"Vår jobb er å innhente og omsette informasjon til norske myndigheter om fremmede stater og utenlandske aktørers intensjoner. Tjenesten skal bidra med å kartlegge og varsle om eventuelle trusler mot Norge og mot norske interesser i utlandet, som for eksempel terrorisme og masseødeleggelsesvåpen. Formålet er å gi myndighetene best mulig beslutningsstøtte. Som en del av Forsvaret gir vi også støtte under operasjoner i utlandet."
Om metodene:
"Metodene Etterretningstjenesten kan benytte for å innhente informasjon, er ikke teknologisk begrenset, og ved hjelp av tekniske verktøy har vi lov til å innhente informasjon som finnes i den elektroniske sfæren. All innhenting Etterretningstjenesten utfører, er imidlertid underlagt etterretningstjenesteloven (e-loven) og er strengt kontrollert. Alle inngripende metoder er regulert i kapittel 6 i e-loven, grunnvilkårene er angitt i kapittel 5 og EOS-utvalget utfører etterfølgende kontroll av lovligheten ved innhentingen."
Forøvrig er Etterretningstjenestens oppdrag er å avdekke hva andre stater og utenlandske aktører forsøker å holde skjult. For å løse dette oppdraget må den ta i bruk metoder som normalt vil anses å være utenfor lovlige rammer i de landene den opererer i. I internasjonal rett er ikke slik etterretningsvirksomhet ulovlig, men metodene er gjerne kriminalisert i staters egne nasjonale lovgivninger.
Her skal jeg forsøke å gå gjennom noe av det Etterretningstjenesten benytter til sin informasjonsinnhenting. Alt som beskrives her er hentet fra åpne kilder.
ELINT-skipet Marjata
Det norske etterretningsskipet Marjata er det fjerde skipet i rekken som bærer Marjata-navnet og drives av den norske Etterretningstjenesten, for å følge med på russisk militær aktivitet i nordområdene. Marjata 4 ble satt i operativ drift i 2017. I følge Store Norske Leksikon:
"den fjerde Marjata ble døpt i 2014, ferdig bygget og installert i 2016 og satt i drift våren 2016. Skroget er bygget i Romania, ved Vard Langstens verft i Tulcea, og deretter skipsteknisk fullført ved Vard Langsten i Tomrefjorden. Marjata er på 5000 bruttotonn, er 126 meter langt og 23,5 meter bredt. Den fjerde Marjata er det første norske etterretningsskipet som offisielt driver etterretning rettet mot den russiske Nordflåten. Skipet har en besetning på 14, pluss 31 forskere. Hvert år har Marjata over 300 seilingsdøgn, for det meste i nordlige farvann."
Wikipedia forteller dette:
"I 2016 bekreftet Etterretningstjenesten at Marjatas hjemmehavn var Kirkenes, men i 2019 vil ikke Etterretningstjenesten lenger bekrefte dette.
Nettavisen Aldrimer.no hevdet at dette skyldes økt oppmerksomhet fra utenlandske etterretningstjenester, spesielt den Russiske. I juli 2020 bekreftet Forsvarsdepartementet at Harstad blir ny hjemmehavn fra 2021."
Den største forskjellen mellom
dette og de tidligere etterretningsskipenee er at Etterretningstjenesten for
første gang er helt åpne på hva fartøyet skal gjøre.Tidligere har spionskipene
blitt omtalt som «forskningsskip» – og russerne har i årevis irritert seg over
nordmennenes iver etter å «drive forskning» i nærheten av alle de større
militærøvelsene i Nordområdene.
Den
kanskje mest kjente åpne konfrontasjonen mellom norske og russiske diplomater
var etter at ubåten «Kursk»
forliste 12. august 2000. Da var «Marjata» like
ved havaristedet – og russerne klaget høylytt på den norske
tilstedeværelsen.
På
Forsvarets egne nettsider kalles nye «Marjata» det hun faktisk er:
«Overvåkningsfartøy».
Fartøyet er en viktig brikke i videreføringen av
Etterretningstjenestens oppdrag i Nordområdene og utgjør en moderne kapasitet
som skal bidra til å sikre tjenestens informasjonsbehov de neste 30 årene, sier
Grandhagen i pressemeldingen.
De russiske EW-problemene ble akutte etter 2016. På slutten av 2018 gikk Finland og Norge offentlig ut med anklager om at Russland bevisst blokkerte GPS-signaler i Nord-Finland og Norge fra et sted nær de russiske militærbasene på Kolahalvøya ved Barentshavet. Jammingen fant sted mellom 25. oktober og 7. november 2018 da NATO holdt sin største treningsøvelse siden den kalde krigen tok slutt i 1991. Russland nektet ethvert ansvar selv om de er kjent for å ha langdistanse-jammere, for GPS og andre signaler. Norge sa at de hadde sporet jammeren til et bestemt sted, men da Russland nektet å innrømme noen involvering, nektet Norge å forklare hvordan de sporet signalet fordi det ville gi Russland informasjon om norsk EW-utstyr som kan være nyttig for dem.
Det som var merkelig med denne hendelsen var at den ikke hadde noen innvirkning på NATOs militærøvelser, og til og med kommersielle flyselskaper som opererer i området hadde backup-systemer (INS – Inertial Navigation System) i tilfelle GPS-signaler ikke fungerte som de skulle. De potensielle ofrene var sivile med mindre fly eller på bakken som er avhengige av kommersielt navigasjonsutstyr ved hjelp av GPS. Så igjen, det kan ha vært poenget fordi russiske firmaer lenge har produsert et bredt utvalg av GPS-jammere som generelt er ineffektive mot militære GPS-brukere, men som vil være nyttige for kriminelle, terrorister eller alle som er involvert i irregulær krigføring (som Russland har vært i Ukraina siden 2014). Når det gjelder skadene på diplomatiske forbindelser med Norge og Finland, trenger disse to nasjonene ingen påminnelser om hvilken dårlig nabo Russland er og historisk sett har vært.
NATO-nasjoner har lenge vært klar over de russiske EW-aktivitetene, spesielt det økende antallet russiske jamming-systemer. Noen av disse ble demonstrert i Syria og Ukraina, der Russland anser klager på forstyrrelser som gratis reklame for dette utstyret. Russiske GPS-jammere har en viss militær bruk, men har også appell for ikke-militære kunder. For eksempel begynte Russland i 2016 å markedsføre et nytt, bærbart GPS-jamming-system kalt Pole 21. Dette systemet var spesielt fordi individuelle Pole 21-enheter kan monteres på eksisterende mobiltelefontårn (eller alene på bærbare tårn). Hver Pole 21-enhet kan sende ut 20 watt og jam-signaler fra GPS (samt lignende GLONASS, Galileo og Beidou-systemer) ut til 80 kilometer. Pole 21 er også designet for å fungere som en backup-sender av kommandoer for nærliggende Pole 21-enheter. På denne måten sier russerne at et stort område raskt kan beskyttes mot GPS-styrte missiler og bomber, samt at kjøretøyets GPS-systemer kan stenges. Russerne innrømmer at Pole 21 også ville lamme alle kommersielle GPS-enheter i de fastkjørte områdene. Det største problemet med Pole 21 er at Russland har utviklet og solgt mange forskjellige GPS-jamming-systemer siden midten av 1990-tallet, og de har vist seg å være ineffektive i kamp. Likevel fortsetter russiske firmaer å produsere denne typen jammere fordi det er et marked for dem. ELINT-operasjoner, som for de to norske ELINT-skipene (og de fra andre NATO-nasjoner samt ELINT-fly), er intense utenfor den nordrussiske kysten fordi det er der Russland tester det meste av dette EW-utstyret og gjør det oftere enn utenfor Stillehavskysten eller i Svartehavet eller Østersjøen. Disse to norske EW-skipene er spesielt irriterende for russerne fordi nordmennene har en evne til å stille opp når det er EW-aksjon russerne helst vil holde fra utenforstående.
Utviklingen innen GPS og annen signaljamming er en stor sak. I 2010 brukte det amerikanske forsvarsdepartementet mye penger på å utvikle en papirstoppbestandig erstatning, eller backup (avhengig av hvem du snakker med), for GPS. Den beste kandidaten var en forbedret INS. INS har eksistert i nesten et århundre, men har blitt mindre, billigere og mer pålitelig ettersom elektroniske komponenter gjorde det samme siden 1960-tallet. I utgangspunktet bruker INS tre gyroskop og tre akselerometre for å hele tiden måle endringer i retning og endringer i hastighet. Med det vil INS alltid vite hvor den er i forhold til dets opprinnelige startpunkt (som i utgangspunktet kan oppnås via ustoppet GPS eller eldre midler). Miniatyr INS-enheter har lenge fungert som backup for GPS-styrte våpen. Men mens GPS-veiledning kan lande en bombe eller missil innenfor 10 meter (32 fot) fra et mål, kan INS bare oppnå 30 meters nøyaktighet. GPS har også fordelen av at den ikke trenger å ha nøyaktig posisjon lagt inn etter at INS er slått på. På oppsiden betyr det at INS ikke kan blokkeres eller forfalskes. Disse mikrogyroskopene og akselerometrene har blitt standard i mange smarttelefoner for ikke bare å oppdage orientering, men også bevegelse. Bruken av denne teknologien av smarttelefonprodusenter resulterte i enda billigere og mer pålitelige design som viste seg å være svært nyttige for militære INS-sikkerhetskopier for GPS.
Etter 2010 skapte amerikanske forskere nye konsepter og teknologi som i stor grad kunne forbedre nåværende INS-nøyaktighet og kostnad. Av 2013 prototyper viste at de kunne være nesten like nøyaktige som GPS og nesten like små. Kostnader var fortsatt en faktor, med den nye INS som fortsatt koster mer enn 10 ganger hva GPS gjør. Men alt dette er en stor forbedring i forhold til det som har vært tilgjengelig tidligere. Den nye INS kan nå brukes til å overvåke GPS og varsle operatøren om at deres GPS enten har utviklet et problem eller sitter fast. Den nye INS er også nyttig for noen raske missiler som ofte mister GPS-signalet når de manøvrerer. En annen presserende oppgave for INS er å varsle brukere om at GPS-en deres blir forfalsket (sendt et falskt signal som lokker brukeren bort). Selv med anti-jamming-teknologiens evne til å holde tritt med jammerteknologien, er det derfor fortsatt etterspørsel etter en ny INS. Det har ført til mindre, billigere og mer nøyaktige INS-systemer. Bortsett fra flyselskaper og kommersiell frakt, er det ikke mye av et massemarked for disse nye INS-systemene fordi for de fleste forbrukere er GPS pålitelig nok til å holde INS-utstyret ute av forbrukermarkedet. Men etterspørselen fra flyselskapene, rederiene og militæret er enorm. Teknologien er imidlertid fortsatt populær for smarttelefoner og andre forbrukerartikler, men ikke som INS. Det endrer seg ettersom noen produsenter av smarttelefoner (og smartklokker) forsøker å bruke INS for automatisk å fylle ut hvis brukeren midlertidig mister GPS-signalet.
Mange av forsvarsdepartementets navigasjons- og elektronikkeksperter mener dagens anti-jamming-tiltak er tilstrekkelig for å holde militær GPS-bruk levedyktig, men den nye INS-teknologien har tiltrukket seg mye oppmerksomhet fordi i militæret er en backup noe som alltid er verdsatt fordi når utstyr svikter i kamp er det bokstavelig talt et spørsmål om liv eller død. I mellomtiden bygger og tester USA mer kompakte GPS-anti-jamming-systemer for mindre (så små som 200 kg/440 pund) UAV-er. Dette er en del av et program for å utstyre alle amerikanske UAV-er, selv de minste, med sikrere GPS. Selv om alle UAV-er kan "fly" av operatøren, gjør GPS-en det mye enklere for operatøren å holde styr på nøyaktig hvor UAV-en er til enhver tid, og noen ganger er UAV-en programmert til å patruljere mellom en rekke GPS-koordinater. Hvis GPS-en sitter fast eller svikter, kan operatøren vanligvis bruke videofeeden til å finne landemerker på bakken og bringe UAV-en tilbake dit den kan sees og landes.
Mens amerikanske tropper ennå ikke har støtt på mye (om noen) GPS-jamming på slagmarken, eksisterer trusselen. For øyeblikket kan amerikanske tropper oppleve denne typen ting i Ukraina (hvor NATO-nasjoner har militære rådgivere og observatører) og Syria. Denne jamming-teknologien dukker også opp i Irak og Afghanistan. Før det kom det mest håndfaste beviset på dette fra Nord-Korea, som lenge har laget, solgt og selv brukt GPS-jammere. I 2012 angrep Nord-Korea Sør-Korea med en massiv GPS-jamming-kampanje. Jammingen begynte i slutten av april og fortsatte i over to uker. Det tok mindre enn en dag å bekrefte at signalet kom fra Nord-Korea og hovedsakelig var rettet mot den sørkoreanske hovedstaden (Seoul). Jammingen hadde liten innvirkning inne i selve byen (det bakkebaserte jamming-signalet ble blokkert av bygninger og åser) og ble bare notert av flere hundre fly som landet eller tok av fra lokale flyplasser og over hundre skip som opererte utenfor kysten. I alle disse tilfellene hadde skipene og flyene backup-navigasjonssystemer, som ble slått på da GPS ble upålitelig. Slik er navigasjonssystemer utformet, spesielt de som er avhengige av et eksternt (satellitt)signal.
Det er flere tilnærminger til å bekjempe GPS-jamming, og å vite hvilken hvert amerikansk GPS-styrt våpen bruker, gjør det enkelt å utvikle en måte å blokkere den "jam-sikre" GPSen. Det amerikanske luftvåpenet er forståelig nok motvillige til å diskutere hva de gjør. Gitt kostnadene ved å sikre alle eksisterende GPS-våpen, er det mer sannsynlig at fastkjørte GPS-våpen kun vil bli brukt mot mål der GPS-nøyaktigheten er avgjørende. Mot de fleste mål vil nøyaktigheten gitt av treghetsføringssystemet gjøre. Vær også oppmerksom på at du kan bombe GPS-jammere med en bombe utstyrt med et veiledningssystem som hører hjemme på et GPS-jammesignal. Av den grunn antas det at all bruk av GPS-jammere vil involvere dusinvis av jammere i hvert område som er så beskyttet. GPS-jammingen har ingen effekt på de enda mer nøyaktige laserstyrte bombene, og noen land kjøper smarte bomber med både laser og GPS/INS-systemer. De fleste land jobber med anti-jamming-teknologi i påvente av å møte mer jamming hvis krigen kommer. (Kilde - strategypage.com)
De
norske ELINT-skipene har vært hovedkilder for detaljer om hvordan de russiske
jammere og annet EW-utstyr fungerer når de er slått på. Marjata og Eger regnes
som store NATO ELINT-eiendeler, som er en av grunnene til at Eger (den tredje
Marjata) ble holdt i tjeneste da den nåværende Marjata dukket opp i 2016. Eger
er 28 år gammel, men verdt tiden og kostnadene for å holde henne i gang.
P-8A Poseidon (ubåtjeger)
Flyet Vingtor landet i Norge klokken 21:30 norsk tid 24. februar 2022, etter å ha blitt offisielt overlevert av Boeing i november 2021. Den gang sa både Boeing og Norge at den første flyskroget skulle hete Vingtor, mens oppfølgerflyene skulle hete Viking, Ulabrand, Hugin og Munin.
De fem P-8A-ene vil erstatte den nåværende flåten på seks P-3 Orions og to DA-20 Jet Falcons Norway, med de nye flyskrogene som forventes å begynne å overta oppgaver fra sine forgjengere i 2023.
P-8A er et langtrekkende anti-ubåt- og anti-overflate krigføringsfly utviklet for den amerikanske marinen. Som et derivat av en modifisert Boeing 737-800ERX kommersiell rutefly, er den militarisert med maritime våpen, en åpen oppdragssystemarkitektur. Flyet er modifisert til å inkludere en bomberom og pyloner for våpen. Den har to våpenstasjoner på hver vinge og kan bære sonobøyer. Poseidon er også utstyrt med et påfyllingssystem under flyging.
ESM (electronic support measures) involverer søk, avlytting, identifikasjon og plassering av fiendens radar eller radiokommunikasjon. Andre ombord EW-systemer kan da blokkere eller unngå fiendens radiosignaler. Northrop Grumman Corp. Electronic Systems-segmentet i Linthicum, Md., er ansvarlig for P-8 EW-systemene.
Northrop Grumman leverer P-8s elektroniske krigførings-selvbeskyttelse (EWSP), som inkluderer Terma AN/ALQ-213(V) elektronisk krigføringsstyringssystem (EWMS), retningsbestemte infrarøde mottiltak (DIRCM), radarvarslingssystem, og BAE Systems dispenser for mottiltak.
SIGINT-stasjoner (signaletterretning)
Faste SIGINT-stasjoner i Nord-Norge er, i følge Wikipedia -->
Andøya (Nordland fylke): tidligere SOSUS-stasjon, mistenkt ACINT-stasjon
Fauske (Nordland fylke): mistenkt FISINT (TELINT) og ELINT stasjon
Kirkenes (Finnmark fylke): mistenkt ELINT og NUCINT stasjon
Vardø (Finnmarken): GLOBUS-radaren, mistenkt ELINT-stasjon
Vadsø (Finnmark fylke): SIGINT (COMINT) stasjon
FSTA (Forsvarets stasjon Andøya)
Forsvarets Stasjon Andøya (FSTA) med sine 60–100 arbeidsplasser flyttes ikke som følge av at MPA-basen på Andøya er vedtatt nedlagt
Sitat Wikipedia:
"Forsvarets stasjon Andøya på Andenes i Nordland fylke er tilsluttet etterretningstjenesten. Stasjonen samler inn, analyserer og rapporterer maritim aktivitet i nordområdene. Stasjonen samarbeider tett med 333 skvadronens maritime overvåkningsfly, og ble etablert i 1974.
Stasjonen ble i begynnelsen på 80-tallet mye omtalt som et SOSUS-anlegg av organisasjonen Folkereisning mot krig."
Akustisk etterretning, kjent som ACINT i militærsjargong, er etterretning samlet gjennom analyse av auditive fenomener. Begrepet brukes vanligvis spesifikt med henvisning til undersjøisk etterretning samlet av ubåter, sensorer og passerende skip. ACINT har blitt brukt i militære applikasjoner siden 1960-tallet, og mange nasjoner har ekstremt velutviklede akustiske etterretningsprogrammer.
Forsvarets stasjon Fauske, Veten
Forsvarets stasjon Fauske lokaliseres på Veten i Fauske, Nordland fylke, og er en av etterretningstjenesten sine stasjoner. Stasjonen samler inn og analyserer informasjon fra utvalgte satellitter i verdensrommet. Den ble etablert i 1952. Fra 1965 til 1995 var der to stasjoner i Fauske. I 2017 er bare en stasjon operativ.
Stasjonen skal ha hjulpet Storbritannia under Falklandskrigen i 1982 og USA i Gulfkrigen.
Wikipedia har lagt ut to referanser -->
- https://www.nrk.no/dokumentar/norsk-lyttestasjon-viktig-brikke-i-falklandskrigen-1.905017
- ^ https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/zOVO9/Norsk-lyttestasjon-i-Golfkrigen
Avisa Nordland --> https://www.an.no/de-hemmelige-stasjonene-i-salten/f/5-4-1929928
Forsvarets stasjon Varanger (FSV)
Innsamlingsenhet på Viksjøfjell i Sør-Varanger kommune. FOTO: FORSVARET
Wikipedia:
"Forsvarets stasjon Varanger (FSV) (tidligere Forsvarets forsøksstasjon Vadsø (FFSV)), ved Tomaselv 3 km utenfor Vadsø sentrum, er en av Etterretningstjenestens stasjoner i Finnmark.
Stasjonen, som har oppgaver knyttet til militær signaletterretning, ble etablert like etter andre verdenskrig. Den har vært permanent operativ siden begynnelsen av 1950-tallet, og ble gradvis utbygget gjennom flere tiår under den kalde krigen. Den siste utvidelsen, med nye bygg, fant sted i 1996. Stasjonen har også ansvar for et administrasjons- og støtteelement på Høybuktmoen og en innsamlingsenhet på Viksjøfjell, begge i Sør-Varanger kommune. Aktiviteten i Sør-Varanger startet i 1947 som egne stasjoner."
NRK kunne i 2017 melde at "Forsvarets stasjon i Varanger er en lytte- og peilestasjon. Stasjonen har også ansvar for et administrasjons- og støtteelement på Høybuktmoen, og en innsamlingsenhet på Viksjøfjell, begge i Sør-Varanger kommune.
Etter det NRK Finnmark kjenner til, skal opp mot 20 stillinger flyttes fra Sør-Varanger til Vadsø." -->
Forsvarets stasjon Vardø
"Forsvarets stasjon Vardø (FSTV), på Vårberget i Vardø, er en av Etterretningstjenestens tre stasjoner i Finnmark.
FSTV har som hovedoppgave å overvåke luftrommet utenfor Vardø, blant annet ved hjelp av de omstridte Globus II og Globus III-radare. Stasjonen ble opprettet tidlig på 1950-tallet og offisielt etablert under Etterretningstjenesten i 1968, men den første målrettede etterretningsvirksomheten i området fant sted under andre verdenskrig."
"Norsk støtte til det såkalte amerikanske rakettskjoldet er omstridt fordi russerne får grunner til å ruste opp, og de har gjentatte ganger uttalt at Russland vil bli tvunget til å svare hvis Norge bygger ut missilforsvarssystemer like ved landets grenser Russland utvikler derfor flere nye typer avanserte missiler og kategorier av våpen for å trenge gjennom vestlige missilforsvar, også de mest avanserte.
En pensjonert tidligere underdirektør i Forsvarets etterretningstjeneste, Einar Hanssen, hevdet i 2003 at radaren Globus II, er identisk med Have Stare. Hanssen mener norske myndigheter igjen er blitt bløffet til å tro på den helt usannsynlige historien om vi har bruk for en radar til å overvåke 'romskrot'. I 2019 er oppgraderinger og nye anlegg planlagte og under utførelse, og dette er kontroversielt også i USA fordi det kan føre til stormaktskonfrontasjoner."
"Det finnes også planer om å plassere en ny militær radar på Grøhøgda fra 2022. Den nye radaren i Vardø er en av Luftforsvarets åtte nye radarstasjoner. Hele prosjektet har en kostnadsramme på vel åtte milliarder kroner."
Globus II-radaren (Have Stare) er, i følge amerikanske kilder, flyttet fra Vandenbergbasen i California. Hotellene i Vardø har i nå lang tid vært befolket av amerikanere ansatt ved Raytheon for å foreta nødvendige oppdaterings-installasjonene. Dette blir det som kalles Globus III.
Globalsecurity.org har denne informasjonen om Globus II (fra omkring år 2000):
Det USA-utviklede GLOBUS II-radarsystemet fungerer som en del av det globale romovervåkingsnettverket med 29 sensorer som gir kritiske data til USAs strategiske kommando. Ligger i Vardø, Norge, og kun operert av norsk personell, har GLOBUS II-radaren vist seg effektiv til å identifisere mer enn 10 000 menneskeskapte objekter i bane rundt jorden. Radaren er skjermet av et komposittstoffdeksel produsert av Saint-Gobain Performance Plastics (Merrimack, New Hampshire). Dekselet er laget i seksjoner sammenføyd via varmbinding, og er festet til strukturen som huser GLOBUS II, men ellers henger over radaren slik at ingen direkte kontakt oppstår. Trykkluft (med effekter som ligner på en ballong) holder dekselet oppblåst over radaren.
HAVE STARE-radaren, opprinnelig plassert ved Vandenberg Air Force Base i California, er en X-band 200 kw sporingsradar som kom på linje ved Vandenberg i løpet av 1995. Den kan oppdage små rusk i området 1 til 10 cm, avhengig av høyde. HS er en høyoppløselig X-bånds sporings- og bilderadar med en 27 meter mekanisk parabolantenne.
HAVE STARE (HS)-radaren ble overført fra etterretningsbudsjettet i FY93 i regi av den amerikanske kongressen. Luftforsvaret identifiserte et krav til HS-systemet og programmerte finansiering i dette programelementet for å fullføre utviklingen og distribuere systemet.
I mars 1995 fullførte systemet en svært vellykket DT&E (Developmental Test & Evaluation) på Vandenberg. I november 1995 valgte AFSPC et sted i utlandet for systemplassering. Forventet IOC på dette stedet er FY00 (Fiscal Year 2000). Radaren forble på plass ved VAFB (Vandenberg Air Force Base) gjennom FY98 - i løpet av denne tiden integrerte og testet entreprenøren en større programvareoppgradering som vil gjøre det mulig for systemet å støtte AFSPCs romovervåkingsoppdrag. I forbindelse med denne sistnevnte innsatsen støttet Programkontoret aktivt NMD-testdemonstrasjoner under ICBM FOT&E-lanseringer og utførte X-Band Analysis Studies for NMD-sponsor.
Som forestilt i 1996, ville det defensive systemet utnytte eksisterende og planlagte forbedringer av strategiske sensorer og kampstyringssystemer. DSP [Defense Support Program] satellittprogrammet vil oppdage rakettoppskytninger mot USA og gi signal om oppgraderte tidlige varslingsradarer. Disse radarene vil generere sporinformasjon for kampstyringssenteret ved Cheyenne Mountain Complex i Colorado, som vil spre sporinformasjonen til avskjæringsstedet for utskyting og veiledning. Bakkebaserte X-band parabolantenneradarer vil gi raffinerte sporingsdata for å hjelpe med å skille kjøretøyer som kommer inn igjen fra andre objekter.
X-Band Dish Radar var basert på HAVE STARE, en eksisterende X-Band Dish Radar. Det ville kreve modifikasjoner for å utføre NMD-oppdrag og var et rimelig alternativ til C1-arkitektur. I mai 1997 søkte Electronic Systems Center, Surveillance and Control Systems [SYN# 0019 19970527\B-0011.SOL] støtte for rask NMD-innsats som ble lagt til en eksisterende kontrakt for å gi Air Force (AF) og Ballistic Missile Defense Organization (BMDO) med rettidige svar på X-Band Dish-radarens evne til å utføre det nødvendige NMD-oppdraget. Arbeidet som forventes inkluderer innsamling og analyse av X-Band-radardata fra mulige AF- og BMDO-sponsede VAFB-oppskytinger [Jan 98 - Sept 98], inkorporering og testing av ytterligere objektklassifiseringsalgoritmer [Feb 98 - Sept 98], og andre støtteoppgaver tilknyttet med X-Band deltakelse i NMD testaktiviteter gjennom FY98.
Det ble vurdert at Raytheon var den eneste kvalifiserte kilden med den tekniske forståelsen av HAVE STARE-radaren som ble brukt som X-Band surrogat for datainnsamling og som grunnlag for å utvikle et LESFOV-design egnet for å utføre NMD-oppdraget. Videre var Raytheon den eneste kilden som har X-Band-maskinvare hos VAFB og den dybdekunnskapen som kreves for integrering av NMD-algoritmer i det eksisterende systemet i tide for å kunne støtte mulig BMDO- og AF-test og analyse for FY 98 lanseringer.
Beredskapsprogrammet for utplassering av nasjonale missilforsvar (NMD) ble en suksess 15. januar 1998. Under testen ble noen NMD-surrogater og en rekke støtteressurser ansatt. Disse inkluderte en tidlig varslingsradar og X-band-parabolradar (HAVE STARE på vestkysten), Global Positioning System, Launch Support Services og Up Range Tracking (Western Test Range, Vandenberg), Mid-Range Tracking (Hawaiian Islands), Down Range Tracking and Interceptor Launch Support Services (Kwajalein), SMDCs Airborne Surveillance Testbed, og Range Interface Test Equipment.
Den 24. juni 1998 ble Raytheon Co., Marlborough, Mass., tildelt en pålydende verdiøkning på $23.552.430 til en kostnad-pluss-pris-avgift-kontrakt for å sørge for flytting av HAVE STARE-radarsystemet fra teststedet ved Vandenberg Air Force Base, California, til sitt endelige driftssted i Vardø, Norge. Estimert fullføringsdato for kontrakten er september 2000. Utstedelsesdatoen for oppfordringen var 10. november 1997. Forhandlingsdatoen var 29. mai 1998. Electronic Systems Center, Hanscom Air Force Base, Mass., er kontraktsaktiviteten (F19628-91-C-0057) ).
Med forberedelse av stedet på klassifisert utenlandsk operativ utplasseringssted planlagt å begynne i 1996, distribuerte HS i midten av 1999 som en dedikert romovervåkingssensor for å støtte oppdraget med romobjektkatalogvedlikehold av dypromsobjekter og oppdragsnyttelastvurdering. HS beholdt sine originale designfunksjoner og deres iboende potensial for å støtte andre oppdrag.
Det «klassifiserte» stedet er det norske militære etterretningsanlegget i Vardo i Nord-Norge (nær den russiske grensen). Norge og USA finansierte prosjektet i fellesskap som heter "Globus II." Arbeidet med den 132 fot høye radarkuppelen startet i april 1998 og avsluttes i slutten av 2000. Den skal driftes av Norges Militære Etterretningstjeneste.
Dette systemet er for tiden i EMD-fasen som fører til en IOC i FY00. Om nødvendig kan andre eksisterende fremoverbaserte radarer (som Cobra Dane eller HAVE STARE) også brukes til å støtte NMD-systemer.
HAVE STARE bruker Ada83, med skjerm- og kontrollfunksjonalitet fordelt på flere arbeidsstasjoner, og sporstøtteløkker fordelt på flere generelle prosessorer med vektorprosessorer koblet til for signalbehandling. Annen distribuert prosessering inkluderer spesialiserte radarkontroll- og kommunikasjonsenbordsdatamaskiner, med signalbehandling utført av flere prosessorer i en enkelt "dataprosessor"-maskin. HAVE STARE-arkitekturen består altså av enbordsdatamaskinen som styrer radaren, en annen enkeltbordsdatamaskin for meldingsbehandling, en multiprosessor "dataprosessor" for sporsløyfen, oppdragskontroll, signalbehandling og dataregistrering, og arbeidsstasjoner for skjermer og kontroller.
Utrullingen og nettverksbyggingen av ekstra sensorer støtter MDA-målet om å bruke en lagdelt sensorarkitektur for å gi en mer robust BMDS. Målsporing og til slutt diskriminering vil bli utført ved oppgraderinger til en eksisterende Large X-Band Dish-radar og anskaffelse av to mindre X-Band Dish-radarer som skal brukes sammen med FBX-T-radarer. Paring av FBX-T-radarer med X-Band Dish-radarer (avhengig av regionen som dekkes) øker betydelig tiden tilgjengelig for sporing og til slutt diskriminering. Denne strategien sammen med oppgradering av en eksisterende Large X-Band Dish Radar vil eliminere diskrimineringsgap for de fleste missilbaner som kommer fra spesifikke useriøse nasjoner, og dermed øke BMDS-effektiviteten.
FBX-T-ene vil gi BMDS presis innsamlings- og sporingsinformasjon om ballistiske missiler fra boost til midtkurs, og gir potensialet for BMDS-våpen til å utvide sin effektive rekkevidde utover lokale sensorer ved å bruke mer sofistikerte engasjementsstrategier. Den utvidede dekningen som tilbys av de ekstra parabolradarene vil ytterligere forbedre BMDS's evne til å forsvare USA og våre allierte, venner og utplasserte styrker fra ballistiske missiler fra alle rekkevidde i alle faser av flyvningen.
Oppgraderinger til den eksisterende Large X-Band Dish Radar vil inkludere programvare- og signalbehandlingsforbedringer som skal fullføres for Block 2008. Oppgraderinger vil være basert på SBX-funksjonalitet og vil inkludere sporings- og diskrimineringsalgoritmer og tilkoblingsmuligheter. Anskaffelsen av de ekstra X-Band Dish-radarene vil begynne i FY07 med levering i henholdsvis blokk 2008 og blokk 2010. Entreprenørlogistikkstøtte vil bli gitt for å betjene og vedlikeholde radarene. Støtten vil omfatte radarundersøkelser, forberedelser på stedet, opplæring av personell og vedlikehold av radarsystemet.
En anskaffelsesstrategi vil bli utviklet i FY07 for å oppgradere eksisterende Large X-Band Dish-radar og for å anskaffe to X-Band Dish-radarer for FBX-T-ene, en Block 2008- og Block 2010-aktiva. Oppgraderinger til den eksisterende Large X-Band Dish Radar vil inkludere programvare- og signalbehandlingsforbedringer som skal fullføres for Block 2008. Oppgraderinger vil være basert på SBX-funksjonalitet og vil inkludere sporings- og diskrimineringsalgoritmer og tilkoblingsmuligheter. Anskaffelsen av de ekstra X-Band Dish-radarene vil begynne i FY07 med levering i henholdsvis blokk 2008 og blokk 2010. Entreprenørlogistikkstøtte vil bli gitt for å betjene og vedlikeholde radarene. Støtten vil omfatte radarundersøkelser, forberedelser på stedet, opplæring av personell og vedlikehold av radarsystemet.
Missile Defense Agency vil kjøpe to X-band, tallerken-type systemer over to år [innen 2007] som hjelpemidler for nasjonale og teatermissilforsvarsformål. MDA holdt en bransjebriefing 24. mai for å legge frem kravene til det de kaller "tilleggssensorer".
I midten av 2008 utførte AFRL en pulserende termografiinspeksjon på stedet av GLOBUS II radardekselet, og demonstrerte med suksess nytten av denne nye inspeksjonsteknikken og trente teknikere på stedet i prosessen. Som et resultat av AFRLs ingeniørekspertise innen ikke-destruktiv inspeksjon (NDI) og grundige analyser utført gjennom hele GLOBUS II-programinnsatsen, forble den pågående sikker drift av GLOBUS II-radarsystemet sikret.
Innsatsen fra 2012 til Eglin, Haystack Ultra-wideband Satellite Imaging Radar (HUSIR), bakkebasert elektrooptisk dypromovervåking (GEODSS) og Globus II er representative for sensorsystemer som er oppgradert i SLEP-prosjektet. Space Situational Awareness (SSA) er kunnskap om alle aspekter av rommet knyttet til operasjoner. Som grunnlaget for romkontroll omfatter SSA etterretning om motstanders romoperasjoner; overvåking av alle romobjekter og aktiviteter; detaljert rekognosering av spesifikke romressurser; overvåking av miljøforhold i rommet; overvåking av samarbeidende romressurser; og gjennomføre integrerte kommando-, kontroll-, kommunikasjons-, prosesserings-, analyse-, formidlings- og arkiveringsaktiviteter. Programelement 0305940F, Space Situational Awareness Operasjoner, felt, oppgradering, drift og vedlikehold av luftvåpensensorer og informasjonsintegrasjonsevner i SSA-nettverket, mens følgeprogramelement 0604425F, Space Situation Awareness Systems, utvikler nye nettverkssensorer og forbedrede informasjonsintegrasjonsevner på tvers av nettverket . Aktiviteter finansiert i SSA Operations-programelementet fokuserer på overvåking av objekter i jordbane for å hjelpe oppgaver inkludert satellittsporing; identifikasjon av romobjekter; sporing og katalogisering; advarsel om satellittangrep; varsling av satellittoverganger til amerikanske styrker; overvåking av romavtalen; og teknisk etterretningsinnhenting.
Dagsavisen - 20/01/2023:
"Byen med Norges fremste bombemål føler seg lite verdt
Selv om folk i Vardø bor under et russisk bombemål, er det liten støtte å hente fra Oslo, mener ordfører Ørjan Jensen."
Forøvrig
Forsvarets stasjon Ringerike (på Eggemoen) tilhører Etterretningstjenesten.
Stasjonen driver innsamling fra satellitter i verdensrommet. Den ble etablert i år 2000, men var ubemannet frem til 2005. Stasjonen må ikke forveksles med Forsvarets Satellittstasjon Eggemoen. Stasjonene har en viss samlokalisering.
Forsvarets Satellittstasjon Eggemoen på Eggemoen på Ringerike driftes av Cyberforsvaret, og er Forsvarets hovedanlegg for militær satellittkommunikasjon i Norge og NATO. Stasjonen ble etablert i 1972, da som en NATO-stasjon, men har siden den gang utvidet med en omfattende nasjonal virksomhet.
Forsvarets etterretningsskole (FES) er underlagt sjefen for etterretningstjenesten og lokaliseres også ved Lutvann i Østmarka i Oslo.
--------------------------------------------------
Bård Wormdal - Spionkrigen, E-tjenesten, CIA, overvåkning, NRK, Globus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar