Vil Statsraad Lehmkuhl gjenta en fadese som et annet skip utførte i Antarktis?

I april la seilskuta Statsraad Lehmkuhl ut på en 12 måneder lang seilas under navnet One Ocean Expedition. I august og september skal skuta gjennom Nordvest-passasjen – med forskere og studenter fra UiT med på lasset. Seilasen går innom 26 havner på tre kontinent i tillegg til det man altså erklærer som "en historisk reise" gjennom Nordvestpassasjen i Roald Amundsens fotspor.

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT Jan-Gunnar Winther møtte både kronprins Haakon og direktør i Statsraad Lehmkuhl, Haakon Vatle, under One Ocean Week i Bergen før avreise. (Foto: Helene Spurkeland ved stiftelsen Statsraad Lehmkuhl)


Noen som husker Ship of Fools i 2013/14?
Våre CO2-hypede "klimaforskere" mener å se at turen med Statsraad Lehmkuhl gjennom Nordvestpassasjen vil gå greit, selv med en seilskute uten noen form for isforsterkning.

Vel, la oss bare håpe at de ikke kopierer de CO2-frelste klimaidiotene som under den antarktiske sommer 2013/14 la ut på en ekspedisjon til Antarktis ombord på det russiske skipet MV Akademic Shokalskiy. Ledet av Chris Turney, professor ved University of New South Wales i Australia, en velkjent evangelist for den grønne agendaen, med en rekke medinviterte journalister på slep, inkludert flere fra BBC og den klimakriseaktivistiske avisen The Guardian, samt en australsk senator fra Green Party.

Det eksplisitte målet med reisen, hvis opprinnelige kostnader ble estimert til å være 900 000 pund (et budsjett som sprakk så ettertrykkelig at ingen har villet snakke om det i ettertid), var å forske på den antatte virkningen av klimaendringer i den sørlige polarregionen, spesielt den påståtte trusselen mot isdekket. Det var «en økende mengde bevis» som viste «smelting og kollaps fra global oppvarming», proklamerte Shokalskiy-teamet før avreise.

Slike påstander om de forsvinnende iskappene hadde lenge vært en sentral grunnsetning i den grønne troen. Typisk, så rapporterte øko-nettstedet Click Green i 2009 at marine planter nå blomstret i Antarktis "på grunn av den nylige og raske smeltingen av ishyller og isbreer rundt halvøya". Men dette hysteriet om den forsvinnende isen i Antarktis viste seg å være feil. Professor Turney og hans medhjelpere ble lokket inn i en pinlig fiasko av sin egen nevrotiske trosbekjennelse. På julaften, litt mer enn fjorten dager etter at reisen startet, ble Shokalskiy klemt fast i tykk is. Etter hvert som været forverret seg, gjorde også krisen om bord det.

Fartøyet hadde blitt til et skip av idioter. Det som gjorde fiaskoen enda mer ydmykende var at dette var høysommeren i Antarktis, når isdekket er ment å være på sitt mest begrensede før vinteren begynner. Stilt overfor bevis som forvirret ideologien deres, ble teamet forvirret. Men prøvde å bortforklare sin misere bl.a. med dette:

"Havisen forsvinner på grunn av klimaendringer, men her bygger den seg opp," sa de i en av flere latterlige uttalelser. Den dyre pantomimen fortsatte da to isbrytere ble sendt for å redde dem. Men isen var så tykk at ingen av fartøyene kunne gjøre det. Faktisk ble en av isbryterne også fanget under hjelpeforsøket. Til slutt, med frynsete nerver, vind som hylte og økende isutvikling, ble Turneys kampanjegruppe reddet med helikopter, et trekk som ikke kan ha hjulpet mye på deres stadig mer utviklede karbonavtrykk. Vi "klimafornektere" understreket pinlighetene i lystige ordelag: Også vi "uvitende klimafornektere" må da ha lov å ha morsomme dager?

Kanskje kronprins Haakon atter får se "klimakrise i full utfoldelse"?
La oss for all del håpe at dagens "klimaforskere" ikke kopierer idiotene i Antarktis, og kommer seg trygt hjem med mann og mus. Vi får heller godta at vår ledende arktiske klimaforsker kronprins Haakon (faglig berømt for å ha sett en isbrekalving under et høysommerbesøk på Svalbard for noen år siden og dermed kunne melde til verden at han nå hadde sett "klimakrisen i full utfoldelse") trolig vil bli fløyet ombord på et høvelig tidspunkt, for å erklære den samme store innsikt om Nordvestpassasjens sommertilstand.

Her er de vanligste rutene gjennom Nordvestpassasjen:

Kilde: Klimadebatt.com

Endringer i skydekket har mest å si for klimaendringene

Den nylig publiserte artikkelen av Tselioudis et al., med tittelen «Contraction of the World’s Storm-Cloud Zones the Primary Contributor to the 21st Century Increase in the Earth’s Sunlight Absorption», er et fascinerende – og dypt problematisk – tillegg til klimavitenskapen. Den gir nok en påminnelse om at såkalt «avgjort vitenskap» innen klimamodellering er alt annet enn avgjort. Faktisk illustrerer den utilsiktet hvor skjør den prediktive kraften til klimamodeller er, spesielt når grunnleggende atmosfæriske prosesser som skydekke viser seg å være både mer dynamiske og mindre forstått enn tidligere hevdet. 

Sammendraget ser slik ut (oversatt):

Nyere observasjoner av jordens energibudsjett viser en økning i sollyset som absorberes av jorden på 0,45 W/m2 per tiår, hovedsakelig forårsaket av en reduksjon i skyrefleksjon. Her dekomponerer vi trendene i solstrålingsbudsjettet i generelle sirkulasjons- og skykontrollerende prosesskomponenter. Regimer som representerer mellombreddegrad- og tropiske stormsoner er definert, og trendene i arealdekningen av disse regimene som potensielt er indusert av sirkulasjonsendringer er atskilt fra trender i skystrålingseffekten innenfor hvert regime som potensielt er indusert av endringer i lokale skykontrollerende prosesser. Komponenten for regimearealendring, som manifesterer seg som en sammentrekning av mellombreddegrad- og tropiske stormregimer, utgjør det største bidraget til trenden for solabsorpsjon, og forårsaker redusert sollysrefleksjon på 0,37 W/m2 per tiår. Dette resultatet gir en avgjørende manglende brikke i puslespillet om økningen i jordens solabsorpsjon i det 21. århundre.

Oppsummering i enkelt språk

Analyse av satellittobservasjoner viser at jordens stormskysoner i tropene og de midtre breddegradene de siste 24 årene har krympet med en hastighet på 1,5 %–3 % per tiår. Denne skysammentrekningen, sammen med redusert skydekke på lave breddegrader, lar mer solstråling nå jordoverflaten. Når bidraget fra alle skyendringer beregnes, viser det seg at stormskysammentrekningen er den viktigste bidragsyteren til den observerte økningen i jordens solabsorpsjon i løpet av det 21. århundre.

Klimavitenskap har lenge lagt vekt på rollen menneskeskapte klimagasser – spesielt CO2 – spiller i å fange opp utgående langbølget stråling, noe som bidrar til oppvarming av overflaten. Likevel har vi her empiriske satellittobservasjoner som viser at endringer i absorpsjon av kortbølget stråling, på grunn av skydynamikk, dominerer de siste trendene i jordens energiubalanse. Denne avsløringen alene burde være nok til å rokke ved selve grunnlaget for klimapolitikken, som har kanalisert billioner inn i karbonkontroll med liten oppmerksomhet rettet mot tilbakekoblingsmekanismer for skyer.

Dette er ikke teoretiske prognoser – de er basert på harde satellittdata fra MODIS- og CERES-instrumentene. Modeller har derimot bare grovt antydet disse endringene, og klarer ofte ikke å gjengi dem konsistent.

Artikkelen skisserer at mesteparten av endringen i kortbølget skystråling (SWCRE) – det viktigste målet på hvor mye solenergi som reflekteres av skyer – ikke kommer fra endringer i skyegenskapene i seg selv, men fra det krympende geografiske området til store skyregimer.

Det er den typen subtil, kraftig tilbakemeldingsmekanisme som modeller har en tendens til å ta feil av eller underrepresenter helt. Og det er et problem. For hvis modellene din ikke nøyaktig kan simulere skyregimeskift – som ser ut til å bidra med mer enn 80 % av økningen i solabsorpsjon – er prognosene for fremtidig oppvarming i beste fall ufullstendige, og i verste fall svært misvisende.

Det denne artikkelen også utilsiktet bekrefter, er hvor upålitelig det er å bruke langsiktige klimamodeller til å diktere aggressiv, disruptiv politikk som Net Zero. Modellene mangler viktige fysiske prosesser – skyoppførsel, aerosoleffekter og store atmosfæriske endringer.

Kort sagt er Tselioudis et al.s artikkel et stille revolusjonerende verk – ikke fordi den introduserer en ny alarmistisk fortelling, men fordi den destabiliserer den rådende. Den viser at:

Tilbakekoblinger fra skyer, spesielt de som er drevet av sirkulasjonsendringer, har enorme og tidligere undervurderte effekter på jordens strålingsbalanse.

Disse endringene er drevet av komplekse, dårlig forståtte dynamikker som nåværende klimamodeller sliter med å gjenskape.

Politiske beslutninger basert på «etablert vitenskap» har blitt tatt i mangel av forståelse av en viktig del av jordens energisystem.

Hvis klimavitenskap var en fungerende vitenskapelig disiplin snarere enn et presteskap, ville denne artikkelen utløse en større kurskorreksjon. Den ville sådd tvil om den forenklede koblingen mellom CO2 og oppvarming, og omdirigert fokuset mot skyfysikk, interaksjoner mellom hav og atmosfære og sirkulasjonsdynamikk. Den ville fremme ydmykhet i møte med atmosfærisk kompleksitet – ikke arroganse født av modellresultater.

Men ikke forvent det med det første. Forvent heller at de vanlige mistenkte vil fremstille dette som bevis på «enda verre enn vi trodde» oppvarming, og beleilig utelate delen der modellene deres ikke forutså det, og politikken deres ikke hadde noe med det å gjøre.

I mellomtiden bør denne artikkelen tjene som ammunisjon for enhver skeptiker som påpeker absurditeten i å bygge billioner av dollar-politikk på bakgrunn av ufullstendige og overmodige simuleringer. Skyregimene er i endring. Modellene holder ikke tritt. Og det gjør heller ikke fortellingen.

Lenke til artikkelen

NASAs Goddart Institute for Space Studies (GISS) vil ventelig legges ned

I flere tiår har NASA Goddard Institute for Space Studies (GISS) fremstilt seg selv som en vaktpost for jordens klimafremtid. Men transformasjonen fra et romforskningsinstitutt til et klimapolitisk ekkokammer representerer et lærebokeksempel på oppdragsdrift. GISS, som ble grunnlagt for planetstudier, har for lengst forlatt sitt opprinnelige formål og omfavnet spekulativ klimamodellering og mediedrevne fortellinger – ofte bygget på data som er mer justert enn målt. En av de ansatte ved GISS, dr. Reto Ruedy, tilsto i en av Climategate-epostene at GISS hadde justert gamle klimadata på en måte som, med hans ord: "… may not have been correct."

Offentlig er NASA GISS mest assosiert med mannen som lenge var leder, aktivisten James Hansen, som var gudfaren i klimaalarm-"mafiaen". Hansen fikk til og med beholde sjefsstolen etter han var arrestert fire ganger i samband med opptøyer og demonstrasjoner mot fossil energi.

James Hansen arresteres

GISS bør legges ned fordi:

- GISS forlot sitt opprinnelige oppdrag

GISS ble etablert i 1961 for å støtte NASAs planetvitenskapelige innsats – spesielt analyse av satellittdata og studier av planetariske atmosfærer. Dette ga mening i Apollo-tiden og planetutforskningen. Men i dag har GISS blitt et klimamodelleringssenter som fremmer spekulative scenarier om jordens fremtid, ofte langt unna observasjonsvirkeligheten. Omleggingen fra romfart til klima var ikke en logisk utvidelse – det var en byråkratisk omforming for å passe til politiske trender, og kanskje for å redde organisasjonen fra manglende relevans og finansieringskutt når Apollo-oppdragene var over.

- Det representerer dobbeltarbeid og byråkratisk overflod

USA og verden har allerede flere byråer – NOAA, NCEI, HadCRUT, Berkeley Earth, UAH – dedikert til å spore jordens klima. GISS’ primære tilbud, GISTEMP-datasettet, behandler bare NOAAs data fra Global Historical Climatology Network (GHCN) på nytt. Dette er redundans forkledd som innovasjon. Det finnes ingen overbevisende begrunnelse for å opprettholde en separat NASA-finansiert enhet for å gjøre det andre byråer allerede gjør – bortsett fra kanskje å holde en bestemt fortelling i live.

-  De "sauser til" NOAAs rådata

GISS samler ikke inn sine egne rådata for temperatur – de er avhengige av NOAAs GHCN. Men så masserer de disse dataene ved hjelp av sine egne proprietære justeringer. Disse justeringene øker ofte nyere temperaturer og senker eldre temperaturer, og blåser dermed opp langsiktige oppvarmingstrender. Dette er ikke åpenhet; det er alkymi. Når de samme dataene går gjennom forskjellige filtre og alltid kommer ut «varmere», bør vi stille vanskelige spørsmål.

 

- GISS bruker en gammel, utdatert temperatur-baseline for å øke alarmen

Et av de mindre kjente triksene i GISS’ verktøykasse er bruken av en baselinje fra 1951–1980 for å beregne temperaturavvik. Denne baselinjen inkluderer noen av de kaldeste tiårene i det 20. århundre, spesielt 1970-tallet – en periode preget av utbredte bekymringer om avkjøling. Ved å forankre temperaturavvik til denne kalde referanseverdien, får GISS dagens avvik til å virke kunstig varm.

I sterk kontrast til dette har vi NOAA og University of Alabama i Huntsville (UAH), som bruker nyere baselinjer (som 1991–2020) som bedre gjenspeiler moderne klimatologi. Hvis GISS brukte den samme baselinjen, ville ikke diagrammene deres sett på langt nær så alarmerende ut. I tillegg har de en tendens til å bruke «varmere» farger i de globale kartene de produserer. Dette er et visuelt triks – teknisk korrekt, men bevisst misvisende. Og det er akkurat den typen feilaktig fremstilling som undergraver offentlig tillit til klimavitenskapen.

- Ugjennomsiktige justeringsprosesser

Den såkalte «homogeniseringsprosessen» hos GISS er mer som en magisk svart boks enn en metode. Selv om koden er åpen kildekode, er hvordan, hvorfor og hvor data justeres dårlig dokumentert og har ikke blitt replikert andre steder av vitenskapen. Stasjoner med lange, pålitelige temperaturhistorikker blir ofte «korrigert» på måter som flater ut tidligere varme perioder og forsterker nylige trender. Dette er ikke bare å korrigere data – det er å omskrive dem.

- Forurensede data fra NOAAs stasjonsnettverk

GISS bruker NOAAs overflatestasjonsdata, men disse dataene har systemiske feil. Studier fra 2009 og 2022 av nasjonenes værstasjoner viste at over 90 % av NOAAs værstasjoner ikke oppfyller sine egne plasseringsstandarder, vanligvis fordi de er for nær kunstige varmekilder som asfalt og klima-anleggsventiler. GISS aksepterer ikke bare denne feilaktige inndataen, men forverrer problemet ved å bruke ytterligere justeringer. Resultatet? Søppel inn, propaganda ut.

 

- Fra vitenskap til aktivisme: GISS’ politiserte lederskap 

Tidligere direktør Dr. James Hansen gjorde GISS beryktet til en plattform for klimaaktivisme. Hans vitneforklaring i Senatet i 1988 blir ofte kreditert for å ha lansert den moderne klimaskrekken, men selv da måtte han og sponsoren hans forsterke alarmen med opphetet scenekunst i Senatets høringsrom – og modellene hans har bommet på målet siden den gang. Under hans periode og utover har GISS i økende grad fungert som en interesseorganisasjon, med forskere som går inn i mediaroller, klimaprotester og politiske debatter i stedet for stille å la data tale for seg selv.

 

- Alarmisme forkledd som vitenskap

NASA GISS leder an hvert år og kunngjør det «varmeste året noensinne», ofte basert på forskjeller så små at de faller innenfor feilmarginen. Andre datasett – som UAHs satellittdata – er ikke alltid enige, men det stopper ikke presse-meldingene. Det som betyr noe for GISS er overskriften, ikke nyansene. Det er ikke vitenskap; det er markedsføring. I mellomtiden forblir de «forvirret» av varmen for 2023, og fordyper seg ikke i å finne årsaken. De lider av bekreftelsesskjevhet.

- Dysfunksjon, lav moral og frakobling fra NASAs kjerneoppdrag

Ifølge en fersk CNN-rapport er GISS i «absolutt dritt»-modus, med demoralisert personale og ingen klar retning etter foreslåtte budsjettkutt. Selv NASA innrømmer at de planlegger å avslutte GISS som en frittstående enhet. Når byrået selv faser dere ut, er det kanskje på tide å pakke sammen modellene og dra hjem.

I mellomtiden blir romfartsoppdrag lagt på is mens GISS fortsetter å suge til seg finansiering. Dette er et svik mot NASAs opprinnelige charter. Byrået burde lansere oppdrag til Mars og utover – ikke fikle med regneark for å få 1930-tallet til å se kaldere ut.

- Klimasamfunnet trenger ikke GISS lenger

Med flere tilgjengelige datasett – satellittbaserte, ballongbaserte, bakkebaserte, internasjonale og private – er GISS ikke lenger uunnværlig. Dets rolle som en kontrollmekanisme i klimavitenskapen er kompromittert av aktivismen, tvilsomme metoder og redundans. Det vitenskapelige samfunnet ville ha nytte av én politisert stemme mindre som forvrenger informasjonen.

 

Klimakampen er offisielt død i USA

Når kontrollen over narrativet svikter, brytes trolldommen

 

Venstrefløya tapte ikke bare den politiske kampen. De mistet kontrollen over rammen. Og deler av dette sammenbruddet kom fra en uventet kilde: slutten på sensureringen av Twitter.

Da Elon Musk tok kontroll over verdens mest innflytelsesrike digitale torg, sparket han ikke bare noen få moderatorer. Han avslørte et omfattende sensurregime – der myndigheter, frivillige organisasjoner og medieportvoktere jobbet for å undertrykke dissens. Dette inkluderte ikke bare COVID-kjetterier, men også klimaskepsis, kritikk av påbud om elbiler og spørsmål om påliteligheten av energinettet.

Plutselig ble stemmer som lenge var ansett som «farlige» hørt igjen. Spørsmål som tidligere ikke slapp frem, ble nå umulig å ignorere.

Det handlet ikke bare om ytringsfrihet for ytringsfrihetens egen skyld. Det handlet om å bryte illusjonen av konsensus. Musk skapte ikke en bevegelse; han slapp lyset inn på en som allerede eksisterte, men som lenge ble hindret  av et rigget system. Og når folk først så det, kunne de ikke avfeie det.

 

Kontroll versus tillit

Politico har en artikkel som er fylt med klager over tapte kontrollverktøy, med en åndeløs projeksjon av klimakatastrofer, med en rigid insistering på etterlevelse (av klimapåbudene), med moralsk refselse av skeptikere – noe som stadig færre ønsker å være med på. Dette fordi de nå har sett maskineriet bak det. Og de kommer ikke til å gå tilbake.. Rettsavgjørelser. Fastlåsthet i Kongressen i USA. Tilbaketrekking av myndighetene. Men den usagte sannheten er denne: disse verktøyene fungerte bare når de var beskyttet av tillit. Og tilliten døde ikke med et smell, men med tusen snuoperasjoner – på maskepåbud, på mandater, på nedstengninger, på modellprognoser.

 

Nå befinner klimaforkjempere seg i samme båt som før, og selger fortsatt apokalyptisk sikkerhet mens folk flest trekker på skuldrene. De har blitt fortalt at slutten er nær i flere tiår. De har sett målstengene bevege seg. De har tålt at hver eneste varme dag ble stemplet som et forvarsel om undergang – bare for å se utslippene falle og velstanden fortsette.

De har også lagt merke til at enhver «løsning» på en eller annen måte innebærer mer regulering, mindre valgmuligheter og mer makt for de som tok feil sist.

Du kan ikke skylde på folk som ikke lenger stoler på deg

Politicos artikkel avsluttes med å ramme inn de neste fire årene som potensielt «tapte» på klimasiden. Men det forutsetter noe essensielt: at offentligheten fortsatt ønsker å bli ledet av de samme folkene. Det vil de ikke.

Krigen er ikke over fordi folk benekter at vi har klimaendringer, eller at mennesker spiller en rolle. Den er over fordi de benekter troverdigheten til de som hevder å løse denne tenkte "klimakrisen". Kulturkrigen gikk ikke tapt i en rettssal. Den gikk tapt i de tomme hyllene på supermarkedene i Amerika under nedstengningstiden, og i den frigjorte feeden på Twitter etter sensuren.

De kan ikke skylde på folk som ikke lenger stoler på dem. De kan ikke kontrollere en kultur som ikke lenger lytter. Og de kan ikke regulere deg ut av en troverdighetskrise.

Den eneste veien videre er ærlighet, ydmykhet og en bestemt slutt på antagelsen om at «ekspertene» alltid vet best. Inntil da er ikke krigen bare tapt – den er umulig å vinne.

Det er naturlig at Europa etterhvert også vil oppdage at klimakampen er over.

 

 

 

Politicos artikkel: «We lost the culture war on climate”

EL-biler er brennbar og farlig last

 

Røyk stiger opp fra lasteskipet Morning Midas. Bilde: Den amerikanske kystvakten.

Et lasteskip som er forlatt i Stillehavet, vil fortsette å brenne ut av kontroll i minst en uke, mens myndighetene sliter med å redde det skadde fartøyet.

Morning Midas fraktet rundt 3000 biler på vei fra Kina til Mexico da det tok fyr omtrent 450 km sørvest for Alaskas Adak-øy.

Skipet fraktet 3048 biler, hvorav 70 er helelektriske og 861 er hybridbiler.

Ifølge ubekreftede rapporter brøt brannen ut på et av dekkene som fraktet elbilene.

Den amerikanske kystvaktdivisjonen i Alaska ble tilkalt til katastrofestedet med et nødanrop rundt klokken 15.15 tirsdag (lokal tid) og var først vitne til røyk som kom fra dekket på fartøyet, der elbilene skal ha vært stuet.

Mannskapet på Morning Midas klarte ikke å få brannen under kontroll, og i samråd med den amerikanske kystvakten bestemte de seg for å forlate skipet, og alle 22 sjømenn ble brakt i sikkerhet.

Mens skipet fortsetter å brenne, forventes det ikke at bergingsoperatører utnevnt av skipets eier Zodiac Marine vil nå fartøyet før «rundt 9. juni», noe som betyr at det vil ha vært i brann i en uke da.

«En første slepebåt med et team av bergingsspesialister og spesialutstyr er allerede mobilisert og forventes å ankomme stedet rundt 9. juni», sa Zodiac Marine i en uttalelse.

«Der vil de vurdere fartøyets tilstand og gi nødvendig støtte. En ekstra brannslepebåt, som kan taues til sjøs, blir også satt opp for å gi ytterligere støtte.»

Hendelsen har understreket sikkerhetsproblemene ved transport av elektriske kjøretøy med litiumionbatterier som kan ta fyr og er svært vanskelige å slukke – noen ganger brenner de i to uker.

Brannen skal ha startet på et av dekkene under skipet som fraktet de elektriske kjøretøyene.

Zodiac roste mannskapets innsats for å bekjempe brannen og sa at alle brannslukkingssystemene var «fullt operative» på tidspunktet for hendelsen.

Mannskapet på Morning Midas klarte imidlertid ikke å få kontroll over brannen, og det ble besluttet å forlate skipet.

Mannskapet ble evakuert til to livbåter og reddet av det nærliggende fartøyet Cosco Hellas.

«På grunn av brannens intensitet og for å prioritere mannskapets sikkerhet, ble det besluttet å forlate fartøyet», sa Zodiac. «Vi er takknemlige for mannskapet på Cosco Hellas for deres raske assistanse.»

Hendelsen skjedde omtrent 1000 nautiske mil fra der oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn i Prince William Sound i 1989, som den gang var en av verdens verste miljøkatastrofer.

Dette er ikke første gang et biltransportskip har brent ned med elbiler om bord.

I 2023 tok Fremantle Highway, et biltransportskip, fyr med rundt 3000 biler om bord nær Nederland. Dette fulgte Felicity Ace-katastrofen i 2022 – et skip som tok fyr i Atlanterhavet med rundt 4000 kjøretøy om bord. Mannskapet forlot skipet, og det enorme biltransportskipet drev nær Portugal. Skipet kantret og sank med en full last av luksusbiler, inkludert 1100 Porscher. Et søksmål ble rettet mot Porsche for Felicity Ace-brannen, og skyldte på deres elbiler for brannen.

Branner i elbiler er notorisk vanskelige å slukke.

Handelsskipet Felicity Ace drifter etter at det brøt ut brann om bord. 

Bilde: AFP

Kilde: news.com.au

Gaza - hvorfor ble det slik?

Mange av folket i Midtøsten, Nord- og Sentral-Afrika, osv., innbiller seg at de har en fellesnevner med palestinerne. Det har de ikke! 

Palestinerne har prøvd å drepe alle de har bodd sammen med. Eksemplene er i Jordan, Syria, Libanon, Egypt, Saudi-Arabia og Kuwait. Det er en selvmordspakt å alliere seg med palestinerne. Selv Israel prøvde det mot slutten av det britiske mandatet i Israel.

Gaza ble styrt i omtrent 400 år av osmanerne, 30 år av britene, 20 år av egypterne, 38 år av Israel og 20 år av Hamas.

Blant disse omtrent 500 årene, er det under de siste 20, under Hamas' brutale undertrykkelse, at Gaza har nådd sitt laveste punkt, rett og slett fordi de alltid velger feil retning.

De valgte feil retning da de gravde opp sine egne vannrør for å produsere raketter som ville skyte mot israelske sivile. Slik ga de opp vanninfrastrukturen sin.

Medlemmer av al-Qassam-brigadene (Hamas' militære gren) graver ut vannrør beregnet på Gazas innbyggere. Kilde The Telegraph

De valgte feil retning da de konverterte gjødsel til stridshoder. Slik ga de opp jordbruket sitt og gikk tom for mat.

De valgte feil retning da de prøvde å smugle våpen over havet med skipene: Santorini (2001), Karin A (2002), Victoria (2011) og Klos C (2014). Dette er grunnen til at de aldri fikk lov til å få en havn.

De valgte feil retning da de brukte Arafat internasjonale lufthavn (Dahaniyyah, Gaza) til terrorformål. Slik ga de opp reising, turisme og handel.

De valgte feil retning da de valgte Hamas, bare for å holde folket sitt fattig mens de omdirigerte mesteparten av bistandspengene sine til terror og korrupsjon og til sine rike ledere som bor i Qatar.

De valgte feil retning da de hjalp ISIS i Sinai – med å myrde egyptiske soldater. Slik bygde egypterne den utrolige grensen og forbød Gazas innreise til Egypt.

De valgte feil retning da de angrep grenseovergangen til Israel. Som et resultat ble grensene strammet inn.

De valgte feil retning da alt stål og sement ble brukt til bygging av 700 km med underjordiske tunneler. Slik ga de opp å bygge Gaza over bakken.

De valgte feil retning da de brukte hjemmene, moskeene og sykehusene sine som utskytningsrampe for å skyte raketter mot den israelske befolkningen de siste 24 årene. I løpet av de siste månedene ble disse utskytningsrampene endelig ødelagt.

De valgte feil retning da de krenket likene til uskyldige israelske jenter 7. oktober. Mange vestlige innbyggere som pleide å tro at Gazas-innbyggerne var ofre, ser dem nå som monstre.

De valgte feil retning da de tvang folket sitt til å gi opp hjemmene sine, minnene sine, fremtiden sin og barnas drømmer, bare for nok et mislykket forsøk på å ødelegge Israel.

De valgte feil retning da de brukte sine imponerende evner til å massakrere, torturere og bortføre israelere 7. oktober. La oss se om disse bemerkelsesverdige evnene ville være til noen nytte i å gjenoppbygge Gaza med samme effektivitet og lidenskap.

De valgte feil retning da de ble så dedikerte til ødeleggelsen av Israel i stedet for å bygge sin egen stat.

Det ser ut til at Gaza nektet å erkjenne at handlingene deres ville få konsekvenser. De klarer ikke å koble årsak og virkning. Det forklarer hvorfor de stadig her valgt feil retning. 

Anders Behring Breivik drepte 69 mennesker. Tallmessig er ofrene for Hamas' bestialitet ca. 1200, altså over 17 ganger flere enn ved Utøya.

Referanser:

https://www.telegraph.co.uk/world-news/2023/10/10/eu-funded-water-pipelines-hamas-rockets/

https://www.theguardian.com/world/2002/jan/11/israel2

https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/hamas-and-islamic-state-growing-cooperation-sinai

https://www.csis.org/analysis/hamass-october-7-attack-visualizing-data

Misoppfatninger om klimapåvirkningen

 

Den første misoppfatningen er at folk ikke forstår elektrooptikk. Alle forklaringene om «drivhuseffekten» er feil fordi lys ikke fungerer slik de forteller deg. Gasslovene forteller oss at atmosfærens temperatur er helt avhengig av lufttrykk. Forklaringene deres forstår ikke realitetene ved konveksjon (lufta, og dermed varmen, stiger opp). Forklaringene deres forestiller seg ikke at været er et produkt av solvinden og kosmisk stråling.

Dette bildet viser termisk konveksjon som stammer fra varmeledning fra en menneskehånd (i silhuett) til den omkringliggende stille atmosfæren, først ved diffusjon fra hånden til den omkringliggende luften, og deretter også som adveksjon (vertikal transport av luft) ettersom varmen får luften til å begynne å bevege seg oppover. 

Kilde: Wikipedia

Kort sagt, påstanden om menneskeskapte «klimaendringer» er en svindel basert på det faktum at nesten alle har liten eller ingen forståelse av de mest grunnleggende realitetene.

Hvis du tror at CO2 vil overopphete planeten, tar du feil på så mange nivåer at det gjør vondt. Den første feilen kommer fra påstanden om at Venus har en «løpsk drivhuseffekt». Venus har en atmosfære på 95 % CO2. Det har Mars også! Lufttrykket på Venus er 93 ganger høyere enn på jorden. Dette gir en temperatur på over 450 °C. Det er det vi ser! Lufttrykket på Mars er 0,06 % av jordens. Det gir -63 °C. Dette er hva vi ser! Hvis du tror metan er en fare, har Titan en atmosfæretemperatur som er så kald at den fryser og regner flytende metan. Det eneste andre problemet her er avstanden fra solen.

Vi ser vær i alle atmosfærene i solsystemet, og det reagerer alltid på CME-er (Coronal Mass Ejections fra sola). Så også på jorden.

Bare som et hint, atmosfæremodellene som Klimapanelet stoler på, ignorerer fullstendig konveksjon, en grunnleggende prosess for all sirkulasjon på jorden.

Nivåene av misforståelser av grunnleggende vitenskap i svindelen med «klimaendringer» er uendelige.

Studie som viser frakobling av CO2 fra klimaendringer

 Sammendrag

Denne studien avgjør om det er en sammenheng mellom stigende karbondioksidnivåer og global oppvarming. Historiske data ble gjennomgått fra tre forskjellige tidsperioder som spenner over 500 millioner år. Det viste at kurvene og trendene var for forskjellige til å etablere en sammenheng. Observasjoner fra CO2/temperatur-forhold viste at CO2 og temperaturen beveget seg i motsatte retninger 42 % av tiden. Mange forhold viste null- eller nær nullverdier, noe som gjenspeiler manglende respons. Så mye som 87 % av forholdene viste negative eller nær nullverdier, noe som sterkt motbeviser en korrelasjon. Infrarødspektrene viste at klimagassene hadde et usedvanlig lavt absorpsjonsbånd mellom 11,67 μm og 9,1 μm, som er en sone kalt det infrarøde atmosfæriske vinduet. De fleste klimagassene absorberer lite infrarødt innenfor den sonen. Og den sonen er der jordoverflaten sender ut nesten all infrarød stråling. Selv med minimal absorbans fanger vanndamp opp mest infrarød stråling. Den absorberer 84 ganger mer enn CO2, 407 tusen ganger mer enn metan, 452 tusen ganger mer enn ozon og 2,3 millioner ganger mer enn lystgass. FNs klimapanel (IPCC) og det amerikanske EPA ekskluderte vanndamp fordi det ikke var knyttet til menneskeskapte aktiviteter. De rapporterte at vanndamp og skyer rett og slett var tilbakekoblingsmekanismer fra CO2. Skyer reflekterer stråling fra solen. Den nordlige halvkule er 2,7˚F varmere enn den sørlige halvkule på grunn av skyer. Verdens skydekke har gått ned med 4,1 % fra 1982 til 2018. Beregninger viser at dette kan være ansvarlig for 2,4˚F av de 2,7˚F. Forskningen viser at mesteparten av den nylige temperaturøkningen (89,9 %) skyldes færre skyer.

 

Formålet med denne studien var å analysere data for en potensiell korrelasjon mellom karbondioksid og globale temperaturer. Den involverte å se på historiske data fra tre tidsperioder: 500 millioner år, 50 millioner år og 1 million år. Alle tre tidsperiodene viste at kurvene og trendene var for forskjellige til å etablere en sammenheng. Observasjoner av CO₂/temperatur-forhold viste at de beveget seg i motsatte retninger 35 % av tiden i løpet av 500 millioner år-perioden, 42 % i 50 millioner år-perioden og 27 % i 1 million-perioden. Å bevege seg i motsatte retninger motsier direkte hypotesen om klimaendringer og CO₂. Dataene viste også mangel på tilbakevendende verdier, og mange forholdstall var null eller nær null. Hvis noe ikke reagerer, manifesterer det seg ved et forholdstall på null eller nær null. Dette indikerer mangel på sammenheng. Å kombinere de negative tallene med datapunktene på null eller nær null for alle tre tidsperiodene viser at 70 % av forholdstallene avviste en sammenheng. Ved å bruke kun den siste perioden på 1 million år viste det seg at 87 % av forholdstallene var negative eller null eller nær null.

 

Studien analyserte deretter absorpsjonsspektrene for de viktigste drivhusgassene. Absorpsjonsspektrene viste at for normale temperaturer på jordoverflaten, dvs. mellom -13˚F og 113˚F, er det et atmosfærisk vindu. I dette vinduet absorberer drivhusgassene mindre enn 4 % av den langbølgede infrarøde strålingen. For eksempel hadde metan og lystgass omtrent 0,1 % eller mindre absorbans, CO₂ hadde mindre enn 4 % og vanndamp mindre enn 4 %. Når dataene ble kombinert med konsentrasjonene i atmosfæren, viste de at vanndamp dominerte. Den absorberte 84 ganger mer enn CO₂, 407 tusen ganger mer enn metan, 452 tusen ganger mer enn ozon og 2,6 millioner ganger mer enn lystgass.

Studien analyserte hvorfor klimaorganisasjoner som FNs klimapanel (IPCC) og USAs EPA ekskluderte vanndamp fra vurderingen. De tok opp dette problemet i sine handlingsplandokumenter. Vanndamp ble ikke vurdert som en årsak fordi det ikke var knyttet til menneskeskapte aktiviteter. De konkluderte med at vanndamp og skyer utgjorde en tilbakekoblingsmekanisme basert på CO₂.

 

Skyene reflekterer stråling fra solen. De kjøler også ned overflaten ved fordampning og frigjør den varmen ved å kondensere høyt oppe i atmosfæren der luften er tynn. Skydekket har gått ned med 4,1 % fra 1982 til 2018. Studier har vist at den nordlige halvkule er omtrent 2,7˚F varmere enn den sørlige halvkule på grunn av skydekke. Beregninger viser at det 4,1 % lavere skydekket kan være ansvarlig for 2,4˚F av de 2,7˚F. Dette gjør reduksjonen i skyfraksjon til den største faktoren (89,9 %) for kortsiktige temperaturøkninger.

 

 

 

Lenke til studien: https://www.scirp.org/pdf/ijg_2024032514494686.pdf

Er du lei av stadige reklameavbrudd på Youtube?

 Youtube har et mangslungent innhold, både når deg gjelder musikk, intervjuer, foredrag og tekniske nyheter. Dersom man ikke betaler for en full versjon av Youtube, avbrytes innslagene stadig vekk av reklame, noe som er svært irriterende.

For å unngå reklameavbruddene kan man betale abonnement på Youtube. Men det finnes andre måter vri seg unna dette. Her er ett eksempel. Starter man opp dette, kan man gå inn og endre litt på adressen:

                                    

Der det opprinnelig står https://www.youtube.com/watch?v=_4ev3Py31Mg   

kan man sette inn et bindestrek slik:

https://www.yout-ube.com/watch?v=_4ev3Py31Mg og trykke enter.

Da vil det komme opp en ny adresse, slik:

https://www.youtube-nocookie.com/embed/_4ev3Py31Mg?playlist=_4ev3Py31Mg&autoplay=1&iv_load_policy=3&loop=1&start=

Du må kanskje trykke på refresh en gang, men nå starter det hele uten reklamepausene.

En annen variant er å endre adressen slik:

Fra: https://www.youtube.com/watch?v=_4ev3Py31Mg

Til: https://www.youtube.com/watch_popup?v=_4ev3Py31Mg

Som gir dette resultatet etterpå: https://www.youtube.com/embed/_4ev3Py31Mg

Også her slipper man unna reklamen.

I noen få tilfeller er det satt inn sperre mot disse mulighetene.

Det endelige oppgjøret

 

Det lenge etterlengtede oppgjøret med Amerikas mest oppblåste, selvhøytidelige gren av klimaalarmisme kom endelig denne uken – og for et skue det var. I et trekk som burde ha skjedd for mange år siden, avfeide Trump-administrasjonen avgjørende de hundrevis av såkalte «ekspertene» som forberedte den neste nasjonale klimavurderingen (NCA) – et dokument som ofte brukes som våpen for å rettferdiggjøre kostbar og drakonisk klimapolitikk som det amerikanske folket verken ba om eller drar nytte av.

Ifølge The New York Times' egen forpinte rapportering har «Trump-administrasjonen avfeiet de hundrevis av forskere og eksperter som hadde samlet den føderale regjeringens flaggskiprapport om hvordan global oppvarming påvirker landet». Oversatt: the gravy train of climate catastrophe peddling has hit a brick wall.

Den nasjonale klimavurderingen har lenge vært et midtpunkt i det store teateret for klimafrykt, og projiserer dystre fremtider med et latterlig nivå av pseudosikkerhet. Til tross for forfatternes beste innsats for å skremme folk til underkastelse med apokalyptiske visjoner, har de fleste av deres «projeksjoner» ikke bestått den enkle virkelighetstesten.

Det absurde i situasjonen blir enda tydeligere når man leser hvordan de avskjedigede forskerne reagerte. Jesse Keenan, en professor i klimatilpasning, praktisk talt gråt ned i sitt resirkulerte kaffekrus og erklærte: «Dette er det nærmeste man kan komme en avslutning av vurderingen. Hvis man kvitter seg med alle involverte, går ingenting fremover». Nettopp, professor Keenan. Det var nettopp poenget. Kanskje det er på tide å gå videre med seriøs, forankret forskning i stedet for ideologisk drevne klimaprekener.

La oss også ta et øyeblikk til å nyte den byråkratiske kollapsen. NASA, som hadde delt ut kontrakter som godteri til firmaer som ICF International for «teknisk støtte» – les: glorifisert kontorarbeid – så disse kontraktene bli avlyst. Ikke mer skattebetalerfinansierte bortkastede penger verdt flere millioner dollar for å støtte opp om en fortelling som blir tynnere for hvert år.

Naturligvis gråter de vanlige mistenkte allerede over at uten deres foretrukne team av dommedagsprofeter, vil enhver fremtidig rapport «nedtone» de antatte farene ved oppvarming. Likevel må man spørre: hvis din «vitenskap» ikke kan overleve tapet av et håndplukket team av aktivister, var det kanskje ikke vitenskap i utgangspunktet. Kanskje det alltid var nærmere et politisk manifest, kledd i laboratoriefrakker.

Times er bekymret for at «statlige og lokale politikere, så vel som private bedrifter, stoler på vurderingen». Det de ikke innrømmer er at disse vurderingene ofte tjener mer til å blåse opp offentlig hysteri og søksmål mot den føderale regjeringen enn å tilby gode råd. Russell Vought, Trumps Office of Management and Budget Director, traff spikeren på hodet da han beskrev rapportene som en «kilde til klimaalarmisme». Det er forfriskende å endelig se ledelsen som er villig til å kritisere det klimaindustrielle komplekset for hva det egentlig er.

Forutsigbart planlegger fryktsprederne allerede nye strategier for å snike ideologien sin tilbake gjennom sprekkene. Meade Krosby fra University of Washington beklaget: «Spørsmålet er om den [den neste vurderingen] vil gjenspeile troverdig vitenskap». Gitt deres merittliste, betyr «troverdig» i denne sammenhengen tilsynelatende «produsert av en utvalgt gruppe likesinnede alarmister med en historie med mislykkede spådommer».

Offentligheten fortjener bedre enn nok en selvrefererende, dyster fantasi presentert som objektivt faktum. Denne utrenskingen av klimapresteskapet fra National Climate Assessment er en lenge etterlengtet handling av intellektuell husrengjøring. Offentligheten burde feire at vi for én gangs skyld har en administrasjon som er villig til å stå opp mot det vidstrakte teknokratiet av klimafryktpropaganda og kreve reell ansvarlighet.

 

Forskerne og byråkratene som behandlet NCA som sitt personlige manifestprosjekt er sjokkerte i dag. Det burde de være. De misforsto det amerikanske folkets toleranse for blindt samtykke. Nå blir de vist døren, deres skingrende advarsler redusert til bakgrunnsstøy i en nasjon som er lei av å bli forelest om sine påståtte synder mot jorden.

Måtte dette være det første av mange skritt mot å tøyle arrogansen til sentrale planleggere som tror de har rett – og kompetanse – til å omforme samfunnet basert på spekulative, ubeviselige teorier.

Klimafryktmaskinen er koblet fra. Og lysene har ironisk nok aldri sett lysere ut.

Kilde: https://wattsupwiththat.com/2025/04/29/trump-administration-finally-pulls-the-plug-on-the-climate-fear-factory/

Nå er det på tide å legge ned klimapolitikken

USA har til nå stått for de største økonomiske bidragene til å opprettholde redselen for at den livsviktige plantematen, CO2, skulle få jorda til "å koke". Nå driver den nye amerikanske administrasjonen og fjerner pengestøtten til denne pseudoforskningen **. Dette gjelder både bidrag til Klimapanelet, aktivistdelen av NASA og NOAA, aktivistdelen av miljøverndepartementet (EPA - Environmental Protection Agency) samt mange andre offentlige organ som har støttet opp om denne svindelen. CO2-målingene på Hawaii vil kanskje også stoppes. Dette følges opp med fjerning av urealistiske utslippsrestriksjoner for kjøretøy og båter, samt fjerning av subsidiene til ustabil/væravhengig energiproduksjon. 

Hvor fort troen på klima-pseudovitenskapen vil avta hos norske og europeiske politikere, kan man bare gjette på. 

Det er mange indikasjoner på at jorda ikke jobber seg henimot overoppheting. Vi kan f.eks. se på en fersk dansk studie som viser:

Antarktis' ismassiv har vært stabilt det siste århundret

Universitetet i København fikk nyss om viktige luftfoto fra Antarktis tatt i 1937 (med sjøfly operert fra norsk hvalskute) og lagret i Tromsø som kan sammenholdes med andre data og foto (bl.a. australske foto fra perioden 1950-74), og dette har de funnet:

"Isen har holdt seg stabil og til og med vokst litt over nesten et århundre."

"Glemte flyfoto fra 1937 har gitt forskere ved Københavns Universitet det mest detaljerte bildet av isutviklingen i Øst-Antarktis til dags dato."

- - -

16. desember 2018 kunne man lese på YR: I fremtiden kan vi bare glemme hvit jul

Men i år har vi snørekord på den nordlige halvkule.

Vi får unne oss en ny titt på snøforholdene på nordlig halvkule, siden det for tiden er rekordmengder snø. Og da snakker vi til og med for lavlandsområdene der folk bor og lever og må håndtere disse mengdene (fjell er utelatt fra denne statistikken; den ville vist enda større snørekorder ut fra andre dataserier som foreligger).
Dette til tross, to ofte oppmerksomhetssøkende norske "klimaforskere" alarmerte helt nylig på NRK - tilsynelatende uten skam - om modellframskrivninger som viser "hurtig forsvinnende snø" - altså det samme de sa for 20 år siden.
Hvor de henter sine "data" fra må foglarna vite...de er i alle fall ikke basert på observasjoner.

Og Grønlandsmassivet trosser også alle modellpåfunn og forsøk på avsporinger om faktisk tilstand, og ligger denne vinteren godt over referanseperioden 1981-2010.

Men igjen, husk at alle dataserier under 30 år (helst min. 60 år) er bare vær og ikke klima.

Husk det når dere leser neste oppslag om "klimakrise" hos NRK og i MSM, når det dreier seg om 2 dagers ekstra varme et eller annet sted. Mens ukesvis med snø- og kulderekorder er bare "vær" og helst ikke nevnes i det hele tatt.

For å si det sånn:
- Når tror dere at NRK vil melde at Grønlandsmassivet har ligget solid over historisk snitt i hele vinter?
- Og at det nå er en oppsiktsvekkende sterk snørekord for nordlige halvkule?
  

* * *

** Flere kjente forskere har uttalt at klimaforskningen som skremmer oss med CO2-spøkelset, er og blir pseudoforskning. Eksempler er geologene Cliff Ollier og Ian Plimer samt nobelprisvinnerne John Clauser (nobelpris i fysikk 2022) og Ivar Giæver (nobelpris i fysikk 1973).

Lenker --> 

Den totale snømasse for den nordlige halvkule FMI (Finlands Meteorologiske Institutt)

Grønlandsisen

Trump nekter forskere å jobbe for Klimapanelet

Nordvestpassasjen. Seilingssesongen blir kortere.

Den enkleste metoden for å avsløre feilaktig klimaalarmisme er å notere seg hvilke skremsler det ikke lenger snakkes om. Fra 1990-tallet til 2007, dvs. i slutten av den varme 30-årsperioden som etterfulgte de 30 kalde etterkrigsårene, var det en kortvarig reduksjon i isforholdene i bl.a. Nordvestpassasjen. En reduksjon av omtrent samme type som i den varme mellomkrigstiden.

Skipsruter langs Nordvestpassasjen. Bildet er hentet fra Nature

Men clickbait-sultne medier og CO2-forblindede "klimaforskere" var ikke interessert i å rippe opp i fakta om tidligere 30-års naturlige sykluser - særlig ikke der det hadde vært omtrent like varmt på LAVERE CO2-nivåer (1930-årene). Mediene og fagtidsskriftene ble dermed raskt fylt av historier om at de arktiske seilingsrutene snart skulle bli helårsåpne, og slik forandre hele det globale skipingsmønsteret. Som vanlig diktert av useriøse "klimaforskeres" kvasikunnskaper basert på CO2-drevne framskrivingsmodeller og ikke reelle målinger.

Men særlig etter 2011 har det blitt gradvis mer og mer stilt i media om den store satsingen på skipsfart gjennom de arktiske passasjene. Fordi faktiske observasjonsdata begynte å vise det motsatte av klimamodellene.

I fjor kom det en stor forskningsrapport i Nature basert på observasjoner og ikke modellbasert sludder, som fastslo:

"Arctic Sea Ice 'Choke Points' Reducing NW Passage Shipping Season Length By 5-14 Weeks Since 2007" Cook et al 2024 uttalte nemlig at:

- "While a declining trend in Arctic sea ice was observed from the 1990s to 2007, there has been no trend reduction in Arctic sea ice since then. A 17-year pause."

Derfor dagens stillhet i media og hos "the usual suspects" med sin modellbaserte "klimaforskning".

Det grønne skiftet er i praksis dødt

Etter tjue år med ukritisk støtte av vind- og sol-energi, heier plutselig verdens teknologigiganter på atomkraft. Verre – de nevner ikke engang ordene karbon, lave utslipp eller CO₂. De nye moteordene er "trygt, rent og pålitelig". De snakker om å trenge energi "døgnet rundt", og de snakker om "energi-motstandskraft" (resilience) - men de sier ikke at atomkraft gir "lave utslipp". Det er som om de vil at alle skal glemme sin aktivisme. Sa noen noe om klimaendringer?

Meta, Amazon og Google har snudd totalt om. For fem minutter siden var livet på jorden avhengig av å oppnå Net-Zero med flåter av vindparker i solnedgangen, nå vil de bare ha energi og mye av det. De store teknologifirmaene og vennene deres har signert et løfte om store energibrukere som innrømmer at etterspørselen etter energi øker raskt, at kjernekraft bør tredobles innen 2050 og at store energibrukere er avhengige av tilgjengeligheten av rikelig med billig energi (også små energibrukere, Mr. Bezos-Zuckerburg-Pichai.) Det nærmeste de kommer til å antyde om fornybar energi (som nå er borte som et spøkelse), er at de ikke ønsker å benytte energi som er avhengig  av "været, årstiden eller den geografiske plasseringen".

Det er ingen "Beklager at vi tok feil". Det er ingen unnskyldning for å ha overbevist oss, sensurere oss eller kaste bort milliarder av dollar. Det er bare at de nå forteller oss hva de fleste ingeniører har fortalt de siste 30 år. Dette er milliardærklubben som ber skattebetalerne bygge flere atomkraftverk.

Underskriverne inkluderer Siemens Energy, som fikk et aksjekursfall på 36 % for 18 måneder siden da de innrømmet at de tapte milliarder på å vedlikeholde vindturbiner.

Det er den perfekte stormen. Akkurat som fornybare investeringer velter seg i sine feil, eskalerer AI-kappløpet, og det trenger monsterdata, som betyr monsterenergi. Som vi så i Texas, ber de nye nettdeltakerne om en hel gigawatt kapasitet hver, og toppetterspørselen forventes å stige med 75 % i løpet av de neste fem årene.

For mindre enn ett år siden inngikk Microsoft den «største avtalen om fornybar energi noensinne», men nå gjenopplives det gamle atomkraftverket Three Mile Island i Pennsylvania.

Og selvfølgelig er Donald Trump i Det hvite hus, så subsidiene er borte og stemningen har endret seg. Faktisk er det nesten som om teknogigantene er redde for å nevne "klimaendringer" for mye, slik at det ikke irriterer den nye presidenten, eller minner alle aksjonærene om hvor mye penger de kastet bort.

Andre regjeringer må justere sin politikk raskt om de skal henge med.

Men hva gjør de norske politikerne?

Subsidier til batterifabrikker, land- og havvind-utbygging, CO₂-fangst, batterifly, hydrogensatsing, forbud mot salg av fossilbiler, innføring av EU-krav for isolering av boliger osv. Alt dette har null påvirkning på klimaet, men gir en enorm degradering av hverdagen til folk flest.

Alle som vil se, skjønner at det grønne skiftet (Net Zero) er over. Aksjekursen til de grønne selskapene faller hele tiden. Dersom europeiske politikere fortsetter å kaste milliarder etter det grønne skiftet, blir det bare som «å bære havre til en død hest».

"Å  bære havre til en død hest " er en metafor som illustrerer hvordan enkelte individer, institusjoner eller nasjoner håndterer åpenbare, uløselige problemer. I stedet for å akseptere virkeligheten, klamrer de seg til å rettferdiggjøre handlingene sine.

Kjerneideen er enkel: Hvis du innser at du rir på en død hest, er det mest fornuftige å gjøre å stige av og gå videre.

Men i praksis skjer ofte det motsatte. I stedet for å forlate den døde hesten, tyr folk til handlinger som:

• Kjøpe ny sal til hesten.

• Forbedring av hestens kosthold, til tross for at den er død.

• Bytte rytter i stedet for å ta opp det virkelige problemet.

• Avskjedige hestepasseren og ansette noen nye, i håp om et annet resultat.

• Holde møter for å diskutere måter å øke den døde hestens hastighet.

• Opprette komiteer eller arbeidsgrupper for å analysere problemet med død hest fra alle vinkler. Disse gruppene jobber i flere måneder, samler rapporter og konkluderer til slutt med det åpenbare: hesten er død.

• Rettferdiggjøre innsats ved å sammenligne hesten med andre lignende døde hester, og konkludere med at problemet var mangel på trening.

• Foreslå treningsprogram for hesten, noe som betyr å øke budsjettet.

• Å omdefinere begrepet "død" for å overbevise seg selv om at hesten fortsatt har potensial.

Leksjonen:

Denne teorien fremhever hvor mange mennesker og organisasjoner som foretrekker å benekte virkeligheten, kaste bort tid, ressurser og krefter på ineffektive løsninger i stedet for å erkjenne problemet fra starten og ta smartere, mer effektive beslutninger.