Sammendragsrapportene har lite til felles med vitenskap, men er der for å fremme politiske agendaer.
Den canadiske journalisten Donna LaFramboise har undersøkt dette
FN-organet og gravd i arbeidsmetodene. Det gir oss et helt annet bilde enn det
media og den norske regjeringen prøver å innbille oss.
Det ligger et godt intervju (45 minutter) på Youtube med Donna
LaFramboise.
Søkebegrep “Every time I turn
over a rock, I find another scandal”
I praksis kan man betegne IPCCs SPM (Summary for Policymakers)
som et godt eksempel på pseudovitenskap.
«Store Norske Leksikon» definerer pseudovitenskap (falsk
vitenskap) slik:
«Pseudovitenskap, undersøkelser som presenteres som vitenskap,
men som ikke oppfyller alminnelige krav til vitenskapelighet. Den vanligste
forskjellen er at vitenskapens prinsipper for hypotesetesting ikke aksepteres
av pseudovitenskapen.
Pseudovitenskapelige undersøkelser baserer seg ofte på
spekulasjoner som ikke kan verifiseres, og skiller seg fra vitenskapelige
undersøkelser ved at den gir resultater som ikke kan reproduseres i andre
sammenhenger, med metoder som ikke lar seg etterprøve. Et eksempel er tesen om
at parapsykologiske evner forsvinner når det er skeptiske mennesker til stede,
slik at vitenskapelige tester av slike evner er misvisende.»
Det finnes andre formuleringer, og det er vanskelig å komme med
noen klar, entydig definisjon. Klimapanelet har ingen problem med å plassere
«forskningen» sin i kategorien pseudovitenskap. Den kjennetegnes ved:
·
Vaghet, ekstrem mangel på definisjoner,
ekstrem mangel på presisjon som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves
gjennom målinger og tester. Ser vi på den formen for
«vitenskap» som klimapanelet (IPCC) bedriver - som de selv hevder er den eneste
rette lære om klimaet – baserer denne seg på: modellerte edb-produserte
fremtidsscenarier grunnlagt på gale/mangelfulle vitenskapelige forutsetninger
som følgelig også viser stadig større avstand til faktiske observasjoner. Disse
projeksjonene har en tidshorisont på fra 70 til flere 100 år – dvs. tiden det
tar før man kan ha sjanse til å verifisere spådommene på en fornuftig måte ved
hjelp av målinger. I tillegg har de ingen klar oppskrift på hvordan man skal
kunne skille menneskelig påvirkning av klimaet fra naturlig påvirkning. Hypotesetestingen
er mildest talt vanskelig i dette tilfellet.
·
Påstandene er ikke falsifiserbare. Her
sliter IPCC fordi "egne påstander aksepteres ikke falsifiserte"!!
·
Arbeidet søker ikke den forklaringen som
krever færrest mulig antakelser (Ockhams barberkniv-prinsipp).
Her feiler klimaforskningen stort; jfr. typisk at man skjuler sine stadig
økende modellavvik fra observasjoner bak "komplekse, kompliserte
modellprosesser" basert på sensitivitetsantakelser og variable som de
utenforstående kritikerne "ikke forstår eller respekterer", osv.
·
Motstand mot vitenskapelig testing fra
personen eller miljøet som legger fram arbeidet. Jfr.
strømmen av dokumenterte eksempler ifm. med alt fra hockeykølle-sirkuset med
Michael Manns skjuling av grunnlagsdata og hysteriske angrep på etterprøvinger,
til de nylige politiske omskrivningene/tildekningene i SPM (Summary
for PolicyMakers ) for å skjule det faktum at IPCC faktisk
har rygget på en rekke områder i AR5, slik at ny vitenskapelig testing er akutt
påkrevet. Men som politisk altså forsøkes hindret.
·
Selektiv bruk av bevismateriale,
overdreven vekt på individuelle vitnemål. Her er det ikke engang
nødvendig å legge fram eksempler, hele AGW/CO2-løpet er bygd opp på dette.
·
Omvendt bevisbyrde (det
at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den
er sann).
·
Liten grad av utvikling, endring og
progresjon. Enda et klassisk ankepunkt mot mainstream klimaforskning: Man
bruker institusjonell makt til å motsette seg faglig nyorientering når alle
observasjoner går feil vei i forhold til modellerte projeksjoner.
·
Feilaktig eller misvisende bruk av
vitenskapelig sjargong. Et svært karakteristisk trekk ved
IPCC-miljøet: man erklærer egne begreper for gyldige (les: "sanne")
pr. definisjon - selv når de er gjentatt falsifiserte, og erklærer selv høyt
kvalifiserte kritikere for "fornektere", "samfunnsfiender",
"uansvarlige", o.l. Alt for å skjule det faktum at det er deres egen
"vitenskap" som ikke står til troende. I essens: Helt ødeleggende for
fri utvikling av kvalifisert forståelse basert på ekte vitenskapelig søken.
* * *
Jeg anklager ikke her alle
forskerne som har arbeidet for IPCC å bedrive pseudovitenskap. Men
etterarbeidet som ble utført av byråkrater og politikere - og som ga oss
sluttresultatet - i dette tilfellet SPM - har ødelagt klimaforskningens
troverdighet fullstendig.