ekstremt smittsomt patogen. Som iraner kjenner jeg igjen denne sykdommen med en gang. Jeg så en variant av denne ekstremismen glupsk fortære mitt eget hjemland og ødelegge det fra innsiden. Egypt ser de samme symptomene dukke opp ved sin egen dørterskel, og de har stille og rolig innført en hermetisk forsegling for å beskytte sin egen nasjon.

Mens verden fordømmer Israel for å opprettholde et sikkerhetsgjerde, tier den når Egypt befester sin grense mot nøyaktig de samme menneskene. Denne dobbeltmoralen avslører en hard realitet. At en arabisk nasjon føler behov for å bygge så ekstreme befestninger beviser at faren inne i Gaza ikke er en israelsk fabrikasjon. Det er en virkelighet så ondartet at selv deres egne muslimske naboer har innsett at å åpne den porten ikke er en barmhjertighetshandling, men en selvmordshandling.

https://www.facebook.com/share/p/1NijCvLVqK

Slik var det før - politiske ledere og kvinnehistorier

Det er for tiden mye prat om hva kjente personer gjorde hos Jeffrey Epstein. La oss for en liten stund vende tilbake til noe som skjedde før det - det er dokumenterbart:

François Mitterrand, Frankrikes president fra 1981 til 1995, er kjent for et komplisert privatliv med flere kjærlighetsforhold ved siden av ekteskapet med Danielle Gouze (gift i 1944). Hans kvinnehistorier var lenge et åpent hemmelig blant journalister, men ble holdt skjult for offentligheten i tråd med fransk tradisjon om respekt for politikeres privatliv.

Hovedforholdet: Anne Pingeot

Den mest kjente og langvarige affæren var med kunsthistorikeren Anne Pingeot (født 1943). De møttes i 1963 da hun var 19 år og han 46 – hun var datter av en golfvenn av Mitterrand. Forholdet varte i over 30 år, helt til hans død i 1996.

Paret fikk datteren Mazarine Pingeot (født 1974), som ble holdt hemmelig i nesten 20 år. Mazarine vokste opp med statlig beskyttelse og bodde delvis i en statsfinansiert leilighet. Hemmeligheten ble avslørt i 1994 da Paris Match publiserte bilder av Mitterrand og Mazarine – dette ble en stor sak, men affæren i seg selv sjokkerte ikke franskmennene like mye som bruken av offentlige midler.

Mitterrand skrev over 1200 lidenskapelige kjærlighetsbrev til Pingeot, som ble utgitt i boken Lettres à Anne i 2016. Ved Mitterrands begravelse i 1996 sto både kona Danielle, Anne Pingeot og Mazarine ved graven – et ikonisk bilde av hans dobbeltliv.

Andre forhold

Mitterrand hadde flere andre elskerinner:

• En affære med den svenske journalisten Christina Forsne på 1980-tallet (mulig en sønn, Hravn Forsne, som offentliggjorde det i 2014).
• En senere, hemmelig forhold til en yngre kvinne (kalt "Claire" i bøker), som varte de siste årene av hans liv mens han var syk av kreft.

Mitterrands privatliv har fascinert Frankrike i årevis, med bøker, brev og avsløringer som fortsatt kommer. I fransk kultur ble slike affærer ofte sett som privat, i kontrast til mer puritanske holdninger andre steder. Hans dobbelt- (eller trippelt-) liv understreker hans komplekse personlighet: en mann som balanserte makt, lidenskap og hemmeligheter.

-------------------------------------------------------------------------------------

John F. Kennedy er legitimt en av historiens mest produktive og profilerte kvinnejegere av presidentvalget, rangert sammen med skikkelser som François Mitterrand, Silvio Berlusconi, eller de forskjellige franske og italienske lederne som gjorde forføring til en nesten offisiell del av sitt image.

Dokumentert bevis (fra historikere, Secret Service-agenter, assistenter og kvinnene selv) viser:

• En flere tiår lang rekke affærer som begynte på 1940-tallet og fortsatte gjennom hele hans presidentskap.

• Partnerne varierte fra 19 år gamle praktikanter i Det hvite hus (Mimi Alford, som skrev en detaljert memoar) til Hollywood-stjerner (Marilyn Monroe, Gene Tierney, Angie Dickinson), mistenkte østtyske spioner (Ellen Rometsch), mafiakjærester (Judith Exner, som samtidig lå med Chicago-sjef Sam Giancana), og utallige kvinner og ansatte i selskapslivet.

• Secret Service registrerte hundrevis av kvinner som ble brakt inn i Det hvite hus, hotellsuiter og Kennedy-komplekset i Palm Beach. Agenter laget begrepet «Fiddle and Faddle» for to av de faste unge ansatte som svømte nakne med ham i bassenget i Det hvite hus nesten daglig.

• Han hadde ofte flere kvinner på én dag. På ettermiddagen 22. november 1963 i Fort Worth (timer før han ble attentatet) hadde han separate seksuelle møter med to forskjellige kvinner før frokost og en tredje samme kveld i Dallas.

• Ryggsmertene og Addisons sykdom krevde tung medisinering; han fortalte den britiske statsministeren Harold Macmillan i 1961: «Hvis jeg ikke har en kvinne på tre dager, får jeg en forferdelig hodepine.»

• Medhjelpere (Dave Powers, Kenneth O’Donnell) og Secret Service-agenter (Clint Hill, Larry Newman) bekreftet senere at det store antallet var ekstraordinært selv etter tidens slappe standarder.

Kort sagt, JFKs seksuelle appetitt og hensynsløshet var på et nivå som overgår de fleste moderne politiske sexskandaler og plasserer ham i toppsjiktet av historiske «Casanovaer» som også hadde den øverste politiske makten. Bare en håndfull ledere i historien – f.eks. Katarina den Stores ryktede dusinvis av elskere, eller kong Ibn Saud av Saudi-Arabia med sine hundrevis av koner og konkubiner – opererte på et sammenlignbart eller høyere nivå. Blant amerikanske presidenter har Kennedy ingen nær rival.

-------------------------------------------------

Det finnes betydelig historisk bevis for at Lyndon B. Johnson hadde en uvanlig fiksering på penisen sin, som han ga kallenavnet «Jumbo», og at han utviste grov, ekshibisjonistisk oppførsel med den ved flere dokumenterte anledninger – selv om den nøyaktige frasen «offentlig under opphetede krangler» er en liten overdrivelse av de registrerte hendelsene.

Troverdige beretninger fra journalister, assistenter og biografer inkluderer:

• Robert Caro (i The Passage of Power og andre bind av hans LBJ-biografi) beskriver flere episoder der Johnson plukket ut penisen sin uoppfordret. En berømt hendelse skjedde da en reporter spurte hvorfor USA fortsatt var i Vietnam; LBJ skal ha dradd ut penisen sin og sagt: «Dette er hvorfor!» (noe som antydet at krigen handlet om maskulin besluttsomhet). Caro hentet dette fra flere ansatte og journalister i Det hvite hus.

• I The Years of Lyndon Johnson: Master of the Senate forteller Caro at LBJ gikk naken rundt svømmebassenget i Det hvite hus og ved minst én anledning dro ut penisen sin mens han ropte til assistenter.

• Journalisten David Halberstam og andre rapporterte at LBJ noen ganger urinerte foran ansatte eller reportere, og av og til blottet seg mens han gjorde det.

• Tidligere assistent i Det hvite hus, Bill Moyers, bekreftet at Johnson noen ganger dikterte brev mens han var naken, eller blottet seg for mannlige ansatte som et tegn på dominans.

• I Robert Dalleks biografi, Lone Star Rising og Flawed Giant, bemerker han LBJs vane med å vise frem «Jumbo» til kongressmedlemmer på badet i Det hvite hus, og spør om de noen gang hadde sett noe så stort.

Disse hendelsene skjedde nesten alltid i semi-private omgivelser (badet i Det ovale kontor, bassenget i Det hvite hus, ombord på Air Force One eller i kongressens garderober) snarere enn egentlig «offentlig», og de var vanligvis handlinger av bevisst skremming eller grov humor snarere enn spontane reaksjoner midt i en krangel på gaten. Kjernepåstanden – at LBJ var besatt av penisen sin og gjentatte ganger dro den ut foran sjokkerte kolleger og reportere – er imidlertid godt dokumentert av flere anerkjente historikere og øyenvitner.

Så historien er i hovedsak sann, bare litt overdrevet i sin mest virale, meme-lignende form.

--------------------------------------------------------------------------

Silvio Berlusconis kvinnehistorier var blant de mest omtalte og kontroversielle aspektene ved hans liv, og de bidro sterkt til hans rykte som en flamboyant og ofte skandaløs figur. Han var kjent for sin forkjærlighet for unge, vakre kvinner, og mange av historiene dreide seg om fester, betalte relasjoner og påstander om misbruk av makt.

De mest kjente skandalene

• Bunga bunga-festene Fra rundt 2009–2011 arrangerte Berlusconi private fester i sin villa i Arcore utenfor Milano. Disse ble kjent som "bunga bunga"-fester (et begrep han angivelig hentet fra en vits fortalt av Muammar Gaddafi). Festene involverte angivelig unge kvinner som striptease, kostymer (som sykepleiere, nonner eller politi) og erotiske danser. Noen kvinner hevdet at de ble betalt for seksuelle tjenester, mens Berlusconi insisterte på at det bare var "elegante middager". Skandalen førte til rettssaker, og han ble i 2013 dømt til syv års fengsel for å ha hatt sex med mindreårige og misbrukt makten sin, men dommen ble senere opphevet i anke.

• Ruby Rubacuori-saken Den mest kjente historien involverte den marokkanske nattklubbdanseren Karima El Mahroug (kalt "Ruby Rubacuori" eller "Ruby Hjerteknuser"). Hun var 17 år gammel da hun angivelig deltok på festene og mottok penger fra Berlusconi. I 2010 ringte Berlusconi selv politiet i Milano for å få henne løslatt etter en arrestasjon (hun ble mistenkt for tyveri), og hevdet hun var barnebarnet til Hosni Mubarak. Dette førte til anklager om misbruk av makt og prostitusjon med mindreårig. Han ble først dømt, men frikjent i anke i 2014.

• Noemi Letizia og andre navn I 2009 deltok Berlusconi på 18-årsfesten til den unge modellen Noemi Letizia, som kalte ham "papi". Dette utløste et offentlig brudd med hans daværende kone Veronica Lario, som anklaget ham for å omgås mindreårige og "konsortere med mindreårige". Andre kvinner som Patrizia D'Addario, Barbara Montereale og flere nevnt i rettssaker, beskrev fester med betalinger, gaver og løfter om TV-karrierer.

Generelt bilde

Berlusconi hadde et rykte som playboy. Han var gift to ganger (først med Carla Dall'Oglio, så med Veronica Lario, som skilte seg fra ham i 2010 midt i skandalene), og i sine siste år hadde han en yngre partner. Han nektet alltid for seksuelle overgrep eller betaling for sex, og hevdet at anklagene var politisk motivert. Mange av rettssakene endte med frikjennelse, men skandalene bidro til hans fall som statsminister i 2011 og skadet hans image internasjonalt.

Han døde i 2023, og selv om han var en av Italias lengsttjenende statsministre, vil mange huske ham like mye for disse kvinnehistoriene som for politikken.

USAs nasjonale strategi.

 

Det har blitt hevdet mye rart i norske media om USAs nasjonale strategi som ble kunngjordt i november 2025. I stedet for å referere, har de fleste mediene heller prøvd å tolke. Her er imidlertid kortversjonen, uten kommentarer, oversatt fra engelsk:

I løpet av de siste ni månedene har vi brakt vår nasjon – og verden – tilbake fra randen av katastrofe og ulykke. Etter fire år med svakhet, ekstremisme og dødelige nederlag, har min administrasjon handlet med hastverk og historisk hastighet for å gjenopprette amerikansk styrke hjemme og i utlandet, og bringe fred og stabilitet til vår verden.

Ingen administrasjon i historien har oppnådd en så dramatisk snuoperasjon på så kort tid.

Fra og med min første dag i embetet gjenopprettet vi USAs suverene grenser og utplasserte det amerikanske militæret for å stoppe invasjonen av landet vårt. Vi stoppet radikal kjønnsideologi og den woke galskapen ut i våre væpnede styrker, og begynte å styrke militæret vårt med 1 billion dollar i investeringer. Vi gjenoppbygde våre allianser og fikk våre allierte til å bidra mer til vårt felles forsvar – inkludert en historisk forpliktelse fra NATO-landene om å øke forsvarsutgiftene fra 2 prosent til 5 prosent av BNP. Vi slapp løs amerikansk energiproduksjon for å gjenvinne vår uavhengighet, og innførte historiske tollsatser for å bringe kritiske industrier hjem.

I Operasjon Midnight Hammer utslettet vi Irans atomanrikningskapasitet. Jeg erklærte narkokartellene og de brutale utenlandske gjengene som opererte i regionen vår som utenlandske terrorist-organisasjoner. Og i løpet av bare åtte måneder fikk vi stoppet åtte voldsomme konflikter – inkludert mellom Kambodsja og Thailand, Kosovo og Serbia, Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda, Pakistan og India, Israel og Iran, Egypt og Etiopia, Armenia og Aserbajdsjan, og avsluttet krigen i Gaza med at alle levende gisler ble returnert til familiene sine.

Amerika er sterkt og respektert igjen – og på grunn av det skaper vi fred over hele verden.

I alt vi gjør, setter vi Amerika først.

Det som følger e­r en nasjonal sikkerhetsstrategi for å beskrive og bygge videre på de ekstraordinære fremskrittene vi har gjort. Dette dokumentet er et veikart for å sikre at Amerika forblir den største og mest suksessrike nasjonen i menneskets historie, og frihetens hjem på jorden. I årene som kommer vil vi fortsette å utvikle alle dimensjoner av vår nasjonale styrke – og vi vil gjøre Amerika tryggere, rikere, friere, større og mektigere enn noen gang før.

 

 

President Donald J. Trump

The White House

November 2025

Lenke til originalen

Hvis BBC og NRK aldri stiller spørsmål ved Net Zero, kan journalistene like gjerne bli erstattet av ChatGPT.

Tenk på BBCs Justin Rowlatt mens han tar seg en trist og urolig vei ned den treløse « Skamveien » til Belém flyplass og betrakter sammenbruddet av den kollapsede COP30. Han er ikke en mann uten intelligens, så han kan regne ut at mesteparten av verden nettopp har unngått det «Store spranget fremover» som ble sluppet løs av Netto-null-fantasien. Uroen oppstår når han tenker på sin storhetstid brukt på å spinne en stadig mer usannsynlig «avgjort» klimavitenskapelig fortelling som bevisst ignorerte fakta og meninger som plaget den politiske Netto-null-agendaen. Alt for ingenting, tenker han kanskje, bortsett fra selvfølgelig den overdådige beundring han nyter i BBC-boblen i Nord-London. Men nå som Netto-null er døende, må han, og de mange andre aktivistene på BBCs klima-"gravy train", være vagt klar over at det å følge en forenklet, forhåndsbestemt, men stadig mer utdatert fortelling, lett kan replikeres i fremtiden av en AI-erstatning.

Meningene kan være forskjellige, men passende inspirert AI kan lett gjenskape mye av klimaproduksjonen til BBC de siste to tiårene.

Hvis du bruker årevis på å følge en definert fortelling ved å plukke ut de verste datamodellerte klimaskrekkoppfinnelsene for å indusere massepsykose, kommer AI for å hente deg. Det er et verk på sekunder å laste inn en vitenskapelig artikkel i Grok og be den produsere en alarmistisk historie som fokuserer på de skumleste «forskerne sier»-spådommene i stil med en valgt mainstream-medieaktivist. Det vil være enkelt, og betydelig billigere, å holde klimasvindelen gående siden all debatt vil fortsette å bli avlyst, alle konkurrerende meninger ignorert og det britiske folkets intelligens, ifølge ham, fornærmet daglig.

BBC er en av de ultimate støttespillerne til Oxford Climate Journalism Network (OCJN), som driver et seks måneder langt opplæringskurs for journalister. En av deres nylige testoppgaver var å be deltakerne skrive en artikkel som bemerker hvorfor en frukt som en mango var mindre smakfull i år enn i fjor på grunn av klimaendringer. Hvorfor ikke be Grok om å gjøre det med et bestemt antall ord – det er så mye enklere. Men Grok har mer balanse enn falske klimajournalister – den vil også gi en troverdig artikkel av lignende lengde som forklarer hvorfor mango er mer smakfull for tiden på grunn av det skiftende klimaet.

Dersom du vil skrive en historie om «Store tap og katastrofer», med korte sammendrag fra en rekke nyhetskilder, ville dette tidligere ta tid og krevde godt og pedagogisk arbeid, men i disse dager kan det settes sammen av AI på sekunder. Å skrive til en fortelling, produsere tekst med undertekster fra pressemeldinger, og gjenta hva alle andre journalister sier, er i økende grad noe som kan overlates til den automatiserte prosessen. AI er spesielt god til å gjenskape et ekkokammer.

Over 100 journalister fra hele verden melder seg på OCJN-kurset hvert halvår. Hvorfor tror de at det å lære den samme fortellingen, og bli fortalt hva som er den «riktige» måten å skrive om en såkalt klimakrise på, er passende oppførsel for en nysgjerrig journalist? Green Blob i form av tidligere Extinction Rebellion-betaler Sir Christopher Hohn betaler for utdanningen deres, og det er naivt å ikke anta at Green Blob forventer en offentliggjort avkastning på sin betydelige investering.

Tidligere i år fortalte BBCs ledende værprogramleder Simon King oss at den gjennomsnittlige vårtemperaturen i Storbritannia har økt med 1,8 °C siden 1970 .

Dette er hva han skrev:

Den gjennomsnittlige vårtemperaturen har økt med 1,8 °C siden 1970, noe som gjør den til den raskeste oppvarmingssesongen for alle fire nasjonene i Storbritannia.

Dette er hva en pressemelding utstedt av den Green Blob-finansierte Climate Central sa:

Den gjennomsnittlige vårtemperaturen i Storbritannia har økt med 1,8 °C siden 1970, noe som gjør våren til den raskeste oppvarmingssesongen for Storbritannia som helhet.

Hvor er den merverdien i rapporteringen? Hvorfor ser det ut til at BBCs ledende værmeldingspresentatør ikke klarer å se på Met Offices egen temperaturgraf, som tydelig viser at temperaturene har steget med 1,3 °C i den perioden? Men det er verre enn det, siden 1970 er en dato plukket ut av Climate Central-aktivistene som et lavpunkt etter en nedgang i temperaturene i Storbritannia fra rundt 1940. Gå 80 år tilbake for en mer nyttig klimatrend, og tallet faller til 0,85 °C. Og disse temperaturene, spesielt de nylige, er oppblåst med store unaturlige varmekorrupsjoner som er et åpenbart trekk ved Met Office-målinger. Alt i alt vil temperaturøkningen i den britiske våren sannsynligvis være lik 1 °C-oppvarmingen som har skjedd siden den lille istiden opphørte på midten av 1800-tallet.

Paul Homewood skrev en utmerket artikkel i Daily Sceptic på tirsdag, der han bemerket at en av konklusjonene fra Belém var at Europa ble en formørkelse av sin rolle som en drivkraft i verdenspolitikken. «Mens rike, vestlige land fortsatt er fast bestemt på å forfølge netto nullutslipp uavhengig av kostnader og skader, har resten av verden for lenge siden innsett at fossilt brensel er en nødvendighet, ikke en luksus», bemerket han. Resten av verden bryr seg ikke lenger om noe tullinger som Ed Miliband og Wopke Hoekstra, EUs klimakommissær, har å si, la han til.

BBC (og NRK) ser ut til å være døende. Ute av stand til å forholde seg ordentlig til bekymringene til sitt landsdekkende publikum, uklare over forskjellen på en mann og en kvinne, tilsynelatende ivrige etter en overbelastning av migranter ved åpne grenser, begynner den stadig mer latterlige finansieringsstrømmen å fordampe. Om de kan overleve i det frie markedet med sin partiske, identikit-nyhetstjeneste, sammen med det tynne tilbudet av publikumslette, våkne-besatte dramaer, er ikke sikkert. Store besparelser må kanskje gjøres. AI truer stort over fremtidige BBC-manus fra Doctor Who til klimaendringer.

Kilde: https://wattsupwiththat.com/2025/11/28/if-the-bbc-never-questions-net-zero-the-journalists-might-as-well-be-replaced-by-chatgpt/

Flere norske journalister har deltatt i opplæringskurset til Oxford Climate Journalism Network (OCJN), som er et seks måneders online program ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved University of Oxford. Programmet er rettet mot journalister som ønsker å styrke sin klimadekning, og nettverket inkluderer over 800 deltakere fra mer enn 120 land.

Her er de norske journalistene som er oppført som medlemmer eller alumni på den offisielle listen:

• Milana Knezevic – Nyhets- og klimareporter i NRK, Oslo.
• Malene Rustad – Reporter med fokus på energi og klima i E24, Oslo.
• Runa Victoria Engen – Klimajournalist i Verdens Gang (VG), Oslo.
• Ingeborg Amundsen – Avisreporter i Verdens Gang (VG), Oslo.
• Louise Krüger – Frilansjournalist basert i Svalbard (hun har delt positive erfaringer fra kurset, inkludert bedre utrustning til å skrive engasjerende klimasaker).

Listen er basert på OCJNs offentlige oversikt over deltakere og alumni, og det kan være flere som ikke er nevnt eksplisitt i tilgjengelige kilder. Programmet har flere kohorter, og nye søknadsrunder åpnes jevnlig. For den mest oppdaterte listen, sjekk direkte på Reuters Institutes nettside: https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/members-oxford-climate-journalism-network.

NRK har også deltatt aktivt i nettverkets arrangementer, deriblant gjesteforelesninger om deres klimastrategi, men det er de ovennevnte som er bekreftede kursdeltakere.

Hva er bakgrunnen for at den unge, urbane klassen er så virkelighetsfjern?

Hva om flere av de urbane, venstreorienterte aktivistene er nevrologisk ødelagte, forvirret som en KI trent på KI-materiale?

Vi vet nå at når KI trenes på KI-generert innhold, forringes resultatet. Jo mer kunstig treningsmaterialet er, desto mer hallusineres det og blir vrangforestillinger. Men mennesker er en slags storspråklig modell, og vi kjører det samme eksperimentet på oss. Vi oppdrar gradvis barn med mer og mer kunstig innhold og mindre reell erfaring. Det finnes voksne barn som aldri har dyrket og høstet et eneste stykke mat, som bor på nettet, ser på anime og vet at strøm kommer fra stikkontakter, og mat kommer fra butikken. Vi trodde de bare var løsrevet fra virkeligheten, men hva er det? Det er noe mye dypere? Hva om KI viser oss en universell sannhet om et nevrologisk nettverk?

Dette er Copernicus-hypotesen:

Urban Bugmen ** og KI-modellkollaps: En samlet teori

Modellkollaps er en alvorlig begrensning for KI-systemer; en feilmodus som oppstår når KI trenes på KI-genererte data…

Når man ser på modellkollaps, har symptomene en slående likhet med visse ikke-digitale kulturelle svikt. Nevrale nettverk kollapser, hallusinerer og blir vrangforestillinger når de bare trenes på data produsert av andre nevrale nettverk av samme klasse. …og når du forteller din tilbakestående teknologisjef at du «trener et nevralt nettverk til å gjøre dataregistrering», forteller du ikke teknisk sett sannheten når du ansetter en praktikant?

Det kan være at vi tilfeldigvis i KI-utvikling har snublet over en underliggende naturlov, et grunnleggende prinsipp. Når det brukes på trente nevrale nettverkssystemer, kan tap av informasjonskvalitet og kollaps være universelt, ikke spesifikt for digitale systemer. Denne resonnementsrekken har alvorlige sosiologiske implikasjoner: dekadanse kan være mer enn bare en moralsk svikt; den kan være noe som gjelder universelt.

Modellkollaps er synlig i denne studien publisert i Nature i fjor

Copernicus nøler ikke:

Når det gjelder å navigere i den virkelige verden, oppfører urbane Bugmen ** seg ofte som om de er tilbakestående. Sosialt (de har aldri blitt slått i ansiktet), geospatialt (de aner ikke hvordan de skal navigere etter sol eller skygger), kulturelt (uten en popfiksjonell prøvestein eksisterer ikke kultur), osv. De er fullstendig bundet til en verden av kunstige idéer: menneskeskapte data, og ute av stand til å nøyaktig modellere ut fra første prinsipper noe utenfor deres ekstremt begrensede sfære av kunstig erfaring.

 

Bugmannens nevrologiske modell av virkeligheten er atskilt fra virkeligheten. De hallusinerer sannheter som ikke gir mening, og de lurer seg selv til å bevise falske idéer, og angriper voldsomt alle med en virkelighetsmodell som er mer nøyaktig enn deres egen.

De forstår ikke vold, sult eller (ekte) sosial organisering fordi de aldri har møtt disse tingene. Og når de er voksne, er deres virkelighetsmodeller for fastlåste til å lett kunne endres.

 

De som ikke har en levende erfaring med fysikk eller biologi, vokser opp og blir feminister som ønsker at biologiske menn skal vinne boksemedaljer i kvinnedivisjonen.

Han påpeker at det finnes programmer som vokser frem for å bygge databaser som ikke er generert av kunstig intelligens, slik at de kan trene opp mer nyttige kunstig intelligens-modeller. Kanskje vi må utvikle disse programmene for våre egne barn? Kanskje de trenger tid på ekte gårder og skoger i stedet for bare å se videoer om andres erfaringer?

 

En avhandling: Teorien om enhetlig modellkollaps

Den foreslåtte avhandlingen er at nevrale nettverkssystemer, som inkluderer KI-modeller, menneskelige sinn, større menneskelige kulturer og våre individuelle pelskledde små venner, alle trener på tilgjengelige data. Når et barn stumper lilletåa si på en villfaren stein og begynner å skrike som om han har tatt fyr, er det data det nettopp har mottatt, og som vil bli lagt til virkelighetsmodellen hans. Det samme gjelder for å klatre i et tre, spille et videospill, se på en YouTube-video, sitte i en stol, spise den ekle grønne salaten osv. Barnets sinn (eller rettere sagt, underseksjoner av hjernen hans) er nevrale nettverk som oppfører seg på samme måte som nevrale nettverk i KI.

Folk bruker nye data som treningsdata for å modellere omverdenen, spesielt når vi er barn. På samme måte som KI-modeller blir vrangforestillinger og hallusinasjoner når det er for mye KI-genererte data i treningsdatasettet, får mennesker også vrangforestillinger når det er for mye menneskegenererte data i treningsdatasettet deres.

Når en person ser på OL, ser de ekte mennesker som samhandler med fysikk fra den virkelige verden. Når en person ser på en tegnefilm, ser de kunstige mennesker som samhandler med urealistisk og unøyaktig fysikk. Når et menneske klatrer i et tre, absorberer de ekte informasjon om tyngdekraft, menneskelig skjørhet og fysisk styrke. Når et menneske spiller et høyrealisme-videospill, absorberer de informasjon kunstig produsert av andre mennesker for å simulere noen aspekter av den virkelige fysiske verden. Når et menneske ser på en søt anime-jente som kjører stridsvogner rundt, absorberer det mennesket utelukkende kunstig informasjon skapt av andre mennesker.

Lever vi i Museutopia?

 

Copernicus snakker om eksperimenter fra 1960-tallet der 8 mus ble plassert i et rikt habitat med alle ting en by med 6000 mus kunne trenge. I museutopia ble snart 8 mus til 16. De doblet seg hver 55. dag og nådde 2200 mus etter 19 måneder. Men selv om de kunne ha doblet seg en gang til før maten tok slutt, gjorde de det aldri. Ting gikk veldig galt i kolonien. Noen mus kalt «de vakre» voktet en førsteklasses plass og gjorde ingenting med den. De lavere rangerte hannene ga bare opp å prøve å få en jente. Jentene mistet evnen, eller interessen, for å oppdra ungene, de glemte dem til og med. Og tilsynelatende falt fruktbarheten til ingenting. En måned etter at bestanden nådde toppen, overlevde svært få museunger mer enn noen få dager.

«Musene ble trent på datasett der det var liten eller ingen innblanding fra den virkelige verden. Som et resultat nådde treningen deres en tilstand av katastrofal fiasko etter omtrent 13 generasjoner. På det tidspunktet falt fruktbarheten til null i de yngste populasjonene, og hele musesamfunnet kollapset i nihilistisk utryddelse.»

Folk diskuterer fortsatt nøyaktig hvorfor alt falt fra hverandre, men Copernicus tilbyr det som et eksempel på en modellkollaps hos et sosialt dyr som hadde liten kontakt med den virkelige verden av sult, fysikk og overraskelser. Han bemerker beklagelig med store bokstaver at Vi Trenger Replikering av eksperimentet. Men Mouse Utopia må ha endt opp med å se ut som et freakshow, fordi, sier han, etikknemnder ikke tillater et gjentakelse av eksperimentet.

 

Det er et langt stykke – du kan se det her

** Urban Bugman = sjelløse mennesket i senkapitalismen – en "insekt-lignende" person, som lever som en dronningbi i et kollektivt bikube-system, drevet av forbruk, teknologi og konformitet fremfor individuell vitalitet eller tradisjonell maskulinitet.

Kilde: Joannenova

Stillheten senker seg etter COP30-møtet

 

FN sier at «verden taper klimakampen». COP30 ender med at de fleste land IKKE ønsker å fase ut fossilt brensel.

 

I motsetning til nesten alle FN-møter, fikk COP30 i Brasil ingen «milepælsavtale» i siste liten.

De fikk ikke engang noe mildt sagt positivt som de kunne kalle «spin into success». Selv venner av "The Blob" **  bruker ord som «ulykkelig», «taper» og «skuffende». For bare to år siden, på COP28, skalv alle av spenningen over en «historisk» avtale om å fase ut fossilt brensel. Nesten 200 land hadde blitt enige «for første gang noensinne» om å «gå over fra fossilt brensel og over i fornybar energi og energieffektivitet». Det var første gang FN-avtalen spesifikt nevnte «fossilt brensel». Og dermed var det begynnelsen på slutten for kull, gass og olje, fortalte de oss.

Så vant Donald Trump, og to år senere innrømmer til og med FN at de taper klimakampen. Denne gangen, i stedet for at 200 land støttet slutten på fossilt brensel, ifølge Bloomberg, hadde bare rundt 80 «forent seg bak presset – et betydelig antall, men mindre enn superflertallet som tvang det landemerkeløftet om å gå over fra fossilt brensel i Dubai for to år siden.»

ABC  (Australian Broadcasting Corporation) omtalte dette knusende tapet (fra 200 ned til 80) som bare et «sidesteg» rundt fossilt brensel. De dekker over problemene til  FN-Blobben med hver redigering. Det er ikke som om det er et tegn på at verden trekker seg tilbake fra fornybar energi og selvofrende Net Zero-mål, er det vel?

 

«Samtalene kollapset faktisk ikke»

The Guardian (fra The Blob) gir den beste vrien på situasjonen som de klarer, nemlig at samtalene ikke gikk helt i oppløsning. «Multilateralismen holdt». Den store suksessen i Brasil var at alle holdt hender og ble enige om å ikke love noe – men de gjorde det sammen.

 

Verden vinner ikke kampen mot klimakrisen, men den er fortsatt i den kampen, sa FNs klimasjef i Belém, Brasil, etter at en bittert omstridt Cop30 nådde en avtale.

Landene på Cop30 klarte ikke å få ned teppet for fossilbrenselalderen midt i motstand fra noen land ledet av Saudi-Arabia, og de leverte ikke opp til  flaggskiphåpet – på en konferanse holdt i Amazonas – om å kartlegge veien til en slutt på avskoging.

Men i en splittet tid med nasjonalisme, krig og mistillit, kollapset ikke samtalene slik man fryktet. Multilateralisme holdt – så vidt.

Forventningene er så utrolig lave nå. De pleide å late som de skulle redde verden, nå vil de bare redde COP-søppla:

 

Et tiår etter Paris handler klimadiplomati om å redde seg selv

Bloomberg

 

COP30-president André Corrêa do Lago la ut innsatsen før delegatene reiste til Belém, og sa til et Bloomberg Green-arrangement: «Vi må overbevise folk om at det er verdt å fortsette å forhandle.»

Til slutt fant de som holdt tilbake nok grunn til å støtte en avtale – om enn i stor grad for å sende et signal om at land fortsatt kan forene seg bak klimasaken. «Det var en vilje til å sørge for at denne avtalen ikke falt», sa Ed Miliband, Storbritannias energiminister. «Ingen i det rommet ønsket egentlig å være de som førte til at saken falt.» I stedet, la han til, «var det faktisk en vilje til å fortsette og holde showet på veien.»

Kanskje FN ikke burde ha valgt Brasil for de søte skogbruksbildene – fordi det var større krefter i sving:

 

... en stor fraksjon av land, oppildnet av Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva i sin rolle som vert, hadde gjort et fornyet press mot fossilt brensel, og gjort det til et prøvested for både klimasamarbeid og selve ideen om multilateralisme i en verden i raskt oppløsning. Men brasilianske diplomater som ledet toppmøtet, under press fra arabiske stater og Russland, omfavnet ikke forslaget.

Hele poenget med å holde det i det fjerne Belem i Brasil var å bidra til å få startet et historisk skogvernfond. De ønsket en innflytelsespott på 125 milliarder dollar kalt Tropical Forests Forever Facility, men til slutt fikk de ikke engang ordene «avskoging» med i den endelige avtalen.

«Mange parter var ganske overrasket», sa Wyns (Arthur Wyns, forsker ved University of Melbourne og tidligere rådgiver for COP28-presidentskapet), til SBSNews, og la til at referanser til avskoging også ble fjernet.

En plan for å stanse avskogingen ble droppet fra den endelige avtalen, en bitter skuffelse for naturforkjemperne på denne «regnskogspolitiet» ​​som ble holdt i Belém, nær munningen av Amazonas-elven.

 

Den "frelsende" replikken de klarte å veve inn i «COP 30-avtalen» er ren fantasi-ønskeliste. Antagelig vil noen få sitere denne replikken selvtilfreds på puber til skeptikere som om den beviser noe:

 

«Den globale overgangen mot lave klimagassutslipp og klimarobust utvikling er irreversibel og fremtidens trend.» Han argumenterte: «Dette er et politisk og markedsmessig signal som ikke kan ignoreres.»

                                    — The Guardian

 

Det politiske og markedsmessige signalet som ikke kan ignoreres, er vel heller at nå vinner skeptikere valg eller dominerer meningsmålingene, og bærekraftige investorer flykter fra referanser til klimaendringer.

 

- - -

** The Blob

Begrepet "The Blob" stammer fra en science-fiction film, der en amøbe-lignende organisme kommer fra verdensrommet. Dens hovedfunksjon ser ut til å være å oppløse (og spise) alle den kommer over. Dette gjør at den hele tiden blir større og brer seg ut over.

Motstandere av klimaaktivismem bruker begrepet "The Blob" om FN og andre organisasjoner som eser utover etterhvert som pengestrømmen øker fra klimaskremte politikere.

Kilde: https://www.afr.com/world/south-america/cop30-climate-summit-reaches-deal-that-leaves-many-unhappy-20251123-p5nhpl