Hvis Norge avviklet alle klimakrav

 

Hvis Norge sluttet med "klimakrav" (dvs. avviklet eller kraftig reduserte nasjonale og EØS/EU-tilknyttede klimapolitiske virkemidler), ville en rekke avgifter, skatter, forbud, krav og subsidieordninger blitt fjernet eller vesentlig endret. Dette ville primært dreie seg om CO₂-prising, tekniske krav og incentiver knyttet til utslippsreduksjon.

Her er de viktigste kategoriene:

1. Avgifter og prising av utslipp (hovedinntektskilde for staten)

• CO₂-avgift på mineralske produkter (bensin, diesel/autodiesel, mineralolje, naturgass, LPG): Dette er en sentral avgift innført i 1991. Den rammer veitrafikk, anleggsmaskiner, sjøfart, fiske og deler av industri. Satsene er høye (f.eks. rundt 4+ kr/liter på diesel i nyere tall) og planlegges trappet opp mot 2000 kr/tonn CO₂. Fjernes denne, ville drivstoffprisene falle betydelig.
• CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen (offshore).
• Andre klimarelaterte avgifter: På HFK/PFK (klimagasser i kjølemedier), samt komponenter i engangsavgift på biler (CO₂-delen).

• Kvoteplikt og EU ETS: Norge er del av EUs kvotesystem for industri, kraft og deler av luftfart/sjøfart. Kvotepris + nasjonal CO₂-avgift gir høy karbonpris (ofte blant verdens høyeste). Avvikling ville fjerne eller redusere denne byrden for kvotepliktige virksomheter.

Disse avgiftene dekker ~80–85 % av norske utslipp sammen med kvoter. Provenyet går til statsbudsjettet (ikke øremerket).

2. Bil- og transportrelaterte krav og avgifter

• Incentiver for elbiler (som ville forsvinne eller endres dramatisk): Fritak for merverdiavgift (25 %), engangsavgift (vektbasert + CO₂-komponent), lavere eller null bompenger/fergeavgifter, gratis parkering (lokalt), adgang til kollektivfelt, redusert årsavgift. Målet om 100 % nullutslippsbiler i nybilsalg fra 2025 er et direkte klimakrav.
• Krav i offentlige anskaffelser: Nullutslippskrav for biler, varebiler, busser og anleggsmaskiner i offentlig sektor.
• Forbud og krav til fossile kjøretøy/fyring: Gradvis utfasing av fossil oppvarming (olje/parafin) i bygg.

3. Bygg- og eiendomsrelaterte krav

Hvilke krav og avgifter ville blitt fjernet om man slutter med klimakrav?

• TEK17/TEK (teknisk forskrift): Strenge energikrav til nye og rehabiliterte bygg (energiytelse, isolasjon, oppvarming). Lavere energibehov og forbud mot fossil oppvarming.
• Krav til ladeinfrastruktur i nye parkeringsplasser og boligblokker.
• Forbud mot fossile brensler til oppvarming/indirekte fyring i industri (planlagt utvidelse).

4. Andre sektorer

• Skipsfart og offshore: Klimakrav til offshorefartøy (intensitetskrav), krav til lavutslippsløsninger i grønn skipsfart, og CO₂-avgift på innenriks sjøfart.
• Avfallsforbrenning: CO₂-avgift.
• Industri og landbruk: Reduserte satser eller fritak som ville normaliseres; forbud mot fossile brensler.
• Rapporteringskrav: CSRD, taksonomi og andre EØS-relevante regler om klimarapportering og bærekraft (mer byråkrati enn direkte avgift).

Hva ville ikke nødvendigvis forsvinne?

• Generelle miljøavgifter (f.eks. svovel, NOₓ) som ikke er rent klimarelaterte.
• Lokale kommunale krav eller frivillige ordninger.
• Internasjonale forpliktelser via EØS/EU/Paris-avtalen – full avvikling ville kreve politiske endringer der.

Konsekvenser av avvikling: Lavere kostnader for forbrukere (drivstoff, biler, oppvarming, boligbygging) og næringsliv, men også tap av inntekter til staten (må dekkes inn via andre skatter) og potensielt høyere utslipp. Mange tiltak er EØS-bundet, så nasjonal ensidig slutt ville være begrenset. Politisk ville det kreve store endringer i Klimaloven, avgiftsopplegg og tekniske forskrifter.