Det finnes flere beretninger om hvordan politikere, byråkrater og aktivister har tatt over deler av prosessene til Klimapanelet (IPCC). Dette har medført at flere av de reelle ekspertene innenfor sentrale fagområder har forlatt dette FN-byråkratiet fordi deres innsats er blitt forkludret, forvansket eller strøket helt både når det gjelder de vitenskapelige rapportene, men ikke minst når det gjelder sluttrapporten for beslutningstakere.
En slik historie gjelder professor ved Pasteurinstituttet i Paris, Paul Reiter. Han er en av verdens ledende eksperter på myggens naturlige historie, biologi, epidemiologi til sykdommene de overfører (malaria, dengufeber, gul feber m.m.) og strategier for å kontrollere disse sykdommene.
Hans bidrag ble i store trekk overstyrt av amatører innenfor fagområdet. Her er noen av hans kommentarer om denne prosessen:
"Behandlingen av dette problemet (fremtidig fare for spredning av slike sykdommer i en varmere verden) var dårlig informert, partisk og vitenskapelig uakseptabelt…. "
Det han kritiserer er påstanden der datamodellene til IPCC viser at ved en temperaturøkning fra 3 til 5 grader C vil faren for potensiell malariatransmisjon øke til å gjelde ca. 60% av verdens befolkning innen år 2100. Videre sier han:
"Disse sikre utsagnene, der man ikke tar hensyn til emnets kompleksitet og usikkerheten i modellene, blir ofte fremstilt som 'konsensusen til 1500 av verdens beste forskere' (noen ganger påstås det å være 2500) …. "
Videre sier han:
"Spørsmålet om konsensus er nøkkelen til å forstå begrensningene til IPCC-uttalelsene. Konsensus hører hjemme i politikkens verden. Vitenskapens metodikk er observasjon, hypotese og eksperiment…. "
"I informasjonsalderen, særlig når det gjelder helse- og miljø-messige problemer, drukner vi i et hav av misvisende, populærvitenskapelige fremstillinger. Mye av dette fremstilles som uttalelser fra profesjonelle forskere.
Her er det godt finansierte aktivistorganisasjoner som har en ledende rolle når det gjelder å fremme denne feilinformasjonen. I mange tilfeller manipulerer de offentlige oppfatninger ved å benytte følelsesmessige og voldsomt dømmende "vitenskapelige" uttalelser der de legger an en tone som understreker at det er fare på ferde og at det haster. Dette gjør de for å få mediadekning.
Deres ferdigheter til å fremme ideer om vitenskapelige "fakta" hopper bukk over kompleksiteten til de aktuelle problemene, og har sterk innflytelse på utdanning, den offentlige mening og den politiske prosessen. Disse begrepene blir ofte håndhevet ved å vise til fagfellevurderte, vitenskapelige artikler som synes å støtte deres uttalelser, uansett om disse artiklene er allment godkjent av de relevante vitenskapelige samfunn. Forskere som utfordrer disse alarmistene blir sjelden prioritert av media, og presenteres ofte som 'skeptikere' …."
Den kanadiske journalisten Donna Laframboise har dokumentert at både Greenpeace og WWF står bak flere av rapportene som refereres av Klimapanelet.
Referanser:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar