Tenk på BBCs Justin Rowlatt mens han tar seg en trist og urolig vei ned den treløse « Skamveien » til Belém flyplass og betrakter sammenbruddet av den kollapsede COP30. Han er ikke en mann uten intelligens, så han kan regne ut at mesteparten av verden nettopp har unngått det «Store spranget fremover» som ble sluppet løs av Netto-null-fantasien. Uroen oppstår når han tenker på sin storhetstid brukt på å spinne en stadig mer usannsynlig «avgjort» klimavitenskapelig fortelling som bevisst ignorerte fakta og meninger som plaget den politiske Netto-null-agendaen. Alt for ingenting, tenker han kanskje, bortsett fra selvfølgelig den overdådige beundring han nyter i BBC-boblen i Nord-London. Men nå som Netto-null er døende, må han, og de mange andre aktivistene på BBCs klima-"gravy train", være vagt klar over at det å følge en forenklet, forhåndsbestemt, men stadig mer utdatert fortelling, lett kan replikeres i fremtiden av en AI-erstatning.
Meningene kan være forskjellige, men passende inspirert AI kan lett gjenskape mye av klimaproduksjonen til BBC de siste to tiårene.
Hvis du bruker årevis på å følge en definert fortelling ved å plukke ut de verste datamodellerte klimaskrekkoppfinnelsene for å indusere massepsykose, kommer AI for å hente deg. Det er et verk på sekunder å laste inn en vitenskapelig artikkel i Grok og be den produsere en alarmistisk historie som fokuserer på de skumleste «forskerne sier»-spådommene i stil med en valgt mainstream-medieaktivist. Det vil være enkelt, og betydelig billigere, å holde klimasvindelen gående siden all debatt vil fortsette å bli avlyst, alle konkurrerende meninger ignorert og det britiske folkets intelligens, ifølge ham, fornærmet daglig.
BBC er en av de ultimate støttespillerne til Oxford Climate Journalism Network (OCJN), som driver et seks måneder langt opplæringskurs for journalister. En av deres nylige testoppgaver var å be deltakerne skrive en artikkel som bemerker hvorfor en frukt som en mango var mindre smakfull i år enn i fjor på grunn av klimaendringer. Hvorfor ikke be Grok om å gjøre det med et bestemt antall ord – det er så mye enklere. Men Grok har mer balanse enn falske klimajournalister – den vil også gi en troverdig artikkel av lignende lengde som forklarer hvorfor mango er mer smakfull for tiden på grunn av det skiftende klimaet.
Dersom du vil skrive en historie om «Store tap og katastrofer», med korte sammendrag fra en rekke nyhetskilder, ville dette tidligere ta tid og krevde godt og pedagogisk arbeid, men i disse dager kan det settes sammen av AI på sekunder. Å skrive til en fortelling, produsere tekst med undertekster fra pressemeldinger, og gjenta hva alle andre journalister sier, er i økende grad noe som kan overlates til den automatiserte prosessen. AI er spesielt god til å gjenskape et ekkokammer.
Over 100 journalister fra hele verden melder seg på OCJN-kurset hvert halvår. Hvorfor tror de at det å lære den samme fortellingen, og bli fortalt hva som er den «riktige» måten å skrive om en såkalt klimakrise på, er passende oppførsel for en nysgjerrig journalist? Green Blob i form av tidligere Extinction Rebellion-betaler Sir Christopher Hohn betaler for utdanningen deres, og det er naivt å ikke anta at Green Blob forventer en offentliggjort avkastning på sin betydelige investering.
Tidligere i år fortalte BBCs ledende værprogramleder Simon King oss at den gjennomsnittlige vårtemperaturen i Storbritannia har økt med 1,8 °C siden 1970 .
Dette er hva han skrev:
Den gjennomsnittlige vårtemperaturen har økt med 1,8 °C siden 1970, noe som gjør den til den raskeste oppvarmingssesongen for alle fire nasjonene i Storbritannia.
Dette er hva en pressemelding utstedt av den Green Blob-finansierte Climate Central sa:
Den gjennomsnittlige vårtemperaturen i Storbritannia har økt med 1,8 °C siden 1970, noe som gjør våren til den raskeste oppvarmingssesongen for Storbritannia som helhet.
Hvor er den merverdien i rapporteringen? Hvorfor ser det ut til at BBCs ledende værmeldingspresentatør ikke klarer å se på Met Offices egen temperaturgraf, som tydelig viser at temperaturene har steget med 1,3 °C i den perioden? Men det er verre enn det, siden 1970 er en dato plukket ut av Climate Central-aktivistene som et lavpunkt etter en nedgang i temperaturene i Storbritannia fra rundt 1940. Gå 80 år tilbake for en mer nyttig klimatrend, og tallet faller til 0,85 °C. Og disse temperaturene, spesielt de nylige, er oppblåst med store unaturlige varmekorrupsjoner som er et åpenbart trekk ved Met Office-målinger. Alt i alt vil temperaturøkningen i den britiske våren sannsynligvis være lik 1 °C-oppvarmingen som har skjedd siden den lille istiden opphørte på midten av 1800-tallet.
Paul Homewood skrev en utmerket artikkel i Daily Sceptic på tirsdag, der han bemerket at en av konklusjonene fra Belém var at Europa ble en formørkelse av sin rolle som en drivkraft i verdenspolitikken. «Mens rike, vestlige land fortsatt er fast bestemt på å forfølge netto nullutslipp uavhengig av kostnader og skader, har resten av verden for lenge siden innsett at fossilt brensel er en nødvendighet, ikke en luksus», bemerket han. Resten av verden bryr seg ikke lenger om noe tullinger som Ed Miliband og Wopke Hoekstra, EUs klimakommissær, har å si, la han til.
BBC (og NRK) ser ut til å være døende. Ute av stand til å forholde seg ordentlig til bekymringene til sitt landsdekkende publikum, uklare over forskjellen på en mann og en kvinne, tilsynelatende ivrige etter en overbelastning av migranter ved åpne grenser, begynner den stadig mer latterlige finansieringsstrømmen å fordampe. Om de kan overleve i det frie markedet med sin partiske, identikit-nyhetstjeneste, sammen med det tynne tilbudet av publikumslette, våkne-besatte dramaer, er ikke sikkert. Store besparelser må kanskje gjøres. AI truer stort over fremtidige BBC-manus fra Doctor Who til klimaendringer.
Flere norske journalister har deltatt i opplæringskurset til Oxford Climate Journalism Network (OCJN), som er et seks måneders online program ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved University of Oxford. Programmet er rettet mot journalister som ønsker å styrke sin klimadekning, og nettverket inkluderer over 800 deltakere fra mer enn 120 land.
Her er de norske journalistene som er oppført som medlemmer eller alumni på den offisielle listen:
- Milana Knezevic – Nyhets- og klimareporter i NRK, Oslo.
- Malene Rustad – Reporter med fokus på energi og klima i E24, Oslo.
- Runa Victoria Engen – Klimajournalist i Verdens Gang (VG), Oslo.
- Ingeborg Amundsen – Avisreporter i Verdens Gang (VG), Oslo.
- Louise Krüger – Frilansjournalist basert i Svalbard (hun har delt positive erfaringer fra kurset, inkludert bedre utrustning til å skrive engasjerende klimasaker).
Listen er basert på OCJNs offentlige oversikt over deltakere og alumni, og det kan være flere som ikke er nevnt eksplisitt i tilgjengelige kilder. Programmet har flere kohorter, og nye søknadsrunder åpnes jevnlig. For den mest oppdaterte listen, sjekk direkte på Reuters Institutes nettside: https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/members-oxford-climate-journalism-network.
NRK har også deltatt aktivt i nettverkets arrangementer, deriblant gjesteforelesninger om deres klimastrategi, men det er de ovennevnte som er bekreftede kursdeltakere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar