Litt mer om hvorfor de offisielle satelitt-målingene av havnivå avviker fra de som måles i fjæra.

Litt bakgrunn først.

Den tilsynelatende gjennomsnittlige lineære temperaturtrend i den globale temperaturen over en periode på 25 til 30 år korresponderer med en naturlig syklus i jordens klimasystem. Et hvert forsøk på å si noe om fremtidig temperaturutvikling må overse slike korte temperatursvingninger. En fornuftig metode er å betrakte midtpunktene i trendperiodene. For det 19. århundre  har vi et midtpunkt omkring år 1880, da temperaturavviket  var -0,35 C^o . Midtpunktet  for den siste fulle trendperioden er omkring 1990, da avviket (anomality) var + 0,1C^o . Det gir oss en økning på omkring 0,45C^o på 110 år, eller grovt regnet 0,4C^o pr. århundre.

Temperaturutviklingen ser slik ut:

Frekvensfordelingen av temperaturforandringene ser slik ut:

De klimaforskerne som har vært hovedleverandører til klimapanelet (IPCC) har, for å uttrykke det rimelig nøytralt, vært uredelige da de kom med sine spådommer. De har tatt utgangspunkt i bunnen av en slik periode (sinusfunksjon) omkring 1970 og produsert en lineær trend med sluttpunkt omkring maksimum av perioden (omkring 1998). En oppgave fullført på tilsvarende vis i videregående skole, ville ganske sikkert gi "ikke bestått". 

Dette er i korte trekk grunnlaget for skremselsvisjonene til IPCC-proponentene.

Så til havstigningen. Her har vi i lang tid sett en slik utvikling:   

Temperaturstigningen i havet viser en tilsvarende variabilitet som i lufta som da gir en termisk utvidelse av vannet. Også her har IPCC-proponentene ved hjelp av satellittmålinger tatt utgangspunkt i bunnen av en slik sinus-funksjon og laget en trendlinje mot toppen av denne funksjonen. Da har de lykkes å framskaffe en havstigningsrate på over 3 mm/år. Den lineære havstigningstrenden ser vi her:

Her trenger man ikke mer enn en kalkulator for å finne at vi i snitt har hatt en havstigning på omkring 1,5 til 1,6 mm/år, noe som er helt i tråd med det som Mörner har målt (som jeg har vist til tidligere). Ingen ting tyder på at denne havstigningen har akselerert i den senere tid - snarere tvert i mot.

Media har først og fremst hengt seg opp i de mest skremmende spådommene, men vi ser at de ikke slår til. Her er eksempel på noen av forsøkene på å spå om havstigningen:

At havnivåstigningen varierer syklisk demonstreres godt ved å betrakte denne figuren hentet fra GEOPHYSICAL RESEARCH LETTERS - "On the decadal rates of sea level change during the twentieth century":

-------------------------

Referanser: GEOPHYSICAL RESEARCH LETTERS, VOL. 34, L01602

Thayer Watkins: Cycles and Trends in the Hadley Climate Research Unit (CRU).

Thayer Watkins: The Spectrum of Average Global Temperatures - 1855 - 2003

Nå kan det være tvil om havnivået stiger i det hele tatt!

I 1992 ble satellittsystemet TOPEX/Poseidon en realitet. Her skulle man forske på havet. Satellitten sviktet i 2006, og ble erstattet av Jason-satellittene - den første av disse ble skutt opp i 2001.
Ett av formålene med disse systemene var å måle havnivåstigningen. Forskningsgruppen som ledet disse programmene oppdaget i 1997 en ganske rask havstigning, men fant etterhvert ut at dette kunne tilskrives en eksepsjonelt kraftig, naturlig, kvasi-periodisk klimahendelse ( El Niño/La Niña ). Havnivået sank tilbake igjen og etterpå steg det ikke målbart idet hele tatt. Flat trend, hvem ville trodd det?

Å måle havnivå og havnivåstigning er ikke enkelt. Jordoverflaten kan på en måte sammenlignes med en ballong. Trykker du den inn ett sted, buler den ut andre steder. Isen på Grønland er et eksempel på et slikt "trykk". Om all isen der smeltet og rant ut i havet - noe som selvsagt ikke skjer de første 100000 år - ville havnivået i verden stige med 5 - 6 meter, Men samtidig ville landområdene i nærheten heve seg på grunn av den enorme vekten som ble fjernet da isen ble borte. For Norge ville dette i praksis medføre at havnivået ville synke..

For å kunne måle havnivåforandring fra satellitt må man derfor først finne noe man kan kalibrere utstyret mot. Det smarteste må da være å finne kalibreringspunkter på landmasser som verken hever eller senker seg. Professor Nils-Axel Mörner ved Stockholm Universitet er sannsynligvis den person som har best kunnskap om dette. Han har over 500 fagfellevurderte artikler om dette emnet "på samvittigheten", og har god oversikt over status til fastmerkene rundt om i verden som benyttes til å måle havnivået. Han er i utgangspunktet svært kritisk til de fastmerkene Klimapanelet (IPCC) har benyttet seg av, da disse i stor utstrekning står på landmasser som beveger seg vertikalt. Benytter man seg av fastmerker på landmasser som ikke stiger/synker, finner man havnivåstigning på tilnærmet 1,0 ± 1,0 mm/år. I praksis kan det bety at vi ikke har havnivåstigning i det hele tatt for tiden.

Fig. 1 
Havnivåforandringer slik de fremstår ved målinger av Topex/Poseidon-satellitten etter innføring av "tekniske korreksjoner". Her vises en svak positiv trend som i stor grad ser i ut til å kunne tilskrives den naturlige El Niño-hendelsen i 1997.

Etterhvert som tiden gikk og målingene fra Jason tikket inn, innså de ansvarlige for disse målingene at trenden var tilnærmet lik null. Dette var selvsagt et problem. Kostbare satellitter var skutt opp for å bekrefte klimamodellenes holdbarhet. Her måtte noe gjøres. Man måtte tolke data på nytt for å få det ønskede resultat. Så i 2003 tok måleresultatet en plutselig dreining oppover slik at det kom mer i tråd med IPCCs spådommer om havnivåstigning. 2,3 ± 0,1 mm/år ( !!! ) . Her hadde man kalibrert utstyret mot de beviselig feile klimamodellene i stedet for å benytte fastmålepunktene ved havnivå. Representanter for IPCC er faktisk blitt spurt om hvorfor de har gjort dette. Svaret var: “We had to do so, otherwise there would not be any trend.”

Fig. 2
Havnivåstigningen etter "kalibreringen" i 2003. Merk at frem til år 2000 (Topex/Poseidon) er det nøyaktig samme måleresultater som vist i fig. 1. 

Senere har NOAA klart å justere ytterligere, så nå påstås det at havstigningen er på 3,2 ± 0,4 mm/år. Dette stemmer absolutt ikke med det man måler fysisk ved hjelp av fastmerkene ved havnivå. Her finner man at verken Maldivene, Tuvalu, India, Bangladesh, Fransk Guyana, m.m. har den minste antydning til havnivåstigning.

Dette er sannsynligvis den mest riktige måten å betrakte satellittmålingene på:

Fig. 3



For tiden har vi en svak nedadgående trend. Havnivået synker.




---------------------------------------------------------------------

Referanse: Nils-Axel Mörner - "Sea Level is Not Rising"