Det er
mye som tyder på at skydekket til jorda delvis styres av kosmisk stråling fra
eksploderende stjerner. Det er ingen fjern tanke at oppvarmingen av
jorda har mer å gjøre med magnetfelt enn CO2. Magnetfeltet som reflekterer slik
stråling er et "samarbeid " mellom jorda og solas magnetfelt. Om
jordas magnetfelt svekkes, øker antall treff av galaktisk, kosmisk stråling.
Det samme skjer om solaktiviteten minker, noe man kan observere ved minkende
solflekkaktivitet.
Forskerne
Yusuke Ueno, Masayuki Hyodo, Tianshui Yang og
Shigehiro Katoh har
studert støvansamling
fra monsunperioden som skjedde for 780 000 år siden da magnetfeltet til jorda
ble reversert. Denne reverseringen skjedde over en periode på omkring 5000 år,
og da var jordas magnetfelt så svakt at det lave skydekket økte kraftig. Man
kan godt si at skyene utgjorde en slags "parasoll" som skygget for
planeten, og det ble kaldere fordi en større del av sollyset ble reflektert
tilbake til verdensrommet.
Dette
er en delvis bekreftelse av Svensmark-effekten, som nettopp postulerer en slik
sammenheng mellom magnetfeltstyrken, intergalaktisk kosmisk stråling og lavt skydekke.
Professor
Masayuki Hyodo sier følgende: "Klimapanelet har diskutert virkningen av
skydekket på klimaet i evalueringene sine, men dette fenomenet har aldri blitt
vurdert i klimaprognosene på grunn av en utilstrekkelig fysisk forståelse av
det. Denne studien gir oss nå muligheten til å revurdere skydekkets virkning på
klimaet. Når galaktisk kosmisk stråling øker, øker også det lave skydekket. Når
den samme strålingen minker, minskes skydekket og vi får det varmere. Parasoll-effekten
forårsaket av galaktisk kosmisk stråling er viktig når man tenker på dagens
globale oppvarming så vel som den varme perioden i middelalderen."
Lenker:
Artikkel i Nature - Intensified East Asian winter
monsoon during the last geomagnetic reversal transition:
Henrik Svensmark - FORCE MAJEURE – The Sun's Role in
Climate Change:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar